ithildancer

[Mai, uke for uke]

Jeg har alltid tatt med oppramsing av jobb, trening og dansing i disse oppsummeringene mine, men har kommet frem til at det blir litt kjedelig i lengden. Så derfor, med mindre jeg har gjort et eller annet ekstraordinært og spennende, kan dere bare ta for gitt at jeg har holdt på språkvask/korrektur eller undervisning, trening og dansing som vanlig i løpet av måneden.

Uke 18: Kakefest for Norges Døveforbunds jubileumsbok som jeg gjorde språkvask og korrektur på. Han som ordnet med trykking av boka for NDF, var lærling i min farfars trykkeri på 70-tallet, så det ble mye prat om farfar, oldefar og meg. Søndagen denne uken var jeg med på Wings for Life World Run for annen gang (første gang var i 2015), og til tross for at jeg ikke hadde trent like målrettet til løpet, klarte jeg overraskende nok å løpe nesten ti kilometer før jeg oppdaget at catcher-bilen tok igjen meg.
Uke 19: Bakte appelsinscones for første gang og serverte dem da Pia kom på lunsjbesøk for å hilse på Kita og Sita. Var på Buddha Bar og spilte biljard med en hyggelig kanadier.
Uke 20: Mandag denne uken kom Kita og Sitas eier for å hente dem til sitt egentlige hjem. Det har vært kjempekoselig å ha dem boende her gjennom vinteren, så det var litt vemodig i noen minutter etter at de dro, men det gikk over. Nå har de det kjempefint hos «moren». Onsdag var jeg på sykehuset for kontroll, og ifølge legen kan jeg kanskje avslutte Graves-behandlingen allerede i september! Torsdag og fredag var jeg i London på en lyntur. Jeg kommer til å fortelle mer om turen i et senere innlegg, etter at jeg forhåpentlig har vært i London igjen snart. Lørdag kveld var jeg på Elsker og så «Fifi Presents: Alt for Norge». Mye gøy å se og mange flinke artister, som vanlig!
Uke 21: Kjøpte meg min første symaskin! Det var et kjøp jeg hadde hatt planer lenge, for jeg har flere kostymeideer og prosjekter som jeg trenger symaskin til, og det er greiest å kunne sy alt hjemme, istedenfor å dra med seg masse stoff og greier til noen som har symaskin. Jeg er allerede i gang med å sy det første av tre kostymer jeg skal bruke til et show i juni, og så langt ser det bra ut. Ellers har denne uken vært preget av så mye kreativ rastløshet at jeg måtte ligge på sofaen og lese et par Bobsey-barna-bøker for å ikke gå helt i spinn. Isteden gikk jeg i spinn over hvor cisnormativ, heteronormativ og rasistisk de bøkene er. Fikk gjennomført årets første bad på Huk.
Uke 22: Litt stressende uke med for lite søvn, for lite mat, for lite trening og for mye jobb. Jeg var med på et politisk møte arrangert av Østensjø Venstre om utfordringer og muligheter. Møtet ble noe amputert fordi NAV ironisk nok ikke klarte å få tak i tegnspråktolker, enda arrangørene sendte bestilling for en måned siden. Yey.

Nå som du er ferdig med å lese månedsoppsummeringen min, vil jeg tipse om at jeg har gjort et par mindre endringer her på bloggen i løpet av mai: Instagram-feed på høyre side, ettersom jeg er ganske aktiv på Instagram. Ny sidefane, «Aktuelt», øverst, hvor jeg kommer til å legge ut informasjon om show, opptredener eller lignende jeg er med i fremover. En liten opprydding i listen over tidligere danse-/skuespillerjobber i «Danseren», samt laget et slideshow med bilder fra opptredener.

I have always rattled off work, training and dancing in my monthly summaries, but I’ve decided that it is boring in the long run. So, unless I’ve done something extraordinary and exciting, you can presume I’ve done copyediting/proofreading or teaching, training and dancing as usual during the month.

