Måned: februar 2008

[Barbering og eksperiment]

4

Det er ulovlig sent på natten med tanke på at jeg ikke befinner meg ute på byen mens jeg er supersosial. Jeg skal bare (hørt den før?) knote ned et lite innlegg før jeg kryper til sengs.

Jeg så Sweeney Todd idag. Jeg elsket den. Seriøst. Bimboen som satt ved meg på kinoen, likte den ikke. Men hun luktet rart og brukte mobilen midt under filmen, så det spiller ingen rolle. JEG digget filmen. Det er det viktigste.

Etter filmen gikk jeg til Klingenberg og fant Foto-Linn med et knippe venner i kjelleren der. Det ble faktisk en ganske supersosial kveld, for jeg PRATET en del. Jeg føler meg mer inkludert når jeg SNAKKER enn når jeg sitter med papir og penn, logisk nok. Det er lettere for meg å komme i gang med snakkingen nå som jeg har klart å gjennomføre en presentasjon for en hel klasse uten tolk.

Det er en deilig følelse å bli frigjort fra mobil, papir og penn.

Jeg kom hjem rundt halv midnatt og hadde opprinnelig en plan om å kanskje se en film før jeg la meg. Men dere vet hvordan det er med internett: Man begynner å lese et sted og finner link til et annet sted, som har et link til… Plutselig fant jeg ut at nå skal jeg lage en BLOGG.

Dagbok er jo koselig å skrive, men jeg føler at det bare blir en statisk oppramsing av hva jeg har gjort. Selv om jeg prøver å skrive på en interessant måte, så er og blir dagboka mi en oppramsing. BLOGG er noe helt annet. Jeg gleder meg til å se hvor dette eksperimentet mitt fører hen.

Det rykker litt i forfatternerven min, men klokka er halv tre (hvor ble tiden av?!) og jeg sovner snart sittende.

– Bloggeksperiment –

7

Det er mye rart som kan skje om natten. Man kan sette seg i godstolen med planer om å se en film før man klatrer til sengs. Eller man begynner å lese en blogg som fører til en annen blogg og plutselig er klokka halv to. Høres det velkjent ut? Mens man sitter og tenker «Jeg skal bare lese ett innlegg til… Enda et til… Og et til…», merker man plutselig inspirasjonen komme snikende.

Jeg har jo en dagbok fra før. Men den består for det meste av en «statisk oppramsing av dagen min iblandet et snev av NOE som forhåpentligvis gjør lesningen et par hakk mer interessant» (jeg siterer meg selv, fritt etter hukommelsen). Slike dagbøker har en tendens til å drukne i mengden, uansett hvor mye NOE de inneholder. Og i grunn skriver jeg dagbok mest for min egen del.

Ideen min har ligget i bakhodet og gjæret en lang stund nå. Og i natt ble ideen tilsatt noen dråper inspirasjon, blant annet takket være Virrvarr og Grøftekanten. Jeg har lyst til å skille mellom min DAGBOK og min BLOGG. Jeg har lyst til å være kreativ. Jeg har lyst til å skrive innlegg med mening. Jeg har lyst til å vise at jeg kan tenke (haha). Jeg kunne ramset opp mange «Jeg har lyst til…«, men jeg antar at dere har skjønt poenget mitt.

Jeg kommer ikke til å ta opp noen konkurranse med Elisabeth I.C, Esquil og resten av eliten, selv om det å få utgitt en bok, er unektelig kult. Men jeg vil ha en BLOGG der tankene mine ikke drukner i oppramsingen min av hva jeg har gjort idag, igår og i forgårs. Så…

Velkommen til mitt bloggeksperiment.

[Parykk og fjas]

0

Idag har jeg svidd av litt penger, men bare på nødvendige ting. Jeg måtte styre meg for å ikke svi av litt mer penger, for plutselig oppdaget jeg at H&M har fått massevis av plagg som jeg siklet lenge etter. Det var vanskelig, men å bruke «New York, New York, New York…» som mantra gjorde det litt lettere å tusle ut av butikken med bare et naglebelte i posen.

