Kategori: Blogg

[24/30]

3

Ja, jeg vet at jeg hoppet glatt over 22/30, men den var litt vrien og kanskje litt for personlig. «Hvordan har du forandret deg de siste to årene?» Den er jeg nødt til å fundere mer på. Imens har jeg et knippe bilder som brenner etter å bli eksponert.

24/30
Et bilde hver time av dagen din
Dagen dere får se her, er forrige fredag, dagen da jeg tok en liten svipptur innom sørlandsperlen Kristiansand for å shoppe sokker for de neste ti årene og se klassekamerat danse i Kilden.

Vaffelfrokost! Ikke tro at jeg er helt usunn nå, dere. Vaflene inneholdt grovt mel og havregryn. (Ok, dette bildet er egentlig fra lørdag morgen, jeg var nemlig for trøtt til å håndtere et mobilkamera fredag morgen.)

Beste plassen i bussen; rett over sjåføren!

På veien sørover hadde jeg korrektur og gratisprøve på A-Magasinet til å holde meg med selskap. Og en innmari innpåsliten Jon Blund.

Kanskje like greit for dere at jeg sov mesteparten av turen og ikke fikk knipset veiskilt eller motorvei eller tunnel hver eneste time?

Jeg var skrubbsulten da jeg ankom Kristiansand, så første stopp ble på et bakeri for et rundstykke og det som viste seg å være den beste marsipankaken jeg har smakt.

Sokker, sokker, sokker, belte, sokker. Og ullsokker. Plukket med meg en ulltights til 30 kroner også, men så forsvant den et sted mellom undertøysavdelingen og kassen, noe jeg ikke oppdaget før i skrivende stund. Hmf.

Kunst. Eller bare litt sjøvann og noen visne blader og retrofilter.

Kilden!

Slo i hjel noen timer før forestillingen med korrektur og mobillading. (Og ja, det er meg dere ser i det fjerne der.)

Ved et lykketreff dukket Madde fra Jafnadhr plutselig opp. Jeg hadde fullstendig glemt at hun faktisk bodde i Kristiansand, ellers hadde jeg selvfølgelig spurt henne om hun ville bli meg på sokkeinnkjøp eller forestilling! Hun var ikke den eneste kjenningen i Kilden, et par tidligere Bårdar-studenter dukket også opp. Norge er et lite land.

Jeg hadde egentlig planlagt å se denne forestillingen i Bærum Kulturhus, men da jeg skulle kjøpe billett, viste det seg at forestillingen var dagen FØR. Så ja, tur til Kristiansand. Heldigvis var det verdt bryet; forestillingen var skikkelig bra og danserne så flinke!

Etterpå skyndet jeg meg til David Wok i Dronningens gate for å nyte Norges beste wok. Jeg spiser ALLTID her når jeg er i Kristiansand. Som vanlig rakk jeg ikke å fiske opp mobilen for å knipse middagen før halvparten var oppspist, i motsetning til de fleste Instagrammeres «Skyt først, spis etterpå»-mentalitet.

Toget tilbake til Oslo gikk ikke før klokka 2, så jeg bestemte meg for å gå til et hotell og sjarmere meg til en sofaplass i loungen. Jeg valgte Rica, fordi lojalitet liksom, jeg er jo medlem av fordelsprogrammet deres og greier. En plate utrolig god hvit sjokolade med bringebærsmak og den ufyselige Holden Caulfield holdt meg med selskap i de små timene.

Lykketreff nr. 2: Av alle de tjue-ish hotellene i Kristiansand sentrum viste det seg at akkurat dette hotellet var der danserne bodde. Så da fikk jeg kommet med en muntlig lovprisning av forestillingen istedenfor å poste på Fjesboka.

Klar for fem timer i ukomfortable sovestillinger. (En gang burde jeg virkelig vurdere sovekupé.)

[Et stort, stygt monster]

0


Bilde fra Wikimedia Commons.