Week 18: Cake party for the anniversary book I copyedited and proofread for the Norwegian Association of the Deaf. The person who did the printing of the book was an apprentice in my grandfather’s printery in the 70’s, so there was a lot of talk about my grandfather, great-grandfather and me. Sunday this week, I joined the Wings for Life World Run for the second time (my first time was in 2015), and despite not training specifically for it, I surprisingly ran close to 10 kilometres (6,2 miles) before noticing that the virtual catcher car had passed me.
Week 19: I baked orange scones for the first time and served them when Pia came over for lunch and cat cuddling with Kita and Sita. I played billiard with a nice Canadian at Buddha Bar.
Week 20: Kita and Sita’s real owner came to bring them home. It has been very cosy to have them living with me during winter, so it was kind of wistful for a few minutes after they left, but it passed. Now, they’re doing great with their «mother». Wednesday, I went to the hospital for a check-up, and according to the doctor, I might be able to quit my Graves treatment in September! Thursday and Friday, I was in London for a brief trip. I’ll tell more about it in a later post, hopefully after going to London again soon. Saturday night, I went to Elsker to see «Fifi Presents: Alt for Norge». Much fun to see and many good artists, as always!
Week 21: I bought my first sewing machine! It was something I’ve wanted for a long time because I have several costume ideas and projects that require a sewing machine, and it is more practical to sew everything at home instead of dragging lots of fabrics and stuff everywhere. I’ve already started sewing the first of three costumes I’m going to use for a show in June, and so far, it’s looking good. Otherwise, this week has been buzzing with so much creative restlessness that I had to lie down on the couch and read a couple of books about the Bobsey twins to avoid freaking out. Instead, I was freaking out from how cisnormative, heteronormative and racist those books are. I also went to Huk for this year’s first dip in the ocean.
Week 22: Bit of a stressful week with too little sleep, too little food, too little training, and too much work. I went to a political meeting arranged by Østensjø Venstre (the Liberal Party) about challenges and possibilities for the deaf and hard of hearing. Ironically, the meeting was cut short due to NAV (The Norwegian Labour and Welfare Administration) being unable to provide sign language interpreters, despite the fact that the organizers sent the booking one month ago. Yey.

Now that you’ve finished reading my monthly summary, I want to inform that I have implemented some minor changes in my blog during May: My Instagram feed in the right-side menu because I’m fairly active on Instagram. The page tab «Aktuelt» in the upper menu, where I will be posting information about future shows, performances or similar in which I’m participating. I also did a little make-over in the tab «Danseren», cleaning up information about past dance/actress jobs and adding a photo slideshow.

[Smakebit på søndag – Morbid Curiosities]

«I love disturbing things. I love anything that makes the normal person shudder. That was my original inspiration to collect. I love to collect what most people would shy away from. I’m a fear junkie. I love to try and scare myself. Unfortunately, I have yet to be successful at that.» (Paul Booth)

Click here for the English version.

Jeg fikk et gavekort som takk for at jeg passet på Sita og Kita, de to pusene som bodde hos meg fra november til mai, så jeg tok meg en tur til bokhandelen på jakt etter nye bøker til biblioteket mitt. Jeg snublet over «Morbid Curiosities: Collections of the Uncommon and the Bizarre» av Paul Gambino. Jeg var allerede trollbundet av tittelen, men da jeg så bildene på innsiden, visste jeg at boka måtte bli med meg hjem. Paul Gambino har intervjuet forskjellige mennesker som samler på uvanlige ting. For å si det slik, det er veldig få frimerkealbumer og Barbie-dukker å finne i denne boka. Nederst i dette innlegget har jeg lagt ved et bilde som en visuell smakebit, av de minst støtende/sjokkerende objektene i boka.

Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på de fascinerende tingene som er avbildet, men jeg har hverken plass eller økonomi til å samle på gamle hodeskaller, mumier eller antikt lobotomiverktøy. Men jeg drømmer om å en gang ha en 3D-utskrift av min egen hodeskalle. Den ultimate «memento mori».

I received a gift card as a thank-you for watching Sita and Kita, the two cats who lived with me from October until May, so I went to the bookshop hunting for new books for my library. I stumbled upon «Morbid Curiosities: Collections of the Uncommon and the Bizarre» by Paul Gambino. I was already mesmerised by the title, but when I saw the pictures on the inside, I knew I had to bring the book with me back home. Paul Gambino has interviewed different people who collect strange objects. To put it this way, you won’t find many stamp albums and Barbie dolls in this book. Below, I have put a photo as a visual sampler, of some of the less «offensive» objects in the book.

I must admit I am a bit envious of the fascinating things photographed, but I don’t have space nor finances to collect old human skulls, mummies or antique lobotomy tools. Though, I dream to have a 3D print of my own skull someday. The ultimate «memento mori».

[Ja, vi eh-elsker…]

Click here for the English version.

Om et par dager er det 17. mai, og i den anledning ønsker jeg å dele en artig historie fra da jeg gikk i 4. klasse:

På skolen var det sånn at annethvert år var det frivillig om vi ville gå i 17. mai-toget. Det vil si at i første klasse var det obligatorisk, i annen klasse frivillig og så videre. I fjerde klasse var det altså frivillig, og et par dager før nasjonaldagen spurte klasseforstanderen oss om vi skulle ~~melde oss frivillig som tributter~~ gå i toget.

«Najaaa, ehhh, kanskje… Naaai…» Dere vet, typisk fjerdeklassing-svar, men det var i hvert fall tydelig at ingen av oss egentlig hadde så fryktelig lyst til å stå opp i otta for å tråkke gatelangs og vifte med flagg hvis vi kunne slippe det.

Da smalt det fra læreren vår: «ER DERE IKKE GLADE FOR Å BO I ET FRITT LAND?!»

Vel, alt hvad fedrene har kjempet og mødrene har grett, så vi vant vår rett til å tilbringe hele nasjonaldagen til sengs med Netflix og kake, som er min faste tradisjon for 17. mai. Lenge leve friheten til å gjøre hva man vil i et fritt land.

In a couple of days, it will be the 17th of May (Norwegian Constitution Day), and on that occasion, I wish to share with you a funny story from when I was in fourth grade. But first, for those unfamiliar with the Norwegian Constitution Day: Elementary schools participate in parades all over Norway. In Oslo, the schools parade to the royal castle for the kids to wave their flags to the royal family. (You can read more in this Wikipedia article.)

At my school, we had a system where every second year, it would be voluntary to participate in the parade. I.e. in first grade, it was mandatory, in second grade, it was voluntary et cetera. So, in fourth grade, it was voluntary, and a couple of days before the Constitution Day, our teacher asked us if we were going to ~~volunteer as tributes~~ participate in the parade.

«Naaaah, ehhh, maybe… Naaay…» You know, the usual fourth-graders’ answer, but it was obvious that we weren’t too keen on getting up at the crack of dawn to trudge the length of the streets and wave flags if we could avoid it.

From our teacher came fuss and fume: «ARE YOU NOT HAPPY THAT YOU LIVE IN A FREE COUNTRY?!»

Well, all the fights fathers have fought, and the mothers have wept, so we won our rights to stay in bed all Constitution Day with Netflix and cake, which is my tradition for the 17th of May. Long live the freedom to do whatever one wants in a free country.

