ithildancer

[Kommentartrøbbel?]

Jeg fikk akkurat melding fra en av mine faste lesere, Karolinsk/Akima Montgomery, om at hun har hatt problem med å kommentere her på bloggen min i det siste, og det er en annen ny leser som også opplevde det som knotete å skulle legge igjen kommentar.

Først tenkte jeg at det er fordi de ikke har JavaScript slått på, men så fikk jeg e-post fra en tredje leser som ikke fikk til å kommentere selv om JavaScript var på. Det later til at problemet kommer av en utvidelse som jeg aktiverte for en ukes tid siden for å stoppe spamkommentarer. Etter at jeg aktiverte den, har jeg ikke fått en eneste spamkommentar, men heller ikke en eneste vanlig kommentar! Det er jo veldig synd om folk ikke har lagt igjen kommentarer her inne på grunn av dette, så herved deaktiverer jeg utvidelsen. Det er heldigvis ikke krise om det dukker opp hundrevis av spamkommentarer av den grunn, WordPress har en veldig effektiv filter som automatisk sorterer bort useriøse kommentarer fra spambots.

Legg gjerne igjen en kommentar så jeg vet om det fungerer for deg å kommentere nå! :)

[Koreografi]

I ferien så jeg hele tredje sesong av American Horror Story. I serien brukte de noen av sangene til Stevie Nicks, og jeg ble såpass betatt av dem at jeg bestemte meg for å lage en koreografi som jeg kunne bruke til undervisningslaben på skolen. Jeg har lyst til å bli en bedre koreograf, men er fremdeles såpass fersk på det området at det føles ~~ganske~~ veldig skummelt å skulle lage noe som skal læres bort til andre, spesielt erfarne dansere, og attpåtil vise det frem for andre. Men man kommer seg ingen sted hvis man ikke hopper i det, så her er filmen fra undervisningslaben i går, med sangen «Has Anyone Ever Written Anything For You» av Stevie Nicks:

[Blogganbefalinger]

Dette innlegget er viet de bloggene jeg følger som skiller seg ut fra mengden av blogger jeg følger. Mange av bloggene jeg er en fast leser av handler om skribentens hverdagsliv, noen er statiske oppramsinger, andre fargerike, men det er hverdagsliv som egentlig ikke skiller seg så veldig fra mitt eget hverdagsliv. Bloggene jeg skal nevne i dette innlegget, har noe unikt ved seg, noe som treffer meg eller handler om temaer som det ikke skrives så mye om i blogger rundt omkring.

A Frog in the Fjord: En fransk kvinne som skriver om livet i Norge, med veldig artige betraktninger av det norske folket og kulturen.

Most people want more comfort in their holiday than in their real life: a swimming pool for example, or a beach down the road. Stuff you can’t afford in your real life or don’t exist where you live. Well, Norwegians, one of the richest nations of this world, like to go to their hytte where there is neither electricity nor running water.

Confessions of a funeral director: En gravferdskonsulents blogg. Om hverdagen i et begravelsesbyrå og hvordan det er å jobbe med mennesker, både levende og døde i forbindelse med begravelser. Krydret med «death facts» og innlegg om historiske hendelser relatert til døden. Noen av innleggene er for veldig spesielt interesserte og ikke for de sarte, men mange av de mer «normale» innleggene er veldig godt skrevet. Jeg begynte å lese denne bloggen tidlig høsten 2014, og føler at denne på en måte hjalp meg med å forberede meg mentalt på min mormors bortgang.

Being told, “You’ve made this so much easier for us.” or, “Mom hasn’t looked this beautiful since she first battled cancer”, or “You guys are like family to us” means a lot to me. It’s important to know that what you’re doing is meaningful for the person you’re doing it for.

Fra Boller Til Burritos: Jeg liker å matlaging og følger et par matblogger. Denne skiller seg ut fra de fleste matblogger, for skribenten har i utgangspunkt ikke peiling på matlaging. Han bestemmer seg for å koke seg alfabetisk gjennom den eneste kokeboken han har for å lære matlaging.

