[Linsepålegg]

0

English translation below.

Jeg lagde nettopp et helt fantastisk linsepålegg, og måtte bare dele oppskriften med dere! Jeg tok utgangspunkt i denne oppskriften fra Veganmisjonen, men gjorde noen endringer.

  • 1 kartong linser (Min kartong inneholdt rundt 288 gram linser.)
  • 1 ss tahini
  • 1 ts røkt paprika
  • 1/2 ts hvitløkspulver
  • litt salt og pepper
  • 2 ss olivenolje
  1. Hell av laken fra linsene og skyll dem godt. Ha alle ingrediensene i kjøkkenmaskin. (Jeg har stavmikser med tilhørende beger i helt perfekt størrelse for denne påleggsmengden.)
  2. Kjør til det er en ganske jevn mos.
  3. Ha pålegget oppi en lufttett boks.

Jeg har lagt merke til at en del vegetaroppskrifter inneholder røkt paprika, men nylig kjøpte jeg faktisk det. Dette er absolutt ikke som vanlig paprikapulver, pålegget jeg lagde fikk en veldig god, bacon-aktig smak. Jeg liker godt pålegg som har litt salt kryddersmak («savoury»), så dette pålegget er helt perfekt for meg!


I just made an amazing lentil spread, and had to share the recipe with you! I based it off this recipe from Veganmisjonen, but tweaked it a bit.

  • One carton of soaked lentils (about 228 gram/10 oz. I hope I got the conversion right. Y u no use the metric system, srsly?)
  • 1 tbsp tahini
  • 1 tsp smoked paprika (also called smoked pimenton, sweet paprika, Spanish paprika)
  • 1/2 tsp garlic powder
  • salt and pepper
  • 2 tbsp olive oil
  1. Drain and rinse the lentils thoroughly. Put all ingredients in a food processor. (I have a hand blender with a processing bowl that is just the perfect size for the amount of this recipe.)
  2. Blend until you have a smooth-ish puree.
  3. Put the spread in an airtight container.

I have noticed that several vegetarian recipes contain smoked paprika, but it wasn’t until recently I did buy this. It is not like regular paprika powder, and the spread I made got a very excellent, bacony flavour. I can’t get enough of savoury spreads, so this spread is just perfect for me!

[O du knasende sprøe]

2

Sånn cirka hundre år etter alle andre kommer jeg omsider diltende etter og kaster meg på «bak dine egne knekkebrød»-bølgen, dypt motivert etter helgens storstilte sukkerinntak. «When in USA, do as the Americans and gorge thyself with sugar,» vet dere. Jeg spiste til og med en Twinkie. Ugh.

Så ja, jeg fant tilfeldigvis noen knekkebrødoppskrifter gjennom Aftenposten og tenkte at jeg skulle gjøre et forsøk på å bake mine egne knekkebrød. Ikke at det er noe galt med Wasa, men… Husmann blir litt kjedelig i lengden.

Jeg tok utgangspunkt i denne oppskriften, men gjorde noen endringer:

  • 2 dl linfrø
  • 3 dl salte peanøtter, hakket (kan byttes ut med usaltede peanøtter hvis man er veldig nøye med saltinntaket)
  • 100 gr. havregryn
  • 170 gr. sammalt grov rugmel
  • 1 ss honning
  • 6 dl vann

Så var det bare å smelle i hop alt tørt i en bolle, og i et målebeger blande ut honning med ca. 1 dl varmt vann før man fyller på med 5 dl kaldt vann. Honningvannet blandes med det tørre. Deigen ble bitte litt flytende, men det var bare å la den stå noen minutter til havregryna fikk sugd opp mye av fuktigheten. Jeg brukte to stekeplater fordi det var det som stod i oppskriften jeg fulgte, men jeg tror det ville gått fint med bare en stekeplate siden jeg tok bort så mange ingredienser fra den originale oppskriften. Deigen ble spredt jevnt ut og fikk kose seg i stekeovnen på 180 grader i 10 minutter før jeg brukte pizzahjul til å skjære opp passelige stykker. Tilbake i ovnen i 35 minutter, deretter flytte alle stykkene over på rist og la dem godtgjøre seg på 80–100 grader i 2–3 timer med ovndøra på gløtt. Se et par episoder av Torchwood eller en annen TV-serie etter eget valg mens du venter.