[Fredagsfavoritter]

Jeg kom i gang med Smakebit på søndag, nå prøver jeg å starte med Favorittfredag.
I started Sunday Samples, now I’m trying to start Friday Favourites. Here we go:

Spill: Jeg var bitte litt hekta på mobilspillet Merge Farm!, som jeg spilte mellom slutten av desember og midten av februar, før jeg slettet spillet fordi det ikke var flere frø låse opp. Men se så fin avling jeg fikk da:
Game: I was a teensy bit addicted to the game app Merge Farm!, which I played between the end of December until mid-February, before deleting the app because there weren’t more seeds to unlock. But, look at my nice crop:

Favorittvideo på YouTube, får meg til å grine av latter hver gang:
Favourite video on YouTube, makes me cry-laugh every time:

YouTube-kanal: Special Books by Special Kids. Lærerikt og fantastisk.
YouTube channel: Special Books by Special Kids. Educational and fantastic.

Chome-utvidelse: Video Speed Controller. Jeg sliter litt med å fokusere når jeg ser film, men klarer å konsentrere meg hvis jeg ser filmen i en høyere hastighet. Denne nettleserutvidelsen gjør det enkelt å skru hastigheten opp eller ned. Takket være denne kan jeg endelig minske antallet filmtitler i Netflix-listen min: På bare tre dager har jeg rukket å «spole» meg gjennom 13 dokumentarer.
Chrome add-on: Video Speed Controller. I’m struggling a bit with focusing when watching movies, but I manage to stay focused if I watch the movie at a higher speed. This add-on makes it easier to turn the speed up or down. Thanks to this, I can finally reduce the number of movie titles in my Netflix list: In only three days, I’ve «fast forward» through 13 documentaries.

Lønningsdag! Lønningsdag er den beste dagen i måneden/uken.
Payday! Payday is the best day of the month/week.

[Smakebit på søndag – Hannibal]

«On really short acquaintance he told me some things about myself that were true. I think it’s easy to mistake understanding for empathy—we want empathy so badly. Maybe learning to make that distinction is part of growing up. It’s hard and ugly to know somebody can understand you without even liking you. When you see understanding just used as a predator’s tool, that’s the worst. I … I have no idea how Dr Lecter feels about me.»

Click here for the English version.

Jeg har lenge tenkt at jeg burde begynne å blogge litt oftere enn en gang i måneden og blogge om noe mer enn bare hverdagslig miks. Ettersom jeg leser så mye som jeg gjør, er det en god idé å gjenoppta Smakebit på søndag (et ukentlig-ish innlegg med et sitat fra en bok). Jeg tenker å poste en smakebit hver gang jeg leser en bok skrevet på engelsk. (Så slipper jeg å oversette smakebiten eller lete etter en oversettelse for mine engelskspråklige lesere.)

I skrivende stund leser jeg «Hannibal» av Thomas Harris, samt «Papillon» av Henri Charrière og en novellesamling. Jeg jobber også med en korrektur av en ungdomsroman.

For a while, I have been considering blogging more frequent than once a month and blogging about something more than just my everyday life. Since I read a lot, it is a good idea to resume Smakebit på søndag (Sunday Sample, a weekly-ish post with a quote from a novel or book). I plan to post a sample every time I am reading books written in English. (Just so that I don’t have to translate the quote or try to find a translation for my English-speaking readers.)

At the time of writing this post, I’m reading «Hannibal» by Thomas Harris (quoted above), plus «Papillon» by Henri Charrière, and a collection of short stories. I am also proof-reading a YA novel.

[April, uke for uke]

Click here for the English version.

