Jeg er litt lei av å pakke. Litt. Jeg tar pause annenhvert minutt for å trykke på f5-knappen på nettsider som jeg allerede har vært innom hundretusenmillioner ganger bare idag. Jeg skulle ønske jeg kunne trylle. Da hadde det ikke blitt noe pakking, dere! Næhei! Alle tingene skulle blitt tryllet fra A til B uten at jeg trenger svette for det.
Alternativt ønsker jeg at jeg var litt mer flink til å praktisere buddhismens antimaterialisme. En liten madrass, et par skift, en bolle til å ha ris i og en vandrestav duger lenge. Det duger iallefall for buddhistmunkene, så da burde jeg jo klare det.
Særlig.
Litt mindre materialist skal jeg likevel greie å bli. Blant annet skal jeg selge et par pensko (aldri brukt!) og kvitte meg med bøker og film som jeg bare har lest/sett én gang. Dere, kjære lesere, bør derfor holde dere oppdatert på denne dagboken. Kanskje dere kan gjøre et kupp om ikke så lenge?
En av de fine tingene med det nye rommet er at det har hems. Og på denne hemsen ligger det en bred madrass. Jeg erklærer herved at mine overnattingsgjester skal sove på hemsen. Vennskapelige overnattingsgjester altså. Kjæreste eller elskerinne sover selvfølgelig i min seng ved meg. Men alle andre skal slippe å rappe dyna fra vertinnen og får hele hundreogtjue centimeter til (nesten) fri disposisjon.
Nå skal jeg bare lage noe kveldsmat før jeg vender tilbake til verdens morsomste hobby: Pakking av flytteesker.