Måned: oktober 2008

[…]

0

I skrivende stund har jeg sittet på skolen i over ni timer. Vi har sett gjennom og snakket om minst tohundre bilder. Det er merkelig at det er mulig å bli så sliten av å sitte stille så lenge. Jeg er helt utslitt. Litt furten er jeg også, for da vi hadde gjennomgang av noen eksteriørbilder vi tok en dag i begynnelsen av temaoppgaven, ga denne læreren klar beskjed om at vi absolutt ikke hadde lov til å levere eksteriørbilder som ikke inneholdt hele bygningen med rette linjer. Dermed følte jeg at jeg ble nødt til å levere to bilder som var gode tekniske, men visuelt sett er like spennende som knekkbrød med gulost. Idag fikk jeg vite at jeg kunne ha brukt de ideene jeg opprinnelig hadde!

Jeg har også bestemt meg for å bytte ut alle Cinq couleurs-bildene med noen andre. Anders syntes de var fine, men de var for photoshoppet til at de kunne regnes for å være portretter. Jeg skulle ha gått for den andre portrettideen min med tekst (som F_ck politics og No Heroine). Jeg håper vi får disse bildene i mappa til jul, det ville vært en fin mulighet til å rette opp inntrykket av hva jeg kan presentere fotografisk sett.

Jaja.

[En samtale mellom to knølhvaler]

0

Jeg liker å meditere. Det er vanligvis lett for meg å konsentere meg om meditasjonen når jeg går inn for det, og jeg mediterer nesten hver dag. For en stund siden fikk jeg en idé om å skaffe meg noe passende meditasjonsmusikk, og det første som falt meg inn var hvalsang. Mamma hadde nemlig en cd med fantastisk hvalsang på for noen år siden. Hvalsang og klarinett eller obo. Såvidt jeg husker av cden, var musikken veldig beroligende og fin.

Jeg var på biblioteket for noen dager siden og fant et par cder fra serien Echoes of Nature. Knølhvalens sang og en cd med bølger. Det er bare ett spor på platen med knølhvalen, til gjengjeld varer den i en time, ett minutt og elleve sekunder. Det skapte naturligvis en viss forventning til innholdet og etter at jeg overførte sporet til min kjære mp3-spiller, var jeg klar for å lytte til knølhvalens flotte sang.

Jeg ble skuffet. Istedet for jevn, kraftfull og beroligende sang, hørte jeg noe som mest av alt minnet om to knølhvaler som småpratet med hverandre. «Hei! Står til?» «Jo, bare bra! Og med deg?» «Flott, flott. Gjort i det siste?» Jeg har ikke hørt på hele sporet ennå, men jeg tror resten av den såkalte hvalsangen består av to knølhvaler som forteller hverandre siste nytt før de avtaler at «snart må vi ta en kaffe altså! Det er altfor lenge mellom hver gang!»

Heldigvis varer skuffelser ikke lenge for min del; Idag var jeg på biblioteket igjen og fant en cd fra samme serie. Denne gangen med hvithvaler som artistene på plata. Hvithvalen har tilnavnet «havets kanarifugl», og jeg regner med at så lenge jeg unngår sporet som heter Beluga Party, vil jeg bli fornøyd med cden.

PS: Hvis du har et bra tips til fin meditasjonsmusikk, så legg igjen en kommentar!

[Og freden senker seg…]

0

Gjett hvem som er helt ferdig med temaoppgaven med refleksjonsnotat og alt akkurat nå? Nå kan jeg lene meg tilbake og nyte helgen fullt ut. De eneste planene jeg har for helgen er å teste ut ashtangayoga, hjelpe en i B-klassen med et eksteriørbilde og besøke mamma. Når jeg er hos mamma, skal jeg titte i fotoalbumene, for jeg har litt lyst til å gyve løs på et nytt prosjekt. Tidsmaskin-prosjekt, faktisk. Janne Helen har nemlig gjort dette og noen andre har gjort dette, og jeg synes det er et koselig prosjekt!

