Stikkord: Løs i USA

Klokka er langt over midnatt etter en lang og særdeles aktiv mandag, men jeg ofrer litt av nattsøvnen min for at dere skal få ferske bilder fra San Francisco!

Lørdag ble jeg med til Japantown for å ta en titt på Cherry Blossom Festival som holdes der. Det var nesten så vi kunne vært i Japan, så mange japans-amerikanere og japanske ting som det var rundt omkring! Etter en stund bestemte jeg meg for å spasere ned til balletthuset for å se om billettluka kanskje fremdeles var åpent. Gjett hvem som skal se San Francisco Ballet i morgen kveld?

Søndag var den store «flytte på hostel»-dagen, men først tok jeg meg en tur til Oakland for å være med på jazzklasse med den døve danseren/koreografen Antoine Hunter. Det var en veldig gøyal klasse, selv om jeg er i latterlig dårlig form etter flere uker uten skikkelig danse- eller styrketrening. Antoine var veldig hyggelig, og han sa at jeg heller burde bli værende i San Francisco for å danse med kompaniet hans (yess!).

For å komme til Oakland måtte jeg ta BART-tog. Like ved der jeg satt, var det en jente med sykkel. Hun gikk av noen stopp før meg, og idet toget rullet ut fra stoppestedet, så jeg at hun hadde lagt igjen lommeboken sin. Jeg plukket den opp, sjekket innholdet for kontaktinfo, men fant bare navnet hennes, så jeg leverte lommeboken til en BART-ansatt da jeg kom frem til mitt stoppested. Senere googlet jeg navnet hennes (i beste stalkerstil) og fant tilfeldigvis bloggen hennes. Hun hadde visst litt av en morgen; ikke bare glemte hun lommeboken, men like etter satte en metalldings seg fast i sykkelen og punkterte bakdekket! «dear lord bb jesus, i would like to wake up again and start this day over. plzkthx.» Godt for henne at lommeboken snart er hjemme igjen.

Mandag begynte med en tidlig ballettklasse. Jeg var faktisk den eneste som møtte opp. Stilig å få en hel klasse alene med en «personlig ballett trener». Og igjen; jeg er i hysterisk dårlig form. Gurimalla, det er nesten flaut å si at jeg er danser når jeg nesten ikke har noe styrke i kroppen. Timen ble god og svett, og jeg gleder meg allerede til reprise på onsdag!

Litt senere på dagen ble jeg med Bar, en israelsk jente jeg deler rom med på hostellet, til Blazing Saddles. Vi fikk leie sykkel til halv pris siden vi bor på USA Hostels, og så var det duket for en spennende sykkeltur gjennom San Francisco. Sånn cirka var ruten vår: «… from Mason St along Market, almost to Castro and around Alamo Square. Then through Golden Gate Park to the beach. Back to Arguello Bld for a meal, then to Golden Gate Bridge and back to Mason via Crissy Fields and Fisherman’s Wharf. Phew!»

40 – FØRTI – kilometer syklet vi! Og som dere sikkert kjenner til, er det en del oppoverbakker i San Francisco. Jeg kommer antakelig til å være krøpling når jeg våkner i morgen.

Alamo Square. Mange fine, gamle bygninger. Huset dere ser i bildet over, står herved på ønskelisten min.

Shakespeare Garden. Her fotograferte jeg Bar som fotograferte meg. Veldig meta.

Ocean Beach. Stillehavet.

Sen lunsj på en kafé i Arguello Bouldevard. En søt liten pai fylt med linser som hadde en taco-lignende smak. Veldig godt!

Alle tar jo vidvinkelbilde av broen for å få med seg hele brospennet. Jeg går mot strømmen og fotograferer detaljer. Så kunstnerisk jeg er’a, lissom.

Fisherman’s Wharf. Mye interessant å se her, jeg hadde et par nestenulykker fordi jeg var mer opptatt av omgivelsene enn hvor jeg syklet.

Amen!

Sjøløver på Pier 39!

Så avslutter vi med et stemningsfullt bilde (med en altfor utblåst solnedgang). God natt fra San Francisco. (Eller «god morgen», som dere på den andre siden av Atlanteren sier i skrivende stund.)

