[Smakebit på søndag – Biblioteket om natten]

9

Om kvelden sitter jeg i biblioteket mitt og ser inn i lyskretsen på det ubønnhørlige støvdrysset fra boksiden og min egen hud der de kaster av seg døde lag for liksom halvhjertet å holde stand. Jeg liker tanken på at biblioteket mitt og jeg til slutt begge skal smuldre, så jeg også i døden skal få være sammen med bøkene mine.

Denne boken handler om bibliotekets historie, bibliotekets rolle i samfunnet og leseres forhold til biblioteket. Det er ikke bare om det offentlige biblioteket som alle har fri tilgang til, men også om hvert enkeltes personlige bibliotek, og de ulike måtene å bygge seg opp ens eget bibliotek på, hvordan bøkene gjenspeiler ens personlighet på. Hvis du er fan av biblioteket, så er denne boken en must for deg!

Jeg husker godt hvor stas det var å låne bøker på det lokale biblioteket (Nordtvet filial <3) da jeg var lite; jeg lånte alltid himmelhøye stabler av billedbøker som jeg fant ved å gjennomsøke bokkassene i barneavdelingen grundig. Vi dro aldri fra biblioteket før jeg hadde vært gjennom alle kassene med argusøyne og plukket ut både nye og gamle favoritter. Etterhvert som jeg ble eldre, gikk jeg løs på hyllene med ungdomsbøkene. Mindre bilder, mer tekst, men like fascinerende og spennende.

Det minnet jeg husker best fra Nordvedt var den gangen jeg tok bussen hjem fra skolen. Vanligvis gikk jeg av på Kalbakken og spaserte rett hjem til Rødtvet, men en dag fikk en impuls meg til å gå en stor omvei til Nordtvet på veien hjem. Det var første gangen jeg gikk på biblioteket helt alene, og det var midt i uken! Jeg lånte Frances H. Burnetts Den hemmelige hage, og fremdeles i dag synes jeg den er en av de fineste bøkene jeg har lest.

For å si det slik; livet hadde vært fattigere uten biblioteket.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

– En ny dag truer –

0

Senga rister, hånda treffer vekkerklokka
ti minutter ekstra
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
gi meg ti minutter til
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
bare litt til
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
jeg føler meg som Bill Murray
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
hver dag det samme
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
en ny dag truer
senga, hånda, den andre armen ligger kald og livløs over hodet
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
nå må jeg stå opp
senga rister, hånda knuser vekkerklokka
jeg har ikke lyst.

[Og vinneren er…]

2

Forrige fredag la jeg ut en liten konkurranse her i bloggen, med én billett til D3s hovedproduksjon på Chat Noir som premie. Ettersom jeg har hatt det travelt hele uken, hadde jeg ikke mulighet til litt effektiv promotering av konkurransen, og dermed ble Kristin og Karoline de eneste deltakerne.

I dag skal altså vinneren kåres, og det blir… BEGGE! Ja, jeg gikk like godt til innkjøp av en ekstra billett i dag morges. Man må jo ta godt vare på sine lojale lesere. Gratulerer, Kristin og Karoline, dere skal få en underholdende kveld med oss på Chat Noir 8. juni!

[Fine ting i mai]

0

Påminnelser i en travel og slitsom hverdag.

Å plutselig se mottoet ditt på en pute i en butikk.

Kjøpe nye Converse og impulsivt velge en farge du vanligvis aldri viser deg i.

Syriner som blomstrer og legger en lett tåke av fiolett duft i hele nabolaget.

[Konkurranse]

3

8. juni har D3 (klassen min, wohoo!) forestilling på Chat Noir, og nå har du muligheten til å få en billett til denne forestillingen! Jeg skulle svært gjerne loddet ut flere billetter, men jeg har dessverre ikke vunnet i Lotto ennå, og studentlommeboka mi skal helst overleve både mai og juni.

For å delta i konkurransen, må du naturligvis legge igjen en liten kommentar og svare på et par enkle spørsmål:
1) Hvorfor følger du denne bloggen?
2) Din favorittmusikal?
Bonuspoeng hvis du kan svare på hvilken musikal bloggtittelen min, «I just wanna dance», er fra.

Vinneren blir trukket fredag 27. juni mai. (Takk til pappa for at han gjorde meg oppmerksom på dato-blunderen min.)

– Har du sett denne jenta? –

4

Da jeg så henne på den andre siden av veien, syntes jeg det var noe kjent med henne, og jeg kunne se at hun tenkte det samme. Vi smilte til hverandre i forbifarten da det ble grønn mann, og jeg fikk en følelse av at livet mitt kanskje ville endre seg om jeg fant ut hvem hun var. Det var da jeg kom på at jeg hadde et bilde av henne og meg sammen, tatt for mange år siden. I et tilfeldig øyeblikk var vi en del av hverandres liv før vi gikk videre, akkurat som vi nå igjen smilte til hverandre et øyeblikk og fulgte hver vår vei videre. Og jeg funderte på om jeg skulle lage en kopi av bildet, vise det til folk og spørre: «Har du sett denne jenta?»

[Smakebit på søndag – Pay it forward]

5

«I’ll write it out for you, exactly as I did for the class. It’s very simple.» And he did.
THINK OF AN IDEA FOR WORLD CHANGE, AND PUT IT INTO ACTION.

De fleste kjenner sikkert til filmen Pay it forward med bl.a. Kevin Spacey, Helen Hunt og Haley Joel Osment. Det sies at bøker ofte er bedre enn filmene som er basert på dem, og det stemmer sikkert i dette tilfelle også. Boken er skrevet av Catherine Ryan Hyde og handler om den 12 år gamle skoleeleven Trevor som får en spesiell oppgave av samfunnsfagslæreren sin: Finn en idé som kan forandre verden, og gjennomfør det. Trevors idé går kort sagt ut på at når noen gjør deg en tjeneste, skal du gjengjelde ved å gjøre en annen en tjeneste. Denne enkle ideen får store ringvirkninger for hele samfunnet.

Andre smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

– Skyen –

1

Det ligger en underlig sky som et lokk over sentrum, et oransje selvlysende lokk som får fargene til å blekne til sepiatoner, bortsett fra det grønne i trærne og det blå i himmelen rundt skyen. Aldri har jeg sett grønt og blått så klart og rent. Skyen føles truende, som en del av en annen verden som har forvillet seg inn i vår verden, flettet seg inn i vår dimensjon. Det er som om den henter sin kraft fra solnedgangen, den gløder kraftigere for hvert øyeblikk solen nærmer seg horisonten. Omrisset i alle bygningene og omgivelsene trer absurd tydelig frem, som tegnet med sorte streker. Rundt meg spaserer og haster folk forbi, ingen tar notis av den oransje fargen som gløder så intenst og truende over dem, bare jeg merker det knusende presset mens skyen langsomt svever forbi og etterlater seg utvaskede farger som forsvinner med solen.

[Lykken er å være bokorm]

0

Gi meg en god bok og et komfortabelt underlag, og jeg kan lese hvor som helst. En kopp te og kanskje litt sjokolade eller kjeks er heller ikke å forakte for å øke hyggen ved det å være bokorm. Når jeg leser en bok jeg liker, forsvinner verden rundt meg og tiden flyr, så derfor har jeg ikke behov noe mer enn en god stol eller en myk seng eller gress under meg mens jeg har nesa oppi boka mi.

Lykken er å være bokorm, og hvis du vil vinne en lesekosepakke, synes jeg du bør ta en titt på konkurransen hos Julies bokbabbel.