Forøvrig kjøpte jeg en rød parykk (nødvendig, veldig nødvendig), to BB-shorts (undertøy er alltid nødvendig), ansiktskrem, øyebrynskniv, Savex og ekstra effektiv antiperspirant.

Parykken er til en selvportrettidé som jeg har tenkt en del på i det siste. Forhåpentligvis kan jeg ta bildet snart-snart! Jeg skal også bruke parykken i New York. For atte, hvis vi skal se RHPS, så vil jeg kle meg ut som Magenta. Amen.

Igår kveld fikk jeg impulsbesøk av ei svensk jente som jeg hadde som brevvenninne da jeg var 11-12. Vi møtte hverandre for første gangen igår og det var veldig koselig. Moro å endelig treffe noen man har brevvekslet mye med. Vi spiste pizza, så film og pratet. Vi gjorde også kål på en flaske hvitvin.

Vanligvis liker jeg ikke vin, men denne var faktisk god. Så god at jeg tittet innom Vinmonopolet for å se om de hadde den der. De hadde ikke den og litt bra er det igrunn, for den var farlig god.

Imorgen skal jeg se Sweeney Todd!

[Petit, schmetit]

1

Hva er det som får folk til å løpe på tredemøllen som om de var en hamster med selveste Gamle-Erik i hælene?

På S.A.T.S, Elixia og andre treningssentre står tredemøllene i ryddige rader, og på disse maskinene jogger alle fra spreke tjueåringer til like spreke femtiåringer i timevis. Unntatt meg, som trasker i motbakke i ti minutter, maks femten under ekstrem tvang, mens jeg hiver etter pusten.

Har disse menneskene solgt sjela for en overjordisk kondisjon? De gangene jeg prøver noe raskere enn seks komma fem kilometer i timen, tar det toppen to minutter før innsiden av brystene er raspet opp av et rustent rivjern. Blodsmaken velter frem som Rødehavet over egypterne og jeg begynner å lure på hvorfor det regner fargerik konfetti foran trynet mitt.

Hver gang. Er det rart at jeg mistenker at det må være ugler i mosen når femtiåringer løper trippel maraton på en time? Men så kom jeg over noe interessant. I Illustrert Vitenskap (2/2008) kan man lese om «runners high»: Løpere hensettes i en tilstand av eufori. Under press blir endorfiner frigitt og dette stoffet fungerer som morfin.

Ruset av å løpe?! Det forklarer en hel del (i tillegg til konfettien). Men for å oppnå denne tilstanden, kreves en vanvittig utholdenhet og en kondisjon av en annen dimensjon. Og etter mine utallige forsøk på å overvinne tredemøllen, har jeg kommet frem til at jeg tydeligvis har anstrengelsesastma. Kjipt.

[Oh, snap]

1

«Oh, snap» var det jeg tenkte nå. For plutselig kom jeg på at jeg kunne ha kjøpt adapter mens jeg likevel var innom Clas Ohlson idag på jakt etter en liten hengelås og to minnekort. Er i full gang med å forberede meg til NYC-tur. Har også kjøpt Gatelangs: New York for det kan være veldig greit å ha litt oversikt over byen.

Det tok litt tid, men nå skjønner jeg hvordan jeg skal finne frem i NYC. Hurra. Jeg vet hvor Nederlander Theater ligger og nå vet jeg hvordan jeg finner veien til Broadway Dance Center. Dere kan banne på at jeg skal danse mens jeg er i det store eplet. Straks skal jeg også lete opp adressen til den store bokbutikken. Har store planer om å dra hjem med en komplett Postsecret-samling.

Nå skal jeg se på Napoleon Dynamite og The Notorious Bettie Page.

