[Leseåret 2014]

4

Da jeg oppsummerte fjorårets bøker, nevnte jeg at det var to ting jeg kunne tenke meg å gjennomføre i 2014: 1) pløye meg gjennom mesteparten av Stephen Kings forfatterskap, 2) rekke å lese 150 bøker. Med bare 105 bøker å vise til, takket være Netflix og skole, kan vi si at det siste målet ikke ble nådd. På listen har jeg ført opp hele 12 av 64 Stephen King-bøker, så jeg er godt i gang. Jeg kan også legge til at da jeg var i LA i vår, var jeg på et par dater med en jente som vokste opp med hr. King i nabolaget. O M G. Det teller vel litt som en nesten-litterær opplevelse, eller?

Antallet engelskspråklige bøker, samt ebøker, har fått en oppsving dette året. Jeg tok i bruk Kindle’n da jeg begynte med Stephen King-bøkene, for jeg ville lese de fleste av dem på originalspråket og for det meste i kronologisk rekkefølge, og det viste seg at biblioteket ikke har en komplett samling av bøkene hans (jeg gremmes!), så Kindle ble redningen. Det er også blitt en vane å lese på engelsk, så jeg prøver å lese bøker på engelsk hvis det er det som er originalspråket.

Bøker jeg rett og slett elsket:
Den lille fremmede, Sarah Waters: Fikk meg til å tro at jeg skulle dø av spenning.
Pappas reise ut av tiden, Franzisca Aarflot: Nydelig billedbok om en jente med en døende far.
Liv etter liv, Kate Atkinson: Hva hvis…? Hva hvis…? Hva hvis…?
Jeg sluttet å telle dagene, Caterina Cattaneo: Om en spedalsk kvinne på St. Jørgen.

Andre bøker som også er verdt å sjekke ut:
Tørk aldri tårer uten hansker – Sykdommen, Jonas Gardell: Hans magnum opus, mener jeg. Jeg har ikke lest bok to og tre ennå, men jeg så serien. Gåsehud.
Anna Karenina, Lev Tolstoj: Veldig mindful.
Å stirre på solen, Irvin D. Yalom: Jeg har alltid vært fascinert av døden som konsept, og føler at vi alle har godt av å fundere mer over døden. Kan forøvrig anbefale den svenske dokumentarserien Döden, döden, döden.
Placebodefekten, Gunnar R. Tjomlid: Denne boken burde vært pensum på enhver skole.
Godless: How an Evangelical Preacher Became One of America’s Leading Atheists, Dan Barker: Denne handler om hvordan Barker gikk fra å være misjonerende kristen, overbevist om at alt som står i Bibelen er sant, til å bli en opplyst ateist. Dette er hans personlige historie, men også en veldig grundig analyse av bibelen og gode argumentasjoner for hvorfor gud ikke finnes.
Ti tusen skygger, Bjørn Godøy: Det er mulig det er min morbide interesse for spedalskhet som snakker, men denne boken er en spennende skildring av Norges dystre historie med spedalskhet.

Tja, nja, bob, bob:
Mormor hilser og sier unnskyld, Fredrik Backman: Veldig langdryg. Les heller En mann ved navn Ove.
Talismanen og Black House, Stephen King og Peter Straub: Jeg foretrekker rendyrket Stephen King.

Ikke kast bort tiden din på disse:
Discosatan, Vera Micaelsen
Epikrisepoesi, Arne Hugo Stølan
Hauk og due, Henrik H. Langeland
Didaktisk arbeid, Kitt Lyngsnes og Marit Rismark

[Snarlig avskjed med 2014]

0

Jeg skrev meg ganske tom for ord da jeg holdt på med mappeoppgaven for et par uker siden, men nå begynner de å komme tilbake til meg, så jeg får bare benytte meg av anledningen til å ta en kjapp oppsummering av 2014.

Hva gjorde du i 2014 som du aldri har gjort før?
Jobbet i USA, wohoo! Jobbet i Spania, wohoo! Løp gjennom halve Heathrow på 20 minutter og rakk flyet (den strekningen tar vanligvis 40 til 60 minutter). Pådro meg Graves sykdom, skjoldbruskkjertelen min tålte visst ikke alt stresset 2013 og første halvdel av 2014 ga meg. Skaffet Netflix-konto og vinket farvel til alt av sosialt liv… Neida. Hadde en helt utrolig teateropplevelse i London. Underviste barnehagebarn i dans. Skrev en akademisk oppgave. Stelte en død slektning og var kistebærer. Meldte meg ut av Buddhistforbundet og inn i Human-Etisk Forbund.

Hvilke land har du besøkt det siste året?
USA, Spania, Storbritannia, Sverige.

Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Mer dans, mer trening, mer løping, bedre økonomi, frilanstilværelsen, mer reising, mer tid til å gjøre ting jeg synes er gøy. Mindre stillesitting.

Hvilke datoer i 2014 vil du aldri glemme, og hvorfor?
17. mai, på grunn av en heidundrendes 40-årsfest for en venninne og kollega med gjester fra hele Europa og USA.
17. november, da mormor døde.

Ble du forelsket i 2014?
Nei. Men ble veldig betatt av mezzosopranen Kate Lindsey da jeg fant en nydelig duett på YouTube. Og skuespillerinnen Pamela Rabe.

