[Smakebit på søndag – The Wind Through the Keyhole]

0

«A gook is a deep well,» Roland said. «Common law says any traveler may drink from it without let or penalty.»

«Welcome to Gook,» Eddie said, tossing the signboard into the bushes at the side of the road. «I like it. In fact, I want a bumper sticker that says I Waited Out the Starkblast in Gook.»

Susannah laughed. Jake didn’t. He only pointed at Oy, who had begun turning in tight, rapid circles, as if chasing his own tail.

«We might want to hurry a little,» the boy said.


Jeg klarte det. Jeg begynte denne reisen med Roland (og noen tusen andre lesere på Instagram) i januar, og for ikke så lenge siden ble jeg ferdig med The Dark Tower-serien. Denne runden viste seg å bli enda bedre enn forrige gang jeg leste disse bøkene, for denne gangen leste jeg dem sammenhengende og på originalspråket. «The Wind Through the Keyhole» tar egentlig plass mellom bok 4 og 5, men det var ganske fint å lese den som bok nummer 8 etter å ha grått ut øynene flere ganger i bok 7. Et lite tilbakeblikk til dette ka-tet halvveis på den lange reisen, så å si.

Til sai King; vi sier takki.


I did it. I started this journey with Roland (and a few thousand other readers on Instagram) in January, and not long ago, I finished The Dark Tower series. This bout turned out to be even better than the previous time I read these books, because this time I read them continuously, and in the original language. «The Wind Through the Keyhole» takes place between book 4 and 5, but it was kind of pleasant reading it as book 8 after crying out my eyes several times during book 7. A small look back to this ka-tet halfway through the long journey, so to say.

To sai King; we say thankee.

[Sommerkreativitet]

0

Click here for the English version.


Jeg oppdaget nettopp at forrige gang jeg postet en tegneoppdatering, var for snart to år siden! Så da er det på høy tid med et nytt innlegg, spesielt nå som jeg har begynt å bli mer produktiv. Etter at ferien startet for alvor, har jeg tegnet og malt nesten daglig, og har endelig nådd tegning nummer 100 i «642 tiny things to draw», hurra!

Jeg har også skaffet meg flere tegnebøker; «642 big things to draw», «642 places to draw», «104 things to paint», «642 things to draw: London» og «642 things to draw: New York». Som om jeg ikke hadde nok av disse bøkene fra før…

(PS: Jeg har helt klart ikke nok tegnebøker, på ønskelisten står fortsatt «642 fashion things to draw», «642 things to draw: Paris», «642 things to draw: San Francisco» og «642 things to draw – Young artist’s edition», men jeg trenger kanskje ikke dem med det første.)

Uansett, under er tegningene og maleriene jeg har laget siden november 2017.


*

I just found out that the last time I posted a drawing update was two years ago! So it is about time with a new post, especially now that I have become more productive. After the holiday started I have been drawing and painting daily-ish, and finally reached the 100th drawing in «642 tiny things to draw», hooray!

I have also purchased more drawing books; «642 big things to draw», «642 places to draw», «104 things to paint», «642 things to draw: London» and «642 things to draw: New York». As if I didn’t have enough of these books already…

(PS: Obviously, I don’t have enough; on my wishlist I have «642 fashion things to draw», «642 things to draw: Paris», «642 things to draw: San Francisco», and «642 things to draw – Young artist’s edition», but I probably don’t need them right now.)

Anyway, below are the drawings and paintings I have made since November 2017.


[Mai og juni, oppsummert]

0
Click here for the English version.

Det skjedde ganske mye i mai. Juni var litt roligere, men juni er Pride-måneden, så det er selvfølgelig noe å rapportere derfra også. Først mai:

Jeg var på Bjølsen bokmarked (som loppemarked, bare med bøker, bøker og bøker). Det var Kulturtreff for døve barn og ungdommer fra hele Norge, og jeg lærte bort en waacking-koreografi til mange flinke deltakere. En annen danserelatert ting som skjedde i mai, var at jeg ble invitert til Signos tegnspråkkonferanse for å vise en nylaget koreografi. Jeg var også så heldig å bli invitert til å delta på de to siste helgene i Teater Manus Stjerneskudd-program i mai og juni, henholdsvis med manusarbeid og «Visual Vernacular». Midt i mai var jeg på omvisning i NRK-huset med klassen min, det var veldig artig både for elevene og meg. To døve kvinner fra Israel, Ora og Hen, besøkte meg i noen dager i mai, og de skjemte meg bort med masse god mat (shakshuka!). De fikk en liten omvisning til flere «døve» steder i Oslo i løpet av oppholdet. Jeg passet på Bob et par helger, og rakk en tur innom frivilligmøtet til Oslo Pride for å holde et kort foredrag om hvordan man forholder seg til døve, samt et lynkurs i tegnspråk.

