[Tatt av regnet]

0

Gamle Hollywood-filmer med dramatiske skuespillerinner og intense skuespillere, er fantastiske. Og nå har jeg endelig sett Hollywood-filmen over alle Hollywood-filmene; Tatt av vinden. Vivien Leigh er blant mine favoritter når det kommer til filmstjerner, og mens jeg så filmen, ble jeg bare mer og mer bergtatt av henne trass i noen av de mindre sympatiske sidene ved rollen hun spilte som Scarlett O’Hara. Men den karakteren jeg likte aller best i filmen, var Mammy. Rett og slett fordi hun er noe helt for seg selv.

Idag har jeg vært mindre effektiv enn planlagt. Jeg hadde tenkt å ta to interiørbilder og et eksteriørbilde (hurra, fikk til stavingen på første forsøk!) Men dessverre ville værgudene noe helt annet: Etter flere skyfrie kvelder på rad, bestemte jeg meg for å fotografere et eksteriørbilde i kveld, men det begynte å regne. Og det fortsatte å regne. Det regnet hunder og katter. I tillegg ville den ene lampen ikke samarbeide med batteripakken. Til slutt måtte jeg bare pakke sammen alt utstyret og gi opp, for det var umulig å fotografere uten at store, våte dråper dekket hele linsen og ødela de to bildene jeg rakk å knipse.

Innmari kjipt.

Men jeg har to interiørbilder og et portrett på plass. Tretti prosent av oppgaven (9 bilder, pluss refleksjonsnotat) er altså nesten ferdig og det er to uker til innlevering. Jeg har funnet ut at jeg iallefall aldri kommer til å satse på interiør- og eksteriørfoto. Blah.

Jeg fant tilfeldigvis ut at jeg faktisk er på et usikret nettverk. Det er litt deilig å kunne surfe litt fra senga, men samtidig tror jeg at det er best at jeg ikke har noe nett hjemme. Jeg bruker alltid for mye tid på nett hvis jeg har tilgang, og da forsømmer jeg bøkene mine og andre viktige ting. Det er litt vanskelig å ha et gjennomsnitt på 11 bøker pr. uke når man loker rundt på verdensveven. Riktignok gjør det at dagboka mi blir litt forsømt, men hva skal jeg skrive om hvis jeg bare sitter inne hele dagen og stirrer på en lysende skjerm?

Jaja. Sove nå. I morgen er det skole umenneskelig tidlig. Jeg er overbevist om at de som utarbeidet timeplanen for fotostudentene, misliker oss av en eller annen grunn.

[Om å være broderipute]

0

Makan, jeg utlyser en spørretime og så er det ingen som lurer på noe som helst. Ikke engang hvilken stat byen Chicago ligger i. Jeg føler meg litt vonbroten. Men heldigvis er det bare å se på denne vaskebjørn-videoen for å komme i fnisehumør. Fnis, fnis.

Idag startet jeg uken min med å ligge på en passe myk benk mens legen min brukte meg som broderipute. Vi rakk å fjerne fire av sju føflekker før sprøyte, skapell og sysakene ble lagt vekk. Det var ikke særlig ille, jeg lå faktisk og halvsov mens deler av huden min ble lagt i glass. Men jeg fant ut at hvis jeg noen gang skal ha tatovering, så ligger rumpa sist på lista over steder jeg vil tatovere meg på. Sprøytene der gjorde sinnsvakt vondt i forhold til de to på ryggen!

Jeg har lyst til å sove litt. Var søvnløs frem til halv to i natt og måtte stå opp halv sju for å være sikker på at jeg klarte å komme meg ut tidsnok til å rekke legetimen. Ææææ, snork. Klasserommet har tre sofaer, så jeg kommer nok til å kræsje litt der før jeg skal hente lysutstyr.

