[Babytegn]

0

Det er en voksende trend blant hørende foreldre å lære seg babytegn for å kommunisere med spedbarn, selv om spedbarna ikke er døve i det hele tatt. (Dette er ganske ironisk, i og med at CI-barn ofte blir nektet muligheten til å lære seg tegnspråk og gå på skole med andre tegnspråklige, men det har jeg allerede tatt opp i dette innlegget.)

For små barn kan det ta tid å utvikle rent tale, for dette krever veldig god kontroll over de mange musklene i tungen og stemmebåndene, noe som tar flere år å beherske fullt ut. Derfor kan det være av stor fordel for spedbarn å lære babytegn, for da får barna mulighet til å kommunisere med foreldrene og omgivelsene mye tidligere enn om det bare er fokus på talespråk. I tillegg blir det lettere for både foreldrene og barnet, fordi barnet kan for eksempel uttrykke at det er sultent ved gjøre tegnet for «mat» istedenfor å skrike i en evighet mens foreldrene forgjeves prøver å gjette seg frem til om det er trøtt, tørst, trenger å bytte bleie, sulten osv… For ikke å glemme at forskning har vist at barn som lærer babytegn/tegnspråk har bedre språkutvikling enn barn som bare har lært talespråk, samt at tospråklige barn har høyere intelligens. Det er ingenting å tape på å lære seg babytegn, med andre ord!

Jeg har jobbet som tegnspråklærer i et par år, og det er morsomt å se voksne mennesker som allerede har et eller flere (muntlige) språk i seg, prøve å knekke tegnspråkkoden. Men noe helt annet er det med småbarn, har jeg oppdaget etter at jeg begynte å lære niesen min tegnspråk. Å si at hun kan tegnspråk nå er en overdrivelse, ettersom hun dessverre ikke får så mye tegnspråklig innflytelse utenom den lille tiden jeg tilbringer med henne. Men det er faktisk utrolig spennende å se hvordan hun oppfatter et visuelt tegn, assosierer det med en ting eller en farge, f.eks. «fisk», og gjentar tegnet når hun ser den samme tingen ved en senere anledning. Hun klarer å «si» tegnet med en gang selv om det er aller første gang hun bruker det, og det limer seg fast i den indre ordboken med sementlim.

I Oslo har to venner av meg, Megan og Petter, startet et firma der de tilbyr kurs i babytegn, BeSeen, i tilfelle du som snubler inn her er hørende og nybakt foreldre.

Apropos tegnspråk, jeg vil minne om at jeg har en konkurranse her i bloggen frem til søndag 2. mars. Premien er to fribilletter til forestillingen Sjalusi av tegnspråkteatret Teater Manu. Klikk her for å delta!

[Teaser for «Sjalusi» og bloggkonkurranse]

3

Teater Manu har laget en teaser til Sjalusi!

Det er bare tre uker igjen til premieren, men arbeidet med stykket går fremover og ganske mye er på plass. Vi gleder oss veldig til å kunne vise frem resultatet av mye kaffe, svette og latter! Det blir også morsomt å få reise Norge rundt igjen, samt ta en liten svipptur innom L.A. og Alicante med gjengen.

Vi spiller følgende datoer og steder i Norge:
14. mars, Kristiansand, Kilden Kulturhus
18. mars, Stavanger, Rogaland Teater
19. mars, Stavanger, Rogaland Teater
21. mars, Bergen, Cornerteatret
22. mars, Bergen, Cornerteatret
23. mars, Molde, Teatret Vårt
25. mars, Steinkjer, Dampsaga Kulturhus
27. mars, Namsos, Kulturhuset i Namsos
1. april, Trondheim, Olavshallen
3. april, Larvik, Bølgen Kulturhus
4. april, Ål, Ål Kulturhus
20. mai, Oslo, Teater Manu
22. mai, Oslo, Teater Manu
23. mai, Oslo, Teater Manu
24. mai, Oslo, Teater Manu

Jeg var så heldig at jeg fikk to billetter til forestillingen av Teater Manu, og i den anledning har jeg lyst til å sette i gang en liten bloggkonkurranse der en heldig vinner kan ta med seg en like heldig venn på en valgfri forestilling av Sjalusi! Stykket passer for både tegnspråkbrukere og ikke-tegnspråkbrukere, for selv om scenespråket er tegnspråk, blir hele forestillingen tolket av den fantastiske stemmeskuespilleren Kjersti Fjeldstad. Hvis du aldri har sett tegnspråkteater før, er dette en flott mulighet til å sjekke ut noe nytt og spennende!

