Måned: januar 2009

[Jazzhender utenfor Stortinget]

3

Idag frøs jeg nesten fingrene av meg for en god sak og muligheten for å få et par bilder på trykk. Dagbladets utsending med ditto fotograf på slep var også til stede, men jeg tør nesten vedde på at jeg tok bedre bilder enn Dagbladets fotograf. Jeg puttet inn litt kreativitet i bildet (Jazzhender! Glade hender! Eh… Hender!), i motsetning til den andre fotograferen som bare gikk ned på kne og knipset fra nøyaktig samme vinkel. Med blitz rett på motivet som bestod av to småsinte jenter, en flokk småsinte studenter og undertegnede som også var litt småsint. Ingen hender. Så ukreativt. Men resultatet får vi vel se i onsdagens Dagbladet.

Forresten, Dagbladets fotograf klarte bare samle en liten flokk småsinte studenter ved den ene løven utenfor Stortinget på bildet sitt. JEG samlet en stor flokk bestående av småsinte studenter, streikende tolker og generelle støttespillere. Rett utenfor porten til Stortinget! Hah, slå den! Ok, nok selvskryt. Det siste bildet ble uansett ikke så bra som bildet med hendene. Hender er bra.

Etter seansen utenfor Stortinget endte noen av oss på en kafé der jeg fant veldig god panacotta. I tillegg til et interessant tilbud om en fotojobb (Jenny: Takk for at du tipset Gunnar om meg!), fikk jeg også en fornøyelig formiddag med gamle og nye kjenter, deriblant en hyggelig jente som følger med på bloggen min (hei, hei, Ann Kristin!) og fire hunder (tre små whippeter og en ganske stor hund).

Etterhvert ble det en tur til Bit på Oslo City og vi fire som endte opp der, spiste calzone mens vi snakket om bønner, ertesuppe, løksuppe og… bønner. Heldigvis foregikk det hele på tegnspåk, ellers hadde vi vel risikert mange stygge blikk fra de andre gjestene. Fnis. (Hvordan kom vi egentlig inn på temaet i det hele tatt? Men for all del; gasshumor er overraskende underholdende. Fnis.) Vi snakket også litt om Loven om tiltrekning. Eva og jeg var nesten som Jehovas Vitner der vi forklarte Malin konseptet bak L.O.A og kom med ulike selvopplevde eksempler. Malin ble nesten omvendt. Hallelujah. (Vi snakket om andre ting også, men det var pussig nok gass og tiltrekning jeg husket best.)

Kvelden ble tilbrakt på Bårdar, som vanlig. Men ikke dansende som vanlig. Hmf. Jeg har litt for mange dårlige erfaringer med å gjenoppta hardtrening for fort etter en infeksjon og jeg har ikke spesielt lyst til å trene på meg en ukjent variant av mononukleose med tilhørende lever-, tarm-, blindtarm- og hjernebetennelse. Eller noe i den duren. Kveldens høydepunkt var at jeg fikk trykke på «Play/Pause»-knappen til jazzkoreografien. Stas. [stillhet]…[/stillhet] I morgen vil jeg danse, ditavonteesedamnit!

God natt.

PS: Jeg vurderte «Gasslekkasje utenfor Stortinget» som tittel til dette innlegget. Men… Nei.

PS PS: Til alle som stilte opp med nakne hender i dagens sprengkulde: Tusen takk. Jeg vet det gjorde vondt, men hendene deres gjorde bildet. Virkelig. Håper ingen av dere fikk frostskader.

PS PS PS: God natt.

[Softly, as I leave you]

6

Jeg liker vakre ord og fine setninger. Fra det første øyeblikket ordene danser over foldene i hodet mitt, lar jeg dem danse igjen, igjen, igjen mens jeg føler på bevegelsene som strømmer gjennom kroppen min som et ekko. Og jeg ser for meg utfallet av å være repetitør for min egen fantasi.

I kveld var jeg i den nye operabygningen og så en forestilling som jeg har lengtet etter å se i flere år. 4x Paul Lightfoot & Sol León som bestod av fire ulike koreografier; Softly, as I leave you; Shutters shut; Subject to change; Sh-Boom. Billetten til setet på første rad fikk jeg av mamma (tusen takk!) og jeg nøt forestillingen fra første trinn til siste utpust. Jeg klarer ikke si stort mer om det jeg så, annet enn at jeg fikk akutt og intenst hjemlengsel; det er på scenen jeg hører hjemme og det er dansen som har hjertet mitt.

