Jeg klarte faktisk å ta halv 11-bussen til IKEA selv om det et øyeblikk var stor fare for at jeg kom til å ignorere vekkerklokka. Slumreknappen er litt for lett å misbruke. Ettersom ingen meldte seg frivillig til å holde meg med selskap (losers!), tok jeg med meg mp3-spilleren og en bok.
Når jeg omsider tittet opp fra boka (et sted ved Slependen), oppdaget jeg Martin og Emily! Jeg har nesten ikke sett dem siden skoleavslutningen på Rud. Det ble litt oppdatering på hverandres nåværende gjøren og laden før vi gikk hver vår vei.
Inne på IKEA gikk det ganske kjapt. Jeg hadde tenkt å kjøpe en stol som kan gjøres om til en gjesteseng. Dessverre hadde de ikke den modellen jeg ville ha. Jeg fikk to alternativer: 1) Komme tilbake senere. 2) Finne en annen stol.
Det ble alternativ 2. Etter å ha prøvesittet cirka alle stolene havnet jeg til slutt i en passe stor, vanvittig deilig stol med mørkerødt kordfløyeltrekk. «Denne skal jeg ha!» var tanken min etter at jeg prøvde ut de fleste av mine favorittstillinger i denne.
Jeg plukket opp de andre tingene i markedshallen og traff tilfeldigvis på tante Agnes. Verden blir jo mindre og mindre! Vi stod og pratet litt før vi gikk videre til hvert vårt.
Inne på lageret plukket jeg opp stolen MIN. Pakken som stolbeinet lå i var delvis åpent, men jeg tenkte at det sikkert ikke var så farlig (Notat: Alltid lytt på magefølelsen…) Jeg hadde naturligvis ikke trillevogn, så jeg bar/slepte stolen og posen med alle tingene til kassaen og betalte.
Utenfor sendte jeg en melding til pappa og spurte om han kunne komme og hjelpe meg med å få stolen inn til byen. Positivt, hurra! Mens jeg satt og ventet, begynte jeg å lure litt på emballasjen til stolbeinet. Jeg tok et nærmere kikk og fant monteringsanvisningen. Det manglet faktisk en viktig del. Selvfølgelig.
Tyve minutter og et sjarmerende «Jeg mangler visst noe, kan du fikse det for meg?» senere kom jeg ut av IKEA med den manglende delen og fikk lastet opp i pappas bil. Cirka førti minutter senere var jeg ferdig med å montere stolen og skapet og klar til å møte Martine, Julia og Tina.
Fant en kylling på veien til Zoologiske museum og fant Kristine og Kaja i tillegg til de andre. Koselig å se jaffis-folk igjen!
Fikk studentrabatt! Jeg liker virkelig å være student! Vi så på utstillingen Mot Naturens Orden? Den var like interessant som forrige gang. Noen av oss var i tullehumør, så da ble det litt fnising. Innebygd vibrator og greier. Jeje.
Vi spaserte nedover til Grønland og på veien traff vi på enda en fra Rud og ei som også jobbet frivillig under Skeive Dager. «Du kjenner jo alle!» sa Martine. Hihi. Jeg fant tre nye kyllinger! Veldig glad Anne-Line.
Etter en kjapp tur hjem kom jeg meg tilbake til Grønland (Jeg gikk gjennom Grønland iført en kort-kort shorts. Følte meg litt avkledd sammenlignet med alle burkadamene…) og ved Politihuset ble det grillings og klemming på tøffe-Åsmund. Vi som var der arrangerte vår egen festival. Noen av de som spilte var Betty Boop, Sort Kull, Backstreet Boys, Backstick Girls, The Cherries, The Pilots, Prince og Rolling Stones. Håhå, skikkelig festival!
Jeg fikk vite at før trodde folk at døve ikke hadde evnen til å tenke abstrakt. Javel, døve er bare en saueflokk, det er noe alle vet.
Noen timer og mye latter senere var det på tide å bryte opp. Hjernen min løsnet litt når jeg skulle dra til meg håndkleet mitt og Tidemann preserte å takle meg på ekte amerikansk fotball-manér. Au! «Ring Marie! Ring 113!» (jaffisfrivillig-internhumor) og jeg kommenterte at det var bra jeg er så tett i pappen. Hodet mitt tåler mye.
Kvelden ble avsluttet med wok-middag hos Julia. Jeg sa at jeg dro helt til Kristiansand ifjor sommer for å spise verdens beste wok hos Wok Café der. Men nå trenger jeg ikke gjøre det igjen for jeg har funnet noe som er like godt i Oslo. Hihi. Masse latterkrampe før Martine, Tina og jeg endelig dro hjemover.
Jeg er så klar for senga nå. Snork.
