Du vet du er skikkelig boknerd når det å gå inn på MappaMi eller biblioteket gir deg økt sikkelproduksjon, ståpels og hjertebank. For meg er det som å være en liten unge i godteributikken og ha lov til å forsyne seg av alt man ser. Jeg elsker at jeg ikke trenger lommebok for å fråtse i litterært godteri, det er bare å stable den ene boken oppå den andre og tusle fornøyd til låneskranken. Det er godt man ikke legger på seg av å lese, ellers hadde jeg ligget godt an til å ta rekord i å være verdens feiteste person.
Måned: april 2011
[Fem ting jeg elsker ved våren]
0
Blå himmel, som til tider er nesten skyfri.
Tørr asfalt uten spor av grus eller snø.
Nye sko som er blendende hvite fordi de kommer rett ut av skoesken.
Motlys på veien til skolen om morgenene.
At det fortsatt er sol ute når jeg kommer hjem etter en lang dag.
[Steg for steg]
2Jeg er en utålmodig person når det gjelder resultater. Jeg vil se endringer med en gang, alt skal klaffe ved første forsøk. Men sånn er virkeligheten ikke, selv ikke her i bloggen min. Jeg har ikke internett hjemme, så jeg må foreta små endringer nå og da, når jeg har tid til å avse et par timer på å pusse og flikke.
I dag har jeg ryddet i stikkordene mine. Før kunne dere se en sky i sidemenyen med de mest brukte stikkordene. Pedantisk som jeg er, syntes jeg det så veldig rotete og uoversiktelig ut. Nå har jeg ordnet stikkordene etter hvilken kategori de hører hjemme i, slik at folk på forhånd vet om de kommer til å få se fotografier hvis de trykker på Konseptuell, eller blogginnlegger om de er nysgjerrig på Hverdagslig miks.
Det føles godt å se forskjellen, selv om det tar tid. I påskeferien skal jeg fortsette å rydde opp i de resterende 600 usorterte blogginnleggene. Først da vil min indre Monica Geller få ro i sjela.
[På korrek-tur]
0Jeg er overtrøtt, beklager den tørre humoren i overskriften. Ha ha.
I skrivende stund sitter jeg og koser meg på Skriveloftet mens høy salsamusikk dunker gjennom gulvet fra et par etasjer under meg. Jeg holder på med en korrektur som skal leveres på mandag, og jeg har ett døgn på meg til å lese de siste 135 sidene. «Jeg skal bare lese frem til side 200, så går jeg hjem og legger meg og tar resten i morgen,» tenkte jeg istad. Så kom jeg over følgende setning i romanen: Hun iakttok det med halve oppmerksomheten, iakttok seg selv iaktta det, iakttok seg selv iaktta at hun iakttok det, usikker på hvordan hun skulle tenke på de enkleste ting.
Da falt jeg litt av lasset, gitt.
[Mars i bilder og tekst]
4Ny mobil med litt kvalitetsschwung over kameraet. Selvfølgelig må jeg bruke det.
Temperaturen kom endelig over den magiske nullstreken! Vår! Våååår!
En av pusene på Kattehuset, her avbildet med effektfullt lensflare.
<3
Jeg fikk plutselig roser og gåsedun på døren en dag. Blomster er alltid en fin måte å lyse opp tilværelsen med.
Middagsbesøk! Jeg lagde tomatsuppe (sånn helt ekte hjemmelaget, ikke Toro-tilsett-vann-suppe!) og den fantastiske Gudny hadde med seg et bredt dessertutvalg: kremboller, karamellkake, amerikanske cookies, jordbær og Kindersjokolade.
Vi ble bare litt kvalme. Litt.
Kattehuset igjen. Som nevnt tidligere, jeg har MANGE bilder fra Kattehuset på mobilen. Bærbar lykke. Dette bildet viser en som i mars bega seg ut på den store sekundviser-jakten.
