Måned: august 2009

[Åpen jobbsøknad]

2

En åpen jobbsøknad i bloggen min er verdt et forsøk:

Jeg er en 24 år ung jente som studerer dans ved Bårdar Akademi, og jeg er på utkikk etter en deltidsjobb som kan kombineres med skolegangen. Jeg har veldig mange egenskaper som gjør meg til en menneskelig potet som kan brukes til stort sett alt mulig, bortsett fra telefonsalg. Jeg er hørselshemmet, men det er vanligvis ingen hindring for meg da jeg har høreapparat og kan munnavlesning. Jeg kan gjøre meg forstått på norsk, både muntlig, skriftlig og via tegnspråk/kroppsspråk. Jeg behersker skriftlig engelsk svært godt. Jeg har en del erfaring med hardt og utfordrende arbeid, så jeg er ikke redd for å ta i et tak! Ettersom jeg har undervisning fra 9 til 17 mandag-fredag, er jeg tilgjengelig noen kvelder i uken, samt natt til lørdag, lørdag og natt til søndag.

Ønsker du min CV, referanser eller annen ønskelig informasjon, ta kontakt med meg på dance_kirste(a)yahoo.no!

[Stepford-syndromet]

0

Det er noe alvorlig i veien med meg, tror jeg. Alle symptomene peker mot at jeg antakelig har utviklet Stepford-syndromet. Bare i dag har jeg vasket tøy, hengt det opp til tørk og brettet en annen ladning tøy; ryddet i kjøkkenskapet og plassert alle tørrvarene i et pent og oversiktelig system som ville rørt en person med OCD til tårer; ryddet i kjøleskapet, igjen med et snev av tvangsmessig organisering; bakt sjokoladekjeks; tatt oppvasken; skrevet ned noen oppskrifter i en praktisk, liten bok; laget pizzasnurrer.

Legg merke til det siste punktet: Laget pizzasnurrer. Med gjær. Helt klart et alvorlig tegn ettersom mitt normale jeg aldri har vært på godfot med gjær.

Hjelp, jeg er blitt en Stepford-hustru!

Pizzasnurr

7

Matglad som jeg er, burde jeg seriøst vurdere å slå meg opp som matfotograf. Det gjelder bare å skaffe meg en god dose viljestyrke ettersom jeg alltid har hatt vanskelig for å motstå god mat. Dagens middag var pizzasnurrer, som jeg lagde for aller første gang! Det ble en stor suksess, til tross for at det ble litt klinete da jeg skulle rulle sammen deig og fyll. Hvis du fikk lyst til å bake dine egne pizzasnurrer nå, så kan jeg anbefale følgende fyll:
– En boks grovhakkede tomater (mange pizzaoppskrifter inneholder tomatpuré, men det er bare kvalmt, synes jeg. Hakkede tomater er lettere og smaker mer frisk.)
– Noen kladder rød pesto (pesto med tomat, MYE bedre smak enn vanlig grønn pesto!)
– Revet mozzarella.
– Frisk basilikum (og da mener jeg friske blad fra en bunt. Tørket krydder er kjedelig.)
Snart kommer det bilde av sjokoladekjeks. Finn frem tørkepapir, for her blir det mye sikkelfaktor!

[Danserens mattips]

0

Til lunsj i dag hadde jeg et underverk av et måltid. Inspirasjonen fikk jeg fra Plosiv. Jeg byttet ut grillen/stekeovnen med mikrobølgeovn og aluminiumsfolie ble droppet til fordel for en hendig Tuppeware-boks. (Boksen er egentlig fra IKEA, men Tuppeware er koseligere å skrive. Nostalgi.)

Kvelden før kokte jeg et par poteter som jeg skrellet, delte i biter og la i boks. I dag morges puttet jeg i tomat, maiskorn, bønner, sjampignon, en god kladd smør og en dæsj salt og pepper. Da det var lunsjtid, slengte jeg plastboksen i skolens mikroovn tre minutter-ish. Resultat? Fantastisk måltid. Og jeg følte meg faktisk mett og opplagt resten av dagen!

Poteter, bananer og karbohydrater er en aktiv persons beste venn, uansett hvor mye doktor Fedon misliker det. Morgendagens lunsj kommer til å bestå av fullkornsris, aspargresbønner og kylling med en god saus. Vel og merke hvis kyllingen er ferdigtint til frokost slik at jeg rekker å steke den en halv times tid før jeg må springe til skolen.

