[Naken Lynch]

Jeg gleder meg til det blir sommer. Jeg føler meg så rar om vinteren. Som en karakter i en eller annen David Lynch-film. Spesielt når jeg er forkjølet. Jeg tror jeg begynner å bli frisk nå, det hjalp tydeligvis å holde senga i går kveld istedet for å fly til Bårdar og danse til svetten og snørret sprutet. Det var egentlig litt kjedelig, for nå blir det ikke noe dansing før på tirsdag, med mindre jeg får en mildt anfall av A-døgnrytme og stiller opp på klassisken halv elleve i morgen. Men jeg har aldri vært flink til å lytte til min egen kropp og jeg slipper antagelig unna influensa ved å lade opp immunforsvaret over en lang helg.

Denne kvelden ser ut til å bli ganske rolig også. Jeg veksler mellom å lese en bok som får meg til å rulle rundt på senga av latter (Naken, David Sedaris. «Jeg skjønner nøyaktig hva du mener,» sa moren min da frøken Shatz, lærerinnen jeg fikk i fjerde klasse, kom på besøk. «Øynene hans ruller i hytt og vær, det er som å snakke til en spilleautomat.»[…] «Hei, gutt,» sa faren min, «hvis det er innholdet i skallen din du kikker etter, er det bortkastet tid, bare så det er sagt. Det er ikke noe å se på der inne, det skjønner jeg av karakterboken din.» Fnis. Og jeg er bare på side 67.) og sjekke om jeg har fått flere respons på det nyeste bildet mitt; Heaven is a secret.

Jeg tror jeg skal ta meg en tur på Sats i morgen formiddag. Ellers begynner jeg å rulle med øynene i hytt og vær, og rugge frem og tilbake.