Hva var ditt favorittprogram på TV?
Jeg skaffet meg Netflix-konto, så det ble mye fråtsing. Blant annet Orange is the new Black, Wentworth, Doctor WhoAmerican Horror Story, Friends, Ghost Whisperer, United States of Tara, Dexter.

Hvilken bok er den beste du har lest i år?
På grunn av jobb, skole og Netflix rakk jeg bare lese 105 bøker i år, men det var mange fine bøker. Som vanlig skal jeg lage en egen oppsummering av bøkene jeg leste dette året.

Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Fleetwood Mac. Spotify. Kate Lindsey. Operaen La Clemenza di Tito, eller nærmere bestemt duetten Ah, perdona al primo affetto. Jeg håper Den Norske Opera & Ballett en dag kommer til å sette opp La Clemenza di Tito med Kate Lindsey som Annio og Elīna Garanča som Sesto.

Hva ønsket du deg? Og fikk?
Jeg fikk skoleplass på Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg ønsket meg tre uker med dansing da jeg var i LA, men fikk bare fire dager på grunn av forkjølelse.

Hva gjorde du på bursdagen din?
Jeg husker faktisk ikke. Spiste kanskje et kakestykke eller vasket badet og toalettet.

Hva har holdt deg i mental balanse?
Netflix. Men det regnes kanskje ikke lenger som mental balanse når jeg begynner å tenke «JEG VIL VÆRE DOKTOREN!» eller «Fy farao, guvernør Ferguson er kanskje sosiopat, men hun er heit.»

Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Det har ikke vært noen nye personer som har hatt en grensesprengende innflytelse på livet mitt, men det har kommet mange hyggelige og interessante mennesker innom bekjentskapskretsen.

Ønsker og planer for det nye året:
En inspirerende praksisperiode. En vellykket eksamen. Mange dansejobber. En fantastisk siste gang på Jafnadhr. En skjoldbruskkjertel som enten roer seg ned eller forsvinner. En natt på Grand Hotel. Min helt egen TARDIS.

[Livet og døden og alt imellom]

2

Så var det igjen dags for et blogginnlegg. Mye har skjedd siden sist. Det viktigste var at mormor døde. Det var egentlig ikke overraskende, men samtidig var det likevel plutselig.

Fremover blir det en del rydding i leiligheten hennes. Mange gamle mennesker er veldig flinke til å ta vare på ting, uansett hvor unyttig eller ubrukelig, for «man skal ikke kaste ting, det kan komme til nytte en dag». Mormor var intet unntak. På den ene siden er det kjedelig at det er så mye å rydde og få oversikt over, men på den andre siden viste det seg smått at det er rene skattekammeret for kitsch-elskere hos henne. Bare se på disse lysene!

Forrige gang jeg postet her, var før Døves Kulturdager i Bergen. Det ble en veldig gøy helg, med altfor lite søvn. Danseworkshopen gikk veldig bra, det var veldig gøy å undervise i dans og se folk danse koreografiene mine!

Som vanlig var kulturdagene en kavalkade av venner og bekjente fra barnehagen, skolen og andre tegnspråk-relaterte steder. Fredag kveld var det standup med John Smith, lørdagen bestod workshop, forskjellige oppvisninger, Teater Manus festmeny, middag på Pygmalion med Pernille, Signe, Adam og Leszek, så ute på byen natten lang. Søndagen var veldig slakk, med lunsj/middag på Pastasentralen og avkobling på hotellet hele dagen til jeg skulle reise hjem.

Stort sett har det vært skole, skole og skole dagen lang i det siste. Men innimellom dukker det opp gøyale ting, som å være lysstatist på Operaen! Ok, det er ikke sååå gøy å stå stille på en scene i flere timer om gangen, men jeg liker å være i Operaen. De to neste bildene er fra lysprøvene til Peer Gynt.

Litt av kulissene sett fra innsiden av en kaninmaske.

Jeg fikk med meg generalprøven til Peer Gynt. Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva jeg synes om innholdet. Scenografien, kostymene og iscenesettingen generelt var veldig stilig, og alle sang pent. Men jeg føler at teksten var veldig tilfeldig og ulogisk mye av tiden. I tillegg satt jeg så langt bak i salen under første akt at jeg ikke klarte se hvem som sang når, så hele første akt ble bare ertesuppe for denne nærsynte muldvarpen. Andre akt satt jeg nærmere scenen, og da fikk jeg med meg mer. Spesielt den delen i slakterhuset der doktoren synger om jenta som hadde alt, men likevel ville dø. Den delen syntes jeg var fin.


Som dere ser, gikk jeg omsider lei av de lange lokkene mine. Det var veldig deilig å få klippet av så mye hår!

Ellers har jeg omsider latt meg lokke inn på Instagram: ithildancer, selv om jeg egentlig vurderer digital detox fordi jeg er tytende døtte lei sosiale medier og Fjesbok. Det hadde egentlig passet bra med litt detox, siden laptopen min ble litt most her en dag:

Takk og pris for forsikring og reserve-datamaskin, for jeg har en mappeoppgave å skrive. Jeg får heller kjøre på med digital detox når oppgaven er levert.