Måned: oktober 2014

[Dag 14 – Hva skal jeg bli når jeg blir stor]

3

Da jeg var liten, ville jeg gifte meg med en veldig rik person så jeg kunne slippe å bekymre meg over økonomien.

Da jeg var fjortis, ville jeg bli sanger i et band. La ut annonse i et eller annet ungdomsblad, til og med. Det ble ingen sangerkarriere, men jeg fikk en brevvenninne. Sikkert like greit, tonedøv som jeg antakelig er.

Da jeg var på ungdomsskolen, ville jeg bli psykolog eller gymlærer. Noen bekjente så for seg at jeg kom til å bli forfatter. Jeg skjønner fremdeles ikke hvor de har den elleville ideen fra.

Da jeg begynte på min første jazzdans-klasse, ville jeg bli katt. Sterkt påvirket av musikalen Cats. Jeg har fremdeles lyst til å danse i London eller New York iført kattekostyme mens jeg mimer «Jellicle songs for Jellicle cats.»

Da jeg gikk første året på Bårdar, vurderte jeg å bli begravelsesagent. Eller «gravferdskonsulent» som de så fint kaller det. Pappa foreslo at jeg skulle begynne å jobbe hos Telenor.

Da jeg studerte fotografi, tenkte jeg at jeg skulle bli dansefotograf. De skrå breddene kalte, men ikke på kameraet mitt. Kroppen og sinnet, derimot. Tilbake til Bårdar bar det for å bli danser igjen, og på veien ble jeg plutselig korrekturleser for Cappelen Damm. En av de beste de har, faktisk.

Og nå da? Nå prøver jeg å bli danselærer, med mål om å bli en omreisende, internasjonalt anerkjent danselærer/koreograf for døve. Samtidig som jeg forsvarer tittelen som Cappelen Damms beste korrekturleser, skriver artikler og tar bilder. Ambisiøs much?

Når jeg blir litt større, vil jeg redde liv. Forhåpentligvis neste år en gang når jeg er kurert for blodprøveskrekken min. Kanskje.

Når jeg blir steingammel og ikke kan danse lenger, skal jeg dra ut på verdenscruise istedenfor å sjekke inn på pleiehjem. Helt til slutt skal jeg bli korallrev. Eller diamant. Eller stjernestøv. Eller bare bli kompost for et kirebærtre.

Del 14 av listen Dag for dag.

[Lala, lala, fest]

1

Siden sist:
Jeg har hengt med niesen min. Vi husket mye en ettermiddag. Og vi var på en helt fantastisk danseforestilling, LALA Pop. Hun var helt bergtatt av de flinke danserne, så nå regner jeg med at det bare er å lene seg tilbake og se henne utvikle seg til Norges neste primaballerina. Danseforestillingen vi så, var for barn mellom 0 og 3 år, og tok utgangspunkt i barns første fysiske og verbale utvikling.

Jeg har jobbet på Operaen og hadde siste forestilling med Hoffmanns eventyr sist lørdag. Selvfølgelig passet jeg på å bake en veldig god sjokoladekake som jeg delte ut til cirka alle på huset (neida, så stor stekeovn har jeg ikke), slik at de kommer til å savne meg dypt og inderlig. Jeg kommer til å savne å henge på Operaen og den fantastiske tiramisuen de har i kantinaen. Jeg kommer IKKE til å savne å stå stille i 20+ minutter i disse skoene:

Eller denne lekre skallen og løsvippene.

Nå går det såpass lang tid mellom hver gang jeg putrer sammen noe ordentlig, pastafritt middag at det nesten er en begivenhet i seg selv. Indisk blomkål- og linsegryte med masse koriander. Bra å styrke seg på før man skal ut på byen for å feire siste forestilling med de andre dukkene.

Jeg var ute på byen for første gang siden juni, og på Drama for første gang siden februar/mars, så jeg hadde mye dansing å ta igjen. Nesten litt synd at utestedene ikke holder åpent en time ekstra når klokka stilles tilbake, men med tanke på formen min neste dag var det egentlig like greit å komme seg hjem litt før 3.

Dagen etter utskeielsene var helt fullpakket; jeg var på danseforestilling, fikk besøk av en venninne, var i bursdagsfest og stilte opp som modell for en annen venninne. Vi lekte oss med mel og glitter i studio i et par timer. Jeg snyter fremdeles glitter etter det, men det ble noen skikkelig kule bilder. Foreløpig får dere nøye dere med dette:

Ellers: Skole, praksis, tegnspråkkurs, forberedelser til Døves Kulturdager i Bergen, lese alt annet enn pensum og se altfor mange episoder av United States of Tara på en gang.

