Måned: februar 2009

[Dagens musikkanbefaling]

5


Jeg er overbevist om at dette bandet hadde gått til topps i Eurovision. Om det eksisterte.

Jeg ble utfordret av Janne Helen til å lage et cd-cover ved hjelp av følgende tilfeldige elementer:

1 – Go to “wikipedia.” Hit “random”
or click http://en.wikipedia.org/wiki/Special:Random
The first random wikipedia article you get is the name of your band.

2 – Go to “Random quotations”
or click http://www.quotationspage.com/random.php3
The last four or five words of the very last quote of the page is the title of your first album.

3 – Go to flickr and click on “explore the last seven days”
or click http://www.flickr.com/explore/interesting/7days
Third picture, no matter what it is, will be your album cover.

4 – Use photoshop or similar to put it all together.

5 – Post it, and tag some new people


Frontera Hidalgo er en by lokalisert i Mexico, full sitat er «Hope is the only love of life» (Henri-Frédéric Amiel) og bildet fant jeg i Deviantarts stocksamling (Jeg droppet Flickr ettersom jeg ikke ville ta og poste et bilde som ikke er «fritt vilt».)

En annen tagging jeg har fått, av både Janne Helen og Martine, gikk ut på å finne det sjette bildet i den sjette mappen. Tadaa!

(Den sjette mappen var «Kunst» og den sjette mappen i «Kunst, var «Impresjonisme» og inni denne mappen var det to mapper. Den mappen som kom nærmest seks, het «Oslo» og det sjette bildet viste seg å være dette bildet som jeg tok i Brugata uten å se gjennom søkeren først. Hvis dere vil se flere impresjonistiske Oslo-bilder, er det bare å trykke her.)

Nå tagger jeg… Alle som har lyst til å bli tagget. Spinn i vei.

Siden vi snakker om bilder: Jeg har bilder fra Australia! Følg med, følg med! Jeg skal bare sove ut mitt indre A-menneske først. Pokkers jet lag.

[Ufrivillig bruk av rubinskoene]

0

I skrivende stund har jeg hatt føttene plantet på norsk jord i cirka åtte timer. Jeg overlevde alle tre flyturene og alle tingene mine er på plass, bortsett fra paraplyen min som ble konfiskert i London etter en halv jordomseiling. Paraply er visst det nyeste innen terrorisme, enda paraplyen min oppførte seg svært eksemplarisk på flyet fra Perth og Singapore. Heldigvis konfiskerte de ikke røkelsen som lå i kofferten og sendte ut en suspekt, søtlig duft blandet av musk-, aloe vera- og Nirvana-røkelse.

Jeg har satt ny personlig rekord i koffertpakking; ferdig utpakket mindre enn to timer etter hjemkomst. Deretter klarte jeg å dytte meg selv ut igjen for å levere bøker på biblioteket og handle litt kjøleskapsfyll. På veien stoppet jeg på skolen for å sjekke e-posten, og for å skryte av at «jeg kom hjem fra Australia for tre timer siden» til eventuelle klassekamerater. Jeg tror noen av dem var litt skeptiske, jeg er jo like bleik nå som jeg var da jeg stakk, men sånt går det når man er allergisk mot solkrem og må gjemme seg i skyggene som en annen vampyr, og i tillegg blir småskremt av den nasjonale hudkreft-kampanjen der nede.

Jeg tror jeg kanskje har fått en ny fregne. Kanskje.

Planen var å dra til Bårdar i kveld for å danse. Men… Hodet mitt er fremdeles innstilt på Sydney-tid, noe som betyr at jeg er cirka ti timer nærmere fredag enn resten av Norge og dermed er en ufrivillig ekstrem A-menneske. Er så noe inni hampen trøtt, men skal prøve å holde meg våken lenge nok til å legge på nytt sengetøy, og venne meg til å bruke Æ, Ø og Å på tastaturet mitt. Fingrene mine rykker mot AE, OE og AA hele tiden.