Etter en nokså søvnløs natt på bussen fra Seattle – det fulgte med en forskremt liten brite på bussen som var redd for å bli sittende ved en eller annen skummel raring, så jeg lot ham sitte ved meg. Jeg angret med en gang jeg prøvde å finne en behagelig sittestilling – kom jeg omsider frem til San Francisco og fikk vinket til meg en drosje omtrent med en gang jeg gikk ut av bussen. Et par bratte oppoverbakker senere og en god del kinesiske butikker senere kom vi frem til Tim, som er mitt vertskap her i Tåkebyen. Nåja, tåke og tåke, det har vært strålende sol hele dagen. La oss håpe det holder seg slik frem til jeg skal videre sørover.

Jeg tok en kjapp dusj og oppdaterte meg på bloggere og e-post og Fjesbok og alt det der før jeg gikk ut for å finne nærmeste danseskole. Det er på høy tid at den såre stumpen min kommer seg i form igjen (jeg tuller ikke, jeg har fått sittesår!), så jeg kjøpte klipp til fire danseklasser (jeg tenkte å kjøpe flere klipp, men de hadde bare fire voksenklasser på mitt nivå før jeg reiser til LA, men jeg skal jo også rekke å gjøre yoga og pilates og se byen jeg er i!)

Neste stopp ble bikramyoga-studioet hvor jeg fikk tak i timeplan og deretter bestemte jeg meg for å tusle litt. Litt. Jeg endte opp med å gå meg vill i parken ved Golden Gate (Presidio of San Francisco). Jeez, typisk meg. Hele fotturen ble på rundt 12 kilometer. Noen bilder ble det, dog. Og jeg så en kolibri!

Det gikk en sti litt opp og ned i haugene ved stranden. Gjett om det blåste. Og det var nesten ikke mulig å høre annet enn de kraftige bølgene som slo mot land. Inntil jeg kom frem til broen. Da var det uråd å høre naturen over støyen fra alle bilene som suste over broen.

Alcatraz.

Sentrum av San Francisco sett fra Crissy Overlook. (Gurimalla, jeg er mer omtåket enn jeg trodde. Jeg klarte å skrive «Sentrum av Seattle sett fra Crissy Overlook.»)

Jeg skal nå bruke kvelden på å utarbeide en plan for hva jeg skal gjøre mens jeg er her. Foreløpig ser planen min slik ut:
Lørdag: Bikramyoga, California Academy of Science, Golden Gate Park. (Med forbehold om flere ting å se/gjøre.)
Søndag: Bikramyoga eller ta bussen til Oakland for å ta danseklasse med Antoine Hunter, en døv koreograf. Golden Gate Bridge. Exploratorium. (Med forbehold om flere ting å se/gjøre.)
Mandag: Ballett, morgenklasse. [Fremdeles under planlegging.] Ballett, kveldsklasse.
Tirsdag: Bikramyoga. [Fremdeles under planlegging.] Pilates på kvelden?
Onsdag: Ballett, morgenklasse. [Fremdeles under planlegging.] Stepp, kveldsklasse.
Torsdag: Reise til LA.

Hver eneste dag har jeg hatt mer enn nok tid til å oppdatere bloggen, men latskapen slo til og dermed hopet bilder og minner seg opp inntil nå, siste dag før jeg reiser til San Francisco. Jeg har hatt det veldig fint i Seattle sammen med Sunny Sue og Kirk, som er venner av min mor fra langt tilbake. Kirk var pilot og på den tiden var det ikke så mange som reiste, derfor fikk SAS-ansatte gratis flyreise hvor som helst så lenge de reiste fra København. En gang reiste altså den amerikanske familien til Norge hvor de traff min mor og hennes foreldre gjennom et «Meet the Norwegians»-program. De fikk beskjed på forhånd om at det ikke ville bli servert mat på møtet, så de spiste seg gode og mette før de skulle møte min familie. Og så hadde mormor, i beste «Alle skal fôres til de sprekker»-stil, forberedt et stort utvalg av retter til møtet med Sunny Sue, Kirk og sønnen Richard. Senere kom moren min på besøk til dem i Seattle 4–6 uker hvert år i 8–10 år.

Vel framme i huset til Sunny Sue og Kirk ble jeg møtt av en liten orkan med hvit pels, kalt Casper:

Tirsdag ble en rolig hjemmedag hvor jeg benyttet meg av sjansen til å vaske klær og komme meg etter bussturen. Onsdag begynte turisteringen. Først dro vi til Ballard sluse der jeg fikk se hvor stor forskjell det er på vannnivået i salt- og ferskvannet, samt hvordan båt blir sluset fra den ene siden til den andre.

