Stikkord: Yay!

[Mingling med de kongelige]

0

Jeg er ikke spesielt nasjonalistisk av meg. Jeg feirer ikke søttende mai (eller jul eller min egen bursdag, jeg kunne nesten blitt Jehovas Vitne om det ikke var for at jeg er ateist og homo). Men det er uansett temmelig stas når man blir spurt om å stille opp med kamera hos Dansens Hus når Deres Majestet Kongen og Dronningen, samt Hans Kongelige Høyhet Kronsprinsen og Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Astrid (phew, lange titler! Fikk jeg alt riktig?) skal avlegge nevnte sted et lite besøk sammen med «Her Excellency the Right Honourable» Generalguvernør av Canada (tungegymnastikk, tungegymnastikk…)

Selvfølgelig sier man ikke nei til et slikt tilbud.

Bildene ble ikke helt prima, men de på Dansens Hus sa at det viktigste var at de fikk noen bilder fra kvelden generelt til Fjesboka (neida) og sånn. Det var vanskelig å fotografere inne i lokalene ettersom det var såpass dårlig belysning og jeg avskyr ekstern blitz. Men jeg fikk da noen bilder. Og Krompen vinket til meg TO ganger da kongefamilien dro. Stas.

Og så fikk jeg spise sjokoladedyppet jordbær etterpå.

Bra kveld, helt klart.

[Å nå nye høyder]

5

Hos audiopedagogen trener jeg ikke bare lytteevnen min, men også hjernen. Vanlig lyttetrening går ut på at audiopedagogen leser noe høyt og jeg skal kunne gjenta det hun leste. Ettersom jeg har hatt en så god utvikling, har vi gått fra å lese standardsetninger til quiz. Audiopedagogen hadde et par sider med Se&Hør-quiz, men de kjedelige spørsmålene ble vi fort ferdig med. Istedet går vi gjennom Illustrert vitenskap-quizzen, noe som er ganske avansert for det er mange fremmedord, noen latinske ord og kunnskap som ikke er av normal allmenn interesse.

Med normal allmennkunnskap tenker jeg på ting som «Han skrev romanen Sult«. Kan du kanskje svare på dette: «Stoffet er en triatomisk allotrop av oksygen, og har en stikkende lukt som svir i nesa.»

Ikke bare hørte jeg det, men jeg svarte riktig på det også.

[Australsk ironi]

2

Det finnes neppe noe mer ironisk enn at Queensland kalles «sunshine state» naar det ikke har gjort annet enn aa regne mesteparten av tiden. I skrivende stund befinner jeg meg i New South Wales, naermere bestemt paa et lite «tettsted» som kalles Coffs Harbour. Imorgen er jeg i Sydney, haaper jeg. Det blir fantastisk aa moete Maeve igjen og slippe aa kjoere rundt i regnvaeret hele tiden. Paa den lyse siden; jeg reagerer visst paa solkrem (eksem i ansiktet, paa halsen og armene), saa det er vel like greit at det regner. «Solkrem spesielt tilpasset sensitiv hud», liksom.

Turens hoeydepunkt hittil: Delfiner! Riktignok bare se, ikke roere. Og kingsize-seng! Etter tre sammentrykket netter i et baksete trengte jeg ikke lang betenkningstid for aa dra kortet for aa faa mitt eget rom med min egen seng og mitt eget bad (med min egen kakerlakk) paa et ganske fint hotell i Gold Coast. Jeg overnattet paa et ganske koselig hostel da jeg var i Brisbane. Somewhere to stay het stedet. De hadde to katter der. Og en pen jente, trolig lesbe – gaydaren min gikk i spinn med blaalys og greier, som floerte litt med meg. Jeg er iallefall overbevist om at hun floerte med meg. Jeg ble nesten litt forelsket, men maatte dessverre videre.

Den andre natten ble tilbrakt i skogen. Skogen som i «traer paa alle kanter, masse rare lyder og kjempeedderkopper som spinner kjempenett paa toalettet». Jepp. Jeg tror definitivt ikke jeg arvet pappas forkjaerlighet for villmarka. Bynatur og ukjent kingsize-seng er bra nok naturopplevelse for meg.

Apropos natur, jeg var i Australian Zoo hele fredag. Hoeydepunktene der var at jeg fikk klappe paa kenguruer og en koala. Jeg fikk ogsaa knipset et bilde av en kengurubaby som tittet ut av mammapungen, stakkaren var saa sjenert at jeg laa paa betonggulvet i en evighet foer den endelig tittet ut og ble foreviget.

Som nevnt, imorgen er jeg forhaapentligvis i Sydney og forhaapentligvis blir jeg i Sydney til 24. eller 25. februar og har det goey med queere mennesker. Det er tross alt Mardi Gras for homoene og lesbene naa.

[Om å være to steg fra Den Store Drømmen]

10

For et par uker siden fant jeg ut, ved en tilfeldighet, at det skulle arrangeres audition til intet mindre enn mitt absolutte favorittmusikal; Cats! Jeg ble selvfølgelig helt i fyr og flammer da jeg oppdaget det, for Cats er selve Grunnen til at jeg begynte å danse! Jeg sendte inn bilde og CV, og begynte å forberede meg.

Jeg hadde ingen forventninger* om at jeg skulle klare å få plass i besetningen, så god eller erfaren er jeg ikke nå. Men jeg gledet meg veldig til å prøve meg og til å kunne si at jeg har vært på audition til Cats.

*) Jeg drømte naturligvis om å klare å komme meg helt i mål, men det er en stor forskjell på å drømme om å få noe og å forvente å få noe. Enig? Bra.

