[Smakebit på søndag – Morbid Curiosities]

1

«I love disturbing things. I love anything that makes the normal person shudder. That was my original inspiration to collect. I love to collect what most people would shy away from. I’m a fear junkie. I love to try and scare myself. Unfortunately, I have yet to be successful at that.» (Paul Booth)

Click here for the English version.

Jeg fikk et gavekort som takk for at jeg passet på Sita og Kita, de to pusene som bodde hos meg fra november til mai, så jeg tok meg en tur til bokhandelen på jakt etter nye bøker til biblioteket mitt. Jeg snublet over «Morbid Curiosities: Collections of the Uncommon and the Bizarre» av Paul Gambino. Jeg var allerede trollbundet av tittelen, men da jeg så bildene på innsiden, visste jeg at boka måtte bli med meg hjem. Paul Gambino har intervjuet forskjellige mennesker som samler på uvanlige ting. For å si det slik, det er veldig få frimerkealbumer og Barbie-dukker å finne i denne boka. Nederst i dette innlegget har jeg lagt ved et bilde som en visuell smakebit, av de minst støtende/sjokkerende objektene i boka.

Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på de fascinerende tingene som er avbildet, men jeg har hverken plass eller økonomi til å samle på gamle hodeskaller, mumier eller antikt lobotomiverktøy. Men jeg drømmer om å en gang ha en 3D-utskrift av min egen hodeskalle. Den ultimate «memento mori».


*

I received a gift card as a thank-you for watching Sita and Kita, the two cats who lived with me from October until May, so I went to the bookshop hunting for new books for my library. I stumbled upon «Morbid Curiosities: Collections of the Uncommon and the Bizarre» by Paul Gambino. I was already mesmerised by the title, but when I saw the pictures on the inside, I knew I had to bring the book with me back home. Paul Gambino has interviewed different people who collect strange objects. To put it this way, you won’t find many stamp albums and Barbie dolls in this book. Below, I have put a photo as a visual sampler, of some of the less «offensive» objects in the book.

I must admit I am a bit envious of the fascinating things photographed, but I don’t have space nor finances to collect old human skulls, mummies or antique lobotomy tools. Though, I dream to have a 3D print of my own skull someday. The ultimate «memento mori».


[Smakebit på søndag – Hannibal]

0

«On really short acquaintance he told me some things about myself that were true. I think it’s easy to mistake understanding for empathy—we want empathy so badly. Maybe learning to make that distinction is part of growing up. It’s hard and ugly to know somebody can understand you without even liking you. When you see understanding just used as a predator’s tool, that’s the worst. I … I have no idea how Dr Lecter feels about me.»

Click here for the English version.

Jeg har lenge tenkt at jeg burde begynne å blogge litt oftere enn en gang i måneden og blogge om noe mer enn bare hverdagslig miks. Ettersom jeg leser så mye som jeg gjør, er det en god idé å gjenoppta Smakebit på søndag (et ukentlig-ish innlegg med et sitat fra en bok). Jeg tenker å poste en smakebit hver gang jeg leser en bok skrevet på engelsk. (Så slipper jeg å oversette smakebiten eller lete etter en oversettelse for mine engelskspråklige lesere.)

I skrivende stund leser jeg «Hannibal» av Thomas Harris, samt «Papillon» av Henri Charrière og en novellesamling. Jeg jobber også med en korrektur av en ungdomsroman.


*

For a while, I have been considering blogging more frequent than once a month and blogging about something more than just my everyday life. Since I read a lot, it is a good idea to resume Smakebit på søndag (Sunday Sample, a weekly-ish post with a quote from a novel or book). I plan to post a sample every time I am reading books written in English. (Just so that I don’t have to translate the quote or try to find a translation for my English-speaking readers.)

At the time of writing this post, I’m reading «Hannibal» by Thomas Harris (quoted above), plus «Papillon» by Henri Charrière, and a collection of short stories. I am also proof-reading a YA novel.

[Smakebit på søndag – Siste samling på jentenes bensinstasjon]

28

Og Ce Ce, Le Les tvillingsøster, den siste som giftet seg, hadde båret Peek-a-Boo, sin fem kilo tunge persiske katt, oppover kirkegulvet i stedet for brudebukett, mens brudgommens schæfer hadde oppgaven som forlover. Og som om det ikke var nok, var det noens skilpadde som hadde kommet med ringene. Det hele hadde vært uutholdelig. Du kan ikke få en skilpadde til å skynde seg.

I går tok jeg med meg denne boken og et piknikteppe ut i parken, med god samvittighet etter å ha tilbrakt nesten hele uken nede i mormors kjeller, og bare leste og leste og leste. Det er så deilig når man kan ta seg hele dagen til å koble av med en bok, spesielt hvis det er en bok som evner å holde på oppmerksomheten.

Denne boken har både komedie og tragedie på plass, og handlingen skifter mellom hovedpersonen Sookies nåtid og Fritzies fortid som kvinnelig pilot for den amerikanske luftstyrken under annen verdenskrig.

Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Sukkerplantasjen på Puerto Rico]

23

Hun var jente, beskyttet og bundet av forventningene til klassen hun tilhørte. Likevel kjente hun seg igjen i erobrernes djervhet, i troen de hadde på at de kunne oppnå rikdom og et eventyrlig liv gjennom egen innsats og ved kraften i sverdet deres om de vendte fedrelandet, familien og tradisjonene ryggen. Jo mer hun leste, desto sterkere lengtet Ana etter en verden bortenfor balkongen, utenfor klosterskolens gjallende haller, borte fra hjemmet og de skuffede foreldrene.

Så var det tid for en liten smakebit igjen her i bloggen, etter å ha hatt hodet fullt av muntlig eksamen (som jeg bestod!) og rydding i mormors kjeller, samt viet masse tid til å nyte velfortjent ferie. Med en gang jeg var ferdig med muntlig eksamen, dro jeg rett på biblioteket og lånte elleve bøker. Gjett om det var deilig å endelig kunne lese noe annet enn pensum, med god samvittighet! Min smakebit kommer fra Esmeralda Santiagos Sukkerplantasjen på Puerto Rico, som beskrives som «en karibisk Tatt av vinden» av Publishers Weekly. Foreløpig har jeg bare såvidt begynt på boken, men det virker lovende så langt.

Flere litterære smakebiter finner dere hos Flukten fra virkeligheten.

Ellers vil jeg gjerne ta meg den frihet å reklamere bitte litt for noe jeg holder på med for tiden. Etter å ha ryddet i mormors leilighet hele våren, og nylig begynt å skrape i overflaten i kjelleren, har vi funnet masse nydelige ting. Dessverre har vi i familien ikke mulighet til å beholde alt det fine som mormor etterlot seg. Tidlig i vår lagde jeg derfor en gruppe på Facebook for venner og det har vært mye interesse for tingene der, og sist mandag startet jeg mini-loppis. Hvis noen av dere som er innom her, er interessert i retro/vintage, så sjekk gjerne ut denne Finn.no-annonsen og «Mormors skattkammer» på Facebook. Her er noen fotografiske smakebiter:

Hver dag har det dukket opp flere fantastiske ting fra kjellerdypet, og til tider har jeg nesten følt meg som de som var med på å utforske Tut-Ankh-Amons grav. Så jeg håper noen av dere kanskje føler dere fristet til å ta turen innom for å se om dere finner noe som faller i smak!

[Smakebit på søndag – Udødelighetens elixir]

13

Jeg kan fremdeles se min grandonkel sitte ved bordet på kjøkkenet vårt, som bader i et stille og høstblekt formiddagslys. Holdningen er verdig, men uten å være høytidelig, munnen og hendene gir tydelig uttrykk for den utrolige fortellergleden han må ha kjent da han innviet Sasha og meg i våre døde slektningers livshistorie og fikk asken deres til å gløde, slik at de levde videre i oss lenger enn noe annet sted. Ikke kunne det barnet jeg da var, ane at disse forbløffende og uopphørlig fascinerende historiene skulle overleve i meg, få meg til å tro at jeg kom til verden lenge før jeg ble født, og en dag forvandle meg til de dødes vokter, som bruker all sin kraft i slutten av et liv som har fart frem i sikksakk, til å prøve å vende tilbake til opprinnelsen.

Udødelighetens elixir av Gabi Gleichmann er den ene av de tre bøkene jeg for tiden sitter litt fast i nå for tiden (de to andre er Atheism for Dummies og Interview with the Vampire), i tillegg til pensumbøker. Det tar litt tid å komme seg gjennom en bok på såpass mange sider som denne når man bare kan lese litt til frokost og litt før leggetid, og i tillegg er det et familiekrønike som strekker seg tusen år tilbake i tid, så det dukker naturlig nok opp nye familiemedlemmer på nesten hver side. Men dette er en spennende bok å lese, spesielt med tanke på de europeiske jødenes historie.

Flere smakebiter finnes hos Betraktninger, som er vikar for Flukten fra virkeligheten i dag.

[Smakebit på søndag – Interview with the Vampire]

15

«Stay back… for the love of God…» I whispered. «I’ll throw it at you. I’ll burn you alive,» I said to him. And at the same moment I could hear a sound to my left, something scraping, scratching against the facade of the town house. It was the other one. I saw his hands now on the wrought-iron balcony. Claudia threw out a piercing scream as he threw his weight against the glass doors.

Det er flere år siden sist jeg leste vampyr-serien av Anne Rice, og da leste jeg bøkene på norsk. Da jeg var i New York i 2012, snublet jeg over Barnes & Nobles’ nydelige innbudne bøker og blant dem fant jeg The Vampire Chronicles, som inneholder Interview with the Vampire, The Vampire Lestat og The Queen of the Damned.

Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Atheism for Dummies]

19

Far from being grey and joyless, the natural universe that science is gradually discovering is packed with more wonder and inspiration than it’s possible to absorb in a lifetime. A list of my favorite wonders would include the following:

✔ Every atom in your body has existed since the beginning of time and will continue to exist until the universe ends.

✔ The human mind is a way for the universe to become aware of itself.

