Måned: januar 2009

[Naken Lynch]

2

Jeg gleder meg til det blir sommer. Jeg føler meg så rar om vinteren. Som en karakter i en eller annen David Lynch-film. Spesielt når jeg er forkjølet. Jeg tror jeg begynner å bli frisk nå, det hjalp tydeligvis å holde senga i går kveld istedet for å fly til Bårdar og danse til svetten og snørret sprutet. Det var egentlig litt kjedelig, for nå blir det ikke noe dansing før på tirsdag, med mindre jeg får en mildt anfall av A-døgnrytme og stiller opp på klassisken halv elleve i morgen. Men jeg har aldri vært flink til å lytte til min egen kropp og jeg slipper antagelig unna influensa ved å lade opp immunforsvaret over en lang helg.

Denne kvelden ser ut til å bli ganske rolig også. Jeg veksler mellom å lese en bok som får meg til å rulle rundt på senga av latter (Naken, David Sedaris. «Jeg skjønner nøyaktig hva du mener,» sa moren min da frøken Shatz, lærerinnen jeg fikk i fjerde klasse, kom på besøk. «Øynene hans ruller i hytt og vær, det er som å snakke til en spilleautomat.»[…] «Hei, gutt,» sa faren min, «hvis det er innholdet i skallen din du kikker etter, er det bortkastet tid, bare så det er sagt. Det er ikke noe å se på der inne, det skjønner jeg av karakterboken din.» Fnis. Og jeg er bare på side 67.) og sjekke om jeg har fått flere respons på det nyeste bildet mitt; Heaven is a secret.

Jeg tror jeg skal ta meg en tur på Sats i morgen formiddag. Ellers begynner jeg å rulle med øynene i hytt og vær, og rugge frem og tilbake.

Heaven is a secret

12


Himmelen er en hemmelighet, sang Spandau Ballet. Og jeg så for meg en dagbok som skjuler denne hemmeligheten. Dagboka kjøpte jeg hos Tanum. Jeg lette etter en vakker dagbok med hengelås, for hengelåsen ville understreket utsagnet om at himmelen er en hemmelighet, men dessverre fant jeg ingen hengelås-dagbøker som ikke var prydet av Diddl og vennene hans. Bah, unger nå til dags har ikke peiling på estetikk. Alternativet var å fotoshoppe inn en hengelås med ditto nøkkel. Men vet dere hva? Det så ikke bra ut. Så jeg nøyde meg med å ta fotoshoppingen helt ut med alt det andre istedet. Ble meget fornøyd for jeg har lenge hatt lyst til å lage noe slik som dette.

Jeg brukte denne oppskriften for å få den gammeldagse stilen og teksturen fant jeg i denne pakken.

[Quiz på lyttetrening]

2

Jeg går fremdeles til audiopedagog og har gjort store fremskritt på veldig kort tid. Det er alltid moro å bruke litt tid på å stirre i veggen og prøve å høre hva som blir sagt. Nå har jeg kommet såpass langt at vi har begynt med quiz til lyttetreningen, istedet for vanlige setninger og korte historier.

Ikke bare er jeg ganske flink til å høre spørsmålene, jeg er også uventet flink til å svare på dem. Idag fikk jeg audiopedagogen til å gape av overraskelse da jeg svarte rett på spørsmålet om hvilket land Dhaka er hovedstad i, uten å tenke etter. Takk til Bangla-Heidi som har æren for at «Dhaka er hovedstaden i Bangladesh» er lagret i underbevisstheten min.

– Meldingen –

0

«Du er Ingvild!» smalt det fra humla, i den grad en skriftlig melding kan smelle. Jeg stusset litt over denne bastante påstanden og kjente etter om jeg følte meg litt schizofren et eller annet sted, men jeg følte meg fremdeles som meg, som Anne-Line. Selv bankkortet kunne bekrefte at personligheten min ikke hadde så mye som et snev av fisjon, noe jeg fant beroligende. Så lo jeg det bort.

Kommentar til teksten:
Jeg fikk en melding på Gaysir av en som har et insektlignende kallenavn, og hun skrev faktisk «Du er Ingvild!» i den. Jeg observerte tankestrømmen som oppstod da jeg leste meldingen, og skrev ned den.

PS: Følg min blogg med bloglovin

– To tekster à la Johan Harstad –

0

Kvelden
Jeg sitter i senga og ødelegger døgnrytmen etter å ha klart å få den på rett kjøl etter en hel uke med mye dansing, det var ingen dansing i kveld, kanskje det er derfor jeg fremdeles er våken enda klokken er kvart på tre. Jeg hadde tenkt å delta på klassen med Papina i morgen, men den starter klokka elleve og det ser litt mørkt ut med tanke på at jeg i så fall kommer til å stille med bare seks timer på øyet. Jeg burde legge meg, men i stedet surfer jeg, jeg går inn på de samme nettsidene igjen og igjen, og trykker på F5 hele tiden, det skjer ingenting på nettet, likevel sitter jeg her og surfer. Jeg sjekker om det er noen flere som har oppdaget de nye bildene mine, en tysker har lagt til tjue av bildene mine på favoritt-listen sin og jeg elsker ham nesten fordi jeg ble så glad da jeg så «20 messages» på deviantart, det har aldri skjedd før at jeg har sett et så høyt tall på en dag. På fjesboka har en blind amerikaner sendt meg en venneforespørsel for tredje gang, enda jeg aldri har møtt eller snakket med henne og vi har ikke en gang noen felles venner, jeg avslår for tredje gang og legger til henne på Blokkert-lista så jeg slipper å avslå flere forespørsel fra henne. TV-skjermen er blå og flimrer, det er to timer siden jeg så ferdig den nyeste episoden av L Word, men TV-skjermen er fortsatt på, jeg sløser med strømmen og burde heller slå av alle elektriske apparater, bortsett fra en lampe med sparelyspære på tjue watt, og legge meg og lese om Humbert og Lolita.

