Måned: februar 2011

[Uvane]

6

Jeg er en forhenværende en neglbiter. Før kunne du ofte se meg sitte og knaske i vei på neglene mine, og selv ikke den mest usmakelige negllakken kunne få meg fra å ende opp med nedbitte, flisete og til tider blodige stumper. Men i løpet av de siste årene har jeg på et eller annet vis klart å kutte ut negler som alternativ snacks. Jeg aner ikke hvordan det gikk til, men jeg er glad for at jeg har en uvane mindre.

Dessverre betyr det ikke nødvendigvis at fingrene mine får være i fred. Når jeg er nervøs eller kjeder meg eller ikke sysselsetter hendene med noe mer fornuftig, pleier jeg – ubevisst – å pirke på huden rundt fingrene. Dere av mine lesere som har sett Black Swan; husker dere den scenen der Natalie Portman står på badet og pirker på et sår på fingeren? AU. Fullt så ille er min uvane ikke, men den er fortsatt veldig ubehagelig, spesielt når det går betennelse i fingrene.

Jeg har flere ganger prøvd å slutte å pirke, men hittil har det alltid gått skeis. Vanligvis klarer jeg nesten å slutte i løpet av en lang ferie, men så snart skolen begynner igjen, er det tilbake på kjøret. Det er ikke en uvane jeg gjør med vilje; det er blitt en automatisk og ubevisst handling som er vanskelig å venne seg av med. Jeg trenger en måte å kutte ut uvanen på som lar seg forene med en stressende hverdag. Foreløpig vurderer jeg å kjøpe inn noen tynne hansker av bomull. Hvis du har et bedre forslag, sleng gjerne inn en kommentar.

[Fokus]

4

Etter en lang og slitsom uke der jeg såvidt har fått tid til å spise eller gå på toalett, hatt følelsen av å være så skolelei at jeg kunne spy (om jeg hadde fått tid til å spy…), og overlevd en teit jobbnatt ved å mishandle avistrallen min (et par spark, men ingen skade skjedd), er det viktigere enn noensinne å gi slipp på de negative tingene. Jeg trenger å flytte fokuset på de positive tingene som har skjedd i løpet av uken, slik at jeg slipper å gå helt i grøften den siste uken før vinterferien:

– Tony Stone, a.k.a. kjent koreograf fra L.A., syntes jeg er fantastisk.

– Gigi, a.k.a. Tony Stones assistent, fortalte meg at hun er imponert over meg, over hva jeg får til selv om jeg ikke hører.

– Jeg har lest masse denne uken, og storkoser meg med En kort historie om nesten alt og en underholdningsroman jeg har korrektur på. Begynte også med Frihet av Jonathan Franzen i dag. Mhm, bøker!

– Jeg var på kino med Heidi på fredag. Vi så Black Swan. Jeg kommer sikkert til å se den en million ganger til på kino før den kommer på dvd og så kommer jeg til å slite ut dvden. Filmen er så inspirerende og jeg kjenner meg igjen i Natalie Portmans rolle på flere måter. Ikke at jeg er en gal, selvdestruktiv ballerina, men…

– Jeg fikk gratis akupunkturtime på lørdag. Som student er det viktig å slå til når man får tilbud om noe som er gratis, og det var veldig deilig å bare ligge rett ut på et varmeteppe og kjenne hvordan kroppen slapp taket på hverdagen.

– Jeg ble ferdig med videoen til min 3 Minutter-koreografi! Etter å ha utsatt det altfor lenge tok jeg omsider tak i nakken og plasserte meg foran datamaskinen i et par timer, satte sammen videoklipp og tekst, og endte opp med en to minutter og 59 sekunder lang video som er akkurat slik jeg vil ha den.

– Jeg har kjøpt inn ting jeg trenger til mitt 3 Minutter-kostyme, nå gjenstår bare å fikse og sette sammen dem. Male litt og sy litt, det er fint tidsfordriv, det.

– På mandag fikk jeg en interessant melding fra noen som lurte på om jeg kunne tenke meg å være med på et spennende prosjekt fremover og utover 2012.

