Måned: april 2008

– To sider av samme sak –

0

Ny skriveoppgave fra skolen idag: Skriv om den samme saken, men sett fra to forskjellige synsvinkler. Jeg er ikke helt sikker på hvilken kategori jeg skal plassere denne teksten i, så inntil noen kommer med et bra forslag, legger jeg denne i Misc-ish.
Og ja, jeg vet at teksten er full av klisjer. Det er meningen.

Frøydis om sin kropp
Øynene mine er rammet inn av tunghet og rynker. Blåfargen i irisen er nesten utvannet. Huden rundt øyeområdet er gusten og slapp, bare variert av en rød kvise her og der. På toppen av hodet har jeg et kråkereir av et hår, i en usjarmerende kommuneblond tone. Under ansiktet er det en dissende dobbelhake (eller kanskje snarere trippelhake?) i stedet for hals.

Jeg ble tidlig utviklet og utviklingen skjedde i en rasende fart, noe man kan se på de hengende puppene med strekkmerker her og der. Nedover kroppen min finner vi en liten pondus. Hva er det med lesber og øl? Alt ølet legger seg jo på magen. Og rumpa. Og lårene. Og sikkert leggene også.

Fra armhulen kan jeg merke en stram dunst av svette, til tross for daglig kvalitetstid med dusjen og deodrantflaska. Herregudrun, jeg stinker som en mann bare jeg blir litt svett! Håret mitt er derimot av en ubestemmelig lukt. Det lukter ikke godt i alle fall. For å ikke glemme fitta. Det er hakket over min fatteevne at Vibeke orker gå ned på meg. Men siden hun insisterer hver gang… Det er jeg som tjener på det uansett.

Vibeke om Frøydis’ kropp
Frøydis har et vakkert hjerteformet ansikt med et dryss kledelige fregner over neseroten. Øynene er utrolige, så lyseblå at jeg blir helt hypnotisert! På hver side av den røde roseknoppen hun har til munn, har hun to dype smilehull som dukker opp hele tiden. Smilehullene passer perfekt til de viltre, blonde krøllene hennes.

Dette nydelige hodet er plassert på toppen av en lang, slank hals. De velformede skuldrene fremhever Frøydis’ amasonestyrke. Brystene… Runde og myke, jeg kunne brukt flere timer bare på å stryke forsiktig over dem og beundre kurvene. Frøydis har perfekte pupper, det burde jeg vite, så puppefiksert som jeg er! Resten av kroppen til Frøydis har like myke, fine kurver som overkroppen. Kroppen hennes er rett og slett et kunstverk.

Av de lyse krøllene dufter det alltid nyperoser, Herbal Essences’ rosa shampo er favoritten til Frøydis. Den glatte huden dufter av sommer. En sommer der man ligger på svaberget ved havet og varmes av sola etter utallige dukkert i saltvannet. Huden smaker nesten som havet, men mellom beina er både duften og smaken av havet fantastisk berusende.

[Invasjon av Karl Johans gate]

2

Idag ble langpausen tilbrakt på Karl Johans gate med cirka hundretusen (neida) nysgjerrige tilskuere. Anledningen var innspilling av filmen om Max Manus, en av de fremste sabortørene under andre verdenskrig. Stortinget ble pyntet med hakekorset og det myldret av statister utkledd som tyske soldater, ikke rart det var masse folk som ville se på innspillingen.

Et annet bilde: Time of War

[Bønn]

2

Gud, hvis du finnes: Sjenk oss tålmodighet til å holde ut med fundamentalistene, og sjenk fundamentalistene klarsyn nok til å se at sorg er det eneste de gir menneskeheten.

I romertiden ble kristne forfulgt for sin tro. I middelalderen ble muslimer forfulgt for sin tro. Kristne og muslimer har ligget i strid med hverandre i flere århundre. På lørdag ble den kristne mannen og den muslimske mannen forent – i sitt hat mot homofile.

Lærte de ingenting av historien? Har de glemt at de selv var en forfulgt og utstøtt minoritet? Jeg forstår ikke at det er mulig å være så blind. At det er mulig å bruke så mye energi på å hate noen hvis eneste synd er å elske. «Hat vekker strid og trette, men kjærlighet dekker over alle synder.» Står det i Bibelen.

Jeg er ikke kristen, jeg er ateistisk buddhist. Men jeg vet at Bibelen inneholder mange fine sitater om kjærlighet. Vet de troende det? Jeg tviler på det etter å ha sett dem på lørdag. Det eneste jeg så i øynene deres var uvitenhet – og hat. De kjente meg ikke, men de hatet meg likevel. For jeg er homofil. Fordi jeg elsker annerledes.

Denne teksten skal ikke argumentere, argumenter finnes det nok av, og jeg er lei av krangling og kverulering. Teksten skal bare fortelle om mine følelser.