I går
Jeg husket ikke hva som var så morsomt, men jeg lo av det som ble sagt eller av det som skjedde, hva det nå var. Ristingen av latteren vekket meg og i halvmørket lurte jeg, nokså bomullaktig, på om jeg faktisk lo og om jeg vekket gjesten min, men bomullen festnet taket i meg og dro meg tilbake til søvnen. Så drømte jeg at Den Store Drømmen min gikk i oppfyllelse og jeg ble så glad at det svulmet veldig deilig og litt godtvondt inni meg lenge før jeg våknet og stekte amerikanske pannekaker til frokost.

Kommentar til tekstene:
Disse ble egentlig publisert i dagboka mi som vanlige innlegg, men jeg syntes de passet utmerket i skribent-bloggen også. Jeg hadde lest to bøker av Johan Harstad og var litt inspirert av stilen hans da jeg skrev disse tekstene med lange setninger, komma-misbruk og punktum-underskudd.

[Om å være to steg fra Den Store Drømmen]

10

For et par uker siden fant jeg ut, ved en tilfeldighet, at det skulle arrangeres audition til intet mindre enn mitt absolutte favorittmusikal; Cats! Jeg ble selvfølgelig helt i fyr og flammer da jeg oppdaget det, for Cats er selve Grunnen til at jeg begynte å danse! Jeg sendte inn bilde og CV, og begynte å forberede meg.

Jeg hadde ingen forventninger* om at jeg skulle klare å få plass i besetningen, så god eller erfaren er jeg ikke nå. Men jeg gledet meg veldig til å prøve meg og til å kunne si at jeg har vært på audition til Cats.

*) Jeg drømte naturligvis om å klare å komme meg helt i mål, men det er en stor forskjell på å drømme om å få noe og å forvente å få noe. Enig? Bra.

På torsdag fikk jeg mail fra Cats-arrangørene: Du er dessverre ikke invitert på audition på grunn av stor pågang og høyt nivå blant søkerne. Jeg ble selvfølgelig veldig skuffet og veldig lei meg. Men etter at jeg gråt meg tom for bitre tårer, bestemte jeg meg for å finne fram den store ståpåviljen min og møte opp på søndag likevel for å trygle om å få auditionerfaring.

Jeg har alltid hatt litt vanskelig for å ta en nei for en nei ;)

Idag fikk jeg igjen beskjed om at de ikke hadde tid til å se på de som egentlig ikke skal være på audition. Men jeg fikk lov til å sitte og se på, og det var absolutt bedre enn å bli kastet ut av Chat Noir med hodet først.

En time senere kom den ene personen bort til meg og sa at hun hadde snakket med produsenten. «Og du får lov til å prøvedanse likevel!» Gjett om jeg ble glad! Tolken som var med da beskjeden kom, fikk gåsehud av glede på mine vegne, hihi! Ståpåvilje og evne til å snu det døve øret til ordet «Nei» lønner seg absolutt i showbiz-bransjen.

To timer senere stod jeg på scenen og gjorde så godt jeg kunne å danse en kjemperask koreografi til sangen om Rum Tum Tugger. Det var ikke helt optimalt (selv om tolkene, Martine og Monica, mente noe annet), men jeg er svært fornøyd med at jeg fikk lov til å prøve ihvertfall.

Resultat? Jeg kom ikke videre til andre runde, men det gjør ingenting for jeg kom ihvertfall til første runde og det er tusen ganger bedre enn ingenting! Fy farao, jeg har faktisk vært på audition til Cats! Den opplevelsen kommer jeg til å leve lenge på!

Jeg kommer også til å leve lenge på komplimentet jeg fikk av danselærer-Geir; han synes at jeg er en av de beste danserne han vet om. Åååå. Me luvs Geir ^^

[Reklame på fjesboka]

0

Hjertet mitt hoppet litt da jeg oppdaget denne reklamen på Fjesboka. Ikke fordi damer i drag er heite (selv om de faktisk er heite), men fordi *Tadaaam* det var JEG som stod for fotograferingen av dette bildet! Yeeey! DaKings er den beste jungeltrommen jeg har, hihi.

 

Lidenskap

9


Sjokolade er bedre enn sex.

Jeg brukte en sølvparaply som var rett over modellen (Silje) i cirka 70 graders vinkel og brukte makroobjektivet på 1/80 sek med f/9. I Photoshop gjorde jeg en del retusj, primært på sjokoladeplaten som hadde en del «sjokoladestøv» og annet forstyrrende småpirk. Leppestiften og sjokoladeplaten fikk individuell behandling med Hue&Saturation. Huden ble gjort glattere med Surface Blur med 70% Opacity. Til slutt la jeg på Black&White i Overlay-mode på 50% (ja, jeg digger B&H i Overlay).