Juni startet med landsmøte i Hell. Jeg var der med Lydløs Podkast og pratet med flere deltakere om deres rolle på landsmøtet og hva som skjer der. (Og i tillegg spiste jeg meg halvt i hjel på den fantastiske frokost-, lunsj- og middagsbuffeten.) Et par andre jobbrelaterte ting: Jeg ble spurt om å være med i en reklame for Norsk Tipping, og hadde hyggelig sommeravslutning med klassen min. Jeg passet Ibux og Tuxi hos meg i et par uker og ble bortskjemt med kattekos og kattehår, haha. Juni er som kjent den store Pride-måneden, og i år stilte jeg endelig opp som frivillig for Oslo Pride, etter å ha utsatt det i årevis. Det ble selvfølgelig en bra opplevelse, selv om jeg som introvert var helt utslått etter hver vakt. Jeg hadde skikkelig Snapchat-bonanza i løpet av Pride-uken; var gjest hos både ToppKropp og Hverdagsskeiv i tillegg til å være på Hverdagsdøv på paradedagen.


*

A lot went on in May. June was a bit calmer, but June is also the Pride month, so there’s, of course, some report from then, too. First, May:

I visited Bjølsen book market (like a flea market, only with books, books, and books). There was a cultural meeting for deaf children and youth from all of Norway, and I taught a waacking choreography to many talented participants. Another dance-related thing that happened in May was me being invited to Signo’s sign language conference to show a new choreography. I also was lucky to be invited to participate during the last two workshops of Teater Manu’s «Rising star» programme, respectively script work and Visual Vernacular. In the middle of the month, my class and I went to NRK for a tour, which was very fun for both my students and me. Two women from Israel, Ora and Hen, visited me for a few days in May, and they spoiled me with lots of good food (shakshuka!). They got a tour to several «deaf» places in Oslo during their stay. I looked after Bob for a couple of weekends and made a quick visit to Oslo Pride’s volunteer meeting to give a short lecture about how to treat deaf people, and a crash course in sign language.

June started with a national conference in Hell. I went there with my podcast and talked with several participants about their roles and what happens there. (I also ate myself close to death thanks to the fantastic breakfast, lunch and dinner buffet.) A couple of other work-related things: I was asked to be in a commercial for Norsk Tipping (Norwegian Lottery) and had a pleasant end of the school year with my class. I catsat Ibux and Tuxi in my apartment for a couple of weeks and was spoilt with cat cuddles and hair, haha. June is famously the big Pride month, and this year I finally volunteered for Oslo Pride after postponing it for years. It was, of course, a good experience, although I, as an introvert, was k.o. after each shift. I had a Snapchat bonanza during the Pride week; being a guest on ToppKropp and Hverdagsskeiv, as well as being on Hverdagsdøv on the parade day.

[Smakebit på søndag – The Dark Tower]

0

The gunslinger turned to Jake. «Do you call me dinh?»

«Yes,» Jake said. There was no question about his pallor; even his lips were ashy. «Ka-shume means death, doesn’t it? Which one of us will it be?»

«I know not,» Roland said, «and the shadow may yet lift from us, for the wheel’s still in spin. Did you not feel ka-shume when you and Callahan went into the place of the vampires?»

«Yes.»

«Ka-shume for both?»

«Yes.»

«Yet here you are. Our ka-tet is strong, and has survived many dangers. It may survive this one, too.»

[Smakebit på søndag – Song of Susannah]

0

«May I not take the sköldpadda

«No, you may not. Go on, now.»

He startet away, then paused and looked back at her. Although his cheeks were wet, his expression was pixie-ish, a trifle sly. «Perhaps I should take it,» he said. «Perhaps it is mine by right.»

Like to see you try, honky, was Detta’s thought, but Susannah – who felt more and more in charge of this wacky triad, at least for the time being – shushed her. «Why would you say that, my friend? Tell, I beg.»

[HD-story i bloggen]

0

Click here for the English version.


Snapchat lagrer en story i 24 timer. Det betyr at mye snapping som regel forsvinner ut i det store intet. Da Hverdagsdøv startet november i fjor, gjorde jeg noen mislykkede forsøk på å bevare storyen fra mine dager. Det var først i januar at det ble lettere å lagre storyen (med noen huller), og etter hvert fikset jeg en app til mobilen som tar skjermopptak. Uansett, ettersom jeg hadde en blogg fra før, bestemte jeg meg for å laste opp noen (eller de fleste) av mine Hverdagsdøv-storyer slik at de er tilgjengelige for alle, både de som ønsker seg et gjensyn og de som ikke har sett dem før.

