Måned: februar 2013

[Smakebit på søndag – Sommerfugl i lenker]

4

«Denne jenta er mer enn velkommen til vår khanegha. Frem til den dagen hun blir kvinne, er hun velkommen til å være her. Hun bringer lys med seg, og jeg ser det som en Herrens styrelse at hun er her. Kanskje tiden er inne til å skjenke kunnskap også til våre kvinner.»

Av alle arabiske bøker (Tusen strålende soler, Drageløperen, Tak over Teheran osv.) jeg har lest, er Sommerfugl i lenker den jeg liker best. Boken varierer mellom korte tekster fra nåtiden, der den voksne Shirin i løpet av en viktig natt må bestemme seg for om hun skal bli boende i Teheran med ektemannen eller flykte til friheten, og lengre tekster om hennes foreldre, besteforeldre og minner fra oppveksten på slektsgården som farfaren grunnla da han kom fra Ukraina som flyktning og forelsket seg i byens høyeste kvinne.

Smakebiten er fra kapitlet der Shirin overtaler sin far til å ta med henne til sufistenes hemmelige tempel, hvor ingen kvinner har adgang. Til å begynne med protesterer de andre mennene når de oppdager jentungen, men den øverste lederen får protestene til å stilne med replikken sin.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Åtte lange dager]

2

Søndag for en uke siden: Indisk linsesuppe til middag, etterfulgt av fastelavnsboller og nøttekake med sjokoladefyll. Jeg kunne bare såvidt merke smaken av disse. Utover kvelden forsvant smakssansen fullstendig, og lite visste jeg at det bare var begynnelsen på et åtte dagers helvete for dette stakkars matvraket.

Dag 1: Oj, smakssansen har visst ikke kommet tilbake siden i går kveld. Håper det går over snart. Jeg er sulten.

Dag 2: Smakssans fremdeles borte. Kan like godt lage juice av de billige drittgulrøttene som har ligget i kjøleskapet i en evighet.

Dag 3: N’te dag på rad uten smakssans. Å spise har aldri vært så kjedelig. Gidder bare spise riskaker og havregryn med soyamelk utgått på dato.

Dag 4: Den personen som gir meg smakssansen tilbake, kan få være min Valentine i dag. Jeg savner å nyte sjokolade, for pokker.

Dag 5: Du vet du har vært for lenge uten smakssans når du begynner å ha våte drømmer om mat.

Dag 6: Tenk om smakssansen er borte for godt? Hvordan i helvete skal jeg klare å leve uten å kunne nyte mat?! Jeg vil ha indisk mat, juice og sjokoladeeeee…

Dag 7: Har bakt vegansk sjokoladekake. Mangler fremdeles smakssans. FML.

Dag 8: Våknet. Smakssans fremdeles fraværende. Moren min sier at kaken jeg bakte i går, er «aldeles fortreffelig.» Selger sjelen til høystbydende i bytte mot smakssans.

Senere på kvelden, dag 8: Blåste meg tom (og veldig svimmel) for snørr. La plutselig merke til smaken av riskaken jeg nettopp hadde inntatt. Smaken av RISKAKE! And from my lips it drew the Hallelujah! Kastet meg over resten av sjokoladekaken, et glass bringebærsaft, en kopp solbærte og en grønnsaksbiff. Beste maten jeg noensinne har smakt.

[Rom i Roma]

0

I går så jeg Rom i Roma. Den minnet meg om de lyse sommernettene fylt av flørt ute på byen. Som jeg gleder meg til sommeren er her igjen.

[Paradis]

0

Idet jeg bøyde meg ned, slo det meg hva slags ideer naboene ville fått om de så meg gjennom kjøkkenvinduet med et papirrør i nesa, sniffende et eller annet fra en skål. Så jeg tok med meg saltvannet mitt inn på badet og sniffet bihulene rene for snørr.

Paradis er å kunne puste.

[Gandalf vs. influensa]

2

«Look to my coming on the first light of the fifth day, at dawn look to the east.»

Jeg prøver å se for meg de virushemmende stoffene fra ingefærteen jeg tyller i meg, som Gandalf som kommer ridende til unnsetning ved Helmsdjupet med en hær av hestenes herrer fra Rohan for å hjelpe de hvite blodcellene med å bekjempe de avskyelige orkene, a.k.a. influensaviruset.

Samtidig begynner jeg å lure på om Woody Allen kan ha hatt et poeng i filmen Sleeper, der han spiller en helsekostbutikkeier som bare skal inn for en rutineoperasjon, men ender opp med å bli fryst ned og vekket opp igjen i fremtiden, der de har funnet ut at hamburgere, pølser, pommes frites og all slags usunn mat egentlig er mye sunnere enn frukt, grønnsaker og tofu.

Det kunne iallfall forklare hvorfor jeg har vært nærmest kronisk sjuk (omgangssyke, forkjølet, 24-timersinfluensa, forkjølet igjen, halsbetennelse, influensabonanza) helt siden jeg flyttet fra Bærum og endelig hadde mulighet til å fylle opp et helt kjøleskap med all slags sunne saker og presse min egen juice hver dag og lage mitt eget pålegg av valnøtter.

Jeg. Hater. Å. Være. Sjuk.

[Smakebit på søndag – The Woman in Black]

5

"The Woman In Black", Susan Hill (Omslagsillustrasjon: John Lawrence)

The door of the room from which the noise came, the door which had been securely locked, so that I had not been able to break it down, the door to which there could not be a key – that door was now standing open. Wide open.

Jeg har gledet meg lenge til å begynne med denne lille romanen på knappe 160 sider, og så langt har jeg ikke blitt skuffet. The Woman in Black av Susan Hill, kanskje bedre kjent som spillefilmen fra 2011 med Daniel «Harry Potter» Radcliffe i hovedrollen, beskrives som en gotisk spøkelseshistorie. Den unge advokaten Arthur Kipps får i oppdrag å reise til en liten landsby for å sortere papirene i huset til den avdøde Mrs Drablow. I landsbyen møter han mennesker som advarer ham mot husets historie, men han avfeier dette som rykter rundt en eksentrisk enkes ensomme liv, og reiser ut til Eel Marsh House.

Jeg kunne blitt ferdig med boka allerede i natt; spenningen drev lesingen fremover, men krøp også under huden til de grader at jeg ikke turde lese mer av frykt for å få mareritt om kvinnen i sort. Egentlig er boka ganske mild sammenlignet med filmen, som jeg så i høst, men hjertebank og klamme hender var like tilstedeværende mens Arthur Kipps beskrev sine møter med spøkelset i Eel Marsh House. Hvis du liker en god, gammeldags spøkelseshistorie, anbefaler jeg denne boken. Hvis du liker en skikkelig skrekkfilm, anbefaler jeg filmversjonen. Bare husk å ha en stor pute å gjemme deg bak. Traileren til filmen, for de som ble veldig nysgjerrige:

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.