Jeg har aldri skjønt dette med at man skal smake til. Det står hvor mye man skal ha oppi, og hvordan vet jeg hvilken smak jeg skal jakte på når jeg skal smake til? Jeg vet jo ikke hvor salt denne retten skal være, eller hvor mye paprikasmak det skal være? «smak til» du liksom. Valgets kvaler – hvor mye av denne klassiske krabaten skal oppi egentlig?

Kim Roar: En svært morsom blogg om hvordan det er å være døv, illustrert med gifs av typen «Mr. Hammer, meet Mr. Nail.»

Når jeg prøver å lese på munnen til en som prater for raskt.

Pinterest Fail: Folk som prøver å gjenskape noe de så på Pinterest, og mislyktes totalt.

Next Time I Will: Maybe cut the cooking time by like a bazillion (or maybe on low instead of high) AND, for the love of God, don’t broil them after they are already black!

Pinterest Fail

Saksynt: Dette er en blogg alle burde følge, spesielt folk som tror at sukkervann kan kurere kreft, at vaksiner fører til autistiske barn eller at «klarsynte» virkelig kan finne savnede mennesker. Bloggen viser også hvorfor det er viktig å være skeptisk til hva man leser.

Scandinavia and the World: Hysterisk tegneserie som med stereotypiske karakterer fra hele verden.

The Dictionary of Obscure Sorrows:

anemoia – n. nostalgia for a time you’ve never known
Imagine stepping through the frame into a sepia-tinted haze, where you could sit on the side of the road and watch the locals passing by. Who lived and died before any of us arrived here, who sleep in some of the same houses we do, who look up at the same moon, who breathe the same air, feel the same blood in their veins—and live in a completely different world.

Zen Pencils: Denne bloggeren lager tegneserier inspirert av sitater av kjente mennesker.
Buddha: Pay it forward © Gavin Aung Than, Zen Pencils

[Favorittsitater]

Jeg har en hel bunke med favorittsitater, men jeg har valgt ut tre jeg liker godt:

«Do. Or do not. There is no try.»
– Yoda, Star Wars: Episode V – The Empire Strikes Back

Det sier seg selv at det bare er to muligheter: å gjøre eller ikke gjøre. Hvis du drømmer om å gjennomføre noe, men aldri går i gang med å faktisk gjennomføre det, vil du aldri oppnå noe. Det er bare ved å sette i gang at du kan finne ut hva du er i stand til. Selvfølgelig kan det skje at du snubler og tryner på veien, men det er faktisk mer lærerikt å gjøre feil enn å bare gjøre noe kjapt og lettvint.

«Don’t dream it. Be it.»
– fra Rocky Horror Picture Show

Som nevnt, hvis du drømmer om noe, osv…

“Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.”
– Albert Einstein

Vi er alle veldig forskjellige individer, med ulike forutsetninger og evner. Da jeg skrev mappeoppgave, skrev jeg om kreativitet og skapende arbeid i skolen. Ofte er skolen lagt opp til at elevene skal pugge ting slik at de kan måles, testes, vurderes i det uendelige. Systemet passer ikke for alle, og det går ut over de av elevene som har andre evner. Når de opplever at de ikke mestrer noe eller ikke passer inn i rammene, vil de begynne å tro at de er dumme.

Har du noen favorittsitater?

4. januar i 365 Days of Writing Prompts.

Sjekk forresten ut Zen Pencils, kjente sitater i tegneserieformat!

[Bøtteliste]

«To kick the bucket is an Englishidiom, considered a euphemistic, informal, or slang term meaning ‘to die’.» – «Kick the bucket», Wikipedia.

Jeg har ikke en bøtteliste, jeg har en imaginær bøtte fylt med ting jeg vil gjøre i løpet av livet. Ettersom jeg ikke har organisert alle tingene, er det litt vanskelig å ramse opp hva jeg vil gjennomføre mens jeg fremdeles har en puls, men en ting har jeg hatt i bakhodet helt siden jeg besøkte Grand Canyon i 2012:

Jeg vil rafte gjennom hele Grand Canyon på Colorado River.

