«Have nothing in your homes that you do not know to be useful or believe to be beautiful.» – William Morris, 1834.

Det er underlig hvor stor makt materielle ting får over oss bare på grunn av det vi projiserer på dem av følelser, minner og sjel. Det er bare ting, men det er ting som har tilhørt familien i generasjoner; ting vi har vokst opp med; ting som har stor affeksjonsverdi for oss, selv om de egentlig er verdiløse og ubrukelige eller unyttige for oss selv. Likevel tviholder vi på dem som om de er det mest dyrebare som finnes, nesten som om livet mister all mening om vi gir slipp på dem.

Gjennom hele våren og sommeren, mens jeg ryddet i mormors leilighet og kjeller, følte jeg mye på dette med å gi slipp på ting. Mange av mormors ting har alltid stått synlig på hyllene i stuen, på kjøkkenet, badet, gangen og soverommet, de er nærmest preget inn i hukommelsen. Og så er det alle tingene jeg aldri så før de dukket opp fra lukkede skap, kofferter, poser og avispapir. Ingen av disse tingene har jeg noe som helst personlig forhold til, disse tingene har aldri fått sin egen plass i hukommelsen min. Like fullt føles begge deler nesten umulig å gi slipp på, bare fordi de tilhørte mormor, morfar, «tante» Edith og Karin, og oldeforeldre.

Jeg misliker sterkt å ha for mange ting, spesielt ting som ikke har noen nytteverdi. Likevel merket jeg at mye av det jeg fant i leiligheten, kjent eller ukjent, fikk grep om meg og gjorde det vanskelig å tenke rasjonelt. Det var verst i begynnelsen; tanken på å skulle kvitte oss med alt på Finn.no fikk det til å vri seg i hjerterota. Det var derfor jeg lagde Facebook-gruppen «Mormors skattkammer»: Hvis vi skulle gi bort ting, skulle det være til folk vi kjenner. På den måten forblir tingene i «nærheten» samtidig som de ikke tar opp plass i mormors leilighet, frosset fast i en evig museumsutstilling.

Etter hvert ble det lettere å gi slipp, det ble lettere å tenke rasjonelt, og til slutt åpnet jeg til og med for å selge ting til vilt fremmede som kom innom mini-loppemarkedet jeg arrangerte etter å ha sett annonsen min på Finn.no eller i lassevis til bruktbutikkeiere som kommer til å selge tingene videre, spre dem for alle vinder. Med en gang tingene var ute av huset, kjente jeg på følelsen av lettelse. Lettelse over at jeg har klart å gi slipp, lettelse over at det blir bedre plass i leiligheten, lettelse over at disse for meg unyttige ting får et hjem der de blir satt pris på. (Som om ting har følelser! Sånn er det med projisering). Minnene av disse tingene har jeg fremdeles, både i hukommelsen og i form av digitale bilder.

Veldig mange ting har blitt gitt bort eller solgt fra mormors leilighet, men ganske mange har blitt lagt til side av oss i familien. Mamma har tatt noen ting og lillebror har tatt noen ting, mens jeg har fylt kanskje 24 banankasser med ting, i tillegg til møbler. Til høsten blir det spennende å se om jeg har klart å være rasjonell nok til å velge meg ting som jeg kommer til å ha bruk for og glede av. Og så sverger jeg på at jeg skal bruke denne erfaringen som inspirasjon til å leve et mest mulig minimalistisk, ikke-materialistisk liv slik at min niese skal slippe å bruke over et halvt år på å rydde opp etter meg når jeg er borte.

Hendelser:
★ Jeg fant ut at en av de utallige lysestakene fra mormors kjeller, en artig sak med ugle på, var fra viktoriatiden. Det blir liksom en helt annen dimensjon over ting når de ikke bare har tilhørt mormor, men oldeforeldre, og kanskje til og med tipp-oldeforeldre. Gjett om denne skal pusses og få stå i en hylle i all sin viktorianske prakt.

★ På vei til biblioteket både tirsdag og onsdag så jeg en fyr som luftet en aldeles skjønn valp av typen australsk gjeterhund. Jeg fikk lov til å klappe den. Skikkelig «It is so fluffy I’m gonna die!»-øyeblikk.