[Første (halve) skoleuke på Fame-skolen]

7

Jeg har bare vært på skolen i tre dager, to av disse kan regnes som fulle skoledager. Men likevel har det vært tre begivenhetsrike dager! Første skoledag ble vi ønsket velkommen med en rød løper hele veien fra inngangen til foajeen. Etter velkomsttale og litt info om brannsikkerhet, gikk alle linjene til hvert sitt for enda mer informasjon. Så var skoledagen egentlig ferdig, men jeg tok initativet til å bli litt kjent med de andre jeg skal gå i klasse med de neste to årene. Vi er 21 studenter på D2, så det ble tjue navn å pugge for meg. Hukommelsen min har blitt ganske skjerpet av å pugge franske gloser, så jeg husker fremdeles alle navnene! Nå gjelder det bare å huske hvilket ansikt som hører sammen med hvilket navn. Gurimalla.

Allerede tirsdag var det på’n med tidlig opp av senga og trippe i vei til skolen. Utrolig nok har døgnrytmen min vært svært samarbeidsvillig hele uken! Rett til sengs rundt midnatt og sprett opp av senga litt før sju! Jeg er imponert over meg selv. Tirsdag startet altså med kor. Eller egentlig ble det mer informasjon og oppvarming, siden det var første time. Vi sang at vi var en banan («Jeg er en banan, henger i et tre, faller aldri ned.») Blant annet. Det vil si, de andre sang, jeg mumlet med så godt jeg kunne. Akk, den som kunne synge.

Deretter hadde vi ballett. Og i den timen fant jeg ut at det var en veldig, veldig dårlig idé å gå tom for brød hjemme. Jeg fikk ikke kjøpt brød på mandag, så jeg spiste veldig tynn havrevelling til frokost og en kjip ICA-varmerett til lunsj på tirsdag. M.a.o. ingen ordentlig karbohydrater som holdt kroppen med energi. Jeg besvimte heldigvis ikke, men verden forsvant i cirka noen sekunder for lenge. Jeg lover på tro og ære at jeg til enhver tid skal ha nok brød liggende i fryseren og alltid skal spise ordentlig i løpet av skoledagen.

Dagens nest-siste klasse ble moderne og vi får gleden av å jobbe med Cunningham-teknikken frem til høstferien! De andre er mer eller mindre skeptiske til den stilen, men jeg ble helt fra meg av glede, Merce Cunningham-fan som jeg er. Stilen hans er veldig minimalistisk, fokuset ligger på linjene og bevegelsene. Et video-eksempel (Den delen som starter rundt 00:45 viser tydeligst denne stilen.)

Siste klasse var klassens time med… enda mer informasjon.

I dag fikk vi omvisning på skolebiblioteket (hvor jeg fant og lånte Top Hat, hurra!). Andre time var klassisk med D1. Litt enklere trinn enn gårsdagens ballettklasse, men det er jo veldig greit å kunne variere istedet for å ha et eneste hardkjør i alle ballett-timene. Lunsj og så var det selvstudium. Selvstudium-timene skal brukes til skolesaker, øving og trening. Foreløpig er det ikke mye displin over oss, men det kommer seg nok når vi har blitt kjent med den nye hverdagen.

Siste time tilbrakte vi i den nyoppussede sal 1 med ingen ringere enn… [insert fanfare here] Chet Walker! Berømt koreograf som har jobbet over hele verden, blant annet med flere opppsetninger på Broadway. Skikkelig stas! De neste ukene skal vi altså jobbe med… [insert fanfare here] [/b]Hair[/b]! Koreografien vi lærte oss idag var veldig artig. Mye hoderisting. (Passende nok, siden jeg fikk en strekk i nakken* før skolen tidligere idag…)

Jeg er ganske sliten, men også veldig klar for resten av året! Jeg regner med at jeg føler meg mindre sliten når jeg har «akklimatisert» meg en full skolehverdag med mye aktivitet. Litt rutine er veldig bra å ha, akkurat nå surrer jeg en del med hva jeg skal ha med meg av ting og tang til skolen, hva som skal være i skapet og hva jeg trenger fra skapet til neste time osv… Men det går seg til!

Jeg var forøvrig innom SATS en tur etter skolen i dag, og jeg må ærlig innrømme at jeg vurderer å begynne å stå opp klokka fem for å trene litt styrke før skolen bare for å slippe den folkemengden som var der i ettermiddag. Hm. Jeg trenger jo å trene styrke for å klare å bli en god danser, og vi kan ikke ha noe av å være støttemedlem på SATS, kan vi vel?