Å være homofil er ikke noe jeg har valgt. Jeg ble født som homofil og jeg kommer til å være homofil til min siste dag på Jorden. Jeg har ingen ønske om å bli «kurert for lidelsen», for jeg lider ikke. Jeg har det bra med meg selv, spesielt etter at jeg kom ut av skapet.

Når jeg legger meg i natt, skal jeg sende en tanke, et håp, en bønn om at hver og en av oss en gang kan forenes i fred og vennskap uansett tro, hudfarge og legning.

[Pilleknaskende bokorm]

4

Jeg har snart en hel liter ferskpresset blodappelsinjuice i magen min. Det er godt og selv om jeg trolig kommer til å få litt sur mage, så kan det hende jeg får skyllet ut noe av ulumskheten som herjer i meg for tiden. Jeg er småforkjølet (IGJEN), vårslapp og i tillegg dopet på allergimedisin.

Jeg fatter ikke at det er så mulig å bli så sløv av én liten pille daglig. Men det er vel fordi kroppen min er så vant til å være pillefri til vanlig. Når man vanligvis tar maksimum én smertestillende tablett i året, så er det ikke så mye som skal til for å slå ut meg.

Antakelig.

Nesten onsdag skal jeg til en homeopat. Kanskje hun klarer å fikse meg?

Bokklubben startet lagersalg idag. Billige bøker er som gulrot for meg, men denne gangen klarte jeg meg med akkurat tre bøker, selv om jeg godt kunne ha tenkt meg Den Store Norske Diktboken og Annabels kjøkken (sistnevnte bare for den søte kokken på forsiden, ikke fordi jeg har ambisjoner om å bli kjøkkenmester). Jeg kom ut med hundre kroner mindre og Rosa Prosa, Black House og Lillelord i sekken. O’ glede.

Jeg rakk også en kort visning i nærheten av Sandaker. Stort rom, adskilt kjøkken og bad (hallelujah!), fin gammel bygning og tre gutter. Jeg krysser fingrene for at jeg får positivt svar. Jeg vil flytte, vil flytte, vil flytte.

Leggetid? Leggetid.

– Pity the girl –

0

Postkortet som inspirerte.

Pity the girl
who sees herself
in the mirror
blind for her own
beauty

Pity the girl
who suffers
in vain to
copy the other’s
ideal

Pity the girl
who doesn’t feel
proud of herself
unless she’s starved
all day

Pity the girl
who slowly kills herself
to become normal
She was
beautiful

[Kreativ skriving]

2

Jeg sitter på biblioteket og har nettopp avsluttet en tekst som jeg begynte på da vi hadde kreativ skriving på skolen tidligere idag. Teksten har fått tittelen Tåke og jeg er veldig fornøyd med teksten, spesielt de to setningene som kan regnes som et lite «hommage» til Douglas Adams («Jeg stirret ned i kaffekoppen, som om den sorte sørpa kunne gi meg svaret på livet, universet og alt mulig. Det eneste jeg så i koppen, var sort sørpe.»)

Jeg håper vi får flere klasser med kreativ skriving. Diggbart. Jeg fikk også skrevet litt på en annen novelle, samt skrevet et veldig surrealistisk dikt med Kjetil:

Tause svamper.
En gummiaktig slange
åler seg gjennom
den klumpete plasthaugen. 

Metallet iser til
i en øredøvende eksplosjon.
Strekkes, strekkes, strekkes
til en lett fjær.

Oppgaven var å beskrive en gjenstand uten å si hvilken gjenstand vi beskrev. Hvis noen klarer å gjette hva slags gjenstand diktet vårt er om, så er de gode, haha.

Mer kreativ skriving, mer, mer, mer!

– Tåke –

2

Vi hadde kreativ skriving på skolen idag. Den første oppgaven var en assosiasjonsoppgave og vi fikk ordene «skarp», «dunkel» og «lys». Dette ble mitt resultat.

Tåka seg innover fra havet som en tjukk suppe og la en klam hånd over de få menneskene som vandret hastig gjennom de regnvåte gatene. De fleste kledd i sort, men i det fjerne skimtet jeg en liten, rød prikk. Den røde prikken beveget seg fra side til side, som om den fulgte en usynlig labyrint. Fortauet var fullt av vanndammer. Trolig var det disse som førte til den snirklete gangen.

Hvor var de på vei hen? Hvor kom de fra? Flyktet de fra noe? Søkte de etter noe? Disse spørsmålene funderte jeg over mens jeg tok en slurk av kaffen. Den bitre smaken fikk meg til å skjære en svak grimase. Selv var jeg ingen, jeg kom fra ingensteds og jeg var på vei til intet. I dette øyeblikk befant jeg meg på en nedslitt kafé i en eller annen anonym storby. Jeg observerte menneskene som passerte utenfor kafévinduet. I sidesynet registrerte jeg svakt at den røde flekken nærmet seg.