Påleggsforslag: Bremykt, avokado, et dryss fersk koriander, et dryss pepper og cherrytomater. Perfekt kombinasjon.

[Uke 48, kortfattet]

0
  • Startet uken med en ballettklasse. Altfor lenge siden sist. Fulgte opp med ekstra waacking-klasse, vogue og den vanlige waacking-klassen, og avsluttet uken med enda en ballettklasse til. Her er forresten en video fra en waacking-klasse for et par uker siden!

  • Brukte mandag ettermiddag, tirsdag og onsdag formiddag på tegnspråklærerworkshop i døveforeningen, det gikk mye i diskusjoner rundt hvordan undervisningen kan forbedres, i tillegg til filming av materiale som kan brukes som avlesningsøvelser for elever.
  • Var med et par av de andre tegnspråklærerne til Gaustad for en liten omvisning i museet og for sosialisering med de som jobber på Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse. Det var et FONTS-tiltak (Forening for norsk tegnspråk) for å gi de hørende tegnspråkbrukerne mulighet til å bruke tegnspråk, for vi vet alle at den beste måten å lære og å beherske språk på er å bruke språket
  • Brukte noen timer på tirsdag til å flyttevaske Grünerløkka-leiligheten. Så innmari mye å gjøre. Jeg ble dessverre ikke ferdig med alt, så jeg måtte ta resten torsdag før overtakelse av leilighet. Til gjengjeldt ble utleier veldig glad da hun fikk vite hvor mye flyttevasking jeg faktisk hadde gjort, og kalte meg en helgen.
  • Den gamle rundovnen ble endelig levert tilbake fra renovering, og montert på plass! Nå kan vinteren bare komme.
  • Lagde quesdillas med mangosalat, og siden det ble masse rester, ble det quesdillas til frokost/lunsj/middag hele helgen. Heldigvis var det godt.

  • Dobbel-Saft, onsdag og fredag. Onsdag var maks kos, fredag var hyggelig, men også litt påvirket av ting og tang som eskalerte litt.
  • Lørdag ble preget av mye besøk her og der; mamma og niesen dukket opp for en snarvisitt, Madde kom for å forberede litt undervisning til neste helg, jeg var på vors med gamle og nye venner på Bryn, og en venninne fikk krasje på luftmadrass på kjøkkenet.
  • Var på førjuls-Drama på Elsker med nevnte gamle og nye venner. Veldig hyggelig. Litt dramatisk. Brannalarm og greier.
  • Søndag ble en veldig rolig dag som startet med en lang og god prat, og ellers puslet jeg rundt i leiligheten, leste korrektur og døste.

[Ch ch ch ch ch cherry bomb]

0

Noe av det beste med å være i USA er at de har så mye rart med kirsebærsmak. Jeg elsker kirsebær og å prøve ut ting med kirsebærsmak. Dessverre er det ikke alt som smaker like godt. Listen nedenfor er basert på kirsebær-relaterte drikke og godteri jeg har spist de gangene jeg har vært i USA eller funnet hjemme i Norge opp gjennom årene.