Den første storyen jeg deler her, er fra tirsdag 8. januar da vi hadde temaet «Drømmer og forventninger til 2019».



*

Snapchat deletes a story after 24 hours. It means that a lot of snaps disappears into the void. When Hverdagsdøv started November last year, I made a few failed attempts on saving the entire story from my days. It wasn’t until January it became easier to save my story (with a few holes), and eventually, I got an app for my phone that records my screen. Anyway, because I already had a blog, I decided to upload a few (or the most) of my Hverdagsdøv stories to make them available for everyone, both those who want a reprise and those who haven’t seen them before.

The first story I’m sharing here is from Tuesday 8th of January when we had the topic «Dreams and expectations for 2019». (The video, located above, has currently only Norwegian captions.)

[Mars og april, oppsummert]

0

Click here for the English version.


Vips, så var det plutselig mai, om enn litt kjølig og bedrøvelig! Her er en oppsummering av hva jeg gjorde i mars og april:

Jeg var i et veldig hyggelig utdrikningslag og på en artig MGP-fest, feiret kvinnedagen med å filme en episode av Lydløs Podkast* med en veldig kul gjest og et viktig tema, passet på to pusekatter, og stresset meg halvt i hjel med forberedelser til et burlesk-show. Showet gikk over alle forventninger, og det var fantastisk å få oppfylt drømmen om å gjøre et musikalnummer! (Jeg fremførte «Maybe This Time» og «Mein Herr» fra musikalen «Cabaret» ❤ )

I april var jeg i operaen og så «Rosekavaleren», passet på en pusekatt, pustet litt og leste mye i påskeferien, og så var jeg i gang med å stresse med forberedelser til to forskjellige arrangementer i mai. Hvordan det gikk, kan dere lese mer om i oppsummeringen av mai om noen uker!

*) Lydløs Podkast: Katta ble endelig sluppet ut av sekken i april! En podkast på tegnspråk, kanskje den første av sitt slag i verden. Vi har filmet noen episoder, og to episoder ligger allerede ute på Døves Media. Du kan også få oppdateringer ved å følge Lydløs Podkast på Instagram.


*

Swish, and suddenly May is upon us, although a bit chilly and dreary! Here’s a summary of what I’ve done in March and April:

I attended a great bachelorette party and a fun MGP party (Melodi Grand Prix, the Norwegian music contest where we pick the artist who gets to go to Eurovision), celebrated the International Women’s Day by filming an episode of Lydløs Podkast* with a cool guest and an important subject, cat-sat two cats, and stressed my ass off with the preparations for a burlesque show. The show exceeded all my expectations, and it was awesome to get to perform a musical number! (I did «Maybe This Time» and «Mein Herr» from the musical «Cabaret» ❤ )

In April, I was in the Opera to see «Der Rosenkavalier», cat-sat a cat, breathed a bit and read a lot during Easter break before starting to stress with the preparations for two events in May. You can read more about how those events went in the May summary in a few weeks!

*) Lydløs Podkast: The cat is finally out of the sack! A podcast in Norwegian sign language, maybe the first of its kind in the world. We have filmed a few episodes, and two are already on Døves Media. For updates, you can follow Lydløs Podkast on Instagram.

[Smakebit på søndag – Wolves of the Calla]

0

«What else, then?» Bucky Javier asked.

Callahan thought they would want the thing that lay beneath the floorboards of his church. And that was good, because that thing had awakened. The Old Fella, who had one run from a town called Jerusalem’s Lot in another world, wanted to be rid of it. If he wasn’t rid of it soon, it would kill him.

Ka had come to Calla Bryn Sturgis. Ka like a wind.

«In time, Mr. Javier,» Callahan said. «All in good time, sai

Meantime, a whisper had begun in the Gathering Hall. It slipped along the benches from mouth to mouth, a breeze of hope and fear.

Gunslingers.

Gunslingers to the west, come out of Mid-World.

And it was true, God help them. Arthur Eld’s last deadly children, moving toward Calla Bryn Sturgis along the Path of the Beam. Ka like a wind.


En av de utallige tingene jeg liker med Stephen Kings bøker, er at mange av dem henger sammen med hverandre. Pater Callahan er en gammel kjenning fra «Nattens hus» (eng: «Salem’s Lot»), der han kjempet mot vampyrer i Jerusalem’s Lot. På et eller annet vis endte han opp i Rolands verden, og denne gangen er fienden ikke vampyrer, men Ulvene.


One of the numerous things I like about Stephen King’s books is that many of them are related. Father Callahan is an old acquaintance from «Salem’s Lot», in where he fought vampires. Somehow he wound up in Roland’s world, and this time the enemy isn’t vampires, but the Wolves.