[Mirrored years]

3

Naa er jeg plassert i Perth, altfor langt fra Den Fantastiske Australske/Franske/Norske Alliansen, mens jeg spiser Tim Tam (sjokoladekjeks) til frokost. Ikke saerlig sunt og ikke saerlig moro heller, det er jo ingen aa gjoere Tim Tam Slams med her (bit av to hjoerner og bruk Tim Tam som sugeroer naar du drikker te. Veldig australsk, veldig genialt, veldig godt med peppermint-te)

Dagens plan er aa sjekke ut fra hostellet jeg sov paa i natt, Britannia paa William Street, et meget pent og rent sted; plukke opp noen ting som jeg glemte aa ta med meg da jeg reiste til Brisbane og saa dra ut til den internasjonale flyplassen og vente paa foerste fly til Singapore. Om et doegn og ti timer lander jeg paa Gardermoen. Jeg forventer naturligvis at vaarloesningen er unnagjort innen det slik at jeg kan spasere ut av flyet ifoert shorts og singlet.

Igaar rakk jeg en tur paa Museum of Contemporary Art i Sydney. Anledningen var en utstilling av den kvinnelige kunstneren Yayoi Kusama. Utstillingen Mirrored years er en samling av noe av det hun har skapt i loepet av karrieren. Kort fortalt er Kusama en person med en ekstrem besettelse («obsession») for prikker. Hennes kunst er inspirert av hallusinasjonene hun har hatt hele livet. Utstillingen var veldig fascinerende og jeg merket at jeg ble veldig inspirert til aa lage en koreografi basert paa noen av verkene hennes. Kanskje jeg gjoer det en dag?

Et par av de fineste installasjonene var et fullt moeblert stue som var dekket av prikker som lyste i ultrafiolett lys, og et rom som var dekket av speil og pyntet med smaa fargede lyspaerer slik at det foeles som om man befinner seg langt ute i rommet og alt rundt en er uendelig.

[Oz]

2

I kveld reiser jeg fra Sydney og i morgen reiser jeg fra det fantastiske landet Oz (australsk slang for Australia. Meget passende). Jeg er ikke spesielt hypp paa aa vende tilbake til vinter-Norge etter aa ha skummet gjennom den ene Dagbladet-artikkelen etter den andre om snoemengder av en annen verden, men jeg faar haape at den globale oppvarmingen snart slaar til i Norge.

Det eneste jeg IKKE kommer til aa savne, er alle kakerlakkene som dukker opp naar du minst venter det. Jeg har kastet ut minst tretti kakerlakker av ymse stoerrelse paa tre dager! Det er ikke saa ille som der hoeres ut til, jeg vennet meg temmelig fort til disse krypene. Et par av dem rakk til og med aa faa navn av oss; Beetlejuice og Wiona Ryder. Naa er de i kakerlakkhimmelen.

Foer jeg tar toget til flyplassen, skal jeg hente klaer (jeg hater aa vaske klaer, saa jeg leverte skittentoeyet mitt paa det lokale vaskeriet og faar det toert og pent sammenbrettet tilbake, digg), gaa paa en utstilling i byen og kanskje kjoepe en kjole (rosa 50-talls servitrise-ish kjole). Og pakke ferdig kofferten, naturligvis.

Min neste utenlandsreise blir trolig til Paris i hoest, det passer veldig fint aa dra til Paris naa som jeg har noen aa besoeke der!

[Liten verden og australsk humor]

0

Jeg satt utenfor lokalene til Sydney Dance Company og toeyde da jeg fikk oeye paa en jente som minnet veldig om en tidligere klassevenninne fra aaret paa Baardar. Idet hun saa i min retning, formet ansiktet mitt et overrasket uttrykk helt synkront med hennes like overraskede mine. Hva er sannsynligheten for aa tilfeldigvis treffe paa en gammel kjent paa den andre siden av kloden uten at noen av oss har hatt kontakt paa flere aar? Jeg er fremdeles himmelfallen over hvor mye verden plutselig krympet.