  • Schweppes Black Cherry Sparkling Seltzer Water: Veldig svak kirsebærsmak, helt ok drikke.
  • Hal’s New York Seltzer Water Black Cherry: Samme som overnevnte, men med mer kullsyre, virker det som.
  • Dr. Brown’s Black Cherry Soda: Denne smaker egentlig mer veldig søt druejuice enn kirsebærbrus. Litt skuffende.
  • Fruit Refreshers Cherry Limeade: Gurimalla, noen må ha tømt en hel bøsse med kanel oppi denne. Overhodet ingen spor av kirsebærsmak, bare kanel og en kvalmende ettersmak. Og flaska er på en hel liter…
  • Dr. Pepper Cherry: Ikke så mye kirsebærsmak, bare nok til at jeg merker forskjell mellom denne og vanlig Dr. Pepper. Jeg elsker Dr. Pepper, så jeg elsker kirsebærversjonen også.
  • Coca Cola Cherry: Ikke særlig utpreget kirsebærsmak, men helt okei alternativ hvis jeg skulle få lyst på brus med kirsebærsmak og butikken ikke har Dr. Pepper Cherry.
  • Vintage Seltzer Wild Cherry: Fordømrande mye kullsyre, jeg må bruke noen minutter bare på å åpne flasken litt etter litt for å unngå søl. Igjen; ikke mye kirsebærsmak og helt ok drikke.

Og nå til godteriene:

  • Hershey’s Twizzler Cherry: Plast. Dette smaker plast.
  • Zachary Cherry Creme Drops: Smaker best avkjølt. Smaker egentlig ikke så veldig kirsebær, minner egentlig mer om jordbær. Men god nok til at jeg klarer spise opp hele posen selv i løpet av noen dager.
  • Cella’s Chocolate Covered Cherries: Det står at kirsebærene er er omgitt av «100% liquid». Jeg mistenker high corn fructose syrup eller noe, for disse var fryktelig søte og uspiselige. Heldigvis elsker AR dem, så hun fikk gleden av å spise opp dem for meg.
  • Cavendish & Harvey Hard Candy Sour Cherry: Fant disse hos Søstrene Grene og brukte vel et år på å suge tom boksen. Kjøper ikke disse igjen. Men så er jeg egentlig ikke så begeistret for hardt godteri.
  • Haribo Gummi Twin Cherries Candy: Jeg ELSKER disse. Men dessverre inneholder de gelatin, så jeg må bare leve på minnet om dem.
  • Goody Good Stuff Cheery Cherries: Et brukbart alternativ til Haribo-kirsebærene. Små, søte og naturlige.
  • Ben & Jerry’s Cherry Garcia: God is.
  • Kulinaris kirsebæriskrem: Den beste kirsebæriskremen, min absolutte favoritt.
  • Talenti Gelato Black Cherry: Smaker mer vanilje enn kirsebær, kirsebærsmaken dukker liksom bare opp hvis man finner en sjelden bit med ekte kirsebær.

Og den aller beste kirsebærpaien jeg noensinne har spist, fant jeg i Snoqualmie i staten Washington, samme by der Twin Peaks ble filmet. That cherry pie is worth a stop.

[Miljøbevisst matvrak]

0

Det er ingen nyhet at vi mennesker er blitt altfor flinke til å kaste spiselig mat. Det er ikke særlig hyggelig gjort mot Moder Jord eller sultne barn i Afrika. Jeg har selvfølgelig prøvd å gjøre mitt beste for å spise opp mat før utløpsdato eller spise alle grønnsakene mine, selv om jeg kan treffe på en hindring eller to:

Et av de vanligste tipsene vi får servert i avisene, er å planlegge hva man skal ha til middag neste uke og deretter dra i butikken for å handle for hele uken. Man skal altså kutte ned på antall butikkbesøk og dermed utgiftene til mat, samtidig som man liksom kaster mindre mat.

Dette tipset fungerer veldig dårlig for min del: For det første har jeg et bitte lite kjøleskap og en fryser på størrelse med en spilledåse. For det andre er min erfaring at de gangene jeg kjøper masse grønnsaker som jeg har velsmakende planer for til uken, tar det vanligvis ikke lang tid før en eller annen brokkolikvast begynner å gå i oppløsning og forvandler seg til noe som enten kan være superpenicillin eller forstadium til mennskearten homo hyphae. Dermed må jeg hive nevnte brokkolikvast og gå i butikken for å kjøpe en ny brokkolikvast. For det tredje: Jeg har ikke lyst til å kaste bort penger på å kjøpe en ny brokkolikvast fordi den første brokkolikvast har spasert sin vei. Det blir bare dyrt i lengden.

