Del 5 av 30 i listen Dag for dag.
Fra bokmålsordboka:
kjærlighet
| ~het f1 el. m1 | |
| 1 | varm, hengiven følelse for noe(n) k- til hjemmet, nesten, fedrelandet, folket, naturen, kunsten / Guds k- |
*
Kjærlighet er de varme følelsene som blusser opp i magen og/eller brystet på deg når du er sammen med noen du er glad i, f.eks. en kjæreste, din aller beste venn, din familie, Moder Jord.
Del 4 av 30 i listen Dag for dag.
Jeg liker å lage mat. Egentlig er jeg mer glad i å spise maten enn å lage den, men så lenge jeg er student og ikke har råd til å ansette Hellstrøm som min personlige kokk, lager jeg stort sett maten selv når jeg inviterer venner på middag. Når jeg sender middagsinvitasjon, spør jeg alltid om allergi, intoleranse eller ikke-favorittgrønnsak. På den måten slipper jeg å risikere at en hyggelig middag blir til en helaftens hos legevakten.
Selv er jeg vegetarianer og kan ikke utstå ihjelkokte grønnsaker eller rosenkål. Når du kommer på middag hos meg, vil jeg kunne tilby deg en eller annen velsmakende vegetarrett. Jeg er veldig glad i å lage supper – servert med varme rundstykker til – noe som bare krever litt koking og en omgang med stavmikser. En annen rett jeg ofte tilbereder, er varm potetsalat med halloumi. Vegetartaco er også en kjær klassiker.
Av søte ting disker jeg vanligvis opp med vafler, pannekaker, muffins eller sjokoladekake. Ingenting hjemmebakt som inneholder gjær, for det har jeg aldri vært særlig på god fot med. Men det hender at me juksa litt ved å kjøpe frossen gjærbakst som varmes opp i ovnen.
Jeg er fryktelig flink til å knatre i vei på tastaturet, og man skulle ikke trodd at jeg faktisk tar bilder innimellom. Så jeg bestemte meg for at det kanskje er en god idé å legge ut mobilbilder for hver måned. I skrivende stund sliter jeg med en gammel mobil som har fargestikk og superlav oppløsning, men jeg skal straks tusle til Telebutikken og få meg en ny, liten venn med fin-fint kamera (med blitz!). I mellomtiden; bildene fra februar. (Bildene kom i litt tilfeldig rekkefølge, noen som har noen geniale WordPress-tips for lettere bilderedigering for oss som er late og mangler teknisk innsikt?)
Male isoporkuler til 3 Minutter-kostymet mitt. Panduro <3
<3
En av de berømte rosa snømenn, designet av Moods of Norway.
Fra en av VM-prøvene på Universitetsplassen. Den dagen det var langt under minus 10. Grøss.
De frosne duene som er inspirasjonen bak «Duene i vinter».
Jeg har mobilen fullt av bilder fra Kattehuset. <3
Bøker. Kan aldri få nok bøker. Noensinne.
Oslo Nye hadde levende Freia-reklame, og etterpå vanket det gratis sjokolade til alle. Elsk. (Sjokoladen var ikke så fantastisk, men man skal aldri klage på gratis sjokolade.)
Dette er egentlig fra siste helg i januar, den helgen jeg dro til Bergen for å prøve lykken hos Carte Blanche. Thea og jeg dro på museum, og der fant vi denne pingvinen. Jeg fikk Thea til å facepalm’e da jeg komponerte følgende rap-lår: «Jeg er en pingvin / Jeg liker piker og vin!» Resten av dagen ble vi forfulgt av pingviner. Det er en dårlig idé å tulle med pingvine. Husk det, barn.
En dag som starter med at man må stå opp og gå hjemmefra uten frokost fordi man skal bli stukket i av en overlegen sykepleier og gå glipp av dagens eneste ordentlige danseklasse. Deretter kommer det noen stillesittende timer før to timers frustrasjon over at man ikke får til noen av trinnene i tre forskjellige koreografier. Dagen rundes av med en dykketur i irritasjon over stagnasjon i egen danseutvikling.
Det eneste med møkkedager som dette er at jeg blir motivert til å kjøpe joggesko og melde meg på alle høyintensitetstimene på SATS slik at jeg kan svette ut frustrasjon og mesteparten av bevisstheten.
Huskeliste for onsdag: Kjøpe joggesko.
Del 3 av 30 i listen Dag for dag.
Mormor syklet til sykehuset med veer da moren min meldte sin ankomst til verden, og ettersom moren min ble født på selveste «Oslo-dagen», fikk hun bildet sitt i avisen og gave-bankkort på hele 100 kr fra Christiania Bank- og Kredittkasse. I løpet av oppveksten rakk mamma å reise verden rundt (nesten!) siden hun var så heldig å ha en far som jobbet som flyvert hos SAS. Etterhvert ble det førstegangstjeneste i militæret og tannpleiersekretærutdanning. Så dukket jeg og lillebror opp, og mamma ble hjemmeværende husmor som bakte boller, tok oss med på lange bilturer og gjorde andre ting som kjennetegner en trygg og god barndom. Da lillebror og jeg var store nok, begynte mamma å jobbe som barnehagetante i noen år før hun vente tilbake til karrieren som tannpleiersekretær. Mamma er en slik mor som bryr seg om barna sine, stiller alltid opp som publikum uansett hva du gjør, ringer nesten daglig for å spørre om alt står bra til og som bryter seg inn hos deg for å sjekke at alt faktisk står bra til om du ikke svarer på en melding innen fem timer. True story.
Pappa er fra Bærum, men kunne like gjerne kommet fra villmarken, der han trives best. Som liten gikk han på ski til skolen eller stakk av fra skoleområdet for å gå tur i skogen isteden. Som de fleste attenåringer gjennomførte han verneplikten, men da året var omme, ble han værende i Hæren i et par tiår til og reiste mye omkring. Deretter brukte han noen år på å sitte i store, fine direktørkontorer hos Telenor mens han jobbet med HR, som jeg ikke har noen anelse om hva er for noe. Til slutt bestemte villmarkens sønn seg for å si opp, skaffet seg en hund og en flokk med hester, og flytte til langt uti huttiheiti. Noe av det første folk bemerker når de møter pappa og meg samtidig, er hvor mye vi ligner hverandre. Utseendemessig, altså. Jeg synes et par timer i Oslomarka er friluftsliv nok.
Begge mine foreldre har gjort veldig mye for meg i årenes løp, og til tross for at jeg ofte kunne være en skikkelig trassunge, klarte de likevel å gjøre et selvstendig og veloppdragent menneske av meg. Mamma er den kreative som støtter meg i alt jeg gjør, uansett hva det er; pappa er den jordnære som passer på at jeg ikke har hodet i skyene hele tiden, og ved et par anledninger prøvde han å foreslå at en trygg kontorjobb med stabilt inntekt kanskje kunne være en idé. Uansett er begge svært stolte av meg (noe de ofte forteller meg), og jeg setter svært stor pris på alt de har gitt meg og lillebror.