[Søkeord og spørretime]

1

Søkeord til dagboka mi mellom 1. september og idag:

  • Høreapparat som smykke De fleste høreapparater har enten hudfarget eller brun plast med gjennomsiktig ørepropp. Men du kan faktisk få spesiallaget høreapparat. Ørepropp i en eller flere farger, med glitter, diamanter eller «piercing»… Bare fantasien setter grenser. Men husk: less is more.
  • Kvinnekveld Intense Den siste kvinnekvelden var på Månefisken fredag 26. september. Ryktene sier at det var en bra fest. Selv valgte jeg å bli hjemme for å se fire morsomme karer konkurrere om å være døve.
  • Første date hjemmemiddag Å lage middag til daten din er en flott idé, men det anbefales ikke på første date. Tenk om du finner ut at kjemien ikke er så bra likevel og du vil bli kvitt vedkommende fortest mulig? På en restaurant kan du i alle fall feike en «mormor falt ned trappa»-situasjon og stikke.
  • nikon kamera foto homo skeiv Et homofilt kamera er rosa med glitter, stæsj og automatisk retusjering. Det aller nyeste er «trutmunn»-funksjonen som gjør at kameraet tar bilde hvis du lager trutmunn.

Jeg synes det er på tide med en liten spørretime, så jeg hermer etter Frøken Makeløs: Hvis det er noe du lurer på om meg, mitt eller verden, så fyr løs og jeg svarer etter beste evner i et eget innlegg!

PS:

[Ithil Models]

2

Jeg har laget mitt eget modellbyrå! Et bittelite et på fjesboka. Vi skal nemlig levere fem forskjellige portretter 20. oktober og jeg sliter litt med å finne modeller. Derfor fant jeg ut at jeg kan gjøre et forsøk på dette med å nå ut til venners venners venners venner… Hvis du liker å leke deg foran kamera, kan du gå til fjesboka og melde deg inn i Ithil Models!

Det var altså dagens reklame.

Av en eller annen grunn ble det ikke noe IKEA-tur eller middag med kusine på fredag. Men jeg hadde flaks: Serena-Stine var tilfeldigvis i byen og hun hadde altfor mange timer å slå ihjel før hun skulle videre. Så da fikk jeg laget ordentlig fredagsmiddag likevel! Det er liksom ikke så morsomt å lage middag når det bare er én som skal spise opp maten. Selvskryt er ikke helt det samme som komplimenter fra en delvis objektiv forsøkskanin.

Burgerne ble veldig gode. Ikke helt gjennomstekte, men gode. Jeg hadde i hakket løk selv om det ikke stod i oppskriften, for løk gjør mat så mye bedre! Løkbitene var litt store, så jeg har funnet ut at jeg skal ønske meg en liten food processor til jul.

Når du ønsker deg slike nyttige saker, må du nesten innse at du er blitt litt voksen. Ik! Men jeg synes det er ganske morsomt å lage mat, spesielt å spise maten jeg selv har laget. Nå er det ihvertfall ingen tvil om at jeg slekter på farmor, som var husmorlærerinne på midten av forrige århundre.

[Notis i Aftenpostens kveldsutgave]

0

«Tidligere idag ble en sutrekopp av en mann slått ned med et kamerastativ på 13-trikken mot sentrum. Gjerningskvinnen ble raskt pågrepet av politi. Offeret ble fraktet til Ullevål Sykehus med store skader, men tilstanden er ikke livstruende. Det har ikke lyktes Aftenpostens utsending i å få annen kommentar enn at angriperen erklærer seg ikke skyldig på grunnlag av at hun ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. ‘Alle som kjenner meg, vet at jeg ikke fungerer før klokka 11,’ sa den 23-årige studenten.»

Dette kunne ha stått i kveldsutgaven av Aftenposten.
Flaks for fyren at jeg har impulskontroll.

[Om mat og motivasjon]

0

Hei.