★ Jeg skulle sende en ganske stor og litt tung (8.5 kilo) pakke i posten. Først bar jeg pakken ned til postkontoret og trakk kølapp. Da det bare var ett nummer igjen før min tur, gikk det plutselig opp for meg at jeg hadde glemt å ta med lommeboka… Rykk tilbake til Start med pakken, finne lommeboka og gjenta. Armene skalv resten av dagen, men i det minste fikk jeg sendt pakken av gårde.
★ Dagen etter drasset jeg med meg en litt tung lampe hele veien til Blomqvist nettauksjon i Lysaker, bare for å oppdage at de har sommerstengt til 3. august.
★ Bestemte meg for å like godt gi bort mormors vaskemaskin og antikke mikrobølgeovn (ikke så antikk, den er like gammel som meg) på Finn.no. Men så åpnet jeg lokket på førstnevnte og bare «Eeeh… Kanskje vi like godt skal kjøre denne til Isi?» I det minste luktet det overraskende godt av vaskemaskinen, til tross for at den ikke hadde vært i bruk på minst ett år.
★ Kunne endelig erklære mini-loppemarkedet for avsluttet. Neste uke begynner neste fase!

Omgivelser:
★ Gjett tre ganger… Mormors leilighet. Bare litt lei nå, altså.

Antrekk:
★ Eller «drømmeantrekk», siden dette ikke er noe jeg har iført meg. Visste dere at det finnes ganske mange mennesker som har som hobby å sy tidsriktige antrekk fra viktoriatiden og andre historiske epoker? De bruker sykt mye tid på sømanalyse for å sette sammen en kjole, og ikke bare syr de kjoler, men bygger opp et fullstendig gjennomført antrekk med undertøy, korsett, mamelukker, silkestrømper og så videre. Noen av dem er til og med så hendige at de syr egne sko. Bare sjekk ut denne bloggen: The Aristocrat.
★ Mens vi snakker om drømmeantrekk: Jeg forvillet meg inn på nettsider som ModCloth og Collectif. Gjett hvem som nå har veldig lyst til å lære å sy egne klær?

Trening:
★ Tur-retur-tur postkontoret med åtte kilo innpakket teservise.
★ 6xopp-ned loftet med ting og tang.
★ Tok meg hele tre sykkelturer på én dag: Majorstua-Bjørnsletta, Hauger-mammas leilighet, mammas leilighet-Majorstua. Litt over 25 kilometer til sammen.
★ Et par løperunder på tredemøller og styrkeøkter.

Innkjøp:
★ Kjøpte boken 642 things to draw etter å ha blitt påvirket av en venninne som kjøpte denne og fantasien min som løp løpsk. Jeg har jo lyst til å bli flinkere til å tegne, så jeg er liksom på konstant jakt etter «den perfekte boken». Jeg tror det er denne.

Nye oppskrifter/matopplevelser:
★ Testet ut en overpriset vegetarburger fra helsekostbutikken. Helt ok.
★ Smørdampet kinakål. Så mye bedre enn å spise den rå som salat.
★ Jeg prøvde ut denne oppskriften, minus guacamole og chilimajonese fordi jeg var lat. Selve halloumiburgeren smakte ganske godt, så neste gang skal jeg absolutt ta meg til til å fikse tilbehør også!

Kultur:
★ Jeg har kanskje nevnt et par ganger at jeg skal se Spring Awakening i New York til høst? Her om dagen fant jeg ut at ingen mindre enn den Oscar-vinnende skuespillerinnen Marlee Matlin skal ha to roller i stykket! Og Michael, en av folka jeg traff da jeg var i New York i 2012, skaffet seg billetter rett ved meg! Dette blir bare bedre og bedre!
★ Denne artikkelen er mer relatert til vitenskap enn kultur, men utrolig interessant å lese uansett! «Where are all the aliens?»

Jeg lånte denne listen fra Gitte, som igjen ble tagget av Caroline.

Hva spiser og drikker du omtrent hver eneste dag?
Knekkebrød med ost eller vegetarisk pølse. Earl Grey-te. Vann.

Hva skulle du ønske du kunne spise og drikke omtrent hver dag?
Vegetar-hamburger, vegetar drumsticks, donuts, Dr. Pepper og Root Beer. Hel-amerikansk kosthold, med andre ord. Daal bukhara. Hotellfrokost. Ferdig oppskåret grønnsaker og frukt (fordi jeg er så lat).

Hva leser du nå, og hva synes du om den?
Jeg holder på med Not that kind of girl av Lena Dunham. Tydeligvis er det noe jeg ikke har forstått, for jeg liker egentlig ikke det hun skriver, og jeg likte virkelig ikke serien Girls, selv om alle andre hyller Dunham opp i skyene.

