Stikkord: Yay!

[Lab for fysisk musikk]

3

For noen dager siden fikk jeg en FB-invitasjon til et arrangement med tittelen Lab for fysisk musikk, eller som de også skrev: «Hvordan kan det gå når tilfeldig besøkende døve får frie hender på et 10.000W subbassanlegg?»

Jeg er veldig glad i å høre på musikk, og det er en stor sorg at jeg ikke er i stand til å oppfatte musikk når jeg danser, ettersom høreapparatet har en lei tendens til å falle av bare jeg rister litt på hodet. Hvis jeg skal danse solo, foretrekker jeg å danse uten musikk; hvis jeg skal ha med musikk til en koreografi, må jeg ha med en hørende danser. Så jeg ble naturlig nok veldig nysgjerrig på dette arrangementet.

Da jeg gikk ned til kjelleren hos Teater Manu torsdag kveld, ble jeg møtt av en tynn vegg av lyd. Lyd er, som kjent, vibrasjoner. Lyd er derfor ikke bare noe man hører, det er også noe man kan føle. Denne vibrerende veggen var bare en forsmak på hva som ventet meg. Utstyrt med hørselsbeskyttere fikk jeg komme inn på laben hvor det stor et bord med forskjellige duppedingser med masse knapper og spaker og greier. Omtrent som Tekniske Museum.

Jeg satte i gang et eksperiment: BWRRRROOOOOM! Luften ristet gjennom meg som en trommis i et jordskjelv! I løpet av den tiden jeg tilbrakte inne på laben, opplevde jeg en helt annen sanseopplevelse enn jeg var vant til. Jeg er vant til å kunne kjenne litt bass i gulvet, men ikke være i stand til å holde kontakt med denne følelsen hvis jeg beveger meg/danser, men nå var det plutselig mulig for meg å bli ett med lydene; selv om jeg beveget meg så raskt jeg kunne, var rytmene, vibrasjonene, bassen med meg hele tiden.

Jeg ser for meg at dette åpner for nye muligheter for meg som danser og koreograf. Jeg trenger ikke være avhengig av en som kan høre musikk for å kunne lage et dansestykke og fremføre dette. Det åpner også for at døve og hørselshemmede får tilført en ny dimensjon når de betrakter dans; de både ser og føler dansen.

Alle døve, hørselshemmede og hørende, alle som er interessert i lyd og eksperimentering, alle som er nysgjerrig på nye ting: Ta turen innom dette arrangementet. Du får en sanseopplevelse du sent vil glemme!

Teater Manu, Christies gate 9
16. nov kl 20.30-23
17. nov kl 15-18
18. nov kl 15-18
24. nov kl 15-18
25. nov kl 15-18

[Når det rykker i reisefoten]

0

Det å være på konstant reise og/eller bo i en annen by en periode gjør noe med deg. Selv om borte er bra og hjemme best, er det fortsatt en lengsel inni enhver eventyrlysten vandrer når hun vender tilbake til gamle, velkjente stier og hverdagen. Jeg har i flere uker hatt veldig lyst til å reise bort for å finne nye opplevelser, finne en kort og spennende avbrytelse fra hverdagen. Et togtur til Kristiansand forrige helg var hyggelig, men dekket ikke reisebehovet helt. En biltur over svenskegrensen ville fylt opp fryseren, men ikke behovet mitt for å se noe nytt, noe ukjent, noe eksotisk.

Da jeg tilfeldigvis fikk vite at Maeve, den fantastiske australieren jeg ble kjent med under Jafnadhr 2008 og som jeg fikk lov til å bo hos da jeg var i Australia i 2009, skal til Paris neste uke, begynte diskusjonen mellom fornuftige-meg og spontane-meg. Fornuftige-meg mente at det fornuftigste var å vente til summen på sparekontoen ble litt større, spontane-meg minnet om at i morgen kan det være for sent; hva er da poenget med å ha masse penger? Dessuten er det faktisk hele fire tomme dager på rad i kalenderen, og Maeve er jo i Paris i løpet av disse fire dagene!

Fornuftige-meg gikk med på å ta en titt på hva tur/retur Oslo—Paris koster og uffet seg over hvor dyrt det var (de billigste billettene kostet faktisk under totusen, men da må man belage seg på å bruke mangfoldige timer på mellomlanding), og spontane-meg lovet at neste gang skal vi være spontane litt tidligere, men det er jo NÅ det hadde vært bra å reise til Paris, og det er faktisk nok penger til flybillett og mat hvis fornuftige-meg passer på innkjøpene DER, i Paris!