Gurlesque igaar var morsom. Jeg dro dit alene, men fant fort noen nye venner aa mingle med: blant andre servitoeren fra Blue Fig-kafeen, to damer som jeg ga veihenvisning til Manning Bar for (det var lett, jeg skulle dit selv og det laa rett foran oss) og noen til. Jeg fikk ogsaa oeye paa en jente som ogsaa var paa The Sly Fox sist onsdag, og hele kvelden saa jeg etter henne helt 1-tiden da jeg endelig fikk samlet nok mot til aa spoerre henne om en dans. Iiik! Hun sa heldigvis ja! Vi snakket ogsaa litt og plutselig var det paa tide aa dra hjem.

Manning Bar ligger inne paa omraadet til Sydney University og det er omtrent fire-fem kilometer aa gaa derfra til Maeve. Jeg kunne jo tatt bussen, men valgte en sen spaseretur. («Overfallsmenn» finnes ikke i mitt ordforraad) Etter en liten evighet kom jeg omsider fram og plustelig stod jenta fra baren ved meg! Det viste seg at hun fulgte etter meg hele veien fra baren for aa vaere sikker paa at jeg kom trygg hjem! Saa vi snakket litt, kysset litt og vekslet e-postadresse. (Den delen som er skrevet i kursiv, skjedde bare i hodet mitt. Frodig fantasi og singel paa andre aaret, vet dere.) Jeg kommer sannsynligvis ikke til aa moete henne igjen, med mindre skjebnen bestemmer seg for aa overgaa seg selv etter «liten verden»-hendelsen utenfor dansekompaniet.

Selve showet var veldig interessant. Jeg har aldri sett noe lignende i Norge, australierne har veldig veldig veldig veldig saer form for humor. Oeyeeplestripping, dildofoedsel og saa videre. Men det var veldig interessant aa se paa. Jeg utvidet horisonten min og greier. Naa kan jeg aldri spise en gulrot uten aa bli minnet paa en lubben kanin som gjorde obskoene ting med nevnte groennsak. Eller jordbaer uten aa bli paaminnet om en seksuelt frustrert Marie Antoinette.

Jaja.

En siste ting: Var i grillefest paa fredag, det var koselig. Mange mennesker, mye mat og innmari flott hus. Huset var en arkitektonisk droem og splitter nytt. Favoritten min var badet; naar du skal tappe i badevann, kommer vannet ut fra et hull i taket. Definitivt noe helt annet enn kranet!

[Coogee Bay]

0

Dagen startet tidlig med ballett hos Sydney Dance Company. Det var ganske morsomt, men det var litt vanskelig aa foelge musikken ettersom alle saa ut til aa gjoere sine egne trinn istedet for aa gjoere de samme trinnene som laereren gikk gjennom. Litt daarlig struktur i klassen, men som sagt; det var goey. Kombinasjonene vi gjorde etter oppvarmingen, var et par hakk mer utfordrende enn det vi gjoer i klassisk paa Baardar og det har jeg savnet! Kanskje jeg burde begynne aa dra meg opp tidlig hver loerdag for aa danse klassisk paa avansert nivaa?

Etter dansingen tok jeg meg en tur til min favoritt-food court og spiste to sushiruller med avokado og agurk og en sjokolademuffins. Jeg tror maten er det jeg kommer til aa savne mest naar jeg reiser hjem, matvrak som jeg er. Enmore Street i Newtown er full av forskjellige kafeer/restauranter med mat fra alle verdenshjoerner. Det er til og med en skandinaviansk restaurant her! Boss of Scandinavia eller noe. Jeg tror man kan spise ute eller take away hver eneste dag resten av livet uten aa spise den samme retten. Hvis Dagbladet tilfeldigvis trenger en matanmelder i Sydney, melder jeg meg frivillig. De kommer sikkert til aa faa bruk for en matanmelder her nede en gang. Helt klart.

