Nå, helt plutselig, kom jeg på at jeg i natt drømte at Aung San Suu Kyi skulle på spa, og jeg smurte inn ansiktet hennes med peanøttsmør. Peanøttsmør av det grove slaget er kanskje fin-fin peeling, men likevel: Wtf, underbevisstheten? (Jeg så forresten The Lady i desember. Fin film. Løp og se.)
Jeg har hatt det maks travelt den siste uken. Av typen «tidlig opp, late som om man er Nordavinden eller en sky eller en fugl eller en alv, ned som en skinnfell lenge før midnatt». Litt tegnspråkundervisning og korrektur rakk jeg også, men for det meste har jeg tilbrakt en uke i skjønn forening (og litt språkforvirring) med deltakere fra intet mindre enn, skal vi se… fem forskjellige land, i et veldig spennende samarbeidsprosjekt som skal vises på Island i juni og deretter i bl.a. Norge i august. Løp og kjøp billett. (Når billettsalget starter, altså.)
En annen ting som skjedde forrige uke, var at sirkuset var i byen. Ikke bare var vi så heldige at vi fikk billett til Alegria sist fredag, men en av klovnene fra Cirque du Soleil dukket opp på teateret for å ha workshop med oss! Hele tre dager på rad ( jeg var dessverre borte to av dagene pga. annen jobb, meh). Så hysterisk morsomt!
Ellers kan jeg melde om at siste rest av influensaen endelig er i ferd med å slippe tak. Jeg våkner fremdeles med mye rart oppi nesa, men jeg høres ikke ut som en lekk kjele når jeg puster og trappene opp til leiligheten min skyver ikke meg nær besvimelsens grense.
De neste to ukene skal jeg runde av de fem tegnspråkkursene jeg underviser på, og deretter starter jeg endelig med prøvene til Membran – Beethovens testamente, som har premiere i Operaen 6. juni. Jeg gleder meg!