Vi var også innom Nordic Heritag Museum. Interessant å lese om hvordan livet var for norske innvandrere i USA.

Valhalla i LEGO-format!

Det regnet en del de første dagene. Men det er jo sånn Seattle får sin grønne farge.

Torsdag var det først Pike Place Market, et veldig fargerikt sted med litt mange mennesker, og deretter SAM (Seattle Art Museum) for å se utstillingen Gauguin & Polynesia.

Nytt bilde til samlingen min av mennesker som fotograferer ting.

Sunny Sue og Kirk.

Fredag tok vi først en stopp ved Snoqualmie Falls og i landsbyen i nærheten.

Kirsebærpai! Like ved bakeriet der vi spiste, lå kafeen der etterforskeren i Twin Peaks spiste kirsebærpai.

Resten av fredagen ble tilbrakt på Bellevue Mall, et digert kjøpesenter som hadde LUSH ♥ Mye spennende å se i amerikanske kjøpesentre!

Lørdag startet med en tur til Panama Hotel, kjent fra Hotellet på hjørnet av bitter og søt. Tilfeldigvis var selve eieren, Jan Johnson i kafeen under hotellet, og hun tilbød oss en omvisning på hotellet etter at vi hadde drukket te. For et flott hotell! Gammeldags, med søte, knøttsmå rom og bad som man deler med de andre gjestene.

Bildet over og under er tatt i kafeen, hvor de har «utsiktshull» ned til et av rommene der de japansk-amerikanske innbyggerne etterlot seg eiendelene sine da de ble deportert under annen verdenskrig.

Etter hotellturen ble jeg kjørt til Broadway hvor jeg fant disse dansetrinnene i gata. Artig påfunn ♥ Jeg spaserte litt frem og tilbake en stund før jeg gikk til Starbucks før å være sosial med tegnspråkbrukere der. Tegnspråket mitt har rustnet litt siden jeg kom til USA, så til å begynne med forstod jeg overhodet ingenting av det som ble sagt til meg. Det gikk litt bedre etterhvert, men jeg trenger masse øvelse hvis jeg skal greie å bli noenlunde flytende.

Søndag var familiedagen. Den yngste sønnen til Sunny Sue og Kirk, samt hans kone og sønnen på 18 måneder, spiste brunsj med oss. En annen av S og Ks barn, Kathy, kom også innom med mannen sin. Morsomt å møte noen av de samme menneskene som moren min kjente som liten.

Mandag ble det dagstur til Skagit Valley for å se på tulipaner. Dessverre var det fortsatt for tidlig til at tulipanene åpnet seg, men det var masse påskeliljer der også, så en fargerik tur ble det uansett! I bakgrunnen i bildet over kan dere se Mount Baker (hvit fjelltopp på venstre side), som er en stratovulkan.

Hehe, «wrong bus» ;)

Vi tok en kort pause for å kjøpe iskrem. Her serveres iskremkule på størrelse med hodet ditt. Nesten. På veien hjem stoppet vi på et «outlet»-kjøpesenter hvor jeg endte opp med å kjøpe tre par sko til latterlig lav pris. Det blir spennende å se om vekten av kofferten min blir godkjent av Greyhound når jeg skal videre.

Kurv med sjokolade! Amerikanerne har visst kurv istedenfor egg av papp, men det er selvfølgelig innholdet som teller. Sjokoladeeee…

Tirsdag dro vi til Space Needle.

Seattle sentrum sett fra Space Needle.

Space Needle. Hvis jeg syntes heisen opp til Stratosphere i Las Vegas var skummel, så var det før jeg tok heisen opp Space Needle. Kun en vegg av glass som skiller oss fra utsiden.

Jeg ble sluppet av ved Seattle Central Library slik at jeg kunne beundre arkitekturen (og bøkene) før jeg vandret rundt i byen på egen hånd. Biblioteket er på 11 etasjer (toppetasjen er kontor, men resten er åpent for publikum), og arkitekturen var veldig stilig. Dette må vi ha i Oslo, altså!

Fra 6 til 10 etasje kan man gå i en spiral oppover gjennom offentlige dokumenter, avisarkiv og faglitteratur, hele tiden med flott utsikt til bygningene rundt biblioteket.