I skrivende stund sitter jeg og presser ut noen ord fra ordforrådet mitt for å komme ordentlig i gang med et nytt dagbokinnlegg. Jeg er smertelig klar over at jeg har forsømt dagboka mi kraftig i det siste. Det er like før jeg blir meldt til Bloggnemda for omsorgssvikt. Det er ikke det at jeg har mistet interessen for å holde en dagbok, det er mer det at jeg har en slags skrivesperre. Det at hverdagen min er forferdelig uspennende, bidrar også til at jeg ikke gidder ramse opp hva jeg har gjort.

Eller… Hverdagen min er ikke direkte uspennende, synes jeg selv. Men du, kjære leser, ville kanskje blitt lei av å høre om skole, trening og dans hver dag? Og mat. Det er stort sett det som foregår her for tiden. På skolen har vi begynt på et nytt tema: interiør. Av en eller annen grunn skal vi også levere fem forskjellige portretter på denne temaoppgaven, og hittil er det ingen av oss annenårsstudentene som ser sammenhengen mellom interiør/eksteriør (Pokker så vanskelig det er å stave «eksteriør»! Jeg måtte ha fem forsøk!) og portrett. Det er sikkert noe logisk i det.

På Bårdar og SATS går det bedre og bedre. Jeg merker at kroppen min holder på å bygge seg opp, kondisen er fabelaktig og jeg er mykere etter å ha lekt seigdame et par ganger i uken. På lørdag skal jeg være kringle på yogaen, og det blir siste treningsøkt på minst ti dager. Ik! Bårdar har nemlig høstferie neste uke, og jeg fant ut at det ville vært en god idé å bruke høstferien på å kvitte meg med noen få føflekker. Legen min syntes ikke sju stykker var få, men jeg fikk overtalt henne. Tjohei, det blir gøy.

Nå skal jeg skrive litt om mat: Det har ikke blitt mye mateksperimentering siden chili sin carne-gryta for et par uker siden, men etter IKEA-turen idag tenkte jeg å kanskje lage cheeseburger. Fra bunnen av altså. Ellers har jeg oppdaget at cornflakes (av det fiberrike slaget) med rosiner, banan og Biola med jordbærsmak er fantastisk godt! Det smaker mye bedre enn vassent cornflakes med melk og sukker, og at det er temmelig sunt i tillegg, er bare et bonus.
(Har jeg nevnt at jeg digger følgende sitat: «Jeg er ikke spiseforstyrret. Ingen forstyrrer meg når jeg spiser.» Brit Elisabeth Hagensli i rollen som en overvektig kunstløputøver i et eller annet show for ti år siden eller deromkring)

Helt til sist: Slå på kopekassen i kveld! TV2! Senkveld med Thomas og Harald! Gå ikke glipp av ukens duell der Thomas og Harald konkurrerer med Ylvis-brødrene om hvem som er best på å være døv! Jeg har skyhøye forventninger. Det kan intet annet enn å bli hysterisk festlig.

[Neste stopp: Perth, Australia]

2

Nå er det avgjort: Jeg reiser down under 18. februar og surrer rundt der nede i nesten en måned! Jeg fikk omsider bestilt en ikke altfor dyr flybillett som inkluderer mellomlanding i London og Singapore på veien til og fra Perth. I tillegg har vi planer om å se mest mulig av landet før jeg stikker hjem.

Vi skal leie en campervan og kjøre følgende strekning:
Perth-Adelaide-Alice Springs (den store røde steinen, vet dere)-Melbourne-Sydney-Brisbane-Byron Bay og fly tilbake til Perth. Egentlig er tre uker ikke nok for en ordentlig Australiatur, men skolen er blitt strengere med hensyn til fravær, så vi får bare ta det vi får. Men det blir helt klart en bra tur!

Wheee!

[Reiseplan]

0

Jeg vet alt om bensinprisen i Texas og hvor du får kjøpt den billigste bensinen. Jeg vet også hvordan du kommer deg fra Den Norske Sjømannskirken i Houston til øya Galveston, og hvor du får tak i en leiebil i Pasadena. Mye nyttig informasjon som forhåpentligvis snart renner ut av hodet. Vi fikk en hasteoppgave på mandag og leverte idag. Oppgaven gikk ut på å sette opp en plan for et fotoprosjekt til Galveston (Texas) for å dokumentere oppryddingen etter orkanen Ike. Budsjettet, utstyrslisten og reiseruta var min del av oppgaven, tjohei.