*) I skrivende stund har jeg tre småskader. Ingen av disse er på noen måte danserelatert:
1) Knærne murrer litt og jeg tror det er såkalte «runner’s knee». Jeg har jo løpt en del på tredemølle i det siste. Bør vel trene opp musklene rundt knærne snøggast råd.
2) Jeg har litt betennelse på innsiden av venstre lår, noe som skyldes feiltøying. Ikke aner jeg hvordan jeg skal klare å komme meg i guttespagaten når jeg får betennelse bare jeg tenker på den, men det ordner seg vel på et vis.
3) Og så var det den strekken i nakken jeg fikk da jeg skulle strekke ut litt søvn av kroppen. Kiropraktoren får en telefon fra meg imorgen hvis jeg ikke kan riste på hodet i neste klasse med Chet.

[Stormen – En anmeldelse]

0

Stormen (engelsk tittel: The Tempest) regnes for å være det siste skuespillet Shakespeare skrev. Handlingen tar plass på en øde øy der vi møter Prospero, den rettmessige hertugen av Milano, og hans femtenårige datter Miranda. De to har bodd på øya i 12 år etter at Prospero ble sveket av sin bror, Antonio, og tvunget til å forlate Milano. På øya lever også halv-djevlen Caliban og luftånden Ariel, begge er underlagt Prosperos makt. En dag lider noen sjømenn skipbrudd på grunn av en storm som Prospero skapte ved hjelp av Ariel. [Les resten av handlingen.]

Teater Manu, det norske tegnspråkteater, flyttet sine grenser da det ble vedtatt at de skulle oppføre et stykke av Shakespeare. Selv hørende skuespillere møter store utfordringer når de skal virkeliggjøre disse vakre, men tungvinte tekstene. Med på laget var tegnspråkpoeten og teaterinstruktøren Debbie Z. Rennie, og Odd-Inge Schrøder som oversatte Stormen fra tekst til tegnspråk. Skuespillerne bestod av syv håndplukkede mennesker mellom 15 og 44, pluss stemmeskuespilleren Marit Synnøve Berg. Skuespillerne hadde lite eller ingen erfaring med teater. Siden auditionen våren 2008 har de sju menneskene vært gjennom utallige timer med workshops og innstudering for å bli klar til premiéren, som også ble deres eksamensdag.

Min erfaring med Teater Manus repertoar er at det har vært god kvalitet over alt de har fremført, men samtidig føler jeg at nesten alle stykkene har hatt en postmoderne stil, noe som iblant førte til at tanken bak et stykke forsvant i alt det absurde som foregikk på scenen. Å oppfatte hva som ble sagt på scenen, ble også vanskelig, selv for meg som har vært tegnspråkbruker i nærmere tjue år. Derfor hadde jeg ingen stor forventning til innhold og uttrykk da jeg dro på premiéren til Stormen, men jeg gledet meg selvfølgelig til å se resultatet ettersom jeg faktisk var på audition for stykket.

Allerede fem minutter inn i første akt, visste jeg at jeg kom til å like forestillingen godt, og det ble bare bedre og bedre utover kvelden. Det var lett for meg å oppfatte hva som ble sagt av de forskjellige karakterne. Mye av innholdet i stykket var blitt redusert fra originalteksten, men selve essensen og handlingen var fremdeles tydelig til stede. Her vil jeg trekke frem Minh Hung Lu – som spilte Caliban, halvt djevel og sønn av heksen Sycorax. Alle hans replikker var forvandlet fra norsk tegnspråk til rent kroppsspråk, men de utallige fornærmelsene han sendte i vei mot Prospero kan umulig misforstås selv av en blind person. Det var ikke Lu som stod på scenen, det var Caliban i egen stinkende person. Fantastisk innlevelse!

Min favoritt gjennom hele stykket var dog Ariel, spilt av Remi Roos. Han var, for å si det på godt engelsk, «totally queer». Med stor T og Q. I ført rosa Converse og et nytt antrekk for hver scene, trippet han rundt som en trofast fe, klar til å utføre hvert eneste av Prosperos ønsker i påvent av sin frihet. Høydepunktet var da han viste seg i en rosa kreasjon som fikk meg til å utbryte følgende til min sidekvinne: «Det er MIN kjole!» Ja, det var samme kjole som jeg hadde på meg da jeg trippet rundt på den samme scenen fire år tidligere, som Ballerina i Den Standhaftige Tinnsoldat. Ariel er en veldig flott rolle i denne versjonen av «Stormen», så jeg føler at Roos absolutt kunne ha overdrevet rollens «queerness» med mer «knekk i håndleddet»-fakter.