Tredje etasje sett fra tiende etasje. Jeg kunne nesten flyttet til Seattle bare på grunn av biblioteket.

Jeg var innom en vintage-butikk som ble styrt av en veldig kresen katt kalt Vincent. Det var ikke hvem som helst som fikk lov til å få hans oppmerksomhet. En jente som kom inn like etter meg, prøvde å lokke Vincent til seg, men han ignorerte henne glatt og mjauet masse til meg. Da jeg satte meg ned i en sofa, hoppet han opp i fanget mitt og purret som et sagbruk. Katten har god smak ♥

Apropos katt, se hva som skal settes opp i Seattle om en uke (lenge etter at jeg har forlatt byen)? Dette er hva jeg kaller megadårlig timing. Min favorittmusikal, joooo! Åååh…

Nå er det på tide å få på seg klær, pakke kofferten og ta en tur ned til postkontoret for å sende ting og tang og bøker hjem.

Et knippe bilder fra Las Vegas, som vanlig litt etter skjema for jeg er nå i Seattle etter å ha overnattet på buss to netter på rad:

Et kunstnerisk bilde fra motellrommet mitt. Jeg liker linjene og enkelheten i dette. Legg merke til «boksen» inni speilet.

Lørdag var det duket for litt ordentlig sightseeing på Stripen. Jeg tok monorail fra MGM Grand til den andre enden for å stikke innom Stratosphere først. Heisen opp til utsikten ristet så veldig at jeg nesten begynte å angre på at jeg i det hele tatt tenkte på å komme meg opp til topps. Jeg som blir svimmel av å stå på en stol, liksom.

Hvis dere ser nærmere i øverst venstre hjørne på bildet over, kan dere se Luxor-hotellet. Jeg GIKK hele veien fra Stratosphere til Luxor og deretter til motellet. Fem kilometer i stekende sol. Med Converse. Ajaj. Og samme kveld var Sam, en britisk jente jeg traff på bussen til Flagstaff, og jeg på nattklubb og danset. Neste dag hadde jeg vondt i hofteleddene, merkelig nok.

Forestill dere den bomben det hadde blitt om man hoppet i bassenget fra toppen av Stratosphere. Eller, glem det. Svimmel nå.

Det var mulig å gå ut og trekke litt frisk luft. Jeg holdt meg på god avstand fra kanten mens jeg tenkte «Gale mennesker» om disse som tok denne attraksjonen, en vogn som liksom «faller» fremover og rykker opp igjen i siste øyeblikk. Man kan også hoppe ned til bakken iført seler. Gale mennesker.

Hotell med sirkustema. Velkommen til Las Vegas.

Fra første etasje i The Venetian. En eventyrlig hage pyntet med digre blomsterballer.

Fra annen etasje i The Venetian. En mini-Venezia komplett med gondoler og syngende gondolførere. Viva Las Vegas.

Det er faktisk en fyr som fotograferer brudeparet i dette bildet. Han står gjemt bak den skallede fyren på høyre side. Nytt bilde til samlingen «Anne-Line knipser bilde av folk som knipser bilde av ting/folk». Neida.

Etter fem kilometer til fots og en hyggelig samtale med restauranten om de overflødige transaksjonene (de skulle slette disse, og dessuten syntes de jeg var den beste kunden de har hatt på lenge ♥), ramlet jeg endelig inn på motellrommet mitt. Hva passet vel bedre enn å fylle badekaret og putte i en LUSH-badebombe? Mhm. Big Blue. Jeg måtte riktignok vaske badekaret rent for sjøgress etterpå, men ah, så deilig det var å ligge i vannet…

På kvelden gikk jeg altså ut igjen med Sam. Vi fant veien til Krave Lounge, visstnok USAs beste homoklubb. De hadde dansere i undertøy. Sam falt pladask for en meget heit danserinne som var veldig populær blant publikum; jenta endte opp med masse sedler oppi trusa. Høres ut som et bra yrke, spør du meg, å danse på homoklubb.

