Kategori: Blogg

[Tomhet]

0

På lørdag satt jeg i sofaen og tenkte. Tenkte på følelsen av at det var noe som manglet i tilværelsen min, og som har manglet i ganske lang tid. Jeg har hatt vanskelig for å komme meg opp om morgener, for det var liksom ingenting å stå opp til og det eneste jeg gjorde i løpet av dagen, var å sitte og lese, bare avbrutt av «obligatoriske» treningsøkter. Plutselig slo det meg hva denne tomheten skyldtes: Dansing! Eller mangel på sådan. Det var evigheter siden min forrige danseklasse. Ikke rart jeg følte meg så tom og rastløs når noe av det viktigste i livet mitt manglet. Så jeg meldte meg på sommerkurs da jeg oppdaget at det var oppstart denne uken.

I skrivende stund har jeg allerede rukket å være med i 11 klasser og skal være med på cirka fire klasser daglig hver dag til 10. august. Selv om jeg har vondt overalt og kollapser i senga hver kveld, føler jeg meg endelig hel igjen.

[Bæ, bæ, lille blogg]

0

Vet dere hvor deilig det er å ikke ha internett hjemme? Jævlig deilig – helt til man endelig logger på og finner 200+ uleste blogginnlegg i feed’en og under ti besøkende om dagen i egen bloggstatistikk. Da er det på tide med en liten oppdatering. Og når jeg har tatt backup av alle bildene jeg har tatt de siste to årene, samt ryddet opp i diverse papirer, skal jeg begynne med den der 30-dagers bloggutfordring. Kanskje.

Jeg har endelig fått lampe! Feminist-poeng fordi jeg monterte den nesten helt alene, og ekstra stjerne i boken fordi jeg nå vet hva en «sukkerbit» er og hvordan jeg skal koble to ledninger sammen uten å ende opp med Einstein-hår.

Den første uken hjemme etter Island var bare latskap og idyll. Den neste uken tilbrakte jeg stort sett all min våken tid hos Skeiv Ungdom med åpningsshowet til Jafnadhr. Jeg bønnfalt dem om å få være med og danse i showet tidligere i år, og endte opp med å få rollen som den smekre, kjipe kjerringen i deres versjon av Den lille havfruen, samt være med i Eurovision-medleyen, i tillegg til et rent danseinnslag. Gøy, gøy!

Forrige søndag reiste vi til Tjellholmen, en idyllisk øy som vanligvis er befolket av sauer og speidere, men som hele denne uken har vært okkupert av små og store skeivinger. Åpningen av Jafnadhr gikk veldig bra og jeg storkoste meg på scenen mens vi underholdt alle de fantastiske Jaffiserne. Det var bitte litt synd at jeg skulle hjem igjen allerede tirsdag formiddag («Ånei, det blir jo ikke Jaffis uten deg, Anne-Line! Hvorfor skal du draaaa?»), men jeg lovet alle å komme sterkere tilbake neste år.

Sauer! Eller fremtidig fårikål-middag, etter at de holdt alle deltakerne våkne med den nattlige brekingen.

Som sagt, det var vemodig å skulle reise hjem fra årets Jaffis så tidlig, men uken her i Oslo har vært deilig avslappende og jeg føler at jeg endelig har kommet meg etter alt styret de siste månedene. Nå er det bare å nyte resten av sommeren før det er duket for turné i august en gang.

[Smakebit på søndag – Dukkemesteren fra gettoen]

8

"Dukkemesteren fra gettoen", Eva Weaver (Omslagsbilde fra Cappelen Damm)

«Men du er jo selveste Dukkemesteren. De vet at du har frakken full av dukker, de kommer ikke til å ransake deg – og hvis de gjør det, finner de ikke annet enn dukker. Du kan lure dem med alle lommene dine. Som en tryllekunstner, ikke sant? Det handler om å avlede oppmerksomheten deres til rett tidspunkt.»

Det er en stund siden jeg har deltatt i smakebit på søndag. Bloggen har ligget litt brakk hele våren ettersom jeg har vært for travel eller for sliten til å komme med hyppige oppdateringer, men det betyr ikke at jeg har ligget på latsiden når det gjelder å lese. Vårens dansejobb krevde såpass mye av meg, både fysisk og mentalt, at jeg brukte kveldene til å koble fullstendig av med den ene spennende boken etter den andre, og nå er jeg oppe i 68 leste bøker hittil i år. Fortsetter dette i samme tempo, kan det hende jeg bikker 150 bøker (eller mer?) innen 31. desember.