Det er bare å sette i gang med å spare med en gang jeg er ferdig som student.

Har du noe du vil/skal/må gjennomføre i løpet av livet?

3. januar i 365 Days of Writing Prompts.

[Bekjennelser fra en Whovian]

I løpet av 2014 har jeg sett sporadiske episoder av Doctor Who, men da juleferien var i gang, begynte jeg å konsumere forskjellige serier på Netflix, ikke i episoder, men i sesonger. Har jeg forresten nevnt at når jeg først setter i gang med noe, så grenser det til besettelse? Nå vet dere det. Jeg har i hvert fall nå sett såpass mye av den nye Doctor Who-serien at jeg kanskje snart kan kalle meg Whovian.

Min favorittdoktor er den tiende doktoren, spilt av David Tennant, men det er mulig jeg kommer til å få sansen for den 11. doktoren (Matt Smith) også, bare jeg får sett mer av sesong 5. De mest skumle episodene jeg har sett hittil, er «The Empty Child» (sesong 1), «Blink» (sesong 3, og nå har jeg en irrasjonell frykt for statuer formet som engler…), «Midnight» (sesong 4), «Silence in the Library» (sesong 4), og «The Girl in the Fireplace» (sesong 2). Og disse to episodene skrudde tårekanalene på maks: «Doomsday» (sesong 2) og «Journey’s End» (sesong 4). Sniff. Og den morsomste scenen må dere bare få med dere! Hopp frem til 1.30:

Så ja, litt oppslukt har jeg vært. Og veldig inspirert. Doctor Who er en så fantastisk serie, med så mye variasjon i handlingen fra episode til episode, men jeg elsker tanken på å kunne gå inn i en telefonboks og reise hvor som helst og når som helst i hele universet. Hvis Doktoren skulle dukke opp i bakgården min en vakker dag, ville jeg sluppet alt og blitt med ut i universet. Aller helst skulle jeg gjerne vært en Time Lord selv, med min egen Tardis, men det får vel være måte å være realistisk på. Tross alt er jeg ikke fra Gallifrey eller har to hjerter. Sniff. (Men min egen sonic screwdriver kan jeg skaffe meg, yaaay!)

For hundre år siden, da internett ikke eksisterte, tegnet jeg mye. Og malte litt. Jeg hadde en bok som jeg ofte drodlet i, og jeg var faktisk ikke så verst til å tegne. Så kom internett. Og dansen, da. Dansen tok en del tid, sånn blir det når man har en drøm om å være med i Cats, men internettet tok mye tid. De siste årene har jeg nesten ikke tegnet og i hvert fall ikke malt. Jeg har riktignok fotografert en del, men når enhver med speilreflekskamera og Deviantart-konto eller mobilkamera og Instagram-konto tar cirka en million bilder hver pr. døgn, så føler jeg liksom at det ikke er noe igjen å ta bilde av.

På slutten av 2013 begynte jeg å lese i Å tegne er å se av Betty Edwards, og jeg ble litt inspirert til å finne frem tegnesakene mine. Som med alt annet gikk det en veldig ~~besettende~~ intensiv periode før jeg la fargeblyantene til side, og det dukker fremdeles opp korte og intensive perioder som starter med at jeg ser en tegning, et maleri eller en «speed painting»-video på Youtube og blir kjempeinspirert, så jeg bestemmer meg for å bli verdensmester i å tegne. Jeg har ambisjoner, det kan man ikke nekte for. Men motivasjon er en annen sak. All utvikling begynner med små steg, bitte små babysteg. Og det er selvfølgelig kjeeeeedelig. Jeg får egentlig bare slå meg til ro med at det ikke er så farlig om jeg ikke blir verdens beste til å tegne, male, danse, koreografere, fotografere, løpe, holde liv i en blogg eller kunne mer enn 10 språk flytende. Det viktigste er at jeg gjør noe. «Do. Or do not. There is no try,» som Yoda sier.