Søndag ryddet jeg i en fei før jeg sjekket ut, plasserte bagasjen ved resepsjonen og gikk ut for å slå i hjel tiden. Første stopp ble New York New York for å teste ut berg- og dalbanen. Wow. Bare… Wow. Deretter spaserte jeg litt rundt, ble lurt til å ta trikk fra A til B og brukte lengre tid enn om jeg hadde spasert samme strekning, fant veien til Urban Outfitters hvor jeg kjøpte to bøker (D!irty Sign Language og en bok om hvordan man får til forskjellige retrofrisyrer) og fant butikken Bettie Page, hvor de selger herlige 50-tallskjoler som selvfølgelig koster litt mer enn hva jeg bør bruke for øyeblikket. Men jeg gikk ikke tomhendt derfra; med meg hadde jeg en bok med makeup-tips for forskjellige retrostiler. Sikkert nyttig å ha i tilfelle fremtidige danseoppdrag som krever retrohår og -sminke.

Deretter dro jeg innom motellet for å hente bagasjen og praiet en taxi til Greyhound hvor jeg gjorde meg klar for et par netter på veien. Erfaringen fra nattbussen mellom Flagstaff og Las Vegas fikk meg til å kjøpe teppe og pute. De to nettene jeg tilbrakte på buss, ble veldig behagelige i forhold til tidligere. Husk å notere dette, barn, hvis dere skal reise nattetid med buss, er det lurt å ha teppe og pute. Og fiberrike kjeks, grønnsaksjuice, tørket frukt, nøttemiks og banan til å fylle opp magen med hvis du foretrekker å holde deg unna fettglinsende dyrekadaver fra McDonalds.

Nam, nam.

Et eller annet sted i Montana (jeg reiste gjennom Nevada, Idaho, Montana, Idaho igjen og Washington før jeg kom til Seattle) stoppet vi ved en kafé. Servitrisen der var den stereotypiske servitrisen vi kjenner fra film: Eldre kvinne med trange klær, mye sminke, høyt hår og øyevipper på lengde med lillefingeren din. Gurimalla… Og nesten alle mannfolkene manglet intet mindre enn fire–fem tenner i kjeften.

Her i Seattle bor jeg hos Sunny Sue og Kirk, som moren min har kjent i mange år. For flere år siden kom de på besøk til oss, nå er det omsider min tur til å besøke dem. Veldig koselig å se dem igjen, og stedet de bor på ligger veldig landlig til. Jeg tok meg en løpetur etter frokost for å riste av meg overskuddsenergi etter bussturen. Jeg så en kanin! Mye skog og frisk luft ♥ Nå er det middag, hejdå!

Etter to dager i Las Vegas kan jeg trygt si at noen ganger føles det som om jeg har falt gjennom et kaninhull og havnet på et småabsurd sted der de fleste er litt… spesielle. Hvor ellers kan man vel se følgende ting i løpet av en halv time:
1) Supermann, Batman, Elvis, mini-Elvis, stormtrooper, et par Transformers.
2) Frihetsstatuen, Empire State Building, Eiffeltårnet, Kheopspyramiden.
3) Hud, mye hud.

Jeg har allerede rukket å gå meg vill inni et par–tre hoteller (som hvert er på størrelse med en middels stor landsby), sett ting jeg aldri i min villeste fantasi kunne forestille meg (Mikke og Minni Mus på flatfylla), og enda har jeg ikke sett en brøkdel av det som finnes her.

Torsdag morgen ankom jeg Las Vegas etter en nokså kjølig natt på bussen (Notat til selv: Kjøp teppe før reisen til Seattle), og heldigvis fikk jeg sjekket inn på motellet med en gang jeg kom dit. Etter en kjapp oppfiffing (les: jeg stod så lenge i dusjen at varmtvannet nesten ble brukt opp) kom jeg meg ut for å titte rundt. Noe av det første jeg oppdaget, var dette:

David Copperfield på nabohotellet! Jeg var kjempefan av ham da jeg var liten, så alt med ham som ble sendt på TV og fikk sjansen til å se ham live i Oslo Spektrum i 1997. Da jeg fant ut at man kan få billett til nedsatt pris på alle showene i byen hos Tix 4 Tonight, kjøpte jeg like godt en billett til Copperfield. Sparkepiker i glitrende kostymer kan jeg se hos Radio City Hall i New York senere.

Fonteneshow utenfor Bellagio Hotel. Høy WOW-faktor.