[Tenners gnissel]

0

Jeg liker ikke helt trenden med at jeg våkner midt på natten av at jeg skjærer tennene etter en ubehagelig drøm om stressende fotooppgaver. Det har skjedd litt for ofte etter at jeg begynte å studere fotografi. Heldigvis er jeg ferdig med denne temaoppgaven (eksteriør i den blå timen med manuell lyssetting = ALDRI MER!) og mangler bare refleksjonsnotat, noe jeg skriver på et par timer. Dermed er tennene mine nok reddet for denne gangen. Den neste temaoppgaven vi får, blir nok en mer fornøyelig affære. Portretter! Portretter! Portretter! Og læreren vår nevnte noe om «mote» i forbindelse med snakk om vårt neste prosjekt. Hurra!

Jau. Det var visst alt jeg hadde å si for denne gangen.

[Pinlighet]

2

Til vanlig handler jeg helst på Kiwi. Men noen ganger skal jeg kjøpe inn varer som er litt… «finere» enn hva billigkjeden Kiwi tilbyr. Da går jeg som regel til ICA eller Meny. Problemet er at omtrent når jeg drar til den nærmeste ICA-butikken, havner jeg foran kassaen til den samme fyren hver gang. Jeg tenker ikke «Der er den fyren, jeg går og stiller meg i kø til kassaen hans.» Jeg tenker «Hvilken av kassaene har kortest kø? Den!» Og så oppdager jeg hvem som sitter og scanner varene, og jeg tenker «Damnit!» Det er ikke det at fyren er sær eller er uhøflig. Det er mer det at det ser ut som om han tenker «Er det den jenta NÅ IGJEN?!» når han ser meg. Kanskje det bare er meg, men jeg føler at det er litt kleint.

Er det flere som har det på samme måte?

Jeg vil heller handle hos en sånn person som jobbet på Kiwi i Brugata før i tiden. Skikkelig kundeservice, smiler til alle og spør stamkunder hvordan det går med dem. Ingenting kleine følelser der, bare «takk, det går helt flott, du!» Jeg tror jeg skal begynne å handle hos Meny på Vika istedet.

[Tegnebrett og fotosjåpp]

5

Jeg har kjøpt meg en helt fantastisk tegnebrett. Wacom Bamboo One i størrelse A6. Slik ser skjønnheten ut. Grunnen til at jeg kjøpte meg tegnebrett, er at jeg ofte sliter med betennelse i høyre arm etter at jeg begynte på NKF. Vi gjør mye redigering og retusjering av bilder, og dette går veldig ut over armen. Idag lekte jeg litt med den nye vennen min og Photoshop. Jeg har bare én ting å si: Jeg gleder meg til å leke masse med tegnebrett!

Stockbilde fra Katanaz-Stock
(Ikke verst fotosjåpping til å være første gangen med tegnebrett, hæ?)

[Slipping through my fingers]

2

Jeg er maks døgnvill for tiden. Idag er imorgen igår, liksom. I tillegg føler jeg meg litt uvel og sliten. Umotivert. Har ikke lyst til å gjøre annet enn å danse og lese. Igår kveld vurderte jeg til og med å slutte på skolen. Jeg har egentlig fremdeles litt lyst til å kutte ut foto og bare satse på dans, men det går ikke an å komme inn på Bårdar eller noen andre danseskoler halvveis i skoleåret. Blæblæblæ. Men det er «bare» åtte måneder igjen til juni, såpass burde jeg klare å holde ut. Og jeg skal på en lang vinterferie til Australia om ikke så veldig lenge. Det gir meg sikkert ekstra piff. Sol, sommerliv og annet miljø hjelper alltid.