Planlegging og lister er en veldig bra ting, så det jeg gjør, er å ta et ark og sette en strek i midten. På venstre side av streken skriver jeg opp hva jeg har lyst på til middag kommende uke. På høyre siden av streken skriver jeg opp hva jeg trenger å kjøpe inn av ingredienser jeg ikke allerede har i kjøkkenskapet eller krydderhylla. Så handler jeg for to eller tre dager om gangen. Og ingen brokkolikvast trenger føle seg utstøtt fordi den har blitt litt bløt i knollen eller fått noen grå knopp.

Så langt, så bra. Men så har vi dilemmaet «Jeg har laget middag som smaker Frankensteins monster og det er fortsatt masse mat i kjelen». Maten er fortsatt fullt spiselig, bare ikke for de utrolig kresne smaksløkene jeg er velsignet med. Man kan ikke kaste masse mat bare fordi man ikke synes det smaker så godt som forventet. Og selv om det kanskje er en eller annen skrubbsulten unge på det afrikanske kontinent, er det litt vanskelig å spore opp hin. For ikke å snakk om umulig; maten vil råtne på veien hvis vi sender det med Posten, og da må den stakkars ungen enten kaste maten eller risikere å ende opp som mutant-zombie på grunn av det såkalte «superpenicillinet» som har blitt dannet i de råtnende restene etter middagen din.

Løsning: Få tak i engangsbeholdere (det finnes biologisk nedbrytbare plastbeholdere!) med lokk. Putt middagsrestene oppi så mange begre du trenger for å tømme kjelen. Ta med disse begrene ut og gi del dem ut til alle tiggere eller =Oslo-selgere du treffer. Nå er du ikke bare en miljøbevisst forbruker, men også filantrop. Gratulerer!

[I kjøleskapet]

1

I lokalavisen (Osloby), som ligger pent og pyntelig på dørmatten min hver torsdag, er det en spalte som heter «I kjøleskapet» der Erik Gulbrandsen intervjuer aktuelle folk om innholdet i kjølsekapet deres. Jeg liker denne spalten veldig godt. Sikkert fordi jeg, i likhet med den gode herr Gulbrandsen, er «lidenskapelig opptatt av mat». Jeg er ikke så veldig samfunnsaktuell for tiden, men jeg har en blogg, så her er kjøleskapet mitt:

Kjøleskapet er vanligvis ikke så fullt som dette, men når man plutselig mottar lønn x 4 etter å ha levd på havregrøt og nøtter i noen uker, er veien kort til nærmeste stormarked og Røtter-butikk. Jeg drømmer om et større kjøleskap, med god plass i fryseren (og fryserboks i kjelleren!) slik at jeg kan skeie ut hver gang jeg harryhandler billig vegetarmat på Nordby Shoppingcenter, men enn så lenge funger dette. Bremyk, bringebærsyltetøy og en agurk er de faste innslagene. Alltid.

Ellers går det mye i soyamelk, både vanlig og sjokolade. Vegetarisk mozzarella og halloumi (og et stykke pinlig uvegetarisk parmesan). Økologiske egg, fordi jeg liker at eggene mine kommer fra glade høner. Ellers har jeg for tiden også norske epler, gulrøtter, blåbær (dessverre smakte de mer jord enn blåbær, viste det seg), bringebær og rips som jeg skal bruke til muffins, soyakirsebæryoghurt, et beger tiramisu og to begre verdens beste karamellpudding, sjampinjonger, vårløk, hjemmelaget hummus, «tofurkey»-pålegg og veganske salami. Og Sanasol, øyemaske og en liten flaske parfyme.

Fryserboksen fikk litt påfyll på lørdag, i form av havre- og gulrotrundstykker og sju mungbønnerburgerstykker, og ellers har jeg brød, frosne grønnsaker og et par poser med ferdig-falafel som smaker så gruelig at jeg sparer dem til neste armodsperiode.

Hva har DU i kjøleskapet? (Ja, du! Show me the fridge!)