Det er vel unødvendig å nevne at fornuftige-meg tapte diskusjonen. Je vais à Paris.

[Dry Tortugas nasjonalpark]

2

Nå som jeg er ferdig med korrekturen jeg har holdt på med siden tirsdag, fikk jeg tid til å komme à jour med bloggen og alle bildene jeg har tatt i det siste. Dette innlegget er om turen jeg tok ut til Dry Tortugas, en liten øy rundt 112 kilometer fra Key West. Øya ble kalt opp etter alle skilpaddene som levde her på den tiden, og etterhvert la de til «Dry» foran for å fortelle reisende at dette er en veldig tørr øy; man bør helst ha med seg masse vann fra fastland om man skal begi seg hit.

Jeg måtte stå forferdelig tidlig opp for å komme meg til båten i god tid før avreise, men jeg fikk med meg soloppgangen, så det var ikke så ille. Mens alle passasjerene stod på brygga og ventet på ombordstigning, fikk jeg meg to nye venner i et eldre ektepar som har vært gift i femti år. Koselige mennesker. Det ble til at jeg satt med dem på båten frem og tilbake på turen, selv om jeg mesteparten av tiden satt og leste korrektur. (Prøv å gjør korrektur på en laptop mens du prøver å ikke svaie for mye frem og tilbake over tastaturet! Veldig humpete båttur.)

Etter rundt to timer på båten kom vi omsider frem til Fort Jefferson på Dry Tortugas.

Ankomstområdet sett fra innsiden av fortet.

Jeg har visst lagt til meg en vane med å fotografere folk som fotograferer.

Ruiner fra en bygning som skulle huse soldater, men den ble aldri fullført. I likhet med Fort East Martello hadde Fort Jefferson en spennende historie.

Dette stedet er rene drømmen for enhver fotograf! Så mange motiver!

Jeg brukte i grunn ikke så veldig lang tid på å tråkke rundt på fortet; etter at jeg hadde fulgt skiltene rundt omkring fortet, gikk jeg tilbake til båten for å få i meg lunsj og låne snorkleutstyr. De neste timene før tilbakereisen tilbrakte jeg i horisontalen, enten ute i vannet med svømmeføtter eller på håndkleet i sola. Vannet var fantastisk. Helt perfekt. Og selv om jeg ikke fikk se skilpadder eller delfiner, så jeg likevel en del artige ting. Forskjellige fisk, vakre koraller og hvit sand som lå i bølger på bunnen.

Neste gang jeg reiser til Key West, skal jeg overnatte på Dry Tortugas! Jeg tror det må være fantastisk å tilbringe et par netter langt ute i havet, under stjernene ♥

[Tropisk sykkeltur]

0

Da jeg var på bikram-yoga forrige uke, viste det seg at en av de andre deltakerne driver med tropisk sykkeltur, Lloyd’s Tropical Bike Tour, der turister får bli med på en spennende sykkeltur i smågater fulle av blomster og eksotiske frukter. Lloyd var så vennlig at han ga meg en gratis tur, så sist mandag troppet jeg opp på møtestedet for å få med meg dette. Det viste seg å være en veldig morsom og spennende tur på rundt to timer. Lloyd var veldig flink til å skrive ned en del av det han fortalte om, så jeg gikk ikke glipp av mye selv om jeg ikke kunne høre.

Først ble vi tatt med til det som er det høyeste punktet i Key West; hele 5 (og nesten et halvt) meter over havet!

Vi ble med til Nancys hemmelige hage, en skikkelig tropisk regnskog midt i byen.

I den hemmelige hagen var det også et slags hjelpesenter for hjemløse papegøyer som blir tatt vare på av frivillige mens de venter på å bli adoptert av snille mennesker.

Jeg fikk selvfølgelig lyst til å adoptere alle papegøyene ♥

Meg ved røttene til et afrikansk kapok tre. Før i tiden ble redningsvest fylt med materiale fra slike trær.

Jeg fotograferer Lloyd som fotograferer familien som også var med på sykkelturen. Meta.

Her er folk ikke redde for å stikke seg ut i mengden.

Vi ble servert fersk kokosnøtter, med deilig kokosvann tilsatt juice fra veldig modne key-lime. Veldig forfriskende og velsmakende! Vi fikk også smake andre delikatesser på turen, blant annet barbadoskirsebær, som smakte som godteri, og carissaplomme. Det var dessverre ikke sesong for mango og vi fant ikke papaya, men dette blir også serverert på på turen hvis det er tilgjengelig.