[Dag 13 – En vanlig dag hjemme hos meg]

0

De tre vekkerklokkene mine durer som et mindre jordskjelv i kanskje en, to eller tre timer før jeg i det hele tatt begynner å glippe med øynene. (Vet dere forresten hvor vanskelig det er å prøve å finne slumreknappen på en helt rund vekkerklokke i blinde? Innmari vanskelig. Bare spør de jeg delte rom med på årets Jafnadhr, de måtte leve med meg og den runde vekkerklokken min i en hel uke.)

Hvis det er en dag da jeg har et hav av tid foran meg, har jeg antakelig planlagt fornuftig kvelden før: legge byggryn og havregryn i bløt for å lage byggrynsgrøt med smør, sukker og kanel til frokost. Hvis jeg derimot har alt annet enn tid, slenger jeg sammen et par brødskiver. Uansett, frokosten og en kopp te inntas i delvis horisontal stilling på sofaen mens jeg sjekker mobilen for nyheter om verdens undergang, a.k.a. Fjesbok og nyheter, og så tilbringer jeg gjerne noen timer på nevnte sofa i en salig blanding av morgendøs og ivrig romanlesning. Hvis jeg har god tid og ingenting jeg må prokrastinere, altså.

Kanskje tar jeg oppvasken, vasker klær eller støvsuger og vasker gulvet. Kanskje leser jeg pensum eller korrektur. Kanskje baker jeg en kake. Kanskje bare leser jeg et par romaner. Hvis det er helg og jeg ikke har noe å ta på meg bukser for. Hvis det er en vanlig hverdag, tar jeg på meg bukser og en ren T-skjorte, og går ut, enten på skolen eller på PRODA eller på SATS eller bare… ut. (Det er visstnok ikke så bra å sitte inne dagen lang, i hvert fall ikke hvis det er sol og sommer.)

Når jeg kommer hjem igjen, lager jeg middag. Kanskje. Eller bare slenger sammen et par brødskiver. Kanskje jeg tar en dusj, i hvert fall hvis jeg kommer svett hjem etter turen innom PRODA eller SATS eller skolen. Så pusler og tusler jeg rundt og ordner med ting og tang til det nærmer seg leggetid. Da slenger jeg sammen et par brødskiver, kanskje noe så fænsi som varme ostesmørbrød, og benker meg i sofaen med min gode venn Netflix. Helt til slutt er det leggetid for meg og den boken jeg leser for tiden.

En helt gjennomsnittlig, vanlig dag hos meg.

Del 13 av listen Dag for dag.

[Trommevirvel]

0

Det kan nesten se ut som om bloggen ligger i koma og snart burde få aktiv dødshjelp, men jeg er ikke helt klar for å gi slipp på bloggingen. Jeg har faktisk savnet å skrive blogg. Jeg trenger bare litt tiltaksvilje og et spennende liv. Joda, livet mitt er spennende for tiden, det er bare ikke «reise Jorden rundt på 80 dager, møte Obama, svømme med hvithaier, krysse Antarktis og bestige Mount Everest»-spennende. Å lese Stephen King-bøker er det aller mest nervepirrende som skjer i livet mitt for tiden, og det er alltid like spennende å se hvor mye pensum som faktisk klistrer seg fast til hjernen etter hver skoledag. Praksis er også spennende. Jeg begynte i praksis forrige uke på… TROMMEVIRVEL… Vetland skole! Min gamle skole. Ringen er sluttet og alt det der.

Høsten har vært ganske overveldende, skolemessig sett, men jeg har stort sett klart å henge med i timene, lest pensum (akademiske tekster = tråkke rundt en diger porsjon grøt av drøfting) og notert relativt flittig. Heldigvis er jeg ikke den eneste som hadde følelsen av å se alle klassekamerater forsvinne i horisonten med en støvsky etter seg, og heldigvis hadde vi høstferie selvstudium en hel uke etter første syklus.

Helsemessig sett går det bedre. Medisinen virker, jeg har klart å legge på meg alle kiloene jeg mistet og litt til (på tide å jekke ned sjokoladeinntaket et par hakk) og hjertet oppfører seg ikke som en hyperaktiv trommis lenger. Jeg må ta blodprøve hver måned fremover, så jeg får vel også bukt med min irrasjonelloe fobi for blodprøver, så kanskje jeg ender opp som blodgiver en dag? I dag var jeg på Aker sykehus for å få vite årsaken til stoffskiftet mitt. TROMMEVIRVEL… Graves’ sykdom. Enda godt vi fant det ut før øynene mine poppet ut.

Andre ting jeg har gjort i det siste: danset ballett, undervist i tegnspråk, jobbet på Operaen, sett noen danseforestillinger, hengt med niesen min. Nå skal jeg lese om motivasjon. Hejdå.