[7/30]

1

7/30
Favorittmaten din
All min favorittmat er vegetarisk. Såpass kan jeg i det minste si. Jeg er matvrak, jeg elsker god mat, jeg lever og ånder for god mat. Daal makhni hos Jewel of India i Frognerveien, currywok i Kristiansand, drumsticks hos Foodswings i New York, den utsøkte tomat- og mozzarellaraviolien jeg spiste i LA, meksikansk hos Chipotle, sitronkake fra Whole Foods, tomat og egg på rugbrød fra Pret A Manger…

[Selvgjort er velgjort]

8

Jeg har sagt det før, men enkelte ting kan ikke sies ofte nok: Det er herlig å ha sitt eget kjøkken, nok skapplass til alt hva smaksløkene måtte begjære og utstyr til å lage hva man har lyst på. Som sjokoladepålegg, for eksempel. Jeg snublet over oppskriften hos Lovely Liller da jeg googlet «hjemmelaget sjokoladepålegg» for evigheter siden, og nå er det et fast innslag i frokosten min.

180 gr valgfri sjokolade (Jeg kjører på med en hel Melkesjokoladeplate på 200 gram. Sunn, vettu.)
320 gr valnøtter (Slike mengder blir fort mye billigere hvis du kjøper det i løsvekt i en innvandrerbutikk enn i overpriset emballasje hos Rimi.)
2-3 teskjeer valnøttolje
1 klype havsalt eller himalayasalt (Jeg hopper stort sett over saltet.)

Melkesjokolade før…

… og etter runddansen med kjøkkenmaskinen.

Det kuleste med valnøtter er ikke bare at de inneholder masse omega-3 og er bra for eksemet mitt, men de ligner på små hjerner! Mhm, braaaaains

Melkesjokolade og valnøtter i herlig kaos.

Sekunder før «nedsmelting»; når oljen i valnøttene får ballen til å forvandle seg til flytende sjokoladepålegg.

Pålegget er veldig flytende når du har det i en plastboks, så sleng det i kjøleskapet noen timer for en fastere konsistens.

Sjokoladepålegg med god samvittighet, om nom nom nom!

[Selleri i solnedgang]

0

Min bestevenn, a.k.a. Wilfa JuiceMaster, holder fortsatt koken etter nesten seks måneder. Stort sett går det i klassikere (appelsinjuice, paprika-eple-gulrot-juice, eple-ingefær-lime-juice), eller jeg finner en spennende oppskrift fra Juicy! (Carina Hultin Dahlmann). Men en gang iblant slenger jeg sammen noen grønnsaker og frukt og håper det beste. I går hadde jeg hellet med meg da jeg testet ut følgende kombinasjon: Noen selleristang, to grønne epler og en blodappelsin. Blodappelsinen ga juicen en fin solnedgangsfarge, og smaken ble frisk og skikkelig god!

[Rude Health]

1

Dette er ikke et sponset innlegg, men en høyst frivillig kjærlighetserklæring.

Nylig tilbrakte jeg et kvarter i butikken med å lese (og fnise av) teksten på emballasjen til alle produktene fra et britisk firma ved navnet Rude Health. Noe av det de produserer, er havregrøt, müsli og frokostblanding. Nå høres det kanskje ikke så spennende ut å studere emballasjen til havregrøt, men det som skiller Rude Health fra andre merker, er at tekstene er skrevet med veldig mye glimt i øyet. Se bare på hvordan de presenterer seg selv:

Morning. Thanks for waking up with us. We’re Rude Health, a small cereal company with big dreams. With a great breakfast inside us, we feel we can do just about anything: change the nation’s eating habits, revolutionise farming, and look sexy while line dancing. Sorry if we get carried away sometimes. It’s the granola talking.

Eller som de skrev på baksiden av Berry Granola-pakken:

Berry facts

– ‘Blowing a raspberry’ comes from the Cockney rhyming slang. Raspberry tart = fart.
– Raspberry bushes are a kind of rose.
– It is possible to write ‘fart’ on the back of a cereal box without being fired.

Fnis.