Dagens smakebit er fra Dukkemesteren fra gettoen av Eva Weaver. En gammel mann finner frem en frakk fra glemselen og forteller barnebarnet om frakkens hemmeligheter; hvordan dukkemesteren narret nazistene gjennom den andre verdenskrigen og reddet liv. Dette er en bok som er vanskelig å legge fra seg (jeg har allerede nesten kommet for sent til et par avtaler fordi jeg bare måtte lese et kapittel til, deretter et til og enda et til… Og kanskje er det bare jeg som er overfølsom, men Kleenex anbefales å ha i nærheten.

Andre smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Fra kjedelig til blomstrete – DIY]

0

En av tingene jeg gledet meg aller mest til med å flytte til min «egen» leilighet, var å få muligheten til å slå meg løs med alle slags kreative DIY-prosjekter som jeg ikke hadde tid eller plass til før. På grunn av flytterydding, hyllekaos, kjip sykdom og en evighet med fulltidsjobb ble alle de storslagne hobbyplanene lagt på is. Helt til nå. Endelig begynner leiligheten å se interiørblad-fancy ut, og endelig har jeg tid og energi til å klaske i vei med pensel og deacoupagelim! Det første prosjektet var å forvandle et kjedelig hvitt Lack-bord fra IKEA.

Du tager et stk. kjedelig hvitt bord, fargerikt gavepapir, en stor pensel og lakklim/deacoupagelim.

Skru av beina på bordet og plasser platen på et passende sted. Dette bordet har digre skruer på undersiden, så jeg plasserte det på en mindre stol for å unngå riper i kjøkkenbordet.

Mål opp papir. Det bør være stort nok til å dekke overflaten, sidene og gå inn noen centimeter på undersiden.

Du kan velge om du vil klaske deacoupagelim over hele bordplaten med en gang (slik jeg gjorde), eller være tålmodig og lime litt etter hvert som du fester papiret til bordet. Vær uansett forsiktig, limet gjør papiret såpass fuktig at det lett kan ryke.

Lim sidene og begynn å brett sammen papiret som om du pakker inn en julegave. Klipp vekk overflødig papir slik at det blir pene kanter på undersiden.

Bruk lim til å feste «klaffene» på sidene. Når du skal brette kantene på undersiden, presser du papiret forsiktig gjennom skruene. Ikke vær bekymret om det ikke ser fullt så pent ut, bordbeina kommer uansett til å skjule det.

Når du har limt fast alt av det første papiret, kan du klippe opp et mindre stykke og lime det fast til undersiden slik at det dekker det kjipe beige treverket. Tadaa!

Nå lakkerer du hele undersiden og sidene, lar det tørke, lakkerer en gang til og lar det tørke.

Jeg bestemte meg for å male bordbeina også. Skal man slå seg løs med pensel, får man gjøre det skikkelig! Jeg malte med turkis akrylfarge. Vær litt sjenerøs med mengden hvis du vil ha en heldekkende farge. Jeg var ikke så fryktelig sjenerøs, så det er sjarmerende flekker og striper der den opprinnelige hvitfargen så vidt synes gjennom.

Tadaa! Fire lekre bein som står i stil til resten av stuen min. (Jada, stuen min er veldig preget av denne fargen. Bare vent til jeg hoster opp interiørbilder.)

Som jeg nevnte tidligere, har papiret lett for å ryke eller få skraper i overflaten. Disse småskadene fikses lett ved å klippe ut små lapper av gavepapiret med samme mønster som det skadde området, så plasserer du lappene så nøyaktig du kan over skaden og limer over. Resultat: Usynlig og nydelig.

Overflaten får samme behandling som undersiden: lakkere hele overflaten, tørke, lakkere igjen og tørke.

Til slutt skrur du beina fast og beundrer håndverket.

Det kan ta en stund før lakken blir skikkelig tørr og hard, så la bare bordet stå til pynt et par uker før du plasserer glass med flytende innhold på det.

[Nostalgisk gjensyn]

3

Ved en tilfeldighet snublet jeg over Nasjonalbibliotekets digitale samling av barne- og billedbøker da jeg lette etter bøkene om bjørnen Bjarne og musen Stine. Det var som å åpne en hemmelig dør inn til barndommen og jeg fant igjen mange av yndlingsbøkene mine, blant annet disse titlene:

«Brød med syltetøy!» sa Frida, Russell og Lillian Hoban.
Au, det gjør vondt!, Hans Peterson og Ilon Wikland.
Tre av bøkene om Bjarne og Stine. Så fine tegninger!
Bøkene om «den ville ungen» av Barbro Lindgren og Eva Eriksson. (Oooog der tror jeg vi fant grunnen til hvorfor jeg allerede som sjuåring sa at jeg aldri skal ha barn.)
Fem fete sirkusgriser, Ulf Nilsson og Eva Eriksson.
Guten og hunden, Siv Widerberg og Jens Ahlbom.
Mammaen min er så høy som stjernene, Mette og Philip Newth.