På torsdag fikk jeg mail fra Cats-arrangørene: Du er dessverre ikke invitert på audition på grunn av stor pågang og høyt nivå blant søkerne. Jeg ble selvfølgelig veldig skuffet og veldig lei meg. Men etter at jeg gråt meg tom for bitre tårer, bestemte jeg meg for å finne fram den store ståpåviljen min og møte opp på søndag likevel for å trygle om å få auditionerfaring.

Jeg har alltid hatt litt vanskelig for å ta en nei for en nei ;)

Idag fikk jeg igjen beskjed om at de ikke hadde tid til å se på de som egentlig ikke skal være på audition. Men jeg fikk lov til å sitte og se på, og det var absolutt bedre enn å bli kastet ut av Chat Noir med hodet først.

En time senere kom den ene personen bort til meg og sa at hun hadde snakket med produsenten. «Og du får lov til å prøvedanse likevel!» Gjett om jeg ble glad! Tolken som var med da beskjeden kom, fikk gåsehud av glede på mine vegne, hihi! Ståpåvilje og evne til å snu det døve øret til ordet «Nei» lønner seg absolutt i showbiz-bransjen.

To timer senere stod jeg på scenen og gjorde så godt jeg kunne å danse en kjemperask koreografi til sangen om Rum Tum Tugger. Det var ikke helt optimalt (selv om tolkene, Martine og Monica, mente noe annet), men jeg er svært fornøyd med at jeg fikk lov til å prøve ihvertfall.

Resultat? Jeg kom ikke videre til andre runde, men det gjør ingenting for jeg kom ihvertfall til første runde og det er tusen ganger bedre enn ingenting! Fy farao, jeg har faktisk vært på audition til Cats! Den opplevelsen kommer jeg til å leve lenge på!

Jeg kommer også til å leve lenge på komplimentet jeg fikk av danselærer-Geir; han synes at jeg er en av de beste danserne han vet om. Åååå. Me luvs Geir ^^

[Reklame på fjesboka]

0

Hjertet mitt hoppet litt da jeg oppdaget denne reklamen på Fjesboka. Ikke fordi damer i drag er heite (selv om de faktisk er heite), men fordi *Tadaaam* det var JEG som stod for fotograferingen av dette bildet! Yeeey! DaKings er den beste jungeltrommen jeg har, hihi.

 

[Kjendis på Oslo City]

2

Jeg var på vei nedover rulletrappa til første etasje da jeg la merke til et ansikt som jeg syntes jeg dro kjensel på. Etter å ha kjørt et kjapt søk gjennom hukommelsen, gjenkjente jeg den høye, kjekke mannen som ingen ringere enn Børge «Børgeking» Skråmestø. Og så star struck som jeg er når det gjelder forfattere, måtte jeg selvfølgelig få bekreftet det.

Så jeg prikket herr Skråmestø på armen og spurte ham, via mobilen, om det var han som var forfatteren Børge S. Positivt svar, hurra! Jeg presenterte meg som Anne-Line, «også kjent som Ithil», og sa at det var hyggelig å hilse på ham og at han måtte ha en fin dag. Herr Skråmestø var veldig hyggelig, han!

Siden jeg likevel bedriver namedropping av folk som skriver mye: For et par år siden spiste jeg frokost med Marte og Jon Michelet (og et knippe andre mennesker). De var også veldig hyggelige, de. Og det Marte vet om buddhismen, lærte hun av meg under denne frokosten.

[Livstegn]

0

Jeg lever! Og jeg har møtt God-des & She som vi alle naturligvis husker fra tredje sesong av L Word, i den episoden der de opptrer med låten Lick it! i Shanes utdrikningslag, yey!

Forøvrig skal jeg hilse og si at Stockholm har det bra. Litt svett, men bra. Lengre oppdatering kommer nok etterhvert. Etter helga en gang, tror jeg.

[Semi-fjong Frognerfrue]

0

Ok. Nå er det opplest og vedtatt. Anne-Line skal bli semi-fjong Frognerfrue. Jeg fikk nemlig valget mellom følgende:

  • Dele en vanlig leilighet med to forfatterspirer i en blokk fra (cirka) 1960-tallet på Fagerborg.
  • Dele en shabby leilighet med kunstnersjeler i en vakker bygning fra 1894 på Frogner.

Alle som kjenner meg, vet at jeg er veldig svak for nydelige bygninger fra forrige århundreskifte. Jeg tok valget allerede før jeg hadde sett innsiden. Rommet viste seg å være mye større og mer luftig enn rommet på Fagerborg. Lenge leve tre meter under taket! Leien var også mer gunstig.

Det sier vel seg selv at valget var lett? Nå er det bare å bli ferdig med pakkingen og få tak i flyttebil og et knippe med frivillige flyttehjelpere.

[God nyhet]

3

Etter å ha hatt skuldrene oppunder ørene og vært på nippet til å falle sammen i krampegråt midt i Karl Johans gate (jeg tuller ikke, jeg holdt på å grine), kan jeg endelig puste lettet ut. Jeg skal flytte til Fagerborg og bo med to forfatterspirer. Det nye rommet er omtrent like stor, om ikke litt større, enn dette rommet. Og leiligheten har kjøkken og bad. Jeg har også garanti for at det blir svært minimal med lesbedrama.

Ah.

Snart kan jeg omsider nyte sommeren, Skeive Dager, Mardi Gras og Jafnadhr. Konsentere meg om skoleoppgaven min og diverse andre bilder (Neste uke, Jelrik! Neste uke! Jeg lover!) som skal redigeres.

Nå må jeg bare begynne å pakke og få tak i en bil og folk som har lyst til å ta i et tak.