[Lys, lyd — blomkål!]

2

I dag var jeg statist på innspillingen av Mormor og de åtte ungene, en kjempegøyal måte å tjene litt lommepenger på! Jeg skal være statist i en annen film i morgen også, så snart finner dere nok navnet mitt på Hollywood Boulevard, hihi. Under dagens innspilling var jeg både forbipasserende person og ventende togpassasjer, så jeg måtte ha to forskjellige kostymer for å fremstå som to forskjellige personer, men det var artig å få kle seg ut i forskjellige klær fra 70-tallet. Begge antrekkene mine var litt sånn «fin jente/dame»-aktig, og i den ene scenen ble det til at jeg måtte flyttes litt mer i bakgrunnen for å ikke stjele oppmerksomheten fra hovedpersonene, så pent kledd var jeg.

I morgen skal jeg spille kultivert kinogjenger.

Over til blomkålen: Jeg er veldig glad i indisk-ish mat, og hos Din mat har de en veldig enkel oppskrift på blomkålkarri. Kanskje litt i overkanten enkel i grunn. Bare to teskjeer karri sammen med 3 dl vann, pluss mer vann fra tomatene? Hallo, utvannet middag. Skal du lage noe som helst med karri, gjelder det å pøse på med krydder. En spiseskje karri, en halv spiseskje spisskummin, en halv spiseskje koriander, en god dæsj gurkemeier (for fargens skyld), en dæsj salt og pepper. Og reduser vannet til 2 dl, så blir det minst mulig utvannet smak. Ved siden av dette kan du servere ris kokt med karri og litt salt. Et hemmelig triks for å få karriris til å bli mer velsmakende er å ha i en kladd Bremykt når risen har kokt ferdig. Nam.

[Jeg kom, jeg løp, jeg seiret (nesten)]

0

I dag var jeg såååå nær ved å droppe løpetreningen jeg hadde meldt meg på hos SATS. Jeg satt hjemme, smått døsig etter middagen, og vurderte frem og tilbake om jeg skulle kle på meg og begi meg på den nesten timelange bussturen til riktig senter. Jeg kastet et blikk ut av vinduet, og se! det var sol og nesten blå himmel. Med tanke på hvor lite velsignet vi har vært med pent vær denne sommeren, ville det vært dumt å kaste bort en solskinnskveld på å sitte inne. Jeg dro, jeg løp, jeg ble rødfiolett i trynet, jeg fikk sting i begge sidene, jeg var stort sett sistekvinne i den løpende flokken, men du verden så bra løpeturen rundt St. Hanshaugen Park ble likevel!

Nå kan jeg også spise sjokolade med ekstra god samvittighet ♥

[Teateranmeldelse: «Cyrano» på The Fountain Theatre]

0

«Cyrano»
The Fountain Theatre og Deaf West Theatre, 28. april 2012.
Regissør: Simon Levy
Manus: Stephen Sachs, basert på «Cyrano de Bergerac» av Edmond Rostand

Når vi forelsker oss i noen, blir vi mer bevisst på ting ved oss selv. Det som før var en naturlig del av oss, blir plutselig til skavanker som er til hinder for forelskelsens utvikling til noe mer. I det klassiske stykket «Cyrano de Bergerac», skrevet av Edmond Rostand i 1897, faller den talentfulle poeten Cyrano for den vakre Roxanne, men han skammer seg over at han har en uvanlig stor nese. Dessverre er Roxanne forelsket i en annen soldat, Christian. Cyrano bruker deretter sine poetiske evner til å hjelpe Christian med kjærlighetsbrevene til Roxanne.

I Los Angeles, California, har Deaf West Theatre i samarbeid med The Fountain Theatre gitt nytt liv til dette kjente stykket. Manusforfatteren Stephen Sachs, kjent for TV-filmen «Sweet Nothing in my Ear» med Marlee Matlin, har skrevet et helt nytt stykke der handlingen blitt lagt til nåtiden med alt det innebærer av tekniske finesser og sosiale medier. Cyrano, spilt av Troy Kotsur, er forvandlet til en døv dikter som bruker hendene og kroppen til å frembringe alt fra levende dikt og dyptfølte ballader til lattervekkende fornærmelser. Når han forelsker seg i Roxy (Erinn Anova), en hørende kvinne som ikke kan tegnspråk, føler han at hans døvhet er et problem og hans hender en byrde.