Uke 14: Rolig uke. Jeg kjøpte ny treningsklokke, av den typen man har på seg 24/7 og som måler puls og søvn og alt mulig. Tørket støvet av fotoapparatet og fikk tatt noen fine bilder.
Uke 15: Var vikar her og der. På slutten av uken var jeg med på en danseklasse for døve, arrangert av Ayana fra Japan, og etterpå dro noen av oss på en etiopisk restaurant og spiste den beste etipoiske retten jeg noensinne har smakt.
Uke 16: Rolig uke som for det meste ble tilbrakt med nesa oppi en bok eller i danseklasse eller i treningsstudioet. Fikk min første Funko Pop!-figur i posten, Pennywise, og nå har jeg fått det for meg at jeg skal begynne å samle på slike figurer. Foreløpig består ønskelisten min av en fin blanding av mine favorittslemminger og kvinner med bein i nesa.
Uke 17: Siste uke med KFK-gruppen på OsloMet. Var med på frivilligmøte i forbindelse med Oslo Pride. Pernille og Malin kom på besøk, jeg lagde fænsi middag. Var i bursdagsfesten til fantastiske Mathilde og ble værende til klokka to om natten. Feiret Dansens dager med å danse sevillanas på Stortingsplassen sammen med andre fra Centro de Flamenco.

Week 14: A quiet week. I bought a new sports watch, the kind that you wear 24/7, which measures your pulse, sleep and everything. Cleared the cobwebs off my camera and took a few pretty photos.
Week 15: I was a substitute teacher here and there. Saturday, I joined a dance class for the deaf, arranged by Ayana from Japan. After the session, some of us went to an Ethiopian restaurant where we ate the best Ethiopian food I’ve ever tasted.
Week 16: Another quiet week, I spent most of the time reading or dancing or working out. I received my first Funko Pop figure in the mail, Pennywise, and now I’ve set my mind to start collecting Pop figures. So far, my wish list consists of a nice mix of my favourite villains and women with plenty of backbone.
Week 17: My last week with the KFK class at OsloMet. I attended a meeting for the Oslo Pride volunteers. Pernille and Malin came to dinner and I made fancy food. I went to the fantastic Mathilde’s birthday party and stayed until 2 am. During the International Dance Day, I danced servillanas on Eidsvolls plass with other students from Centro de Flamenco.

[Quinoa, kikerter og avokado, oh my!]

Click here for the English version.

I det siste har jeg hatt skikkelig dilla på en fantastiske quinoa-salat. Jeg har aldri vært begeistrert for salat (ser jeg ut som en kanin, liksom?), så for meg er det bedre med noe mettende som inneholder proteiner, karbohydrater og fett enn slappe grønne blader som krever drøvtygging i en evighet, men likevel etterlater meg sulten.

Oppskriften passer for 2 personer eller 1 lunsjporsjon og 1 restelunsjporsjon:

1 boks kikerter, avrent og skylt
En god skvett olje (jeg bruker solsikkeolje)
1 god teskje røkt paprika
1 teskje malt spisskummen
1 dl quinoa, skylt (quinoa må skylles for å unngå bitter smak)
En boks bønner, avrent og skylt (jeg liker sorte og hvite bønner)
2 avokadoer
En lime
En bunt koriander (kan sløyfes hvis du ikke liker såpesmaken)

Sett på stekeovnen på 200 grader.
Ha kikertene oppi en ildfast form. Ha olje og krydder over, bland godt. Stekes i ovnen i 25–30 minutter.
Ha den ferdigskylte quinoaen oppi en kjele med 2 dl kokende vann. Sett på lokk og kok på svak varme i 15 minutter.
Når kikerten og quinoaen er ferdige, tar du halvparten av hver i en dyp skål sammen med halvparten av bønnene, og blander godt.
Skjær opp avokadoen i terninger og ha i skålen sammen med saften fra en halv lime og en halv bunt koriander. Bland sammen og nyt!

Lately, I’ve had a craving for a fantastic quinoa salad. I have never fancied salads (do I look like a rabbit, or what?), so I prefer a hearty meal with proteins, carbs and fat over puny green leaves that need a lot of ruminating but still leave me hungry.