Jeg har hverken danset eller trent på nesten to uker. Det har nok noe av skylda for at jeg føler meg utilpass hele tiden. Kan seriøst ikke leve uten dansen! På fredag skal jeg fjerne stingene, og på lørdag er det rett på yoga! Kanskje med litt styrke før timen. Blås i om arrene vil strekke seg og bli stygge. Jeg vedder lett et par tusen på at jeg kommer til å føle meg mye bedre etter trimmen.

Siden jeg har trenings- og danseforbud inntil videre, benytter jeg meg av muligheten til å jobbe litt med langtidsprosjektet mitt. Fotograferte flamenco-klassen på mandag og ikveld var jeg i Sivs jazz-klasse og fotograferte. Fikk mange flotte bilder! Etterpå fortalte jeg litt om Lois Greenfield og langtidsprosjektet mitt. Om et par uker fotograferer jeg kanskje generalprøven hos KHIO!

Når det gjelder de fem portrettene vi skal levere om litt over en uke, så må jeg starte på nytt da det viste seg at noen hadde glemt å nevne at bildene skal ha en rød tråd. Tusen takk, liksom. Istedet for fem enestående portretter, må jeg levere noe som ikke er halvparten så godt (føler jeg). Jeg har i allefall funnet ut hva den røde tråden skal være, så på fredag skal jeg leke med lysutstyret.

Må også ta de kjipe eksteriørbildene på nytt. Enten er det for mørkt ute eller det er for lyst eller det er for lite blitz eller for mye blitz… Gleder meg til denne temaoppgaven er ferdig. Neste temaoppgave blir mye bedre. Portrett 2. Håper oppgaven blir mer entydig da. Samt har mer fri bruk av kreativitet.

– Observasjoner –

0

Folk ser så annerledes ut når jeg observerer dem uten at de vet det. Den personen jeg kjenner dem som, er forsvunnet når de er alene på gata. På en måte liker jeg å se kjente ansikter uten at de ser meg, følelsen av deres sårbarhet overvelder meg nesten. Jeg har lyst til å vinke og si «hei», men samtidig vil jeg ikke forstyrre det jeg ser. Når de er sammen med meg eller andre, bærer de ubevisst en slags maske. Målet at alle skal ha det hyggelig. Alle smiler, snakker og ler. Og alle har det virkelig hyggelig.

Når de går for seg selv på fortauet eller sitter og venter på bussen, er de delvis nakne. Deres innerste tanker kommer ikke helt frem, men likevel kan jeg nesten føle det de føler når jeg ser ansiktene deres; så annerledes fra de livlige ansiktene jeg ser framfor meg når vi sitter og ler over en kopp kaffe. En ser ut som om hjertet har blitt delt i to. En annen ser ut som om hun bærer hele verdens bekymringer på skuldrene. En tredje går frem, men ser fortapt ut.

Jeg liker også å se på ukjente ansikter. Jeg kjenner dem ikke, men likevel føler jeg at jeg blir litt kjent med deres innerste vesen. En gammel mann med slitt ansikt går sakte forbi. Jeg får lyst til å be ham fortelle meg livshistorien hans, kanskje han ikke har noen andre å fortelle den til. En ung jente med triste øyne går fort forbi. Jeg får lyst til å gi henne en klem og fortelle at alt kommer til å bli bra. En narkoman står på hjørnet. Jeg får lyst til å gi ham en kopp kakao og be ham fortelle om sitt fineste minne.

Noen ganger lurer jeg på hva folk tenker når de ser meg uten at jeg ser dem. På en god dag føler jeg at det stråler optimisme av meg og jeg smiler til alle jeg går forbi. Er det noen som får lyst til å smile til meg og be meg fortelle hva som er det beste jeg har opplevd denne dagen? På en hektisk dag ser jeg kanskje litt sliten eller trist ut selv om jeg ikke nødvendigvis tenker tanker som er tunge å fordøye. Tenker noen at de vil gi meg en klem og fortelle at jeg får en bedre dag imorgen?