Nostalgi!

Det beste er at man kan søke med forskjellige stikkord, og selv om jeg fremdeles leter, håper jeg at jeg snart finner noen av bøkene hvis innhold gjorde størst inntrykk på meg, slik som følgende billedbøker:

– En prinsesse som går seg vill i skogen og finner en hytte hvor det bor en annen prinsesse, og de to ligner hverandre på en prikk. Hun inviterer den andre prinsessen til å bli med til slottet og den andre prinsessen ender opp med å klatre inn gjennom speilet slik at de to kan leve sammen for alltid. Veldig fine illustrasjoner. Tror prinsessene heter hhv. Dag og Natt.

– En gutt (Lars?) som har en klump i magen og som gråter mye. Han møter en psykolog og besøker et psykisk sykehus. Boken slutter med at han har en skinnende, gyllen klump i magen isteden. Jeg har søkt på «billedbøker» og «depresjon», «angst», «tristhet» osv… uten hell.

– En jente som er ridder og kommer over to drager. De mater og bader henne før de legger henne i en seng. Funnet: Ridder Thea og de to dragene av Tor Åge Bringsværd og illustrasjoner av Judith Allen.

– Tre søsken som drar til landsbyen for å handle. Flotte og fargerike illustrasjoner, og jeg husker at omslaget var fiolett?

– En gammel kone som ønsker seg en datter eller kanskje en jente som ønsker seg en dukke, og hun får en magisk frø som hun planter i hagen. Etterhvert vokser det opp en dukke. Nokså sikker på at forfatteren er svensk, og at Ilon Wikland stod bak illustrasjonene. Mirabell av Astrid Lindgren. (Takk til M!)

– En flokk med hvite kaniner og en kanin som er prikkete. Den prikkete kaninen føler seg utenfor, men finner heldigvis en annen kaninfamilie som består av bare prikkete kaniner. Prikken av Margret Rey. (Takk til M!)

– En gutt som fanger et rumpetroll, som vokser og vokser og vokser helt til det er blitt et stort dyr som ikke har plass i et svømmebasseng. Yay, fant denne også, dog ikke hos Nasjonalbiblioteket. Det mystiske rumpetrollet, Steven Kellogg. Jeg fant boka fordi illustrasjonene har samme stil som i boka Gutten som fikk følge hjem, og så viste det seg at begge bøkene var blitt illustrert av samme person. Detektivarbeid!

– En liten jente går seg vill i skogen og finner et spøkelseshus. Spøkelsene som bor der, prøver å skremme henne, men når morgenen kommer, er de fullstendig utmattet og jentungen blid. Mange morsomme detaljer i illustrasjonene. Spøkelseshuset av Kicki Stridh. (Takk til M!)

Hvis noen av dere bokelskere kjenner igjen en av handlingene i de overnevnte punktene, ville jeg blitt fryktelig glad for å se tittel eller link i kommentarfeltet!

[Dagens sensasjon (ikke egentlig, meeen…)]

1

Jeg har kjøpt ny overmadrass fra IKEA. Ikke akkurat dagens sensasjon, tenker du vel. Men da jeg våknet morgenen etter den første natten, følte jeg at det var noe som ikke stemte. Jeg beveget kroppen litt i forskjellige retninger og prøvde å finne ut hva det var som manglet. Plutselig slo det meg: Det gjorde ikke vondt i ryggen! Jeg hadde blitt så vant til å våkne med stiv og vond rygg de siste månedene at det å våkne fullstendig avslappet og uthvilt var en helt annen verden.

Opprinnelig hadde jeg tenkt å bruke penger på en Tempur-overmadrass, men lommeboka hoppet omtrent ut av sekken av forskrekkelse da jeg så at prisen for en 7 cm høy 120×200 cm overmadrass fra Tempur kom på litt under 9000. Norske kroner, altså, ikke islandske krónur. Jada, som danser er det viktig å investere i en god madrass når man belaster kroppen hver dag og trenger å forebygge ryggskader, men nitusen er omtrent en månedslønn (eller to, hvis det er om sommeren) for meg. Heldigvis fikk jeg litt håp da Google kunne opplyse om at IKEA hadde en sånn fancy «memory foam»-overmadrass til litt under 2000.

And from my back it drew the Hallelujah.