Måned: oktober 2007

Jeg har kjøpt reflektor! Sånn tøff som Helene har med sju forskjellige «farger»! Nå er jeg klar til å ta bilde av Metallicatrollet. Hun skal sitte modell for meg, nemlig. Og Stokkefot skal være reflektorholderen.

Jeg brukte tre eller fire forsøk på å få brettet sammen reflektoren. Øvelse gjør mester.

Jeg har også fått tak i en billett til Odysseen, en forestilling som er et samarbeid mellom Teater Manu, Tyst Teater og Cirkus Cirkör. Forestillingen skal vises i Riksteatrets lokaler i Nydalen, så dette tyder på at det er en storslagen forestilling. Gleder meg til å se.

På skolen idag fikk vi i oppgave å gå ut og ta bilder. Bare ta bilder av noe som opptar oss eller som vi synes er litt interessant. Jeg tok bilde av Helge. Helge er en tigger som holder til ved Stortorvet. Han var veldig hyggelig og fortalte meg litt om seg selv. Han vokste opp utenfor Drammen og har en datter på fem og et halvt år. Han gikk på allmennlinja med idrettsfag og på Befalsskolen. På grunn av en ulykke, ble foten knust og det var da han ble arbeidsufør og avhengig av morfin.

Mhm. Jeg syntes det var fint å få vite litt mer om en av de utallige menneskene som ikke har vært like heldig som oss andre.

Dette geniale sitatet ble uttalt av Ralph Wiggum, den lettere tilbakestående sønnen til politimester Wiggum i Simpsons. Gunhild har hengt opp en plakat med klassiske Simpsons-sitater på toalettet, så det blir vel et par Simpsons-sitater i overskriften nå og da.

Igår klarte jeg såvidt komme meg opp av senga. Slumret vekkerklokka så lenge at jeg fikk litt dårlig tid til frokost og påkledning. Men jeg kom til skolen litt før kvart over åtte og alt var såre vel. Nesten. Jeg hadde ikke tolk!

Alle frilansertolkene var i streik siden de ikke har fått lønnsforhøyelse siden 1981 og ble glemt da statsbudsjettet skulle settes opp. (Var det cirka riktig, Martine?) Heldigvis får vi notater tilsendt på e-post fra læreren. Og streiken er visst avblåst nå, noen dager tidligere enn ventet. Hurra!

Vi (les: de andre, jeg satt bare og lurte på hva som ble sagt) snakket om New York-turen. De interesserte skrev seg opp på en liste og læreren foreslo en grei spareplan som går ut på at vi får tilsendt faktura fra skolen hver måned. Jeg skal til New York! Og Martine skal kanskje være med som tolk hvis hun blir godkjent som ufaglært tolk!

Gleder meg!

Klassen fikk en gruppeoppgave: «Ta et bilde av en i gruppa. Denne skal være en rockestjerne på Amy Winehouse-måten» Egentlig ble Christian valgt til å være modell, men han måtte dra hjem. Og da ble jeg modell! Jeg ble sminket opp litt, håret ble tupert litt og vi plasserte oss i en tunnel under togskinnene på Oslo S.

Hihi.

På kvelden var jeg hos KGB på Holmen og så på undervisningen. Gadd ikke bruke opp hele kvelden på nerding og jeg måtte uansett levere tilbake et kostyme. Karianne syntes det var veldig bra at jeg var blitt bedre så fort. Jeg synes også det er bra, men samtidig synes jeg det er litt merkelig.

Ikke at jeg skal klage (absolutt ikke, nei!), men jeg har hørt fra flere at det er vanlig å føle seg sliten og trøtt i uker eller måneder etter at den verste delen med kyssesyken er overstått. Jeg føler at energinivået mitt er tilbake på det normale nivået, om mulig litt høyere (ekorn på speed).

Jaja, typisk kroppen min å ikke følge reglene. (Takk og pris for det!)

Nå skal jeg se ferdig The Thin Red Line.

Jeg er trøtt. Innsiden av øyelokkene er som sandpapir og jeg kan kjenne at øynene vrir seg i hver sin retning. Men refleksjonsnotatet er ferdig. Halvannen linjeavstand og alt mulig.

Jeg ofrer gjerne halve nattesøvnen for at jeg og resten av gruppa skal slippe å stresse før innleveringen.

Snork.