[Noen punkter]

1

Jeg er i live. Jeg har bare ikke vært i noe særlig humør i det siste og når man nesten ikke gjør annet enn å sitte inne med en eller annen bok, blir det naturligvis ikke mye å skrive om. Men jeg har noen punkter som jeg skal oppsummere kjapt før jeg legger meg.

Oslo Underground Fashion
Det var kult å leke dansemodell. Den lille catwalken var omgitt av et par hundre mennesker (minst!) og jeg danset helt alene i ett minutt og femten sekunder. Og det skal gjentas.

Foto
Etter jazzen igår kom pedagogen, Siv, bort til meg og snakket. Hun sa at hun ikke skjønte at jeg var døv før igår. «Jeg snakket til og med engelsk til deg!» Samtalen endte med at vi gjorde en avtale om at jeg skal fotografere en oppvisning for henne. Honorar inkludert.

New York
Nå er det bare 16 dager igjen. Jeg har kjøpt billett til musikalet RENT og det ser ut til at vi skal på noe RHPS-greier med filmfolka. Dagstur til Coney Island blir det også.

Neil Gaiman
Tidligere syntes jeg at det å lese bøker på engelsk var ganske langtekkelig. Etter at jeg «tvang» meg selv til å lese Coraline og «overtalte» meg selv til å lese Smoke and mirrors, ser det ut til at Neil Gaiman har knekket lesekoden for meg hva engelsk angår. Plutselig har jeg veldig lyst til å lese flere bøker på originalspråket.

Kroppen min
Alt fungerer nå. Jeg ser ikke lenger ut som Frankensteins monster og har ikke vondt overalt. Unntatt i hjertet, men det går vel over til slutt. Det er jo kjent at ingenting varer evig.

[Hestekur]

4

Var nettopp hos legen for n’te gang på jeganerikkehvorlenge. Hun hadde fått svar på prøven hun tok forrige gang. Basseluskene på øyet mitt er resistente mot den typen penicillinen jeg fikk forrige gang. Så nå har jeg fått en annen type, en kraftigere hestekur. Forhåpentligvis blir jeg snart helt bra igjen.

Har jeg nevnt at jeg ønsker meg en ny kropp til bursdagen min?

Akk.

Daffe en halv times tid før jeg tusler til Oslo Konserthus for å leke modell med Mo, hihi.

[Kræpp og tang]

0

Helligeditavonteese… Hvorfor måtte MIN gruppe være først i ilden idag? «Møt opp på skolen kvart på åtte, så vi kan gå gjennom presentasjonen.» Det er førti minutter siden jeg våknet (våknet, schmåknet) og jeg har sovet dårlig.

(Og der mistet jeg mobilen på frokosten min. Brødskive med bringebærsyltetøy. Oh, joy.)

Grunnene til den dårlige nattesøvnen kom av hodepine, dårlig luft og noe som kjennes som elektriske støt i venstre lår. Hodepinen gikk over da jeg åpnet vinduet og fikk inn frisk luft. Men den greia i låret var det lite jeg kunne gjøre noe med. Au.

Jeg hadde tenkt å ta en EFIT-dag idag, men batteriet i det lille kameraet mitt ble uventet flatt og jeg finner ikke laderen enda det ikke er så lenge siden jeg brukte den.

Og helga har vært generelt kræppi hva humør angår. Jeg har hengt med folk og hatt fest, men humøret mitt hadde feil innstillinger for det sosiale livet. Men, nå ser det litt lysere ut, til tross for klokkeslettet.

Jeg tror jeg trenger en ny kopp med te.

[Ta det som det kommer]

0

Soundtrack: Take it as it comes – The Ramones (helt tilfeldig låt, sådetså)

Dagen startet med at jeg våknet klokka ni. Deilig hvis det ikke hadde vært for at skolen startet klokka 8. Akk o’ve, jeg merket ikke vekkerklokka igjen. Jeg sov vel for dypt, for det eneste jeg husker er en sort intethet. Omtrent som å være død, hvis man ikke tror på gjenfødsel eller Himmel/Helvete.