Det var egentlig ikke så mye nytt i kveldens show; de fleste triksene hadde jeg sett hundrevis av ganger før på TV, og Copperfield er selvfølgelig blitt eldre siden sist, men det er jo likevel litt forskjell på å se barndomshelten din på TV og live. Dessuten var blikket og smilet fortsatt det samme, og jeg lot meg trollbinde av at han forsvant på scenen og dukket opp bortenfor raden jeg satt på. Åh, nostalgia.

En butikk som selger overlevelsesutstyr i tilfelle zombieinvasjon og apokalypse. «Better safe than sorry.»

Fredag var det opp og hopp tidlig på morgenkvisten for å bli plukket opp utenfor motellet og kjørt langt ute på landet for å ri.

Det var en veldig fin ridetur, men frokosten vi fikk, var ikke noe særlig å skryte av.

Da jeg kom tilbake fra rideturen, somlet jeg passe lenge og dusjet av meg stallparfymen før jeg gikk ut for å lete etter LUSH. Jeg gikk meg vill inni to hoteller på rad før jeg fant frem til Mandalay Bay, hvor målet mitt befant seg. Der kjøpte jeg en badebombe og en tinnboks til å ha såpe oppi. Motellrommet mitt har badekar, så lørdag kveld blir det badings!

Etter handlerunden (jeg motsto fristelsen til å kjøpe unyttige småting hos Urban Outfitters. Bonsai-tre, f.eks.) gikk jeg på Rice&Company for å nyte en meget velsmakende middag (bortsett fra det ulidelige lange øyeblikket da jeg kjempet mot tårene fordi jeg dyppet vårrullen min i noe jeg trodde var uskyldig «honeymustard», men som var krydret med MYE wasabi). Det ble en litt kjedelig situasjon etterpå da kortet mitt visstnok ble avvist og jeg måtte løpe til to forskjellige minibank fordi den første avviste meg før jeg fikk betale kontant. Nå viser nettbanken at transaksjon for en mislykket minibankuttak og hele tre forsøk på å betale for måltidet venter på behandling. Forhåpentlig ordner det seg, ellers blir det et dyrt måltid.

New York, New York.

Jeg dro fra Flagstaff et par timer etter midnatt. For å få tiden til å gå ble jeg med på en nattlig tur opp til området rundt observatoriet.

Nå skal jeg redigere bilder fra Las Vegas! Håper ikke dere, kjære lesere, synes det er kjedelig at det har vært så mye bilde og lite tekst her i det siste ;)

Da jeg begynte med dette innlegget, satt jeg på bussen mot Flagstaff. Dessverre døde internettet på bussen før jeg rakk å bli ferdig, så jeg henger litt på etterskudd med oppdateringer her. Kjapp Flagstaff-oppdatering før dere får se bildene fra New Orleans: Jeg bor hos Brooke og Roger og kattepusen Einstein. Kjempekoselig! I morgen skal jeg til Grand Canyon.

Dette ble et veldig langt bildeinnlegg for jeg har ikke hatt mulighet til å oppdatere bloggen før nå. Jeg var travelt opptatt med å lese korrektur på en roman fra Cappelen Damm, og da sola omsider viste seg etter tre bråkete og regnvåte dager, hadde jeg bare to dager igjen i New Orleans. Ergo måtte jeg få med meg så mye som mulig på kort tid. I skrivende stund er jeg på vei til Flagstaff i Arizona med Greyhound-bussen. Jeg reiste fra New Orleans klokka 6 i dag morges, og har rukket å lese ferdig korrekturen og skrive reisebrev for et tidsskrift. Nå er det omsider bildetid!

Trikk! ♥

The Joy Theater. Sofaverten som jeg bodde hos, fikk billett til et burlesk-show her av meg i «takk for at jeg fikk bo hos deg»-gave. Det var et veldig artig show, med mye glamour, glitter og hud.

Jeg bestemte meg for å være bedre forberedt i forkant av reisen til Flagstaff, så jeg gikk til Greyhound-terminalen for å skaffe billett på forhånd. Frisk og uthvilt la jeg merke til alle de pene bildene som prydet stedet. Det var også fire store, flotte veggmalerier der.

Jeg fant Lush da jeg snublet rundt i det franske kvarteret. Først kjøpte jeg Squeaky Green-shampobar og fikk en prøve av Karma Kreme. Kremen var intet mindre enn fantastisk, så et par dager senere kom jeg tilbake for å kjøpe en boks, samt Karma-såpe.

