Stikkord: Treningsflyt

I dag prøvde jeg å bokse for første gangen. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve boksing, spesielt etter å ha sett filmen Million Dollar Baby. Ettersom Bårdar har tatt sommerferie nå, benyttet jeg meg av sjansen til å prøve SatsBox. Jeg hadde ikke med egen sparringpartner, så jeg var så heldig at jeg fikk gjøre doble øvelser med instruktøren som partner.

Til å begynne med følte jeg meg veldig som Million Dollar Baby, og for å få litt ekstra futt i slagene, forestilte jeg meg at jeg sloss mot Nina Karin Monsen og pastor Torp. Samtidig. Jeg kan trygt si at de to imaginære personene fikk grundig deng, spesielt sistnevnte som irriterte meg fra vettet da jeg så filmen BE – Skitne, syndige meg i går kveld.

Etter en halv time med harde slag, intenst pusting (pust er veldig, veldig, veldig viktig) og svettedråper som regnet over meg i beste «slow motion boxing»-stil, begynte jeg å føle meg litt mindre som Million Dollar Baby. Ytterligere et kvarter senere følte jeg meg mer som En Neve Dollar Baby (Nå forventer jeg at alle Clint Eastwood-nerdene fniser godt. Hahaha.)

Alle som kjenner meg, vet at jeg har naturlig lavt blodtrykk. Kombinér dette med relativt dårlig oksygentilførsel som konsekvens av relativt dårlig kondis, og jeg begynner å se blinkende farger rundt meg. Jeg måtte kjempe tappert mot trangen til å svime av og spy, men jeg holdt ut og omsider var timen slutt.

Konklusjonen er at dette var en veldig bra time. Ikke bare ble jeg kvitt litt aggressivitet, jeg fikk også trent kondisen på en tøffere måte enn jogging. Bare innrøm det; jogging er kjedelig, boksing er tøft.

Igår fikk jeg en smart idé. Jeg hadde lyst til å trene idag morgen/formiddag for å føle meg skikkelig fresh på Intense ikveld. Problemet var bare at jeg allerede har gått gjennom mitt vanlige styrkeprogram igår. Ideen gikk altså ut på å melde meg på en saltime hos SATS. Dessverre var det ingen gule timer («moderat kondisjons- og/eller styrketrening med enkel koreografi»). Så jeg meldte meg på en blå time («enkel, men tøff trening»); HøyPuls uten hopp.

Da vekkerklokka ringte klokka sju idag, følte jeg at ideen min kanskje ikke var riktig så smart som jeg trodde. En time senere klarte jeg å kreke meg ut av senga for å få tak i noe frokost. Ytterligere en time senere var jeg påkledd og klar for treningsstudio. Jeg var på plass hos SATS nesten en halv time før timen startet, og jeg brukte ventetiden på å varme opp litt på tredemølle.

Klokka ti var det duket for HøyPuls. Min første tanke da oppvarmingen startet, var «Dette var jo ikke så ille?» Ti minutter senere lignet jeg mest av alt på en astmapasient. Kroppen min prøvde å tvinge meg til å ta drikkepause annenhvert minutt, men jeg klarte å holde ut i fem minutter på hvert forsøk. En stund lurte jeg på om jeg veivet med armene fordi det hørte til koreografien eller om jeg desperat prøvde å påkalle hjelp fra menneskene utenfor salen.

Femtifem minutter senere var timen ferdig. Svett dugget seg på brystekassen min som morgendugg på gress, jeg hadde dundrende hodepine på grunn av oksygenmangel, ansiktet var mer fiolett enn rosa og jeg kunne såvidt trekke pusten uten å høres ut som en dårlig skuespiller i visse tyske filmer. Hadde timen vært HøyPuls med hopp, hadde kneskålene mine garantert hoppet ut av ledd i streik.

Neste gang jeg skal være med på en saltime, holder jeg meg langt unna blå og røde timer.

Nå vet jeg hvordan en kringle har det. Jeg var med på yoga-timen på SATS idag. Tilfeldigvis viste det seg at det var yoga øvet. Altså litt mer action enn vanlig yoga. Instruktøren klarte å vri og vrenge meg inn i kringleform: Det ene beinet strukket rett frem, det andre beinet bøyd mot kroppen, den ene armen lå rundt det andre beinet og den andre armen lå bak ryggen og holdt fast i den første armen.

Ajaj. Kroppen min kommer til å hate meg imorgen.

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra ukens fjerde treningsøkt. Ah, hvor deilig er det å kjenne at hele kroppen blir renset og styrket. Det nye treningsprogrammet gjør underverker for kroppen min. Jeg har lagt på meg og hundre prosent av disse nye kiloene er MUSKLER! Heite, harde muskler som skal trekke damer på stranda i sommer. Haha.

Bra kompensasjon for de teite greiene jeg har på øyelokkene. De kommer og går hele tiden. Jeg begynner å bli mer enn veldig lei av å være halvblind på grunn av semi-kroniske sår. Herlig.

Ikveld er det kampanjelansering hos Skeiv Ungdom (denne frøkna har fotografert til plakatene, oooh), så jeg skal straks kaste meg i dusjen for å friske opp kroppen litt før jeg tar på «litt pent»-klær og tusler en tur.

Jeg tror jeg kommer til å være vrak imorgen. Er støl overalt enda jeg tøyde ekstremt. Treningsveiledningen gikk veldig bra, det var skikkelig digg å få satt opp et nytt program og deretter kjenne at det BRENNER i musklene når jeg trener! Motivasjon de luxe!

Det var egentlig meningen at jeg skulle gjøre hver øvelse tre ganger med 12 repetisjoner. Men jeg måtte justere ned til 8 repetisjoner for å i det hele tatt klare å fullføre, haha. Det så komisk ut da jeg skulle gjøre siste runde av skulder-/ryggøvelsen, jeg klarte ikke engang få armene helt ut og jeg hadde dette «Nåååå anstrenger jeg meg skikkelig uten at det egentlig skjer noe»-uttrykket i trynet.

Øvelse gjør mester.

Hm.

Nå skal jeg ta en kjapp dusj, flytte Linns godstol til pcen og se en film med kattepus på fanget, film på skjermen og sjokolade i kjeften. Yay.