For å delta i konkurransen om to fribilletter til Sjalusi:
Legg igjen kommentar her der du forteller om din beste teateropplevelse, samt hvilken dato du ønsker å se forestillingen.
Hvis du har din egen blogg, fortell andre om konkurransen og link til dette innlegget.
Hvis du ikke har egen blogg, kan du dele dette innlegget på Fjesbok eller Twitter.

Husk å skrive det i kommentaren om du har delt innlegget, for da får du dobbel sjanse til å bli trukket ut!

Konkurransen varer til søndag 2. mars og vinneren vil bli trukket ved hjelp av en god, gammeldags løsning: Papirlapper i en boks.

Teater Manu har ikke ansvar for denne konkurransen. Hvis du har spørsmål vedrørende denne konkurransen, kontakt meg på dance_kirste at gmail :)

[Hverdagslig miks og katter]

4

Du bevares, som tiden flyr! Denne uken på teateret har vært veldig effektiv, og karakteren min begynner smått å komme til liv. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med hele pakka og vise det frem for publikum! Vi har laget en teaser, som forhåpentlig kommer om ikke altfor lenge, og da skal jeg selvfølgelig poste den her. Og det er endelig offentlig; Vi skal reise til Los Angeles og fremføre Sjalusi der! Tenk om jeg blir oppdaget av en kjent Hollywood-regissør og greier! Haha, neida.

Apropos oppdaget, jeg har fått et veldig spennende danse-relatert tilbud fra England. Mer sier jeg ikke før det er avklart og eventuelle flybilletter bestilt. Iiih!

Her er litt av hverdagen min i bilder:


Man må bare like havregrøt når den er fiolett. Egentlig liker jeg havregrøten min best med sukker, kanel og smør, men kombinasjonen gir meg kviser, så jeg eksperimenterer litt. En gang prøvde jeg å lage grøt med sjokoladepålegg. Verre enn å spise mørk sjokolade. Jeg har også prøvd å koke grøt med eplemost, resultatet kunne sikkert brukes som superlim. Foreløpig fungerer blåbær og noen dråper stevia.

Hvis noen spiser ved stuebordet, kommer Zorro og leker monobane på armlenet i et forsøk på å sjarmere seg til noen biter.


Jeg tegner og tegner. Bildet av jenta er en frihåndskopi som jeg tegnet opp-ned. Pokemon-figurene er også frihåndkopi, men riktig vei og tilfeldig valgt ut fra en oversikt over alle Pokemon-figurene. Hodefiguren øverst er mitt helt eget verk. Jeg vurderer å ramme den inn.


I natt kom jeg meg til «Perspektivtegning», som er mye lettere, for da er det bare å tegne loddrette streker (og unngå å skjelve så mye på hånda at linjene blir bølger) og plassere horisontale streker i riktig vinkel i forhold til de vertikale strekene. Barnemat.

I tillegg til tegning øver jeg også litt på fransken min. «Pour mon petit déjeuner j’ai une tasse de café, des toasts et deux æufs», liksom.

En flink av blå himmel. Hver dag med litt blå himmel er en ekstra bra dag.

Jeg har i lengre tid hatt en meiseball utenfor kjøkkenvinduet, men først nå har jeg sett noen forsyne seg av den!

Det er visst blitt fast ukentlig tradisjon at jeg baker ting hver helg. Denne gangen har jeg bakt helt veganske blåbær- og mandelmuffins.

Kattehuset har fått inn tre grå søsken, en med helt kort pels, en med middels lang pels og en med lang, supermyk pels og bedårende øyne.

[Smakebit på søndag – The Shining]

16

"The Shining", Stephen King

The door would not open, would not, would not, would not.
And then the voice of Dick Hallorann came to him, so sudden and unexpected, so calm, that his locked vocal cords opened and he began to cry weakley – not with fear but with blessed relief.
(I don’t think they can hurt you … they’re like pictures in a book … close your eyes and they’ll be gone.)
His eyelids snapped down. His hands curled into balls. His shoulders hunched with the effort of his concentration:
(Nothing there nothing there not there at all NOTHING THERE THERE IS NOTHING!)