De liker å pynte byen sin, de som bor i New Orleans. Ingen hus er like her.

Key West har Duval Street. New Orleans har Rue Bourbon. Fellestrekk: Masse fulle mennesker på kveldstid.

 

Jeg likte skiltet *blunk blunk fnis*

Gutten med den lysegrå T-skjorten kunne litt ASL. Han presenterte seg som «Cameron», mens kameraten hans på venstre side visstnok heter «Douchebag». Heheh.

Kattepus utenfor Louis’ hus.

Så utrolig smart å henge opp kasseroller og slikt i lysekronen! Veldig plassbesparende og dekorativt.

Louis tok med Anna, en svensk med-sofasurfer, og meg ut for å vise oss New Orleans’ musikkliv.

Ingen bildeinnlegg uten et bilde av noen som tar et bilde av noe.

Denne damen tegnet konserten mens den pågikk. Gid jeg kunne tegne like bra!

Ostekake. Ett ord: Gastrorgasmisk.

Her er trombonisten/sangere Glen David Andrews hos The Three Muses.

Anna og Louis på vei til byparken lørdag morgen.

I tilfelle du trenger kristne blomster…

Dette bildet tilegner jeg alle Ida’er jeg kjenner.

I byparken ligger det en skulpturpark. Skulpturene der er… utrolige!

Det var tilfeldigvis påskeeggjakt i skulpturparken lørdag formiddag.

Hihi.

Jeg var også innom både voodoo- og apotekmuseet i løpet av lørdagen.

New Orleans ga meg en riktig varm velkomst, med tordenvær to dager på rad og skikkelig regnvær. Så hittil har jeg ikke gjort så mye annet enn å sitte på hostellet med korrektur på en roman jeg fikk i går morges (413 sider og jeg er allerede langt forbi de første 100 sidene! Ny personlig rekord.) Men jeg har knipset noen bilder også:

Her bor jeg ♥ Jeg skal egentlig sofasurfe hos en fyr, men hvis jeg ikke hører fra ham innen klokka 11 i dag, blir jeg nok værende her et par netter til.

Uro over resepsjonsområdet.

Hele byen er pyntet med disse Mardi gras-perlekjedene. Bak perlehaugen ser dere døra til rommet jeg bor på. Jeg deler med sju andre jenter, en fra Japan (tror jeg), en som er veldig glad i å legge seg tidlig og fem jenter som reiser sammen og som liker å feste.

Hostellet er pyntet med små kunstverk, laget av tidligere gjester. Her er det visst fritt frem med tusj eller pensel!

Jeg fant et kjent, norsk ansikt i baktrappa. Fint å treffe på andre nordmenn i Det Store Utlandet.

Billig frokost! Fra 9-ish til 13, unntatt i alvorlig regnvær.

De har en katt her ♥

Buddha våker over meg der jeg sover om natten.

Slik ser det ut utenfor vinduet for tiden.

Pusekatt! Dessverre ikke så veldig kjælen, selv om den kanskje nedlater seg til å komme til deg hvis du er heldig.

Etter å ha lest rundt 70 sider av romankorrekturen jeg fikk på e-post fra Cappelen Damm, ble jeg spurt om jeg ville bli med inn til det franske kvarteret. Etter å ha ventet lenge på taxi, bestemte to av oss for å reise inn med trikken. Skikkelig stas å sitte på trikk i New Orleans, vognene er bevart slik de var på 20-tallet, og New Orleans har verdens eldste trikksystem som fremdeles er i bruk.

Jeg spaserte rundt en stund og fant Lush, hvor jeg kjøpte en shampobar og tinnboks, og en godteributikk, der jeg prøvde å begrense meg til én liten alligatorbaby-sjokolade og noen karamellstykker. Til slutt snublet jeg over Gumbo Shop som jeg hadde lest om hos Lonely Planet.

Jeg bestilte den ene kreolske vegetarretten de hadde på menyen, og servitøren var så hyggelig at han tok med en smaksprøve av den andre vegetarretten også. Begge smakte fortreffelig og passet godt til det kjølige været utenfor.

Det ble en kjapp spasertur i Rue Bourbon – jeg fant en voodoobutikk som hadde masse interessant i butikkhyllene – før regnværet og det kommende nattemørket tvang meg på trikken tilbake til hostellet.