Måned: desember 2013

[En overfladisk oppsummering av 2013]

1

Hva gjorde du i 2013 som du aldri har gjort før?
Flyttet til Løkka. Stod på Scene 2 i Operaen. Stod på Hovedscenen i Operaen. Jobbet med folk fra minst fem forskjellige land samtidig. Stod på scenen på Island, Færøyene og i Danmark. Malte med lyd. Statist i reklamefilm. Så opera. Danset Gangnam i Telenor Arena.

Hvilke land har du besøkt det siste året?
Sverige, som vanlig. Danmark, for første gang på mange år. Island og Færøyene.

Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Mer dans, for man kan aldri få nok dans. Bedre økonomi. Reise mer. Gode, snille, positive, morsomme mennesker.

Hvilke datoer i 2013 vil du aldri glemme, og hvorfor?
Tror heller det er mange datoer i første halvdel av 2013 jeg gjerne skulle glemt, såpass at det nesten er så jeg gleder meg til å bli dement. Men siste halvdel av 2013, spesielt november/desember var en veldig bra periode!

Ble du forelsket i 2013?
Nei, men ble litt småbetatt.

Hva var ditt favorittprogram på TV?
Jeg slukte sesong etter sesong av X-Files, Dexter, Fringe og L Word på DVD.

Hvilken bok er den beste du har lest i år?
I skrivende stund har jeg lest 139 bøker i år. Mange perler. Oppsummering av leseåret kommer snart.

Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Opera. Det vil si, jeg har egentlig alltid likt opera, men i år så jeg opera på ordentlig for første gang. Og da ble jeg hekta.

Hva ønsket du deg? Og fikk?
Jeg ønsket meg et sted jeg kunne ha for meg selv. 1. januar flyttet jeg til min «egen» leilighet på Løkka, og jeg stortrives fremdeles. Ønsket meg også en del materielle ting, som oppvaskmaskin, kjempekjøleskap og projektor. Men disse tingene får vente til en annen gang. Ny mobiltelefon ønsket jeg meg veldig inderlig, og til slutt hadde jeg nok kontanter til å skaffe meg en Nexus 5. Min nye bestevenn ♥

Hva gjorde du på bursdagen din?
Fra dagboken: «Danset en klasse på Proda før jeg brukte resten av dagen på å reise rundt i Oslo på diverse ærender (ga bort TV-en, solgte Nokia-mobilen etc.) Vasket hele leiligheten da jeg kom hjem, til og med toalettet. Deilig at alt skinner.» Woho, festløve.

Hva har holdt deg i mental balanse?
Kabal. Innmari mange omgang kabal.

Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Alle skuespillerne som var med på Elements-prosjektet på Island. For en flott og fullstendig forskrudd gjeng. Christine Sun Kim, en døv lydkunstner fra New York, som er veldig inspirerende. En briter som jeg nylig tok kontakt med, som jeg håper og tror kan bli en veldig spennende del av fremtiden min.

Ønsker og planer for det nye året:
Jeg håper 2014 blir mye bedre enn hva 2013 kan sies å ha vært. Jeg skal jobbe litt som tegnspråklærer og en del som skuespiller, inkludert turné Norge rundt. Jeg har planer om å ta meg selv i nakken når det gjelder å «promotere» meg selv som danser, og på sikt håper jeg det fører til spennende muligheter, ikke bare i Norge, men også i utlandet. Jeg håper også veldig, veldig, veldig at det blir en liten (eller flere store!) USA- og Englandstur i løpet av året. Kryss fingrene.

[Hverdagshilsen]

4

Jeg feirer ikke jul eller min egen bursdag. Ikke 17. mai eller andre røde dager heller, for den saks skyld.

Nei, jeg er ikke Jehovas Vitne. Nei, jeg hadde ikke en fæl barndom. Barndommen min var helt normal og trygg og jeg manglet aldri noe. Men jeg liker rett og slett ikke jul eller andre tilstelninger der folk og fe skal samles med høye forventninger om å ha det krampaktig hyggelig. Frem til for noen år siden tvang jeg meg selv til å delta på hele kjøret, til tross for at det fylte meg med ubehag, gjorde meg utslitt og gretten, og jeg egentlig hadde lyst til å sitte alene med noen bøker hele ferien.

Så gikk det opp for meg at bare fordi mesteparen av verden insisterer på at folk skal dra inn trær i stua og plassere stygge plastnisser på hver ledige flekk og svi av millioner på gaver, så er det ikke obligatorisk. Jeg er ikke nødt til å være med på karusellen. Så jeg bestemte meg for å slutte. 17. mai, 24. desember, datoen jeg er født og andre røde eller «spesielle» dager er for meg blitt helt vanlige dager, og det føles helt riktig. Og ikke en eneste gang har jeg følt meg ensom av å unngå majoritetens ritualer og tradisjoner.

Jeg poster dette innlegget fordi jeg vet at det er flere som synes det er helt ålreit å slippe dette «førjulsstresset» som alle maser om hvert år. Vi lener oss tilbake, slenger kanskje en frossenpizza i ovnen og gir fullstendig katten i hvordan man skal få sprø svor eller holder oss langt unna kjøpesentre. Jeg spiser marsipan og brus fra Hamar bryggeri fordi jeg synes begge deler smaker godt, ikke fordi jeg forbinder det med noe spesielt. Jeg synes det er bedre å ha en uventet hyggelig hverdag enn å ha en «spesiell» dag som egentlig ikke ble så spesiell likevel.

Kommende tirsdag skal jeg ta meg en treningsrunde hos SATS og kanskje jeg skal lage sushiboller med mango til middag. På kvelden skal jeg enten lese en god bok eller se noen episoder av X-Files.

[Siden sist]

0

Jeg har gjort mye forskjellig siden sist:

– Blitt pyntet litt på, som vanlig. På generalprøven gikk Hoffmann og Musen så opp i slåssingen at midt i kampens hete fikk jeg leppestiften oppi nesa. Flaks for meg at den luktet kirsebær.

– Sett Silje sveve i løse luften. (Og oppdaget hvor liten verden er; Davido, tryllekunstneren som eier duen som er med i akt 3, var med i NRK-kalenderen Vertshuset Den gylne hale.)

– Stått/sittet på Hovedscenen og stirret på denne taklampa i timevis. Nesten.

– Vaklet rundt på disse skyskraperne av noen sko. De er faktisk behagelige å gå med, helt sant! Men å stå på sted hvil i 20+ minutter på disse er en annen sak.

– Revet av meg både hår og hodebunn. Neida. På den forrige forestillingen rev Olympia av meg parykken (helt etter planen) og høreapparatet fulgte med (definitivt ikke helt etter planen). Jeg må innrømme jeg ikke ser så ille ut som skallet, så lenge jeg har på meg litt flatterende sminke.

– Lest altfor lite og spilt altfor mye kabal. Jeg har lest korrektur på oversettelsen av to av S.J. Boltons romaner om Lacey Flint, veldig spennende. Den andre boken jeg holdt på med, var Det røde huset av Mark Haddon. Femti sider inn i den måtte jeg finne frem et ark og tegne opp familietreet for å greie å skjelne alle navnene fra hverandre, så begynte jeg på nytt.

– Spist innmari mange varme ostesmørbrød. Hvem trenger fænsi sushi eller tapas, liksom?