Han opplever en kortvarig lykke når Roxy via tekstmelding spør om de kan treffes, men dessverre viser det seg at hun vil treffe ham for å få hjelp til å kontakte Cyranos hørende bror Chris (Paul Raci), en eldre, alkoholisert musiker som fremdeles venter på det store gjennombruddet. Chris er på ingen måte like begavet med ord og poesi som Cyrano, så Cyrano bruker sine poetiske evner til å kurtisere Roxy gjennom Chris.

Troy Kotsur i Cyranos skikkelse er et imponerende syn, uansett om han uttrykker sin kjærlighet til Roxy eller ypper til nevekamp med en hørende bargjest. På scenen blir Kotsur stemmetolket av skuespilleren Victor Warren, og skal man dømme fra reaksjonen blant de hørende i publikummet, gjør han en perfekt jobb når Cyranos replikker videreformidles. Stykket er allsidig, det inneholder komedie, drama og tragedie, og Troys tegnspråk føyer seg smidig inn i hver kategori og gir enhver som ser på, gåsehud.

Som nevnt er «Cyrano» blitt lagt til nåtiden. Kommunikasjon skjer gjennom tekstmeldinger, Facebook og Twitter. I et par scener er det bare de hørende skuespillerne på scenen. Løsning: Undertekst på skjermene i bakgrunnen. Alt som formidles på tegnspråk, blir stemmetolket av de diskré, men dyktige stemmeskuespillerne James Babbin, Al Bernstein og Victor Warren. På denne måten er hele stykket blitt perfekt tilrettelagt for både døve og hørende i publikummet.

Vår egen Ipek D. Mehlum er del av ensemblet, og selv om hun i dette stykket kun har små statistroller, har hun som vanlig stor utstråling på scenen. Hun lever seg inn i diktet hun fremfører i sluttscenen og skaper en liten verden i dette ene øyeblikket. Resten av ensemblet består av Maleni Chaitoo, Chip Bent, Martica De Cardenas, Bob Hiltermann, Daniel Durant og Eddie Buck. Sistnevnte må berømmes for sin innsats som kafégjest som prøver å bestille kaffe av en hørende barista, en fantastisk morsom scene!

Denne anmeldelsen stod i trykk i Døves Tidsskrift 4/2012.

[You’ve got big dreams? You want fame?]

2

You’ve got big dreams? You want fame? Well, fame costs. And right here is where you start paying … in blood.

Ja, skal man være danser, bør man være villig til å ofre seg for kunsten, liksom. På bildet over har jeg to brannsår, det ene blør, og plasteret skal liksom beskytte det tredje såret jeg fikk da neglen hang litt fast i underlaget. Men på den lyse siden: koreografien som Stina og jeg jobber med er så å si ferdig! Vi begynte å jobbe med den på mandag, lagde et par soloer på tirsdag og i dag spikret vi avslutningen, så fremover blir det bare finpussing og terping. Gleder meg til å fremføre det under Døves Kulturdager i Kristiansand i september!

En annen danserelatert ting: Jeg fikk spennende nyheter på e-post forleden angående en produksjon jeg skal være med i neste år! 2013 kan bare komme, jeg er klar! Jeg er ikke sikker på om jeg har nevnt det, men jeg skal være med på dette prosjektet: MEMBRAN – Beethovens testamente. Kom og se!

[Bokmeme]

4

Jeg fant denne i bloggen til Karoline og fikk selvfølgelig lyst til å se hvordan listen ville se ut med de bøkene jeg har lest hittil i år! Egentlig hadde det kanskje passet bedre å gjøre denne i slutten av desember, med litt lengre leseliste, men hvem har vel tid til å vente?

Describe Yourself: A Little Princess (Frances Hodgson Burnett)

How Do You Feel: Lykke og Glede (Amy Tan)

Describe Where You Currently Live: Ødemark (Samantha Harvey)

If You Could Go Anywhere, Where Would You Go: The Forgotten Garden (Kate Morton)

Your Favourite Form of Transportation: My Horizontal Life (Chelsea Handler)

Your Best Friend is: Giant George (Dave Nasser)

You and Your Friends are: Do-Over! (Robin Hemley)

What’s the Weather Like: Seriously… I’m Kidding (Ellen Degeneres)

Your Fear: Fryktindeksen (Robert Harris)

What’s the Best Advice You Have to Give: Let’s Pretend This Never Happened (Jenny Lawson)

Thought for the Day: Suck it, Wonder Woman! (Olivia Munn)

How I Would Like to Die: The Funny Thing Is… (Ellen Degeneres)

My Soul’s Present Condition: The Buddha in the Attic (Julie Otsuka)