Hvordan har du det?
I skrivende stund (fredag 17. juli, kl. 23.17) har jeg det nokså bra. Litt lei av loppis i mormors leilighet, men veldig avslappet fordi jeg har ordentlig sommerferie i år, fritt for daglig 12-timers gratisjobbing. God og mett etter dagens middag.

Hvilken TV-serie ler du mest av?
Tror jeg må si Sherlock, faktisk. Jeg synes replikkene hans er så fornøyelige.

Hvilke bøker har du veldig lyst til å lese?
Alle bøkene som står på leselisten min. Tror det er minst 100 bøker. Men mest av alt har jeg lyst til å lese en bok av typen «drar deg inn i handlingen og får deg til å glemme tiden og verden utenfor permen», noe i retning av Den uendelige historien.

Hvilke podcaster hører du mest på for tiden?
Pod… cast? Har aldri hørt på en eneste podcast, av en naturlig årsak. Men vi kan late som om spørsmålet dreier seg om hva slags musikk jeg hører mest på for tiden: Musikk fra sen 90-tallet/tidlig 00-tallet. Blant annet Backstreet Boys. Jepp, det er min guilty pleasure.

Hvilken blogg liker du best akkurat nå?
Må nok si Unbelievable Facts, som poster mye unyttig, lettfordøyelig og artig/interessant/spennende fakta. Nesten litt synd jeg ikke driver med quiz, jeg hadde vært ubestridt mester. Liker også Not Always Right, fordi alle idiot-kundene som skildres der, får meg til å føle meg som Einstein.

Hva liker du å bruke tiden din til?
På aktiviteter jeg trives med. Lese bøker, se filmer, trene, eller rett og slett bare være til.

Hva er jeg mest redd for?
Jeg frykter menneskeheten. Fortsetter vi som vi gjør nå, kommer vi til å kjøre hele verden rett i grøften. Hvis noen kunne virkeliggjøre handlingen i Dan Browns Inferno, ville jeg applaudert vedkommende.

Hva bryr du deg mindre om enn folk flest?
Kjendisnyheter. Tenk så utrolig interessante avisene hadde vært om det ikke stod side opp og ned om hvem som har giftet seg, hvem som har skilt seg, hvem som har en romantisk flørt, hvem som er knust av kjærlighetssorg, hvem som er blitt smelt på tjukken, osv. Jeg skjønner ikke hvorfor folk er så opphengt i noen menneskers privatliv at de føler behov for å lese om det smurt utover glanset papir.

Hva bryr du deg mer om enn folk flest?
Obskure, sjeldne sykdommer eller lidelser, som lepra, tuberkulose, Rhetts syndrom og så videre… Synes det er spennende å lese om!

Hvilke typer mennesker liker du?
Jordnære, respektfulle og hyggelige mennesker som er komfortable å omgås og lette å kommunisere med.

Når føler du det er mest behagelig å stå opp og legge seg?
Når jeg våkner av meg selv eller tidligst klokka 8. Jeg vil helst at jeg skal være så flink at jeg legger meg senest 23, men det skjer nesten aldri. Noen ganger er det utrolig deilig å legge seg før klokka 20 hvis jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem fra en lang dag.

Hva er dine verste uvaner?
Jeg synes jeg prater for mye om meg selv (i samtaler i det virkelige livet, bloggen teller ikke), men jeg prøver å bite meg selv i tunga litt oftere. Pirker på huden rundt fingerneglene eller piller meg i øret når jeg har for mye å gjøre/tenke på eller kjeder meg. Grubling.

Hva likte du å gjøre på barneskolen?
Svømming i gymtimene, forming og lesing.

Hva liker du best ved deg selv?
Bortsett fra hørselstapet, eksemen, den midlertidig dysfunksjonelle skjoldkjertelen og min hang til å gruble litt for mye til tider, så liker jeg alt ved meg selv, egentlig.

Hendelser:
★ Denne uken har vært veldig lite preget av store hendelser. Det har gått mye i stille perioder, bare forstyrret av vinden og turer til mormors leilighet. Noen ganger er det helt greit og veldig deilig.

Omgivelser:
★ Mammas leilighet for det meste.
★ Strekningen mellom mammas leilighet og Nationaltheatret (cirka 16 kilometers utsikt til skog, asfalt, fjord og by).