The recipe is for two people, or 1 lunch portion and one leftover lunch portion:

1 can of chickpeas, drained and rinsed
A hearty splash of oil (I use sunflower oil)
1 hearty teaspoon smoked pepper
1 teaspoon ground cumin
1 dl quinoa, rinsed (quinoa has to be rinsed in order to remove any bitter taste)
1 can of beans, drained and rinsed (I prefer black or white beans)
2 avocados
1 lime
1 bunch of cilantro (optional, in case you don’t like the soapy taste)

Heat the oven to 200°C.
Place the chickpeas in an oven safe dish. Add oil and spices and mix well. Bake in the oven for 25–30 minutes.
Bring two dl of water to a boil and stir in the rinsed quinoa. Put on a lid and let simmer on low heat for 15 minutes.
When the chickpeas and quinoa are finished, put half of each in a bowl with half of the beans and mix well.
Cut the avocado into cubes and add to the bowl with the juice of half a lime and a half bunch of coriander. Mix and enjoy!

[Mars, uke for uke]

Click here for the English version.

Endelig april, endelig vår! Det var nesten så jeg trodde det var en dårlig spøk da kalenderen viste 1. april istedenfor 91. januar. Her er en kjapp oppsummering av mars:

Hele mars: Var vikar på OsloMet flere ganger, og i tillegg jobbet jeg meg halvt i hjel med en haug korrektur/språkvask fordi ordet «nei» ikke finnes i ordforrådet mitt. Joda. Neida. Jo.
Slutten av uke 9: Jeg så «Gråtende hender» for annen gang, denne gangen med taktile lydeffekter i setene i salen til Teater Manu.
Uke 10: Gikk i 8. mars-tog for første gang. (Og jeg kaller meg feminist? Dårlig feminist som ikke gjør borgerplikten sin.) Var på kino og så «I, Tonya».
Uke 11: OsloMet hele uken. Var på Julies konsert «Lev sjøl», med tegnspråktolker og greier. Fin musikk, mye inspirasjon!
Uke 12: Tok røntgenbilder av ryggen, bare for å få et endelig svar på hvorfor den oppfører seg teit til tider. Ble sofaliggende resten av uken etter en runde omgangssyke. Heldigvis hadde jeg en korrektur på 613 å kose meg med den uken. Yaaay.
Uke 13: P Å S K E F E R I E. Den mest avslappende ferien noensinne. Jeg koseleste «På grensen til evigheten» av Ken Follett og fikk de ansatte på treningsstudioet til å utbryte «Hun er gjenoppstanden!» da jeg viste meg der etter en måneds fravær. Neida. Jobbet også med en liten språkvask, var på spillekveld, kafé med Mariola og ute på byen med et knippe venner.

It’s finally April, the month of Spring! I almost thought it was a cruel joke when the calendar showed April 1 instead of January 91. Here’s a quick summary of March:

All of March: I was a substitute teacher several times, and I also worked myself half to death with a heap of proofreading/copy editing jobs because the word «No» doesn’t exist in my vocabulary. Yes, it does. No. Yes.
End of week 9: Saw «Gråtende hender» for the second time, this time with tactile sounds in the seats at Teater Manu.
Week 10: I joined the march on Women’s Day for the first time ever. (And I claim to be a feminist? Bad feminist, not doing her duty.) I went to the cinema to see «I, Tonya».
Week 11: Taught at OsloMet all week. I went to Julie’s concert «Lev sjøl», with sign language interpreters and all. Nice music, much inspiration!
Week 12: Got a spinal X-ray, just to get an answer to why my back is being stupid sometimes. For the rest of the week, I stayed on the couch after a bout of stomach flu. Luckily, I had a 613 page proofread job to enjoy. Yaaay.
Week 13: E A S T E R. My most relaxed holiday ever. I read «Edge of Eternity» by Ken Follett, which I enjoyed tremendously, and I made the employers at the gym exclaim «She is risen!» when I turned up after my month-long absence. Nope. I also did a little copy editing, attended a board game night, went to café with Mariola and out on the town with a few friends.

[En åpen melding til Tinder]

Click for English.