Jeg misliker rot. Jeg hater rot. Jeg avskyr rot. Jeg klarer ikke forstå hvordan folk er i stand å leve i årevis med rot som bare vokser seg større og større som et stygt monster; hvordan er det mulig ikke å elske å se tomme og ryddige flater? Jeg bor på 35 kvadratmeter og det skal så lite til før det ser veldig rotete ut. Litt oppvask som hoper seg opp, ledninger som ligger og slanger seg i ormebol på gulvet, aviser og magasiner som vokser med samme fart som Empire State Building. Jeg har sett skittentøyskurver så fulle at tøyet flyter utover gulvet som lava, mens lukten av gammel svette svir i nesa, jeg har sett kjøkkenbenker fulle av yrende, spirende liv og tomflasker som bare venter på at noen skal ta dem til butikken for å pante dem. For meg er rot som en parasitt. Til å begynne med er du ubevisst den, men tiden går og går og du merker et økende ubehag uten at du løfter en finger for å gjøre noe med det. Til slutt har parasitten vokst seg til en innvollsorm på ti meter, og gulvet har du ikke sett på årevis.

[Gjennom (mobil)linsen]

0

Litt knipseri fra mobilen.


Jeg var på bruktmarked med moren min, lillebror og tanteungen. Vi tuslet fredelig rundt og tittet. Plutselig omtrent hylte jeg «SE!» og pekte på disse porselensfigurene, som forestiller fem av kattene fra min favorittmusikal Cats. Jeg er egentlig ikke så begeistret for nips og pynt som ikke gjør annet enn å samle støv i hyllene, men disse fikk jeg akutt lyst på. Men med en prislapp på 3500 kroner nøyde jeg meg med å forevige samlingen med mobilkameraet.


Og bilder fra Kattehuset, som alltid.


Koseklumpen var ikke til å motstå.


Korrektur. Antagelig min største korrekturjobb hittil; 541 sider på fem dager.


Den flinke moren min har strikket både varmeflasketrekk og grytekluter til meg! Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe fiolett garn, men så fant jeg denne turkise fargen, som selvfølgelig matcher soverommet mitt.

[I kjøleskapet]

1

I lokalavisen (Osloby), som ligger pent og pyntelig på dørmatten min hver torsdag, er det en spalte som heter «I kjøleskapet» der Erik Gulbrandsen intervjuer aktuelle folk om innholdet i kjølsekapet deres. Jeg liker denne spalten veldig godt. Sikkert fordi jeg, i likhet med den gode herr Gulbrandsen, er «lidenskapelig opptatt av mat». Jeg er ikke så veldig samfunnsaktuell for tiden, men jeg har en blogg, så her er kjøleskapet mitt:

Kjøleskapet er vanligvis ikke så fullt som dette, men når man plutselig mottar lønn x 4 etter å ha levd på havregrøt og nøtter i noen uker, er veien kort til nærmeste stormarked og Røtter-butikk. Jeg drømmer om et større kjøleskap, med god plass i fryseren (og fryserboks i kjelleren!) slik at jeg kan skeie ut hver gang jeg harryhandler billig vegetarmat på Nordby Shoppingcenter, men enn så lenge funger dette. Bremyk, bringebærsyltetøy og en agurk er de faste innslagene. Alltid.

Ellers går det mye i soyamelk, både vanlig og sjokolade. Vegetarisk mozzarella og halloumi (og et stykke pinlig uvegetarisk parmesan). Økologiske egg, fordi jeg liker at eggene mine kommer fra glade høner. Ellers har jeg for tiden også norske epler, gulrøtter, blåbær (dessverre smakte de mer jord enn blåbær, viste det seg), bringebær og rips som jeg skal bruke til muffins, soyakirsebæryoghurt, et beger tiramisu og to begre verdens beste karamellpudding, sjampinjonger, vårløk, hjemmelaget hummus, «tofurkey»-pålegg og veganske salami. Og Sanasol, øyemaske og en liten flaske parfyme.