Trening:
★ Nesten førti kilometer sykling! Ikke verst med tanke på at tallet lå på null i årevis. Tok også meg et par spaserturer, så total treningstid denne uken ble på nesten fire timer.

Kos:
★ Hver morgen med Zorro, frokost og en bok.
★ Å sitte på mammas veranda med bok og saftige norske bringebær.

Nye oppskrifter/matopplevelser:
★ Prøvde ut Starbucks’ lemon vanilla frappucino. Frisk og søt smak.
★ Lindts hvit sjokolade fylt med mousse av hvit sjokolade. Helt ok, men ikke noe jeg kommer til å kjøpe igjen.
★ Lagde bønnegryte med amerikansk cajun-krydder. Det var så heit at jeg nesten ikke merket hvordan smaken er. Men det var godt og mettende.

Kultur:
★ Ukens TV-serier: Sjette sesong av X-Files, tredje av Call the midwife og startet med sjette sesong av Buffy, the Vampire Slayer etter fire års pause.
★ Ukens «jeg kan ikke legge denne boken fra meg»: Piken på toget av Paula Hawkins.

Hendelser:
★ Tirsdag satt jeg i mormors leilighet hele dagen og kjedet meg fordi ingen kom innom. Mot slutten av dagen kom en dame og nesten tømte leiligheten. Litt deilig med så godt resultat til tross for at dagen var så rolig. Dagen etter var det mye trafikk innom og enda flere ting ble tatt ut av leiligheten, men både dags- og ukesrekord ble satt på fredag med hele tre banankasser og en pose full av ting, wohoo! Nå begynner det faktisk å se ut som om leiligheten er blitt litt mindre full.
★ Jeg så at Deaf West Theatre, som Teater Manu og jeg samarbeidet med i fjor vår med stykket Sjalusi, skal spille Spring Awakening i 18 uker på Broadway i NYC til høsten. Jeg krysset fingrene, sjekket skoleruta og… Kjøpte en billett! Litt dyr billett, men bra plass nesten helt forrest. Jeg har ikke tenkt å fly over Atlanteren bare for å sitte så langt bak i salen at jeg ikke ser noe. Yes, yes, yes! Jeg er så glad for at denne sjansen dukket opp, for jeg har hatt så lyst til å se denne forestillingen helt siden jeg hørte om den i fjor vår. De spilte i Los Angeles i november/desember i fjor, men da var studentøkonomien min kaputt. De satte opp den igjen i mai/juni, men da hadde jeg eksamensforberedelser. MEN NÅ! Nå skal jeg endelig få muligheten! Og så New York da! Jeg skal endelig tilbake til New York! Og henge med alle de hyggelige menneskene jeg traff i 2012! Utropstegn, utropstegn, utropstegn!

Omgivelser:
★ Nordby shoppingcenter. Det er alltid en sosialantropologisk opplevelse å reise dit.
★ Mormors leilighet.
★ Mammas leilighet.

Antrekk:
★ SJOKKROSA joggesko.
★ Blomstrete «Hawaii»-bluser.

Trening:
★ Nesten tre timer, hvorav en time var en veldig svett sykkeltur fra Sandvika til Nationaltheatret. Ble faktisk ikke så lemster som jeg regnet med, til tross for at jeg har syklet omtrent null kilometer de siste to årene.

Kos:
★ Zorro-kos!
★ Lørdag. En hel dag med døsing, lesing, pusling.
★ En liten, men veldig hyggelig sammenkomst med Pernille, Signe, Leena, Juta, Malin og tre til søndag kveld.

Innkjøp:
★ Nye sko! Fant endelig et par sko som var behagelige for både føttene og lommeboka. Og de er knallrosa. Snakk om å bli sett i trafikken.

★ Skulle egentlig ha en solhatt da jeg gikk inn på H&M, men endte opp med en passe varm cardigan og to fine bluser.
★ Bobleplast og bølgepapp. Ikke så spennende, men veldig nyttig når jeg skal sende knuselige ting i posten.
★ Billett til Spring Awakening på Broadway, NYC!

Nye oppskrifter/matopplevelser:
★ Franske vaffelkjeks med jordbær- og sitronfyll.
★ Vann med smak av… godteri! Loka likes candy.
★ Diverse vegetargreier.
★ Lindt melkesjokolade med sitronganache. Nydelig.