Hvordan jeg havnet på kafeen kunne jeg ikke riktig huske. Jeg mintes så vidt at jeg gikk mellom de høye, grå bygningene før jeg kom hit. Og følelsen av tåkens tunge hånd. Men hva gjorde jeg før det? Har jeg nettopp kommet til byen eller har jeg vært her lenge? Jeg stirret ned i kaffekoppen, som om den sorte sørpa kunne gi meg svaret på livet, universet og alt mulig. Det eneste jeg så i koppen, var sort sørpe.

Noen banket lett på vinduet og jeg løftet blikket. Den røde flekken, en ung jente i rød regnjakke, stod utenfor og tittet på meg med et ubestemmelig, men åpent blikk. I blikket hennes så jeg det jeg ikke fant tidligere. Og jeg visste med ett at jeg ikke hadde noe tid å miste. Hastig reiste jeg meg opp, slengte noen mynter ved kaffekoppen og røsket med meg jakka mi. Utenfor kafeen ble vi stående overfor hverandre. Jeg merket at tåka letnet. ”Er du klar?” spurte hun. Jeg smilte. Hun tok hånda mi og ledet meg mot målet vårt.

[Media på teip]

0

Du vet du har vennet deg til DVD når du putter en VHS-kassett i videospilleren og venter på at menyen skal komme opp. Haha.

Idag har vi hatt en interessant dag på skolen. Vi skulle leke pressefotografere med deadline klokka 15. To oppgaver. Den ene oppgaven skulle være en serie på 3-5 bilder av et valgfritt tema (oversvømmelse i Akerselva, narkomisbruk i Norge eller den nye Operaen). Den andre oppgaven var et miljøportrett av en kjent/semi-kjent/ukjent person.

Lærerne våre bygde opp forventningene våre forrige uke. Jeg forventet noe på linje med Animal Alpha. Noen forventet kanskje Nicole Kidman. Hun er ikke norsk, men hun burde være norsk slik at vi kunne få fotografere henne. Absolutt. Men Linn Skåber og han duden fra Hotell Cæsar var de største stjernene på lista.

Heldigvis fikk jeg og Stine en veldig sprudlende, semi-kjent dame som syntes det var fantastisk moro å få besøk av oss. Selv da jeg begynte å rote i skosamlingen hennes, syntes hun det var kult. Det var veldig gøy å prate med henne, bli kjent med henne og forberede til fotoshoot. Og bildet mitt fikk bra kritikk etter at vi hadde levert. Hurra!

En annen sak:
Øye = føkka = legebesøk = brennkopper på begge øynene = resept på supersterk penicillin og allergimedisin (ikke aner jeg hva det er godt for, jeg er egentlig ikke allergisk mot noe, men men…). Bah. Humbug. Når skal øyekapittelet avsluttes? Jeg har ikke lyst til å være stamkunde hos apoteket eller se legen min annenhver uke. Bah.

Dobbel-bah.

Nå skal jeg se en video. Terminatoren, yeah!

[Nattlig oppdatering]

0

Og jeg som liksom skulle legge meg så snart Schindler’s List var ferdig. Istedet sitter jeg i den røde stolen min og knatrer i vei på lappisen mens jeg tenker at jeg snart bør tatovere et nummer på underarmen min. (Det har vært planen min siden jeg var 15-16, så ikke si at jeg er lettpåvirkelig.)

San Francisco til sommer er midlertidig skrinlagt. Jeg fant ut at jeg hadde mye mindre på sparekontoen enn jeg trodde og da ble en tur over dammen litt for dyr. Kjipt. Istedet skal jeg til Europride som skal holdes i Stockholm i juli/august. Det er ikke helt det samme som Frisco, men jeg har faktisk ikke vært i «Nordens Venezia», så det blir jo en ny opplevelse for min del. Hurra.

Imens får vi håpe at jeg finner meg et hyggelig, passe stort og passe billig rom slik at jeg kan begynne å spare minst totusen hver måned. Sparekontoen min må fetes opp og jeg har planer om San Francisco- og Perth-tur i en ikke altfor fjern fremtid.

På torsdag var jeg på Animal Alpha-konsert. AA har definitivt fått en plass på favorittlista mi nå. Tøffe bandet. Jeg sitter og håper at gruppa mi skal knipse dem imorgen. Vi skal nemlig lære hvordan det er å være pressefotograf med deadline og i den anledningen får vi utdelt en kjent/semi-kjent/ukjent person med ditto telefonnummer. Som vi altså skal ringe til og deretter fotografere.

Hellige Dita Von Teese, gi oss Agnete… eh, Animal Alpha imorgen. Eller frøken Vestrheim. Amen.