Fryserboksen fikk litt påfyll på lørdag, i form av havre- og gulrotrundstykker og sju mungbønnerburgerstykker, og ellers har jeg brød, frosne grønnsaker og et par poser med ferdig-falafel som smaker så gruelig at jeg sparer dem til neste armodsperiode.

Hva har DU i kjøleskapet? (Ja, du! Show me the fridge!)

[22/30]

1

22/30
Dine 5 yndlingsvesker
Fem yndlingsvesker? FEM? Hvem er det som trenger så mange vesker at man kan plukke ut fem favoritter? Før i tiden kunne jeg kanskje vært såpass materialistisk, men nå får tanken på å eie altfor mange ting jeg ikke trenger, meg til å grøsse. Jeg har en stor, fiolett sekk til hverdags, en svart H&M-veske når jeg ikke trenger å drasse med meg masse bøker og ting, og en liten selskapsveske til de få gangene jeg skal ut på byen og ikke har på meg guttebukser med romslige lommer. Mer enn nok for meg.

[21/30]

1

21/30
Din verste uvane
Jeg har mange uvaner. Hvis det er noe jeg må gjøre, prokrastinerer jeg ofte til siste øyeblikk. Jeg er fryktelig flink til å bruke slumreknappen, og med mindre jeg skal rekke et tidlig fly eller noe annet kjempeviktig, slumrer jeg lett to─fire timer etter første ring fra vekkerklokka. Jeg piller på fingrene stort sett hele tiden (dere vet Natalie Portman i Black Swan? Akkurat sånn), men enda mer hvis jeg er nervøs, kjeder meg eller ikke har noe å holde hendene travle med. Heldigvis har jeg i det minste klart å slutte å bite negler.

[20/30]

1

20/30
Parfymen du bruker
Jeg bruker sjeldent parfyme på grunn av min ekstremt sensitive hud. I kjøleskapet har jeg en liten flaske bringebærparfyme fra Body Shop og jeg har også en flaske Acqua Di Giò, som jeg synes lukter så godt at jeg nesten kunne blitt streit om en veldig kjekk fyr har på seg denne parfymen. Nesten. Til hverdags går det helst i deodorant fra Body Shop eller helsekosten, fri for parabener, alkohol og andre skadelige stoffer.

[19/30]

4

19/30
En bok du kan lese om og om igjen uten å bli lei av den
Insomnia, Stephen King.
Den uendelige historien, Michael Ende
A Prayer for Owen Meany, John Irving

Det går bare ikke an å be en lesehest velge én bok. Apropos bøker jeg kunne lest igjen og igjen; jeg har mange av bøkene mine liggende på loftet hos mormor, og nå savner jeg dem noe fryktelig!

[17/30]

1

17/30
Høydepunkter og nedturer i året som har gått
Det ultimate høydepunktet var selvfølgelig å endelig flytte for meg selv igjen, bo alene akkurat passe sentralt i Oslo. Det har vært utrolig deilig. Det var også veldig stas å få reise til Island og Færøyene, og å dra på tivoli i København med en utrolig flott gjeng. Det var veldig befriende å få en unnskyldning fra en av de som bidro til å gjøre grunnskolen kjip for meg, jeg kunne endelig gi ordentlig slipp på den delen av fortiden etter det. Sommeren var fantastisk, varm og solrik. Å danse på Operaen var også en opplevelse.

Nedtur: Å oppdage at enkelte mennesker ikke er bra mennesker og at de lyver og sprer usannheter om andre, og forsøker å fremstille seg selv i et positivt lys, og at det er ekstremt slitsomt for meg å beskytte meg mot den negative energien de utstråler i lang tid. Hele våren føltes som en uendelig reise gjennom en hengemyr av mørke på grunn av dette, og jeg var så ubeskrivelig lettet da jeg endelig kunne sette meg på flyet til Island og komme meg vekk. Heldigvis var jeg ikke alene om dette.
Turneen i august var utrolig morsom, men også til tider preget av frustrasjon på grunn av flere ting.