Da jeg omsider kom meg til skolen, fant jeg klassen min i datarommet. Eller jeg fant deler av klassen min. Mange som er borte for å bli ferdige med reklameprosjektet. Jeg satt bare og sullet og så på bilder jeg tok igår. Yay.

Jeg slet veldig med å klare å snakke ordentlig hele morgen på grunn av teit tannkjøtt. Gjett om det var veldig stas med en mamma som er tannpleiesekretær for plutselig var jeg på vei til Bekkestua for å få sjekket kjeften.

Tannpleieren pusset og pirket skikkelig (AU! AU! AU!) før jeg slapp ut av stolen med en fancy mono-tannbørste som jeg skal bruke til å pusse akkurat den lille delen av den ene fortanna mi som er blitt ufrivillig blotter. Jeg er så heldig. Den fabelaktige kroppen min finner på mye skøy.

Resten av dagen frem til nå har jeg… sittet hjemme, lest ut Liseys historie, lest Hellraiser, spist litt suppe og skrevet refleksjonsnotat. Skulle egentlig danset, men jeg følte at denne dagen har vært nesten like teit som gårsdagen og jeg ville ikke knuse selvtilliten min helt ved å dumme meg ut på dansen, haha.

Skal bare skrive ferdig notatet nå, så skal jeg enten lese ferdig en bok til eller se en film. Hurra!

[Døgnvill mote]

0

Idag er det onsdag, ja? Litt vanskelig å holde styr på denne døgnvillheten min til tider, kjenner jeg. Dagene går liksom i ett. Men jeg husker fremdeles hva jeg gjorde igår. Tadaa.

Dagen startet grytidlig (etter en altfor sen kveld med kos) og det ble til at jeg måtte ta en høneblund på sofan i klassen mens de andre lekte med lys og foto. Klarte jo ikke holde meg våken ellers.

Det gikk bedre i andre time. Vi holdt på med Photoshop og jeg lærte masse überkult. Jeg kjenner at det er litt deilig å ha peiling nå for da slipper jeg å photosjåppe på meg betennelse i armen slik som i høst.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg gjorde mellom skolen og dansen. Sov mer, tror jeg. Dansingen var morsom, spesielt jazzen. Koreografiene er alltid så kule. Mo, Kari Anne og tolken kom til Bårdar og vi brukte litt over to timer på å snakke om motevisningen, improvisere litt og prøve klær.

«Hvilken motevisning?» Mo og jeg skal danse litt på Oslo Underground Fashion og det kommer til å bli så vanvittig bra! Designeren Kari Anne ønsket en visning litt utenom det vanlige «svisj-svisj over catwalken med eddiktryne». Selvfølgelig var Mo og jeg de rette for denne saken, hihi. Gleder meg!

Etter møtet tuslet vi hjem til hver vår, og jeg regnet med at jeg kom til å legge meg tidlig og alene. Trodde man, ja. Litt etter midnatt var jeg på vei til Grønland og slapp å sove alene. Hurra. Det var deilig å våkne med henne ved meg idag. Jeg kan godt tenke meg å våkne slik hver dag. Blir mindre morgengretten på den måten. Hihi.

Stakk innom skolen en ti minutters tid og lånte en jakke som jeg skal fotografere. En kjapp frokost senere var jeg på vei til Storo og SATS. Har nesten aldri tid til å trene nå som vi holder på med det kjedelige reklameprosjektet og idag SKULLE jeg trene, dermed basta.

Som alltid var det deilig å trene. Tok litt sol etterpå for å vedlikeholde Brasil-fargen min og generelt fordi litt sol er digg nå som været er så sluddete. Gleder meg til sommer!

Nå skal jeg være flink reklamefotograf. Bah.