Stikkord: Konseptuell

… one sweet moment

3


There’s no chance for us
It’s all decided for us
This world has only one sweet moment set aside for us
Who wants to live forever?
Who wants to live forever?

Inspirert av sangen Who wants to live forever, skrevet av Brian May og fremført av Queens.
Fotografert med 50mm f/1.8, jeg brukte blenderåpning 2.8 og lukkertid 1/8 sekund. La på vintage-filter i Photoshop.

Memento mori

4


200 år gammel hodeskalle lånt fra Det medisinske fakultet. Ikoflex-kamera lånt av Foto-Linn.

Begrepet «Memento mori» er latinsk for «Husk, du skal dø» og dette brukes ofte i kunst, enten veldig tydelig (Vanitas, Phillipe de Champaigne) eller skjult (Ambassadørene, Hans Holbein). Tanken er å minne mennesket på dets eget dødelighet, og jeg synes «memento mori»-kunst er veldig fascinerende selv om det er ubehagelig å bli minnet på at en dag tar livet slutt.

Jeg klarer ikke bli enig med meg selv om hvilket av de to bildene jeg liker best; det øverste er nesten malerisk, veldig tradisjonelt og får meg til å føle at døden ikke er så skummel egentlig, mens det nederste skaper en slags avstand og har en uvanlig, men kul «ramme». Jeg skal levere inn ett av disse til en fotokonkurranse der temaet er «stilleben». Fristen er 20. juni. Hvilket bilde synes du jeg bør levere inn?

Det øverste bildet fikk vintage-stil og tekstur, mens det nederste bare fikk et par Curves-justeringer.

Blå stillhet

4


Vi fikk i oppgave før påske å sette sammen et kunstnerisk bilde med utgangspunkt i «blå» og «stillhet», og dette ble mitt resultat. Bildet dere ser, er utgaven jeg lagde etter tilbakemelding fra lærer og medelever på onsdag. Et par av tingene var å flytte sprøyten litt mer til venstre og gjøre hodeskallen mer synlig; ingen så hodeskallen og flere trodde de så på en linjal, det tyder på at folk flest ikke har en like morbid tankegang som meg. Godt tegn.

Tanken bak bildet er at en av assosiasjonene til «stillhet» er «død», og jeg følte at en sprøyte med et innhold som ser giftig ut, er en bra måte å illustrere dette på, man dør hvis man injiserer innholdet. Jeg fylte sprøyten til 42 ml fordi 42 er, ifølge Haikerens guide til galaksen, svaret på Livet, Universet og Alt Mulig. Veldig dypt. Jeg har en teori om at vi kanskje får vite den ultimate sannheten når vi dør eller oppnår Nirvana (jeg er buddhist, så det så). Så konklusjonen er cirka sånn: En person higer etter å få vite meningen med livet at han/hun tar livet av seg i et forsøk på å finne svaret.

Oppskriften:
En stor sprøyte (18,50 hos apoteket)
Blå Zalo
Hodeskalle (medisinbutikken ved Holbergs plass)
Asfalt

Fyll sprøyten med Zalo og fotografer denne med makroobjektiv og håndholdt blitz rettet mot den hvite bakgrunnen. Smil og spør pent om du kan få fotografere en hodeskalle når du står i medisinbutikken (evt. kjøpe din egen hodeskalle for 800,- eller mer). Fotografer et stykke skitten asfalt. Sleng sammen alt i Photoshop og gå bananas med en myk børste med lav gjennomsiktighet. Tadaa!

Morgenstemning

10


I dag fikk vi to stuntoppgaver. Den ene oppgaven gikk ut på å gjenskape stemningen vi våknet til idag. Uten at resultatet skulle inneholde et selvportrett. Min morgen så slik ut: Jeg våknet ganske tidlig, tidlig nok til at jeg fikk tilbringe en avslappende halvtime til sengs med Harry Potter og Føniksordenen før jeg stod opp og dro til skolen.

Jeg prøvde å skape en myk, behagelig stemning i bildet. Boken ble fotografert med makroobjektiv med blenderåpning f/5 for å få denne dybdeskarpheten. Jeg fotograferte også sengeteppet mitt og la dette bildet over bok-bildet i Overlay-mode på 60%. En ekstra kopi av sengeteppet ble lagt oppå de to lagene slik at det rammet inn midten av bildet. Til slutt la jeg på en ekstra teksturramme for å få frem litt luksusfølelse (det er fantastisk å ha så god tid om morgener at man kan lese litt gjennom en bok).

