[Smakebit på søndag – Bernhard Hvals forsnakkelser]

3

– Jeg er stolt av deg, gromgutten min, hvisket hun.
Så kastet jeg meg inn i bilen og kjørte hva remmer og tøy kunne holde tilbake mot Oslo, ropte det ene etter det andre ut i det fri, gamasjekuk og drøssfitter, men jeg tok ikke Notto Fink igjen og en stund trodde jeg at jeg hadde mistet ham og gått glipp av dette enestående mennesket.

Det er helt tilfeldig at det ble Lars Saabye Christensen denne søndagen også. Denne romanen handler om Bernhard Hval som er plaget av tvangstanker og uvaner som gjør det litt komplisert for ham å fungere som lege. Han ble født i 1900, og i romanen ser han tilbake på sitt liv med kona Sigrid, sin kantet venn og pasient Notto Fink, og utallige fornærmelser på grunn av hans trang til å rope ut vulgære ord.

Andre smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Små gleder]

4

Fordelene med at min «flat mate» (hallo, norsk ord?) har flyttet ut:
– Toalettet stinker ikke askebeger lenger (Ja, noen mennesker liker visst å røyke samtidig som de gjør… presserende oppgaver.)
– Den digre plakaten med Arnie «Skiffle Joe» Norse henger ikke lenger på toalettet.

Hurra.

[Lykken er å være barn]

0


I dag skulle jeg egentlig til Skriveloftet, men fordi jeg ikke fant nøkkelkortet i sekken min, ble det til at jeg lette etter et sted med stikkontakt slik at jeg iallfall kunne sjekke e-posten, Fjesbok, Twitter, Gaysir osv osv… Jeg gikk forbi barnerommet på veien til en stikkontakt i tredje etasje.
For å si det slik: Jeg er dødsmisunnelig på ungene.
Kjære Litteraturhuset, kan dere forvandle Skriveloftet til et puteslott?
På forhånd takk.

[Hæla i taket (helt bokstavelig)]

2

Etter dagens økt med koreografi hadde jeg delvis avrevet hud på tre tær. Ikke så uvanlig når du er danser, føttene utsettes for mange slag og mye friksjon i dans. Mer uvanlig er det kanskje at tærne mine fikk denne skaden fordi foten min traff taket. Gjentatte ganger. Ingenting er som å bli løftet i et rom med latterlig lav takhøyde. Hæla i taket, bokstavelig talt.

Min partner var littegranne mer uheldig enn meg; etter timen gikk han ut av rommet med litt lysere stemme etter at jeg klarte å lande kneet mitt på helt feil sted. Ups.

Billetter til D3s hovedproduksjon er lagt ut. Dere kan kjøpe disse hos Chat Noir (Bårdar Akademi, 8. og 9. juni.)

– Nei, sa hun –

4

Kan jeg låne projektoren til prøvevisningen i morgen? spurte jeg pent.
Nei, den er ødelagt.
Åh.
Stillhet.
Men… blir den reparert før selve visningen om tre uker?
Nei.
Ok, men… Kan ikke du ringe den andre skolen og spørre om jeg kan låne…
Nei, det er for sent.
Stillhet.
Stillhet.
Et oppgitt sukk.

Neste dag på den andre skolen:
Hei, jeg kommer fra NN-skolen. Jeg lurte på om det var mulig å få låne en projektor av dere i dag, for jeg trenger det til en prøvevisning. Vær så snill?
Ja, så absolutt! Det er overhodet ingen problem, du kan beholde den så lenge du vil.
Oj, så snilt av deg, tusen takk. Du reddet dagen min.

Kommentar:
Basert på virkelige hendelser. Noen mennesker er så irriterende tiltaksløse når det gjelder å gjøre jobben sin, også når det dreier seg om noe så lite som å bytte én lyspære innen tre måneder etter at den gamle pæra gikk.

[Tedrøm]

1

Du vet det er vår når du husker drømmene dine bedre, og nevnte drømmer er mer fargerike og surrealistiske enn vanlig. Forleden natt drømte jeg at jeg var på et kjøpesenter med Børgeking. Vi skulle på kafé, men først skulle herr Skråmestø inn i en butikk for å se på noe. Imens gikk jeg til kafeen for å sjekke hva slags utvalg av te de hadde. De hadde forskjellige løste, som de hadde puttet oppi ymse krukker, syltetøysglass og Norgesglass. Mens jeg snuste rundt etter en te jeg hadde lyst på, kom det en dame til meg. «Du må være forsiktig slik at ikke en te havner oppi en annen slik at det blander seg,» sa hun til meg, og for å vise hva hun mente med det, tok hun en skje, puttet den oppi en krukke med te, og et øyeblikk senere lå det en teskje teblader og blandet seg med tebladene oppi en annen krukke.

Det eneste jeg svarte til det hun gjorde, var å se skeptisk på henne mens jeg gjorde en mental facepalm. Like etterpå kom herr Skråmestø til kafeen og hjalp meg med å plukke ut de feilplasserte tebladene. Da våknet jeg.

[Smakebit på søndag – Mitt danske album]

2

det er et galleri for reiser, drømmer og avskjed
det er et galleri for himmel, paraplyer og hav
dette albumet: en kirkegård, et dansegulv
dette livet: et tivoli, en sørgemarsj
dette fotografiet: en grav, en dans

de som går bort
tar hukommelsen med seg
og lar erindringen bli igjen

Utdraget over er fra side 40 i Lars Saabye Christensens bok «Mitt danske album», som er en slags lyrisk minnesamling over hans tilknytning til København via sin fars familie. Tekstene skildrer følelser, observasjoner, tanker, hendelser på en enkel og rørende måte.

Andre smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.