Jeg fant ut at Sol León begynte på danseskole da hun var 20 år. Det ga meg motivasjon å lese det, for hvis hun kan oppnå så mye så sent, så kan jeg også komme langt selv om jeg var 14 da jeg begynte å danse. Motivasjon, vilje og en drøm er alt du trenger.

Hurry Slowly

5


Hurry Slowly er min absolutte NPM-favoritt, og jeg vil gjerne forklare hvorfor jeg liker den så godt, men det finnes ingen ord som kan beskrive hvordan jeg føler meg når jeg lytter til Hurry Slowly. Kjøp eller lån cden og lytt. Offisiell hjemmeside og MySpace-profil

Bilde: Et portrett av en rolig og alvorlig Katrine. Et bilde av rulletrappene på Nationaltheater togstasjon. Portrettet ble lagt over rulletrappene i Screen-mode og «pin hole»-rammen over begge.

[Body Effex]

0

Jeg har lest Body Effex av Bente Clod og jeg likte den veldig godt! Ikke bare var den godt skrevet, men den inneholdt også skeive jenter, tøff make up og Cats! Boka er en ungdomsroman og vanligvis tenker jeg «Merrgunda, så fjortis denne boka er! Ååååh, jeg hater blærete, overfladiske fjortiser!» når jeg leser bøker som er skrevet for jenter i tenårene. Denne gangen ble jeg fanget av handlingen og gledet meg til å bla om til neste side for å få vite hva som skjedde videre.

Ja til flere velskrevne ungdomsromaner om flatbankere!

[Pluss og minus]

3

Jeg har noen positive ting og én negativ ting å fortelle:

1) Jeg er endelig forkjølelsesfri! Etter å ha snytt ut halve hjernen, pådratt meg sår nese av all snytingen og følt meg som en statist i en David Lynch-film, er jeg endelig ferdig med å være en snufsete snørrunge!

2) Jeg trente igår og klarte å løfte 12 kilo 12×3 ganger uten å få skjelvende gelémuskler på siste sett. Digg!

3) Jeg hadde en veldig hyggelig kveld igår. Først fikk jeg middagsbesøk (chilikylling, aspargesbønner, ris og kyllingsaus med basilikum og sjalottløk, nam!). Deretter ble gjesten fotografert til prosjektet mitt. Og så gikk vi en våt snøværstur på Aker Brygge før vi så Yes Man. Det er fint med venner som man kan være både snakkesalig og stille med.

4) Jeg hørte ekko av stemmen min for cirka første gang hele livet etter filmen igår. Visste dere at det er en akustisk kunstverk-ting i Parkveien-inngangen til Nasjonaltheater togstasjon? Det visste jeg ikke. Det var dagens oppdagelse og jeg ropte mot taket en lang stund, helt fascinert av ekkoet mitt.

5) Idag er det nøyaktig to uker til jeg reiser til Australia!

Den ene negative tingen:
1) Ikke før jeg har klart å hive ut forkjølelse-okkupanten, så sniker influensaen seg inn og gjør beslag på hvert kvadratcentimeter av kroppen min. Jeg er altså på vei inn i min tredje uke som sjukling og kan se frem til å bli forfremmet til hovedpersonen i David Lynch-filmen som spilles live i hodet mitt. Men på den lyse siden: Nå er jeg garantert frisk når det er opptaksprøver i mars/april! Hurra!

[Survival of the fittest]

4

Fra fredagsbilaget til Dagbladet 19. desember 2008:

Survival of the fittest
Skrevet av Ingrid, 01.12.2008

Etter 5 år som kronisk singel, kan jeg nå smøre hver eneste kvadratcentimeter av ryggen min med bodylotion selv. Er ikke det darwinisme, så vet ikke jeg.

Word.

Jeg digger Sterke Meninger. Hvorfor har Dagbladet tatt vekk linken fra menyen slik at man er nødt til å bokmerke siden for å finne tilbake uten bruk av Google?