Læreren (Michal Tomaszewicz) likte bildet veldig godt ^^

All you need is love

10


Et skikkelig gladbilde med masse pastellfarger og bokeh og hjerter og kjæææærlighet. For en klisjé. Men det er litt søtt, dog. Litt. Beatles har æren for tittelen til dette bildet. Jeg kjøpte fire rull med Love Hearts (jeg kommer til å få vondt i magen i natt), fant frem makroobjektivet og plasserte en softboks på høyre side. I Photoshop forsterket jeg fargene, la på et Orton-lag, Gradient Map i Soft Light-mode og et bokeh-bilde i Screen-mode.

Hviskende berøring

9


Mari Boine er en av Norges fremste samiske joik-sangere, og på albumet Goaskinviellja finner vi sangen Dolgesuorbmagežiiguin (Hviskende berøring). Jeg skulle gjerne linket til sangen, men det later til at den ikke er tilgjengelig på nett. Istedet kan dere lytte til en annen sang som er minst like fin: Goaskinviellja (Ørnebror)

Dette er til en skoleoppgave som går ut på at vi skal inkludere røyk i bildet. Røyk er et veldig populært motiv, så jeg slet litt med å finne en god bildeidé som ikke er altfor klisjé. Mp3-spilleren min spilte tilfeldigvis Dolgesuorbmagežiiguin og da dukket plutselig ideen om røyk som berører hud som en slags «hviskende berøring».

Jeg ville ha en slags triptyk (tre bilder som hører sammen) som viser utsnitt av en kropp. Utsnittene skulle være så snevert som mulig slik at det ikke lenger ser ut som en menneskekropp, men som abstrakt kunst. Røykbildene skulle på en måte være knyttet til de enkelte bildene gjennom assosierende form (ryggrad, ribbein og virvler/bølger).

Røykbildene ble til i studio med røkelse og lampe med softbox. Jeg hadde sort bakgrunn og konverterte bildene i Photoshop. Softboks og hvit bakgrunn ble brukt til kroppsbildene. I Photoshop konverterte jeg til sort-hvit og la på Gradient Map i Soft Light-modus for mer kontrast. Røykbildene ble lagt oppå hvert bilde i Multiply-modus.

Redigert 24.04.09:
La til et fjerde bilde for å få et mer portrett-aktig preg.

While my guitar gently weeps

15


For rundt et halvt år siden utfordret jeg Jørgen S (en av personene bak Frame Not Included) til å ta et bilde der han tar utgangspunkt i Beatles’ sang While my guitar gently weeps. Resultatet kan dere se her. Jeg likte hans versjon veldig godt, men jeg hadde også planer om å lage min egen versjon av samme sang.

Modell er Athanasia, fotografert i studio med en stor softbox litt overfor henne. De andre menneskene er en kollasj av forskjellige bilder jeg tok fra samme punkt på Nationaltheater togstasjon. En kollasj var litt enklere å få til enn å begynne å kommandere en flokk ukjente mennesker rundt som en annen sauegjeter ;) (Og dermed slapp jeg å få enda mer trøbbel med de to vekterne som kom for å knurre litt på meg og kameraet mitt.)

I Photoshop fjernet jeg et stk. relativt stort tatovering fra Athanasias korsrygg, blåste opp og formørket «gitarhullene» (de fænsi snirklete tingene, hva heter de egentlig?). Jeg brukte litt Liquify for å få frem litt mer gitarform, og ellers konverterte jeg til sort-hvitt og la på Gradient Map for større kontrast.

Jeg hadde egentlig tenkt at Athanasia skulle være helt tydelig, men etter litt plundring fant jeg ut at det så bedre ut med litt gjennomsiktighet, så jeg brukte en børste med 25% gjennomsiktighet over hele henne og en gang til rundt kanten.

Redigert 24.04.09:
Etter tilbakemelding fra læreren, gjorde jeg bakgrunnen mørkere for å skape mer dybde i bildet og for at modellen skulle bli lettere å skille ut fra bakgrunnen.

Another brick in the wall

8


Modell: Audun.
Vegg: Et eller annet sted i Sydney.
Lys: Softboks litt over Audun og en softboks mot bakgrunnen for å gjøre denne lysere.
Photoshop: Portrettet ble lagt på i Multiply med 70% Opacity over murveggen. Jeg forsterket øyefargen med Levels og Hue/Saturation. Rødfargen på veggen ble forsterket med Hue/Saturation, samt Gradient Map i Overlay. Til slutt la jeg på en mørkere ramme for å dytte fokuset mot midten.