Kattelogikk for viderekomne: Hvorfor sove i en stor og komfortabel kurv når du kan sove i en knøttliten boks?
Alexander i klassen min må ha vært apekatt i sitt forrige liv. Han klatrer, hopper og snurrer hele tiden.
Dette bildet er IKKE fotosjåppet. Dessverre.
(Ja, veggen var SÅ skitten. Og nei, de har ikke gjort noe med den ennå. Beskjeden er der fremdeles.)
En fredag i mars ble ganske stressende, jeg skulle nemlig til Fagernes innen klokken 17, men sluttet ikke på skolen før 14 og det gikk ingen buss til Fagernes før kl. 16. Heldigvis kom jeg meg dit. Lillebror gikk med på å kjøre meg, og jeg satt tre timer i baksetet med en 1-åring som stirret på meg hele veien.
Sminken gjorde jeg mens vi kjørte. Skillz.
Da jeg kom frem, fikk jeg krøllet håret. Jeg <3 krøller.
Catwalken i Fagernes.
Dagen etter var jeg med på en visning i Hønefoss, og da var det rettetang som dominerte.
Jeg <3 fremdeles krøller, 4-evah.
Bak scenen i Hønefoss. Ingen fjongt hotell denne gangen, visningen foregikk i en idrettshall. Trés chic.
Jeg ble rammet av influensa. De to første dagene gjorde det vondt å bevege meg, til og med det å ha på seg klær gjorde vondt. Resten av uken var jeg litt bedre, men ikke bra nok til at jeg var i stand til å danse. Så jeg satt og så på mens de andre danset. Og kjedet meg. MYE.
Forberedelse til auditionteknikk med Chet. Jeg leste en monolog fra filmen Stekte grønne tomater og jeg sang. Jeg SANG! Jeg var så nervøs for å synge at underleppen min vibrerte konstant mens jeg sang. Bare litt forstyrrende. Men Chet sa at han elsket at jeg sang. Dagens høydepunkt var dog at jeg fikk ham til å gapskratte da vi hadde felles tilbakemelding. » I promise to not drop the baby next time.» Litt sånn intern mellom Chet og meg, lizm.
Sent på natten + ny mobil med kamera som må testes ut = Dette.
Jeg har vært på utkikk etter den perfekte tekannen en stund. Ikke en hvilken som helst tekanne, men en «Hvor har du vært hele livet mitt?»-tekanne. Slik fant jeg tekannen min og serviset:
Jeg hadde det travelt etter at jeg var ferdig med monologen og sangen min på auditionteknikk, for jeg skulle til kiropraktor. Jeg løp ut og hoppet på første trikk. Ettersom jeg hadde tenkt å ta trikken frem og tilbake, lot jeg jakka ligge på skolen. Da jeg skulle betale for timen, kom jeg på at kortet OG månedskortet lå i jakka. Duh. Derfor måtte jeg spasere hele veien ned til sentrum fra Ullevål sykehus i ganske kaldt vær. Mellom Bislett og Adamstuen fikk jeg en innskytelse om å gå innom en bruktbutikk som ligger i området. Som tenkt, så gjort. Søt butikk og koselig butikkmann, og plutselig så jeg Tekannen. Jeg skyndte meg til skolen, hentet jakka og kortet, tok trikken tilbake og kjøpte hele settet. Jeg gleder meg til mitt første mini-teselskap.
Senere den dagen gikk jeg på Bristol Hotell og drakk kakao med Em. Jeg kan med hånden på hjertet si at Bristol har byens beste kakao.
Jeg gikk en ny visning i Sandvika Teater. Det var så nostalgisk å komme tilbake dit, for jeg pleide å danse på Kristine Glennes Ballettskoles sommerforestillinger der. Lukten var akkurat den samme som for ti år siden <3
Vesken i bildet over var tilbehør til et av antrekkene jeg viste. Jeg måtte forevige den, for jeg syntes den var så veldig… gullete.