Kultur:
★ Sa jeg at jeg skal se Spring Awakening i New York til høst?
★ Ble endelig ferdig med Udødelighetens elixir. Eller Uendelighetens krønike, som jeg kaller den.
★ Brukte lørdagskvelden på en tur nedover Minnegata med Backstreet Boys, med både gjensyn med de gode gamle musikkvideoene og førstegangstitt på de nyere videoene. Fjortisen i meg er veldig fornøyd.

"Metro 2034", Dmitry Glukhovsky (Gollancz)

(…) «I used to have eyes the same colour as yours,» he told her. «The colour of the sky.» And Sasha thought she could remember those days too – the days before the giantic tumour swelled up on his neck, before his eyes faded and turned colourless, when they were still as bright as her own were now.

When her father said the «colour of the sky», of course he meant the azure sky that lived on in his memory, not the crimson sky that eddied and swirled above him when he went up there at night.

He hadn’t seen daylight for more than twenty years. Sasha had never seen it. Except in her dreams – but how could she be sure the way she imagined it was right? (…)

Tidligere i vår leste jeg Metro 2033 av Dmitry Glukhovsky, som viste seg å være veldig spennende og som ga meg lyst til å hoppe rett på oppfølgeren Metro 2034, hadde det bare ikke vært for at jeg var nødt til å være flink student. Nå er jeg ikke student lenger (hurra!) og endelig er tiden kommet for å ta turen tilbake til Moskvas underverden, menneskene som bor der og mutantene som skjuler seg i de mørke tunnelene eller i forlatte bygninger på overflaten.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

Det beste med å holde mini-loppis i mormors leilighet er å se folks reaksjon når de kommer inn i stuen. For ingen er forberedt hvor mye ting det faktisk er i leiligheten. Det er som å se et bilde av Grand Canyon og tenke «Ja, det var ganske stort», og deretter se Grand Canyon i virkeligheten, noe som er en ubeskrivelig «Å milde makrell»-opplevelse. Jeg presenterer heretter folks loppisreaksjoner i form av gifs med popkulturelle referanser:

Hendelser:
★ Spenningen da jeg omsider fant de siste delene av et helt servisesett som en bekjent kjøpte av meg. Først fant jeg delene i det store bildet tirsdag i uke 26, deretter delene på det lille bildet fredag samme uke. Mandagen etter fant jeg noen deler til og trodde settet var komplett. Det var derfor en stor overraskelse da jeg fant enda flere deler på fredag! Uansett ble både selger og kjøper fornøyde med handelen

★ Ryddet opp i bildene i gruppen «Mormors skattkammer». Klarte å bli blokkert av Fjesboka fordi jeg var FOR effektiv. Heldigvis ble blokkeringen opphevet etter noen timer og jeg fikk fullført arbeidet.
★ Apropos effektiv: Fredag ble jeg omsider ferdig med å rydde i kjelleren! Det vil si, det er fremdeles fullt opp med ting og tang der, men det er i det minste ingen flere skatter som ligger og venter på å bli oppdaget, bare noen store møbler og masse skrot.
★ Fant enda flere mynter og tenkte «Å, nei…» Tanken ble fort til «Å milde makrell!» da jeg oppdaget at den eldste mynten var fra 1885. Dessverre var ikke myntene verdt nok til at jeg fikk kvittet meg med dem i mynthandelen.

★ Fikk beundret den sotete innsiden av mormors støpejernsovn da den ble hentet for renovering. Jeg visste ikke at sot kunne legge seg i et så tjukt lag at man et øyeblikk blir overbevist om at man har et godt tak om en skikkelig hårete tarantell.

★ Etter å ha irritert meg i en evighet over å ha delvis hockeysveis hengende nedover nakken i denne varmen, tok jeg saksa fatt.

Omgivelser:
★ Mormors leilighet, som vanlig.
★ Mormors kjeller, nå som jeg er ferdig med å lete etter ting i leiligheten.
★ Mormors bakgård. (Til tross for at mormor døde i november, er det fortsatt en vane å si «mormors leilighet». Antar at niesen min kommer til å kalle det «tantes leilighet» lenge etter min død.)

Antrekk:
★ Hverdagstøy, dekket av støv og sot, og dynket i duften av eau du sous-sol humide.

Trening:
★ Bar opp flere kilo ting og tang opp på loftet.
★ Bar opp flere kilo ting og tang opp fra kjelleren.
★ Bar flere kilo støpejern over gaten.
★ Én vanlig treningsøkt i studio. Jeg orker ikke trene når det er vaaaarmt. Eller når jeg har brukt opp all energien min på å bære tunge ting dagen lang.

