Dette innlegget skulle jo egentlig kommet i januar, men livet, London og sånn skjedde. Nå tenkte jeg altså at det sikkert var lurt å komme i gang med en oppsummering av leseåret 2015 før jeg glemmer alt jeg leste i fjor.
Jeg klarte å lese 120 bøker, uvanlig mange av dem var faglitteratur. Jeg begynte også etter hvert å lese mer engelsk litteratur. Jeg rakk bare lese én Stephen King-bok (med denne farten kommer jeg meg nok gjennom hele forfatterskapet hans innen jeg blir 70), men jeg klarte å komme i mål med 52 bøker-utfordringen og jeg leste noen klassikere. Hele kulturlisten for 2015 finnes her, og nå kommer en slags oppsummering av supre, bra, meh og dårlige bøker jeg leste:
Bøker jeg rett og slett elsket:
Metro 2033, Dmitry Glukhovsky: De gangene jeg har prøvd meg på russiske forfattere tidligere, har jeg stort sett slitt meg gjennom handlingen, men denne nærmest slukte jeg. Mange nervepirrende partier.
Introvert: Stå for den du er, Anna Skyggebjerg: Yes, yes, yes! Dette er boken OM meg! Og andre som meg!
Boka uten bilder, B.J. Novak: «FræFøøø VOKKPOK BlæBæ muu.» Nuff said.
We need to talk about Kevin, Lionel Shriver: Veldig sterk bok om en kvinne som har en sønn som endte opp som massemorder. Eller som jeg kaller den: «Hva som ville skjedd om jeg hadde fått barn.»
Jeg gir deg sola, Jandy Nelson: Nydelig roman om to tvillingsøsken som mistet moren i en bilulykke.
Andre bøker som også er verdt å sjekke ut:
Digital demens, Manfred Spitzer: Litt skummel lesing, i grove trekk handler den om hvordan vi alle er i ferd med å bli til lollende idioter takket være vår skjermavhengighet. Bør leses sammen med Logg av! av Thomas Moen og Lars Bratsberg. Litt digital detox og sosialisering i det virkelige livet er å anbefale.
Vil ikke reise, kan ikke bli, Helene Guåker: Om en ung kvinne som var fanget i et destruktivt forhold med en sosiopat.
Siste samling på jentenes bensinstasjon, Fannie Flagg: Kvinnelige piloter under 2. verdenskrig, FTW.
7 døgn for oss, Anja Hitz og Charlotte Glaser Munch: Ungdomsbok om tre jenter på rømmen/roadtrip gjennom Danmark, Sverige og Norge. Hadde jeg vært i denne målgruppen (14-17 år), hadde jeg digget den.
Min søsters vokter, Jodi Picoult: Veldig bra skrevet og interessant tema. Om en jente som ble født for å hjelpe sin kreftsyke søster, og som til slutt går til sak mot foreldrene for å få tilbake råderetten over egen kropp.
Når livet er kjipt, Oda Rygh: Fantastisk bra håndbok å ha hvis/når livet er kjipt, passer spesielt godt for tenåringer og unge voksne.
Tja, nja, meh:
Udødelighetens elixir, Gabi Gleichmann: «Uendelighetens bok», som jeg kalte den. Det var liksom bare mange navn og den personen gjorde ditt, den personen gjorde datt og sånn gikk tusen år.
Not that kind of girl, Lena Dunham: Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke liker Girls eller det Lena Dunham skriver, det treffer bare ikke noe i meg. Heldigvis for henne er det mange andre som liker det hun produserer, så får jeg bare sitte her og være sær.
Mannen og katten, Nils Uddenberg: Mjau-eh.
Piken som ble borte, Jon Bing: Jeg leste denne boken flere ganger da jeg var liten, men det nylige gjensynet var mer nostalgisk enn litterært givende.
Hundre års ensomhet, Gabriel García Márquez: Nesten som «Uendelighetens bok»; mange navn (mye resirkulering, på et punkt var det minst 22 forskjellige menn som het Aureliano), den personen gjorde ditt og den datt, og sånn gikk hundre år. Men det var faktisk noen få veldig fine avsnitt, bare synd det var så langt mellom dem.
Pusteproblem, Marita Liabø: Av en eller annen grunn misliker jeg å lese om karakterer som overhodet ikke har noe som helst kontroll over sitt eget liv og som gjør null og nada med det, annet enn å sutre og klage og blæh, jeg blir bare så irritert og får lyst til å riste til boken mens jeg hyler «Skjerp deg!»
Drømmenes palass, Ismail Kadare: Jeg så for meg en fantastisk roman, og fikk byråkratisk labyrint.
Ikke kast bort tiden din på disse:
Tull: En rolig bok om Sverige, Ivar Kvistum og Askild Hagen