✔ The iron in your blood was created in the final moments of the collapse of a dying star.

✔ You’re standing on a ball spinning at 900 miles an hour.

Denne boken har jeg lest av og på siden januar på Kindle, og som med de fleste «… for Dummies»-bøkene er denne skrevet på en lettfattelig og underholdende måte, med mange gullkorn som får deg til å trekke på smilebåndet eller fnise høyt.

A friend who heard that I was writing Atheism For Dummies said it would be the skinniest book on the shelf. «Just one sentence long,» he said. «‘Atheists are people who don’t believe in God.'»

I replied by suggesting a book on the Grand Canyon: «The Grand Canyon is a big hole in Arizona.»

Denne boken tar for seg forskjellige «merkelapper» og definisjoner som finnes for de av oss som ikke tror på Gud/Allah/Jahve/Ganesha/det flyvende spaghettimonsteret, og ateismen i et historisk perspektiv helt fra den kinesiske og greske antikken, gjennom middelalderen og opplysningstiden, frem til nåtiden og popkulturen. Jeg er bare en fjerdedels inn i boken og av innholdsfortegnelsen å dømme har jeg mye interessant å glede meg til!

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Elizabeth er borte!]

25

«Så kanskje du har snakket med Elizabeth.»
Jeg nikker og drikker litt av teen, og allerede nå har jeg mistet tråden i samtalen. «Du har nok rett.» Jeg er ikke helt sikker på hva jeg sier meg enig i her, men jeg liker følelsen av å gå inn i tomhet, å avslutte disse engstelige forsøkene på å huske. Helen smiler. Ligger det en antydning til triumf der?

Elizabeth er borte! er en spenningsroman av Emma Healey og handler om en dame som prøver å løse mysteriet med sin forsvunne venninne, parallelt med at hun husker tilbake til da hun var en ung jente, og på søsterens sporløse forsvinning. Jeg leste ut denne på under et døgn og syntes den var spennende, men også vemodig, for måten hovedpersonen tenker og oppfører seg på, får meg til å tenke på hvordan det må ha vært for min egen mormor de siste årene. Det å bli opphengt i to eller tre ting, men hele tiden miste taket på dem og andre detaljer i hverdagen. Det er mange gjentakelser i boken, hovedpersonen gjentar seg selv uten å være klar over at hun tenkte de samme tankene bare få minutter tidligere. Jeg føler at forfatteren har klart å skildre den labyrinten det er å leve med demens, på en veldig fin og sår måte.

Jeg har vært fraværende de siste to søndagene på grunn av oppgaveskriving og Wings for Life. Jeg ble endelig ferdig med skrivingen på fredag og feiret med å sette sammen et innlegg illustrert med gifs fra yndlingsserien min. Forrige søndag var jeg i Stavanger for å løpe for en god sak. Løpingen endte med at jeg og to andre ble jaget ut i en blomstereng av Aksel Lund Svindal.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Livet fra A til Å]

12

"Livet fra A til Å – en bok om deg", Dag O. Hessen (2015, Cappelen Damm)

Plasseringen av mennesket blant apene innen dyresystematikken oppleves som dypt problematisk for noen, siden det betyr at mennesket egentlig bare er en litt sær, pelsløs, men riktignok smart art av aper. Har mennesket rett og slett et usedvanlig oppblåst selvbilde og behov for å være noe helt unikt og bedre enn alle andre? Er det mulig å betrakte mennesket både som en slags ape og samtidig noe unikt? Kan en ape ha sjel og moral?
Ape eller ikke ape, det er spørsmålet.

Jeg leste korrektur på denne boken av Dag O. Hessen i januar og syntes den var så morsom at jeg fniste meg gjennom mesteparten av boken, og dessuten så bra skrevet at jeg nesten ikke klarte vente med å dele en smakebit fra denne! Dette er et slags oppslagsverk for ungdom, og tar for seg alt man burde vite om livet, både basert på hva vi vet relativt sikkert fra vitenskap og biologi, og filosofiske funderinger rundt forskjellige emner.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Art Before Breakfast]

15

"Art Before Breakfast", Danny Gregory (2015, Chronicle Books)

As you start to draw, you may start to hear voices. Don’t worry, that’s normal.
It might be your mother, your third-grade art teacher, your boss, or the devil himself.
The voice is reminding you of all the reasons that you are wrong to pursue your creativity: art is a waste of time, you’ll never be able to draw, the author is an idiot, you have laundry that needs folding, blah, blah.
Here’s how to respond to the hecklers. Don’t give in. Don’t argue. Smile politely and just say, «That’s great, we’ll talk about it later. Right now, I’m drawing.»

Denne boken tar for seg hvordan vi kan få tid til å tegne i løpet av dagen, skrevet på en avslappet og morsom måte. Jeg liker godt å tegne, men føler ofte at det er masse annet jeg er nødt til å gjøre først. Men tegning trenger ikke ta all verdens tid; fem minutter daglig før du spiser frokosten kan du tegne frokosten din. Det trenger ikke være et kunstverk à la Michelangelo, hovedsaken er at du tar en blyant eller penn i hånden og lar den møte et stykke papir.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.