Kos:
★ Sitte i mormors deilige bakgård med en bok og bare lese.

Innkjøp:
★ Fant tilfeldigvis en fin glassvase i fiolett inne på en av retro-gruppene på Fjesboka. Den var fin og fiolett og kostet bare 75 kroner og jeg er altfor påvirket av pene ting etter å ha tilbrakt utallige timer i mormors leilighet.

Kultur:
★ Ble omsider ferdig med å se The Fifth Estate på DVD, samt The OthersDream House og Miss Annie Rooney på Netflix etter å ha pauset dem for evigheter siden.
★ Har sett en film hver kveld denne uken, men gidder ikke ramse opp alle titlene. Dere får heller vente til jeg poster kulturlisten min for 2015 i slutten av desember.
★ Har også lest ferdig noen bøker. Igjen; full liste kommer i desember.

"Siste samling på jentenes bensinstasjon", Fannie Flagg (Juritzen Forlag)

Og Ce Ce, Le Les tvillingsøster, den siste som giftet seg, hadde båret Peek-a-Boo, sin fem kilo tunge persiske katt, oppover kirkegulvet i stedet for brudebukett, mens brudgommens schæfer hadde oppgaven som forlover. Og som om det ikke var nok, var det noens skilpadde som hadde kommet med ringene. Det hele hadde vært uutholdelig. Du kan ikke få en skilpadde til å skynde seg.

I går tok jeg med meg denne boken og et piknikteppe ut i parken, med god samvittighet etter å ha tilbrakt nesten hele uken nede i mormors kjeller, og bare leste og leste og leste. Det er så deilig når man kan ta seg hele dagen til å koble av med en bok, spesielt hvis det er en bok som evner å holde på oppmerksomheten.

Denne boken har både komedie og tragedie på plass, og handlingen skifter mellom hovedpersonen Sookies nåtid og Fritzies fortid som kvinnelig pilot for den amerikanske luftstyrken under annen verdenskrig.

Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

Illustrasjon: Daniel Dalton / BuzzFeed / unsplash.com /

Ordet «mauerbauertraurigkeit» (fra The Dictionary of Obscure Sorrows) er det ordet som best beskriver hvordan de siste årene har vært for meg, eller rettere sagt hvordan jeg har vært de siste årene. Man kan også si «introvert», men jeg liker virkelig det lange, kronglete tyskklingende ordet. Venner og folk som har sett meg i sosiale sammenheng vil kanskje ha vanskelig med å se for seg «Anne-Line» og «introvert» i samme setning, men de har bare sett den sosiale siden av meg, den personen som kan prate som en foss hvis hun får anledning og som liker å få folk til å le. De har ikke sett den nærmest komatøse siden av meg når jeg sjangler inn i min lille oase av alenehet, fullstendig utmattet. Spesielt denne våren har jeg ofte ligget utslått på sofaen i timevis etter å ha snakket med kanskje bare én person noen minutter en dag, eller mange forskjellige personer i flere timer en annen dag. Sånn sett var det veldig fint å ha eksamensforberedelser som unnskyldning for å holde meg unna folk. For meg er det å være alene den beste restitusjon og frihet som finnes.

Jeg har mange mennesker på vennelisten min på Facebook, men det er få av disse jeg tenker på som venner og enda færre er nære venner jeg ville savnet om de ble borte. Jeg er dårlig på å holde kontakt med folk – uansett om de står meg nær eller er veldig perifere gamle/nye bekjente – selv om jeg oppriktig ønsker å holde kontakt med dem. De jeg har lyst til å omgås, ønsker jeg å omgås i virkeligheten i en-til-en-setting, ikke over meldinger eller på fest omgitt av mange mennesker. Samtidig skjer det ofte at jeg «dytter» dem vekk og trykker «Not attending» på alle invitasjoner, ikke fordi jeg plutselig har begynt å mislike dem, men rett og slett fordi mitt behov for fred og ro er større enn behovet for å være sosial. Jeg kan være litt Dr. Jekyll og Mr. Hyde sånn sett; i det ene øyeblikket er jeg supergod til å holde kontakt, i det neste utsetter jeg å svare på meldinger til det er gått så latterlig lang tid at jeg må begynne om igjen med å holde kontakt når jeg omsider finner energien igjen.

Og helt til slutt vil jeg anbefale alle å lese boken Introvert: Stå for den du er av Anna Skyggebjerg. Det var som å lese om meg selv.