Poenget mitt med dette innlegget var at jeg er ~~besatt~~ veldig fascinert av Doctor Who og Tardis’en, og nå for tiden er jeg inne i en veldig kreativ periode. Jeg satt og drodlet en natt – det var så lenge siden jeg hadde en blyant i hånden at det føltes som noe fra verktøyskassen til en marsboer. Et par dager etter satt jeg og MALTE. Med vannfarger. Det har jeg ikke gjort på minst 9–10 år! Slik ble resultatet, forresten:

Da jeg ble ferdig med dette maleriet, begynte jeg å fundere på å kanskje male en skikkelig kul akvarell av Tardis’en? Selv om det kan se ut til at jeg er et naturtalent med pensel (det er i hvert fall det foreldrene mine påstår, kvar synest best om sine barn), visste jeg at det er fryktelig lenge til den vakre dagen da jeg kan male en Tardis i verdensrommet med vannfarger. Men ved hjelp av Photoshop og noen gode referansebilder, derimot. Og så har me juksa litt.

Som noen kommenterte på Instagram: «What a dope pic!» Det betyr visstnok noe i retningen «For et jævlig kult bilde!» Jeg er ganske fornøyd selv.

[Leseåret 2014]

Da jeg oppsummerte fjorårets bøker, nevnte jeg at det var to ting jeg kunne tenke meg å gjennomføre i 2014: 1) pløye meg gjennom mesteparten av Stephen Kings forfatterskap, 2) rekke å lese 150 bøker. Med bare 105 bøker å vise til, takket være Netflix og skole, kan vi si at det siste målet ikke ble nådd. På listen har jeg ført opp hele 12 av 64 Stephen King-bøker, så jeg er godt i gang. Jeg kan også legge til at da jeg var i LA i vår, var jeg på et par dater med en jente som vokste opp med hr. King i nabolaget. O M G. Det teller vel litt som en nesten-litterær opplevelse, eller?

Antallet engelskspråklige bøker, samt ebøker, har fått en oppsving dette året. Jeg tok i bruk Kindle’n da jeg begynte med Stephen King-bøkene, for jeg ville lese de fleste av dem på originalspråket og for det meste i kronologisk rekkefølge, og det viste seg at biblioteket ikke har en komplett samling av bøkene hans (jeg gremmes!), så Kindle ble redningen. Det er også blitt en vane å lese på engelsk, så jeg prøver å lese bøker på engelsk hvis det er det som er originalspråket.

Bøker jeg rett og slett elsket:
Den lille fremmede, Sarah Waters: Fikk meg til å tro at jeg skulle dø av spenning.
Pappas reise ut av tiden, Franzisca Aarflot: Nydelig billedbok om en jente med en døende far.
Liv etter liv, Kate Atkinson: Hva hvis…? Hva hvis…? Hva hvis…?
Jeg sluttet å telle dagene, Caterina Cattaneo: Om en spedalsk kvinne på St. Jørgen.

Andre bøker som også er verdt å sjekke ut:
Tørk aldri tårer uten hansker – Sykdommen, Jonas Gardell: Hans magnum opus, mener jeg. Jeg har ikke lest bok to og tre ennå, men jeg så serien. Gåsehud.
Anna Karenina, Lev Tolstoj: Veldig mindful.
Å stirre på solen, Irvin D. Yalom: Jeg har alltid vært fascinert av døden som konsept, og føler at vi alle har godt av å fundere mer over døden. Kan forøvrig anbefale den svenske dokumentarserien Döden, döden, döden.
Placebodefekten, Gunnar R. Tjomlid: Denne boken burde vært pensum på enhver skole.
Godless: How an Evangelical Preacher Became One of America’s Leading Atheists, Dan Barker: Denne handler om hvordan Barker gikk fra å være misjonerende kristen, overbevist om at alt som står i Bibelen er sant, til å bli en opplyst ateist. Dette er hans personlige historie, men også en veldig grundig analyse av bibelen og gode argumentasjoner for hvorfor gud ikke finnes.
Ti tusen skygger, Bjørn Godøy: Det er mulig det er min morbide interesse for spedalskhet som snakker, men denne boken er en spennende skildring av Norges dystre historie med spedalskhet.