– Jeg har Zorropusen min på fanget, og han maler som et middels stort sagbruk <3

[Alle heksestøts mor]

0

Fra mandag til fredag denne uken har vi jobbet fem til sju timer daglig med Tony Stone, en kjent koreograf fra Los Angeles. Han har fått i oppdrag å koreografere finalenummeret til hovedproduksjonen vår (som er 8. og 9. juni, kom-kom!). De første tre dagene gikk med til å lære hver eneste del av koreografien, og deretter pirke og finjustere alt. Koreografien inneholder mye hodebevegelse, noe som førte til whiplash på mandag og stive nakker på tirsdag. Fredag morgen hadde vi «bare» fem timer igjen før Tony skulle videre til Madrid, og disse brukte vi til presisjonsarbeid før vi tok noen gjennomganger.

Den første gjennomgangen var perfekt fra første sekund, men fem tellinger før avslutningen opphørte perfektheten; jeg skulle kaste på hodet og plutselig kjente jeg noe som røk eller bet seg fast i nakken min og sendte et kraftig heksestøt mot hodet. Det var som om verden utenfor meg sluttet å eksistere for et øyeblikk, for alt ble svart av smerte og den eneste bevegelsen jeg klarte å utføre med en viss kontroll, var å legge meg ned på gulvet med hendene knugende mot hodet og nakken.

Etter å ha følt meg nummen i et par minutter, fulgt fingeren til Tony med øynene – for sikkerhets skyld – og gitt løfte om å få det sjekket hos legen eller fysioterapeut, var jeg med på enda to gjennomganger, men uten all hoderistingen. Helg har aldri smakt bedre enn da vi omsider kunne si takk for oss, og Tony beklaget gang på gang at det ikke var meningen å drepe oss alle – klassens skadestatistikk gikk ganske mye opp i løpet av uken med ham.

I dag føles nakken mye bedre ut; jeg klarer å bevege hodet i alle retninger og merker bare en lett stivhet på et veldig lite område, men jeg bør bli flinkere til å varme opp og tøye hver dag. Jeg har fått time hos fysioterapeut, og han har fått meg til å love å sjekke alle verdiene mine hos legen, enda jeg er sikker på at jeg ikke besvimte; jeg var bare blendet av smerte, men fortsatt bevisst.

[En kort historie om nesten alt]

2

Det later til at min tilstedeværelse på bloggen er omvendt proposjonalt med hvor mye som skjer i hverdagen. Jeg har flere innlegg jeg har lyst til å skrive, men det var det med å ta seg et øyeblikk til å sette seg ned og samle tankene. Jeg har ikke engang tid til å gå på toalett når alt er så travelt på skolen. Men jeg vil iallfall ta meg et par sekunder på å nevne en av bøkene (Flertall! Jeg leser faktisk mer nå!) jeg holder på å lese for tiden. Bill Brysons En kort historie om nesten alt.

Nesten hver eneste dag de siste to årene har jeg gått forbi Tronsmo på vei til og fra skolen, og denne boken er en av de utallige som har fanget oppmerksomheten min og blitt ført opp på huskelisten. Nå har jeg omsider somlet meg til å låne denne på biblioteket. Boken er et slags sammendrag av alt som har skjedd siden Big Bang, Jordens skapelse og vitenskapsfolket som har funnet ut av ting og tang opp gjennom årene.

Dette høres kanskje ut som en overveldende og litt tørr bok, men hver gang jeg åpner den for å lese, humrer jeg stort sett hele tiden. Hvordan kan man unngå det, når man finner artige anekdoter som dette: I Frankrike testet kjemikeren Pilatre de Rozier brennbarheten til hydrogen ved å svelge en munnfull og puste ut over en åpen flammen. Han beviste i løpet av et øyeblikk at hydrogen vitterlig er eksplosivt lettantennelig, og at øyenbryn ikke nødvendigvis er permanent plassert i ansiktet.

Løp og les! Sjekk gjerne ut de andre bøkene til Bryson, de er utvilsomt like interessante som En kort historie om nesten alt.

[Likestilling, liksom]

2

Hvis du er hørende og har lyst til å reise til Frankrike for å delta på et spennende og nyttig kurs i en ukes tid, er det bare å spare litt og deretter reise.

Hvis du er hørelshemmet og har lyst til å reise til Frankrike for å delta på et spennende og nyttig kurs i en ukes tid, er du ikke bare nødt til å betale din egen reise, opphold og kost, men også dekke de samme utgiftene for en tolk.

Likestilling, liksom. Jeg føler meg jævlig diskriminert.