Her tok vi en pause på AIDS Memorial Pier ved Higgs Beach.

Det blåste veldig, som dere kan se. Meg og Lloyd på moloen.

Et annet sted vi besøkte på turen var Key West Wildlife Center, hvor de hadde mange slags fugler.

[Reiseinspirasjon]

3

Congratulations!
Today is your day!
You’re off to great places!
You’re off and away!
You have brains in your head.
You have feet in your shoes.
You can steer yourself
any direction you choose.
You’re on your own.
And you know what you know.
And YOU are the one who’ll decide where to go.

Dr. Seuss ♥
(Utdraget er fra Oh! The Places You’ll Go!)

[USA rundt med buss]

2

Den største delen av min USA-tur går ut på å komme meg fra Key West i øst til Los Angeles i vest, med en liten avstikker innom Seattle og San Francisco. Forleden kjøpte jeg en 30 dagers Discovery Pass, som lar meg reise ubegrenset over hele USA uten ekstra kostnad utover de 2670 kronene ($456) jeg allerede har punget ut med. (Apropos billettpris; Ruter tar 1520 kr for at du skal få reise Akershus rundt i en måned. For bare 1150 kr mer får du altså boltre deg på 9 821 712 kvm ekstra.)

Jeg tok meg den friheten å sjekke hva denne rundturen ville ha kostet meg om jeg skulle kjøpt og betalt pr. Greyhound-billett: 4769 kr ($842). Jeg sparer altså litt over 2000 kr på å kjøpe Discovery Pass for en måned istedenfor å betale for hver billett.

[Og vinneren er…]

2

Forrige fredag la jeg ut en liten konkurranse her i bloggen, med én billett til D3s hovedproduksjon på Chat Noir som premie. Ettersom jeg har hatt det travelt hele uken, hadde jeg ikke mulighet til litt effektiv promotering av konkurransen, og dermed ble Kristin og Karoline de eneste deltakerne.

I dag skal altså vinneren kåres, og det blir… BEGGE! Ja, jeg gikk like godt til innkjøp av en ekstra billett i dag morges. Man må jo ta godt vare på sine lojale lesere. Gratulerer, Kristin og Karoline, dere skal få en underholdende kveld med oss på Chat Noir 8. juni!

[Det røde båndet klippes]

4

Willkommen, bienvenue, welcome!
Freund, ami, friend.
Gluklich zu sehen, je suis enchante,
Happy to see you, bleibe, reste, stay.

Willkommen, bienvenue, welcome
Im mein Blog, au mon blog, to my blog

Man må jo gjøre litt stas når man skal avduke noe, og hva er vel mer passende enn en lettere omskrevet sang fra Cabaret?

[Avansert spagat – oppdatering]

0

Forrige gang skrev jeg om hvordan jeg såvidt klarte å knipe fast storetåen mellom tommel og pekefinger mens jeg satt i spagat med det bakerste beinet bøyd mot ryggen min. Siden den gangen har jeg deltatt på flere yogaklasser og vært flink til å tøye godt og grundig.

I dag prøvde jeg den avanserte spagaten igjen, og denne gangen klarte jeg å få et godt gammeldags yoga-grep om storetåen (med litt dyttehjelp av læreren min som STORKOSTE seg, den «sadisten») og ble sittende i denne stillingen, på begge sider, ganske lenge.

Neste gang skal jeg klare å få fatt i fotsålen under tærne. Deretter midten av foten. Og så skal jeg klare å tråkke meg selv i trynet. Yay!

[Mitt nyeste CI-gjennombrudd]

6

I går, da jeg var på kino og så den nye Harry Potter-filmen, opplevde jeg et nytt gjennombrudd i forbindelse med CI-hørselen min. Vanligvis når jeg ser britiske/amerikanske filmer med norsk undertekst, oversetter jeg bevisst teksten til engelsk samtidig som jeg munnavleser skuespillerne.

Vi var omtrent en halv time inn i handlingen da det plutselig gikk opp for meg at jeg ikke oversatte teksten i det hele tatt – jeg hørte faktisk hva som ble sagt, og jeg trengte ikke engang munnavlese skuespillerne! Ord for ord, klart og tydelig.

Naturligvis hørte jeg ikke hvert eneste ord av forskjellige årsak, men jeg hørte helt klart mer enn jeg gjorde tidligere. En dag klarer jeg kanskje snakke med hvem som helst på telefon? Yeey!