Tja, nja, bob, bob:
Mormor hilser og sier unnskyld, Fredrik Backman: Veldig langdryg. Les heller En mann ved navn Ove.
Talismanen og Black House, Stephen King og Peter Straub: Jeg foretrekker rendyrket Stephen King.

Ikke kast bort tiden din på disse:
Discosatan, Vera Micaelsen
Epikrisepoesi, Arne Hugo Stølan
Hauk og due, Henrik H. Langeland
Didaktisk arbeid, Kitt Lyngsnes og Marit Rismark

[Snarlig avskjed med 2014]

Jeg skrev meg ganske tom for ord da jeg holdt på med mappeoppgaven for et par uker siden, men nå begynner de å komme tilbake til meg, så jeg får bare benytte meg av anledningen til å ta en kjapp oppsummering av 2014.

Hva gjorde du i 2014 som du aldri har gjort før?
Jobbet i USA, wohoo! Jobbet i Spania, wohoo! Løp gjennom halve Heathrow på 20 minutter og rakk flyet (den strekningen tar vanligvis 40 til 60 minutter). Pådro meg Graves sykdom, skjoldbruskkjertelen min tålte visst ikke alt stresset 2013 og første halvdel av 2014 ga meg. Skaffet Netflix-konto og vinket farvel til alt av sosialt liv… Neida. Hadde en helt utrolig teateropplevelse i London. Underviste barnehagebarn i dans. Skrev en akademisk oppgave. Stelte en død slektning og var kistebærer. Meldte meg ut av Buddhistforbundet og inn i Human-Etisk Forbund.

Hvilke land har du besøkt det siste året?
USA, Spania, Storbritannia, Sverige.

Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Mer dans, mer trening, mer løping, bedre økonomi, frilanstilværelsen, mer reising, mer tid til å gjøre ting jeg synes er gøy. Mindre stillesitting.

Hvilke datoer i 2014 vil du aldri glemme, og hvorfor?
17. mai, på grunn av en heidundrendes 40-årsfest for en venninne og kollega med gjester fra hele Europa og USA.
17. november, da mormor døde.

Ble du forelsket i 2014?
Nei. Men ble veldig betatt av mezzosopranen Kate Lindsey da jeg fant en nydelig duett på YouTube. Og skuespillerinnen Pamela Rabe.

Hva var ditt favorittprogram på TV?
Jeg skaffet meg Netflix-konto, så det ble mye fråtsing. Blant annet Orange is the new Black, Wentworth, Doctor Who, American Horror Story, Friends, Ghost Whisperer, United States of Tara, Dexter.

Hvilken bok er den beste du har lest i år?
På grunn av jobb, skole og Netflix rakk jeg bare lese 105 bøker i år, men det var mange fine bøker. Som vanlig skal jeg lage en egen oppsummering av bøkene jeg leste dette året.

Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Fleetwood Mac. Spotify. Kate Lindsey. Operaen La Clemenza di Tito, eller nærmere bestemt duetten Ah, perdona al primo affetto. Jeg håper Den Norske Opera & Ballett en dag kommer til å sette opp La Clemenza di Tito med Kate Lindsey som Annio og Elīna Garanča som Sesto.

Hva ønsket du deg? Og fikk?
Jeg fikk skoleplass på Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg ønsket meg tre uker med dansing da jeg var i LA, men fikk bare fire dager på grunn av forkjølelse.

Hva gjorde du på bursdagen din?
Jeg husker faktisk ikke. Spiste kanskje et kakestykke eller vasket badet og toalettet.

Hva har holdt deg i mental balanse?
Netflix. Men det regnes kanskje ikke lenger som mental balanse når jeg begynner å tenke «JEG VIL VÆRE DOKTOREN!» eller «Fy farao, guvernør Ferguson er kanskje sosiopat, men hun er heit.»

Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Det har ikke vært noen nye personer som har hatt en grensesprengende innflytelse på livet mitt, men det har kommet mange hyggelige og interessante mennesker innom bekjentskapskretsen.

Ønsker og planer for det nye året:
En inspirerende praksisperiode. En vellykket eksamen. Mange dansejobber. En fantastisk siste gang på Jafnadhr. En skjoldbruskkjertel som enten roer seg ned eller forsvinner. En natt på Grand Hotel. Min helt egen TARDIS.

[Livet og døden og alt imellom]

Så var det igjen dags for et blogginnlegg. Mye har skjedd siden sist. Det viktigste var at mormor døde. Det var egentlig ikke overraskende, men samtidig var det likevel plutselig.

Fremover blir det en del rydding i leiligheten hennes. Mange gamle mennesker er veldig flinke til å ta vare på ting, uansett hvor unyttig eller ubrukelig, for «man skal ikke kaste ting, det kan komme til nytte en dag». Mormor var intet unntak. På den ene siden er det kjedelig at det er så mye å rydde og få oversikt over, men på den andre siden viste det seg smått at det er rene skattekammeret for kitsch-elskere hos henne. Bare se på disse lysene!

Forrige gang jeg postet her, var før Døves Kulturdager i Bergen. Det ble en veldig gøy helg, med altfor lite søvn. Danseworkshopen gikk veldig bra, det var veldig gøy å undervise i dans og se folk danse koreografiene mine!

Post by Døves kulturdager i Bergen 2014.

Som vanlig var kulturdagene en kavalkade av venner og bekjente fra barnehagen, skolen og andre tegnspråk-relaterte steder. Fredag kveld var det standup med John Smith, lørdagen bestod workshop, forskjellige oppvisninger, Teater Manus festmeny, middag på Pygmalion med Pernille, Signe, Adam og Leszek, så ute på byen natten lang. Søndagen var veldig slakk, med lunsj/middag på Pastasentralen og avkobling på hotellet hele dagen til jeg skulle reise hjem.

Stort sett har det vært skole, skole og skole dagen lang i det siste. Men innimellom dukker det opp gøyale ting, som å være lysstatist på Operaen! Ok, det er ikke sååå gøy å stå stille på en scene i flere timer om gangen, men jeg liker å være i Operaen. De to neste bildene er fra lysprøvene til Peer Gynt.

Litt av kulissene sett fra innsiden av en kaninmaske.

Jeg fikk med meg generalprøven til Peer Gynt. Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva jeg synes om innholdet. Scenografien, kostymene og iscenesettingen generelt var veldig stilig, og alle sang pent. Men jeg føler at teksten var veldig tilfeldig og ulogisk mye av tiden. I tillegg satt jeg så langt bak i salen under første akt at jeg ikke klarte se hvem som sang når, så hele første akt ble bare ertesuppe for denne nærsynte muldvarpen. Andre akt satt jeg nærmere scenen, og da fikk jeg med meg mer. Spesielt den delen i slakterhuset der doktoren synger om jenta som hadde alt, men likevel ville dø. Den delen syntes jeg var fin.

Som dere ser, gikk jeg omsider lei av de lange lokkene mine. Det var veldig deilig å få klippet av så mye hår!

Ellers har jeg omsider latt meg lokke inn på Instagram: ithildancer, selv om jeg egentlig vurderer digital detox fordi jeg er tytende døtte lei sosiale medier og Fjesbok. Det hadde egentlig passet bra med litt detox, siden laptopen min ble litt most her en dag:

Takk og pris for forsikring og reserve-datamaskin, for jeg har en mappeoppgave å skrive. Jeg får heller kjøre på med digital detox når oppgaven er levert.

[Tankeaktivitet]

I et forsøk på å lage en kort presentasjonsvideo i forkant av Døves Kulturdager fanget jeg min egen tankeaktivitet på film. Sånn ser jeg altså ut når jeg prøver å tenke hardt:

« Eldre innlegg Nyere innlegg »