[Australsk ironi]

2

Det finnes neppe noe mer ironisk enn at Queensland kalles «sunshine state» naar det ikke har gjort annet enn aa regne mesteparten av tiden. I skrivende stund befinner jeg meg i New South Wales, naermere bestemt paa et lite «tettsted» som kalles Coffs Harbour. Imorgen er jeg i Sydney, haaper jeg. Det blir fantastisk aa moete Maeve igjen og slippe aa kjoere rundt i regnvaeret hele tiden. Paa den lyse siden; jeg reagerer visst paa solkrem (eksem i ansiktet, paa halsen og armene), saa det er vel like greit at det regner. «Solkrem spesielt tilpasset sensitiv hud», liksom.

Turens hoeydepunkt hittil: Delfiner! Riktignok bare se, ikke roere. Og kingsize-seng! Etter tre sammentrykket netter i et baksete trengte jeg ikke lang betenkningstid for aa dra kortet for aa faa mitt eget rom med min egen seng og mitt eget bad (med min egen kakerlakk) paa et ganske fint hotell i Gold Coast. Jeg overnattet paa et ganske koselig hostel da jeg var i Brisbane. Somewhere to stay het stedet. De hadde to katter der. Og en pen jente, trolig lesbe – gaydaren min gikk i spinn med blaalys og greier, som floerte litt med meg. Jeg er iallefall overbevist om at hun floerte med meg. Jeg ble nesten litt forelsket, men maatte dessverre videre.

Den andre natten ble tilbrakt i skogen. Skogen som i «traer paa alle kanter, masse rare lyder og kjempeedderkopper som spinner kjempenett paa toalettet». Jepp. Jeg tror definitivt ikke jeg arvet pappas forkjaerlighet for villmarka. Bynatur og ukjent kingsize-seng er bra nok naturopplevelse for meg.

Apropos natur, jeg var i Australian Zoo hele fredag. Hoeydepunktene der var at jeg fikk klappe paa kenguruer og en koala. Jeg fikk ogsaa knipset et bilde av en kengurubaby som tittet ut av mammapungen, stakkaren var saa sjenert at jeg laa paa betonggulvet i en evighet foer den endelig tittet ut og ble foreviget.

Som nevnt, imorgen er jeg forhaapentligvis i Sydney og forhaapentligvis blir jeg i Sydney til 24. eller 25. februar og har det goey med queere mennesker. Det er tross alt Mardi Gras for homoene og lesbene naa.

[Livstegn fra Australia]

0

Jeg er i Perth. Trott som pokker etter 24 timer mer eller mindre i lufta pa tre forskjellige fly. Det er ikke lett a knote pa et ukjent tastatur nar man ikke har bevisstheten pa plass for oyeblikket.

Mobilen virker ikke. Eff. Ingen velkomstkomite pa flyplassen. Oj. Men Anne Birgit er pa vei, Visa-kortet virker og det er nett her. Hurra.

[Oppdatering og bilder]

5

To dager med en blek vintersol og jeg føler meg faktisk litt bedre. Nå er det heldigvis bare fire dager igjen til jeg befinner meg i en blikkboks noen tusen meter halvveis over Asia, og derfra er det ikke lenge igjen til jeg spretter rundt på vestkysten av Australia med blodårene fulle av lopper, eller kenguruer da, og huden innsmurt med faktor 40 (50 på ansiktet). Jeg gleder meg faktisk til den tjueogørten timer lange flyturen, for da er jeg fullstendig avsondret fra alt som forstyrrer konsentrasjonen min og jeg kan fordype meg i et par av de (veldig mange) spennende bøkene jeg kommer til å ha med meg i sekken.

Mhm.

Jeg har spammet phoggen min, forresten. Ta en tur innom. Legg gjerne igjen en kommentar eller to. På forhånd takk.
Stillestående
Softly, as I leave you
Outside myself (se den første versjonen her hvis du vil vite om jeg faktisk utvikler meg til det bedre)
Back in your head
Snakk til meg
Calleth you, cometh I
Silje
Jenny
Linjer av musikk – 3
Hurry Slowly

Stillestående

12


Har du noen gang vært så langt nede i den mentale kjelleren at det føles som om du aldri vil komme deg til toppen igjen? Hele verden beveger seg, men du står som limt fast til den samme flekken.

Rulletrapp på Nationaltheater togstasjon. Lang lukkertid (16/10 sek, f/3.5)for å kunne ha ISOen på 100 og for å få frem «farten» i de to rulletrappene på hver side av den stillestående rulletrappen. Flikket på fargetemperaturen for å få en kjølig/blå tone og la på Gradient Map i Overlay på rundt 30-40% Opacity for å få frem en tøff kontrast.

Softly, as I leave you

4


Softly, I will leave you softly
For my heart would break
If you should wake
And see me go
So I leave you softly…

Jeg ble så inspirert av koreografien Softly, as I leave you (Paul Lightfoot & Sol León) at jeg måtte finne denne sangen og gjenskape mitt indre bilde. Denne sangen er blitt sunget av kjente personligheter som Frank Sinatra, Elvis Presley og Doris Day, men den versjonen jeg fikk tak, bestod av den fløyelsmyke stemmen til Bobby Darin.

Modellene er Petter og meg. Jeg la på vintage-look på begge bildene og det øverste bildet ble satt i Screen-mode med veldig lav gjennomsiktighet for å få dobbeleksponering-effekten. Begge bildene ble gjort ufokuserte for å gi et «soft» resultat.

[Vinter]

0

Mangel på energi og tiltak | Check
Tretthet og økt søvnbehov | Check
Økt matlyst og en spesiell trang etter søtsaker | Check
Liten sosial aktivitet | Check
Generell følelse av utilpasshet | Check
Depressive tanker | Check (og legg til «semi-suicidale tanker»)

Er det noe rart jeg hater vinteren? Til neste år ønsker jeg meg en slik og noen som kan sitte hos meg klokka fire om natten og holde rundt meg når jeg føler at jeg ikke har lyst til å leve lenger.

[Jazzhender – Bilder]

6

Her er noen av bildene fra den onsdagen da et knippe småsinte studenter, en flokk støttespillere og ganske mange streikende tolker stilte seg opp utenfor Stortinget for å bli foreviget av Dagbladets fotograf og moi. Klikk på bildene for å se dem i større versjon (til dere som var der: ikke last ned bildene og legg dem ut på Fjesboka eller noe lignende, jeg blir sur hvis det skjer. Ok?)

 

Her finner dere Dagbladets artikkel om tolkeaksjonen. Legg forresten merke til journalistens blemme. Det heter IKKE døvetolk, men tegnspråktolk. Hvorfor sliter folk med dette? Det er som å si «franskmanntolk» og «pakistanertolk» istedet for «fransk tolk» og «pakistansk tolk».