Utdraget over er fra Stephen Kings The Shining. Da jeg var 16 år, kjøpte jeg denne boken, og fra begynnelse til slutt brukte jeg rundt fire–fem år. Det sier mye om hvor lite flink jeg var til å lese på engelsk før i tiden. Denne gangen har jeg nesten rast gjennom sidene, til tider meg høy puls og store øyne og gåsehud, fordi nå kan jeg fokusere på innholdet istedenfor å halte meg gjennom det ene engelske ordet etter det andre. Ah, utvikling er en fantastisk ting!

Jeg har ikke for vane å sette meg mål om hvor mange bøker jeg skal lese i løpet av et år (jeg bare leser så mye som mulig, og det er en del), men i år har jeg et mål om å komme meg gjennom forfatterskapet til min favorittforfatter, Stephen King. Helst i kronologisk rekkefølge. Og helst mest mulig på engelsk. Jeg hadde satset på å få gjennomført dette målet ved hjelp av biblioteket, men biblioteket har veldig få av de tidligere King-utgivelsene på engelsk. Sukk. Bra jeg skal til USA i løpet av våren, jeg blir visst nødt til å bedrive litt seriøs bokshopping om jeg skal komme meg i mål.

Flere litterære smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Kaffebær og regnbueteam]

1

Jeg gjør som cirka alle andre allerede har gjort, og sier «Neimen, februar allerede!» I dag var det til og med SOL ute! Jeg kan ikke huske sist jeg så sola. VÅR!

Det har skjedd mye siden sist:


Plakaten for Sjalusi har kommet! Jeg liker denne bedre enn første utkast, hvor jeg så ut som et dådyr i frontlyktene fra en bil som kom mot meg i høy hastighet.

Jeg fjernet to føflekker og en visdomstann forrige uke. Ny rekord i antall ting fjernet fra kroppen min på under en uke. Og jeg er visstnok sær som synes at det er mer avslappende å operere ut visdomstenner enn å ta blodprøve. Jeg prøver fremdeles å glise over hvor spesiell jeg er, men det gjør vondt å smile så bredt.

Apropos fjerning, jeg er altså sydd sammen på tre forskjellige steder og har ikke lov til å trene hardt. Men jeg blir ganske rastløs av å sitte stille, så i dag var jeg på SATS for å «gå tur» på tredemølle. Jeg gikk og gikk og gikk i 5.2 km/t mens jeg leste The Shining. En time senere gikk jeg av tredemøllen. Vet dere hva som skjer med kroppens romfølelse når man har tråkket på sted hvil i en time? Det føles som om du ikke går, men svever fremover. Wohoo. Hvem trenger marihuana når man har tredemølle?


Lokalavisa har skrevet om moi. Eller nei, om min nesten-navnesøster (hun mangler en bindestrek, jeg rettet på det, som dere kan se) som visstnok er vår neste Sonja Henie. Uansett, egoet har bare godt av slik selvtillitsboost som overskriften over. Jeg har hengt opp den på veggen.


Tegneøvelsene går fremover. Her har jeg bare drodlet litt sånn japanske kawaii-ting, siden de er så forferdelig enkle å få til. Regnbueteamet heier på Norge i OL-ish. (Og ja, jeg vet at blekkspruter har åtte armer. Jeg gadd ikke drodle så mange armer.)


Jeg liker at butikkene har hunder i utstillingsvinduene.

I dag kjøpte jeg kaffebønner for første gang. Jeg var bare nødt til det da jeg leste at den typen jeg valgte, hadde smak av «jordbær, roser og karamell». Men jeg er ikke sikker på om jeg tilberedte kaffen på riktig måte, så hvis noen kan gi meg gode tips, tar jeg gjerne i mot. Dette er hva jeg gjorde: 15 gram kvernet kaffebønner oppi presskanne med 250 ml varmt vann og trekke i fire minutter. Var det riktig eller helt på bærtur?

Jeg har øvd på stepping. Naboen i leiligheten under spiller så høy dunk-dunk-musikk at det rykker i dansefoten. Kanskje jeg skulle spørre noen fra A Chorus Line (som jeg så sist torsdag, veldig bra!) om de kan lære meg steppekoreografien fra forestillingen så jeg kan plage vettet av naboen slik han plager vettet av meg med å spille den samme låten tusen ganger om dagen mens han røyker gress. (Kjære nabo, kom deg til SATS og tråkk litt, det er bedre for helsa di. Kthxbai.)