Stikkord: Dyrebar

[Hist og pist]

4

Jeg fant oppdaget nettopp at Bonita, den supernusseligesøtesjarmerende katten i bildet over, har fått sin helt egen familie. Hurra <3

Roger (til venstre) som jeg passet på for Dyrebeskyttelsen i vår, ble adoptert tidlig i sommer. Nå har han fått en ny venninne og jeg var på besøk for ikke så lenge siden. Han stortrives hos sin nye familie <3

Hvordan gjøre oppvasken morsommere? Vask opp med en badeand til selskap. Nå slipper jeg heldigvis å slite over vasken med oppvaskbørsten, farfar har nemlig oppvaskmaskin. Tidenes beste oppfinnelse, nest etter seng og sjokolade og tørketrommel.

Jeg kunne ikke dy meg. Fikk plutselig et innfall om å pynte eggene litt med artige fjes.

To dager før dette bildet ble tatt, hadde jeg ryddet veldig pent i kommoden. Gjett om det var litt kjipt å skulle tømme innholdet i kommoden på denne måten.

Det tok meg bare én dag å finne gulvet. Nå er det faktisk mulig å krysse rommet uten å snuble i noe. Nesten.

Disse lampekulene har samlet støv siden elektrisiteten kom til Norge, av det tykke laget med støv å dømme.

Jeg er blitt sjokoladesnobb. Vanlig melkesjokolade fra Freia kan ikke måle seg mot sjokoladen fra Chocolaterie (Niels Juels gate 31). Prøv melkesjokoladen, konfekt med karamellfyll, jordbærkrem, krem og mango- og pasjonfruktsfyll. Sjokorgasme.

Noen som vil komme på te og småkake? Jeg har masse småkaker.

[Morgenstund har katt i munn]

0

Hva skal man med vekkerklokke når man har en meget bestemt katt? De siste dagene (nåja, la oss heller si de siste månedene) har jeg slumret vekkerklokka i alt fra 30 minutter til tre timer, men Zorro lar meg ikke slippe så lett unna nå som jeg er kattevakt.

Første metode er å hoppe opp i senga, tråkke seg frem til hodeenden og stirre ubehagelig hardt (dere vet den følelsen dere får i nakken når dere tror noen stirrer på dere?) helt til jeg slår opp øynene og klapper ham noen ganger.

Annen metode kommer etter at armen min faller til hvile, og går ut på å dunke hodet mot mitt eget hode til jeg våkner til liv igjen. Tredje metode er litt mer brutal: Bite Anne-Line i beina. Da vet du at det er alvor, her skal vi opp nå!

Helt til sist, hvis jeg ikke allerede har kommet meg opp og ut av senga, er det pannen som får kjenne tennene, og da er det enten å være fornuftig og stå opp, eller kaste Zorro ut av rommet og tvinge seg selv til å stupe tilbake i en forlengst forsvunnet søvn.

[Squishy]

3

For noen dager siden oppdaget jeg en stakkarslig liten skjæreunge som satt i Drammensveien, i altfor nær avstand til skumle ting som biler og trikk og hunder. Etter å ha mast rundt på alle som kanskje kunne være til hjelp, ble det til at jeg tok med meg skjæreungen hjem. Til slutt fant jeg et nummer på nettsiden til Norsk Ornitologisk Forening (takk for tipset, Jelrik) og de kunne fortelle meg at jeg skal la skjæren sitte på et mørkt og lunt sted, og den skulle fôres med hardkokt egg (kun det hvite, ikke plomme). Nå har den slått seg litt mer til ro og har også lært å bli matet av meg.


I shall call him Squishy and he shall be mine and he shall be my Squishy. (Det passet så bra med det sitatet. Squishy <3)

[Dag 6 – Hva blir jeg opprørt av]

5

Del 6 av 30 i listen Dag for dag. (Jeg bestemte meg for å gjøre en litt annerledes vri på denne listen; istedenfor å skrive om ting i den rekkefølgen listen var i, plukker jeg heller ut den tingen jeg har mest lyst til å skrive om, enn å sitte med skrivesperre.)

Det er ingenting som står meg mer nært enn dyr. Jeg elsker dyr. Jeg ville hatt en hel dyrehage om jeg hadde muligheten. Så det som opprører meg mest er å høre om dyremishandling, om dumme og/eller ondskapsfulle mennesker som ikke har noe respekt for dyr. Idiotiske jegere som skyter utrydningstruede neshorn fordi idiotiske asiatiske menn innbiller seg at knust neshorn-horn er superb afrodisiakum. Idioter som kaster plastringer i naturen, slik at små dyr lider en langsom kvelningsdød mens plast skjærer seg inn i halsen på dem. Idioter som adoptere kattunger fordi de er «sååå nusselige», men hiver dem ut på motorveien når de blir større og mindre nusselige. Idioter som kler seg i pels og dermed støtter driften av en bransje som torturerer og slakter dyr i tusentalls. Idioter som slipper ut 6000 liter klor i en elv og dreper alt liv i elven. Jeg kunne ramset opp enda flere typer idioter, men dere har vel tatt poenget mitt. 16.000 arter er utrydningstruet på grunn av idioter, enda flere arter er blitt utryddet helt siden homo idiotus fant ut hvordan han skal bruke våpen til å klubbe ned eller slakte alt som ikke går rundt på to bein med en oppskrytt, forvokst peanøtthjerne.

Jeg blir også fryktelig opprørt av miljøsvin; folk som hiver søpla si på bakken istedenfor å bære den de få metrene til nærmeste søppelbøtte, og folk som ikke kildesorterer. Kom igjen, det er ikke SÅ vanskelig! Plast i blå pose, mat i grønn pose, resten i vanlig pose, ingen IQ nødvendig. Stakkars Moder Jord.

[Dag 2 – Min første kjærlighet]

6

Del 2 av 30 i listen Dag for dag.

Nå forventer folk kanskje et klissete innlegg om min aller første kjæreste, eller den første gangen jeg har vært forelsket i noen som jeg aldri fikk. Sannheten er at jeg har aldri vært forelsket. Iallfall ikke oppriktig forelsket, bare enten lett, forbigående betatt eller på-grensen-til-besettelse-med-et-snev-av-sjalusi, sistnevnte har ingenting med kjærlighet å gjøre og er bare bortkastet tid og energi.

Siden jeg fortsatt har til gode å oppleve den slags kjærlighet, vil jeg heller fortelle om en annen slags kjærlighet: Kjærligheten man føler for sin aller beste venn. Min aller beste venn var en irsk setter ved navnet Snorre. Han var en del av familien min fra jeg var et par år til jeg var fjorten, og selv om det er over ti år siden han døde, savner jeg ham fortsatt så mye at jeg sliter med å skrive dette innlegget uten å finne frem Kleenex. Selv det å se en annen irsk setter på gata er nok til å gjøre meg vemodig.

Der har dere den første, udødelige kjærligheten. Dette innlegget skulle egentlig inneholdt flere anekdoter som forteller hvor mye Snorre betød for meg, men jeg sitter på skolen og ser ut som om jeg skal i begravelse. Derfor slenger jeg inn et bilde av ham og meg isteden. Et bilde sier jo mer enn tusen ord.