Etter maten tok jeg toget tilbake til Newtown og derfra tok jeg en laaaaaang busstur til Coogee Bay. Jeg har liksom vaert i Australia i nesten to uker, men bare badet EN gang og attilpaa i et svoemmebasseng med klorvann. Dere skjoenner vel at det ikke gaar an? Coogee Bay var et veldig bra badested, passe lang strandsand og passe store boelger. Det var relativt daarlig vaer, saa det var lite folk paa stranda, men heldigvis skal det mer til enn litt regn for aa faa meg fra aa ta en plasketur, det har jo ikke gjort annet enn aa regne i Norge de to siste somrene.

Naa skal jeg ta en kjapp tur hjem foer jeg skal til universitetet i Sydney og se paa burlesk-showet Gurlesque!

[Kort oppdatering]

0

Igjen sitter jeg her paa Blue Fig og nerder litt. Siden sist har jeg vaert innom The Sly Fox, en lesbebar i Newtown; samt beundret utsikten til hele byen fra 250 meters hoeyde i Sydney Tower. Jeg har ogsaa shoppet litt og sett et burlesque-show. Idag er planen aa fotografere litt rundt havnen og senere i kveld skal jeg paa grillefest med Maeve.

I morgen blir det ballett hos Sydney Dance Company, strandtur, en danseforestilling (hvis det er en ledig billett der da) og enda et burlesk show; Gurlesque som visstnok er litt i overkanten «weird» for oss sarte europeere, ifoelge Maeve. Jeg gleder meg!

[Blue Fig]

3

Idag startet jeg dagen med aa danse lyrisk jazz hos Sydney Dance Company! Det var veldig goey, men ogsaa slitsomt for jeg har ikke danset paa nesten to uker. Naa skal jeg proeve aa ta igjen det tapte! SDC ligger paa en pir og for aa komme dit fra Circular Quay-stasjonen, kan man velge mellom en kort vei gjennom et omraade som heter The Rocks, som bestaar av mange flotte, gamle bygninger, eller en lengre vei som gaar under Harbour Bridge, verdens fjerde stoerste buebro.

Naa skal jeg logge av, legge Annabelles laptop hjemme hos Maeve og deretter ta en tur til sentrum for aa se om jeg finner noe fint aa (mis)bruke Visa’n paa.

Mamma:
Mobilen min er oedelagt og jeg husker ikke mobilnummeret ditt eller e-postadressen. Send meg en e-post saa fort du kan.

[Hilsen fra Sydney]

2

Hvis jeg skulle bo et annet sted enn Oslo, maatte det bli Sydney. Jeg elsker Sydney. Sydney er hundre ganger bedre enn London og tusen ganger bedre enn New York. Punktum.

Mobilen min er smaateit, den vil bare tillate noedsamtaler for tiden, saa hvis noen har sendt meg sms i loepet av gaarsdagen og ikke har faatt svar ennaa, saa vet dere naa hvorfor. Ingen bekymringer, jeg har det bra og stortrives med Maeve, Annabelle, en fransk sofasurfer, og Shinen, en hyggelig buddhist som Maeve deler leilighet med.

Igaar var jeg ved Operaen. Selvfoelgelig, det er obligatorisk naar man er i Sydney. Etterpaa tuslet jeg nedover Pitt Street og fant verdens vakreste kjoepesenter, en overveldende food court (australierne er geniale, punktum) og en megasvaer undertoeysbutikk med masse fint. Og alt er vanvittig billig her. Jeg mistenker at det vil bli bagasjeovervekt paa hjemturen. Whee-oj.

Vaeret er fremdeles relativt ustabilt, men det gjoer ingenting. Bleikfisk er bedre enn solbrent. Plussgrader og overskyet/regn er bedre enn minusgrader og snoe.

[Sydney]

1

Naa er jeg i Sydney! Hos Maeve fra Jafnadhr! Det var kjempekoselig aa se henne igjen og det var ingen problem for henne at jeg blir her til 24. februar. Naa gjelder det bare aa faa fikset flybilletten, eventuelt kjoepe en ny billett fra Sydney til Perth om noedvendig. Omraadet som Maeve bor i, er kjempekoselig og byens «homohovedstad». Gleder meg til aa oppleve Sydney!