Følgende er en liten tilbakemelding jeg så meg nødt til å sende Tinder for ikke så lenge siden. Tinder har en greie de kaller Super-Like; hvis du virkelig, virkelig, virkelig liker noen, kan du sende dem en Super-Like for å la dem få vite at du virkelig, virkelig, virkelig har lyst til å komme i kontakt med dem. Dessverre har denne knappen en litt uheldig plassering:

«Kjære Tinder

Jeg har et forslag for hvordan Tinder kan bli bitte litt bedre. Super-Like. Folk har et begrenset antall Super-Like hver uke/måned/vettapokker. Dessverre er det sånn at det er fryktelig lett å sveipe Super-Like ved et uhell, f.eks. mens man er opptatt med å klappe en kosesyk katt eller holder på å duppe av der man chiller og sveiper i sofaen. Det er veldig synd å kaste bort så mange Super-Likes på disse uhellssveipene, så derfor foreslår jeg at dere innfører en slags flertrinnsbekreftelse for å sende en Super-Like. Hvis man trykker Super-Like, kommer det opp en melding: «Du har trykket Super-Like. Er du sikker på at du vil sende den? Ja/Nei.»

På denne måten kan teite folk med for store tomler (meg) begrense den kleine skadevirkningen av å Super-Like noen jeg kjenner fra før og/eller som jeg ikke er interessert i match med.

Vær så snill, jeg mener alvor.»

The following is feedback I was obliged to send to Tinder not long ago. Tinder has this thing they call Super-Like; if you really, really, really like someone, you can send them a Super-Like to let them know that you really, really, really want to get in touch with them. Unfortunately, the placement of the button is somewhat unfortunate located:

«Dear Tinder

I have a suggestion on how Tinder can become slightly better. Super-Like. People have a limited number of Super-Likes every week/month/Ifreckingdunno. Unfortunately, it is awfully easy to swipe Super-Like by accident, e.g. while one is busy petting a cuddly cat, or is close to falling asleep while chilling and swiping on the couch. It is too bad to waste so many Super-Likes on these accidental swipes; therefore, I suggest that you implement a kind of two-step verification to send a Super-Like. If somebody swipes Super-Like, they will get a pop-up message: ‘You have swiped Super-Like. Are you sure you want to send? Yes/No.’

This way, stupid people with oversized thumbs (me) can limit the amount of awkward damage from Super-Liking a person I already know, and/or match with someone I am not interested in matching.

Please, I am serious.»

[Januar og februar i ett]

Click here for English.

Jeg lever fremdeles! Det har bare vært litt hektisk i årets to første måneder, og som alle vet, blir jeg maks apatisk når jeg har mye jeg må gjøre. Bra kombo, det der. Sånn så kalenderen min ut i januar og februar:

Første uken: Ferie. Tebesøk av Caroline. Musikklytting, koreografiidémyldring og inspirasjonsmøte med Håvard.
Andre uken: BAM! Forkjølelse og den første korrekturen siden november. Indisk middag med faren min. Hang litt med Pernille og Mille.
Tredje uken: To nye korrekturer, samtidig. Den ene var ganske stor, så jeg ble lettere skjeløyd. Jeg meldte meg på klasse i steppedans og flamenco. Skulle melde meg på waacking også, men gikk tom for penger.
Fjerde uken: Enda to nye korrekturer OG tegnspråkundervisning på OsloMet, samtidig. Var bare bitte litt kake etter denne uken. Var også med på presentasjon av «Babytegn» av Megan Matovich-Noddeland og Petter Noddeland, og Fri og faglig fredag i døveforeningen. (Hei, Charlotte og Torill!) Tebesøk av Julia.
Femte uken: «Bare» én språkvask. Sydde og tilpasset kostymer hos Ida Henriette. Tok meg en svipptur til Kristiansand for å se Teater Manus «Gråtende hender» i Kilden og skrive anmeldelse for Døves Tidsskrift. Hang med Johannes etter forestillingen.
Sjette uken: Sminkeshopping, Visa-kortet smeltet litt. Hadde en kjedelig opplevelse med en respektløs lege på sykehuset, men heldigvis har jeg fått ny time i mai hos en annen lege. Debuterte som burleskartist med min helt egen act på Elsker i «Fifi Presents: Stupid Cupid», til stor glede for alle oppmøtte. Fikk med meg den fantastiske Marianne Kjærsund i «Rosa Löften» på Dansens Hus.
Syvende uke: Begynte delvis i koma fordi jeg var redusert etter show og måtte grytidlig opp mandag for å åpne for de som skulle spyle rørene på badet og kjøkkenet. Yey… Heldigvis en rolig uke ellers. Fire danseklasser. En treningsøkt. En språkvask. Var på kafé med Therese og fikk gode nyheter om en felles venninne. Ryddet endelig vekk kostymene fra forrige uke.
Åttende uke: Underviste i tegnspråk. Gikk på Cindy Sherman-utstilling i Astrup Fearnley-museet med Belinda. Språkvask. Buldret for første gang på nesten et år og ble bare bitte litt støl mellom skuldrene.
Niende uke: Underviste i tegnspråk to forskjellige steder. Språkvask. Oppdaget at jeg har hatt et signert eksemplar av Neil Gaimans «Coraline» i årevis uten å være klar over det, en oppdagelse som utløste en massiv Caps Lock-reaksjon.

I am still alive! Things were a bit hectic for the first two months of the year, and as everybody knows I become total apathetic when I have a lot to do. Great combo, that one. This is what my calendar looked like in January and February:

First week: Holiday. Tea with Caroline. Listening to music, choreography brainstorming and inspiration meeting with Håvard.
Second week: BAM! Caught a cold and got the first proofreading job since November. Indian dinner with my father. Hung out with Pernille and Mille.
Third week: Two new proofreading jobs simultaneously. One of them was pretty big, so I became a bit cross-eyed. I signed up for classes in tap dance and flamenco. I was supposed to sign up for waacking as well but ran out of money.
Fourth week: Another two proofreadings AND sign language teaching at Oslo Met. I was only a bit knackered after this week. I also attended the presentation of Megan Matovich-Noddeland and Petter Noddeland’s book «Babytegn», and Fri og faglig fredag. (Hi, Charlotte and Torill!) Tea with Julia.
Fifth week: «Only» one copy editing. Sewed and fitted costumes at Ida Henriette’s place. Went on a short trip to Kristiansand to see Teater Manu’s «Gråtende hender» in Kilden Kulturhus and write a review about it for Døves Tidsskrift. Hung out with Johannes after the performance.
Sixth week: Makeup shopping spree, my Visa melted a little. Had a crappy experience with a disrespectful doctor at the hospital, but luckily, I got a new appointment in May with a different doctor. Made my debut as a burlesque artist with my own act in «Fifi Presents: Stupid Cupid» at Elsker, to the delight of everyone present. Saw the fantastic Marianne Kjærsund in «Rosa Löften» at Dansens Hus.
Seventh week: Started partially in a coma, because I was reduced after the show and had to get up before the crack of dawn to let in the plumbers who came to clean out the plumbing in the bathroom and kitchen. Yey… Luckily, the rest of the week was calm. Four dance classes. One workout. One copy editing. Café with Therese, from whom I received good news about a mutual friend. Finally put away my costumes from last week.
Eighth week: Taught sign language. Went to the Cindy Sherman exhibition at Astrup Fearnley with Belinda. Copy editing. Went bouldering for the first time in close to one year and was only a wee bit sore between my shoulders.
Ninth week: Taught sign language at two different places. Copy editing and proofreading. Discovered that I have had a signed copy of Neil Gaiman’s «Coraline» for years without knowing it, a discovery that caused a massive Caps Lock reaction.

« Eldre innlegg Nyere innlegg »