Apropos reise: Jeg har fått klarsignal fra læreren til å ta meg en liten tur til Australia i februar/mars! Først og fremst for å besøke landet, og kanskje Maeve, men jeg må også ta noen bilder til langtidsprosjektet mitt for at det skal regnes som gyldig fravær. Yey! Det er på tide at jeg kommer meg avgårde til Australia, har sagt «Snart skal jeg til Australia» i flere år.

Bestille billett, tjohei!

[Ti punkter som kjennetegner dansere]

0

Nå fant jeg endelig litt tid til å skrive litt her. Riktignok er denne teksten skrevet i WordPad igår kveld. Detaljer, detaljer. Jeg burde absolutt bli flinkere til å bruke WordPad når jeg ikke har nett. Jeg husker knapt hva jeg har gjort i det siste, sånn bortsett fra å frivillig påføre meg selv stølhet, gnagsår og en vannblemme på størrelse med Texas. Det stemmer; Bårdar hadde semesterstart denne uken og jeg har allerede rukket å danse i sju timer og tre kvarter. Flamenco, klassisk og jazz. Med hånda på hjertet, jeg har savnet det! Nå føler jeg at jeg bare går og venter på at det siste året som fotografstudent skal bli ferdig, slik at jeg kan pelle meg tilbake til en hverdag jeg faktisk lever og ånder for.

I dag skal jeg ta mer en liten observasjonstur ut til en location. Vi holder på med dokumentar-/pressefotografering for tiden, og jeg har endelig blitt kontaktet av en person som vil stille opp for meg til serien min! Det er ikke så lenge til innleveringen 19. september, men jeg har heldigvis laget en fin oversikt over hva slags bilder jeg vil ha, så det tar ikke en liten evighet å gjennomføre prosjektet. Ting går fortere og lettere når man vet hva man vil ha, og derfor må jeg sjekke stedet for å se hvilke vinkler som passer til de to bildene jeg ser for meg at jeg skal ha.

I tillegg skal Zorro ta den årlige vaksinasjonen i dag. Jeg krysser fingrene for at jeg ikke ser ut som en vimsete selvskader etter besøket hos dyrelegen. Klørne spretter ut og griper fast i alt når Zorro er stresset. I fjor måtte en pute fra venteværelset pent finne seg i å bli med inn til dyrelegen, for det var umulig å få Zorro til å slippe taket. Stakkars pusen. Notat til meg selv: Kjøp et par poser kattegodis.

Jeg satser på at jeg rekker å komme meg hjem tidsnok til å slenge på meg treningstøy og trave til Bårdar for å danse moderne. Moderne har jeg ikke danset siden KGB i fjor høst og det er definitivt altfor lenge siden! Apropos dans, jeg har laget en liten liste, sånn for moro skyld:

10 punkter som kjennetegner dansere:
1. Gulvet er den beste sitteplassen. Helt klart.
2. De sitter gjerne i stillinger som vanlige dødelige betrakter som umulige.
3. Favorittantrekket består av daffe bukser, ullsokker, tights/shorts og drakt.
4. Håret er ofte satt opp i en praktisk frisyre som hestehale eller knute.
5. De står ikke stille. Aldri. Koreografier eller improviserte bevegelser gjennomgås med meget små bevegelser på gata, kjøkkenet eller t-banen.
6. Stor treningsbag medfølges…
7. … og den inneholder ofte minst fire par sko…
8. … og en haug godt brukt treningstøy.
9. All verden er en scene, og alle forbipasserende er et potensielt publikum.
10. De har tusen ganger bedre kroppskontroll enn enhver vanlige dødelige. De faller til og med elegant.

Tjo-hei!