Hele skuespillerbesetningen hadde en veldig fin flyt og jeg kunne se at det var god kjemi mellom alle som stod på scenen; Asbjørn Midtskogen som Prospero; Petrine Olgeirsdottir som Miranda; Truls S. Yggeseth som Ferdinand; Remi Roos som Ariel; Daniela Roos som Alonso og Stefano; Petter Noddeland som Antonio og Trinculo (fantastisk morsom fremstilling av narren Trinculo!); Minh Hung Lu som Caliban. En distraksjon jeg bet meg merke i, var Olgeirsdotters smått innesluttet fremstilling av Miranda. Riktignok er Miranda en ydmyk ungjente, men jeg savnet litt mer innlevelse, spesielt i scenene med hennes store kjærlighet, Ferdinand. Dog; Petrine er veldig ung (15 år) og jeg var også tilbaketrukken med min innsats i Den Standhaftige Tinnsoldat fordi jeg var ung og usikker, til tross for veldig god veiledning og instruering. Hvis frøken Olgeirsdottir fortsetter med skuespill, har hun potensiale til å bli en veldig talentfull skuespillerinne.

Kulissene i Stormen var veldig minimalistiske, men heldigvis uten at det ble veldig «Jon Fosse-minimalistisk-modernisme-surrealistisk» som i Peer Gynt eller Hans og Grete. Kostymene (tryllet frem fra Ingvill Fjeldstads symaskin) var også fine. Ikke Shakespeare-trendy, men det funket absolutt.

Hvis du har mulighet til det, så anbefaler jeg at du tar deg tid til å se Stormen. Du vil ikke angre!

Spilleplan for Stormen (detaljer):

Søndag 23. august 16.00 Trondheim
Tirsdag 25. august 18.00 Oslo
Onsdag 26. august 18.00 Oslo
Fredag 28. august 12.00 Sandnes
Fredag 28. august 17.00 Sandnes
Søndag 30. august 16.00 Bergen
Torsdag 3. september 18.00 Örebro (Sverige)

– Haiku I –

2

Brennende rødme
Salte dråper triller ned
En svalende bris

Mitt første forsøk på haikudiktning. Denne oppfyller ikke alle kravene for å kunne regnes som et ekte haikudikt, så vi kan kalle det et faiku. Kom på ideen etter å ha lest Eek, A Geeks blogginnlegg om haiku. Wikipedia har også sagt sitt om haiku.

Sidespor: Gurimalla, jeg har ikke postet noe her siden januar! Ordene har liksom tatt ferie på ubestemt tid. Men det hjalp litt å mingle med forfattere hos Cappelen sist fredag, tror jeg.

Edit: I tilfelle noen tenkte «Sommer! Så klisjé!»: diktet ble til mens jeg lå i en badstu. Det er rom for forbedring, vet jeg.

[Ting og tang]

2

Jeg innrømmer det, jeg begynner å bli lei av sommerferie. I skrivende stund er det hele åtte dager og femten timer til jeg kan troppe opp på Bårdar og ta fatt på dansekarrieren min igjen. Jeg får den lange ventetiden til å gå med å leke på SATS stort sett hele tiden. O’boi, jeg kommer til å være så supertrent når første skoledag er her!

Jeg har veldig lyst til å være med på et par sommerkurs hos Spin Off neste uke, men jeg oppdaget nettopp at jeg har brukt litt for mye penger denne uken (trengte en ny vinterjakke og måtte betale strøm og noen skole-greier, blant annet), og med tanke på at jeg skal til kiropraktor, tannlegen og naprapaten neste uke, så sier det seg selv at det ikke blir nok til ett minutt med ballett. Møh.

(Jeg tar gjerne imot pengebidrag til danseklasser eller en grei deltidsjobb, på forhånd takk!)

Andre ting jeg har gjort for å få tiden til å gå, har vært å rydde opp litt her hjemme. Noen av tingene jeg ikke trenger lenger, har blitt lagt ut for salg på QXL. Ta en kikk og legg gjerne inn bud hvis du finner noe av interesse: http://auksjon.qxl.no/Ithil