Du sitter midt på benken, rommet er fylt av orgelbrus og mennesker i sine beste søndagsklær. Stemningen inne i kirken er høytidelig og presten går frem til alteret. Plutselig kjenner du en kribling bakerst i ganen, et snev av noe som ikke kan ignoreres. Følelsen blir sterkere og beveger seg nærmere tungespissen, tennene og leppene. Orgelet blir taust, presten kremter og lyden av den kjolekledde skikkelsen som rensker halsen, får demningen din til å brise: «F-f-f-faen i helvete!»
Sånn var det nesten for meg da jeg stod inne på SATS og spiste sjokolade. Som å ha Tourettes i kirken. Selv om jeg fortjente den sjokoladen etter å ha trent i nesten fem timer.