De siste månedene har jeg fulgt med på vaksinedebatten og den siste tids mange utbrudd av meslinger. Meslinger er en veldig alvorlig sykdom som det er høyst unødvendig å lide seg gjennom, og det er altfor stor risiko for langtidsskader på grunn av denne sykdommen til at man kan la være å bry seg. Som enhver oppegående menneske følte jeg at det var viktig å sette seg inn i denne saken og se på hva som er fakta og hva som er pseudovitenskapelig oppspinn. Alt jeg har lest hittil, både vitenskapelig pro og uvitenskapelig kontra, om meslinger, utryddede sykdommer, opphavet til forskjellige sykdommer og vaksinering, gjør meg bare mer sikker på at vaksinering er den beste og tryggeste måten å beskytte enkeltindivider og samfunnet på. En vaksine har veldig få og milde bivirkninger i motsetning til full sykdom. Alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er blitt brukt i flere tiår og blir bare bedre og tryggere. Det finnes til og med en nettside der du kan logge inn for å se oversikten over alle vaksinene du allerede har tatt: Mine vaksiner. Jeg logget inn der forleden, og det var et nydelig syn som møtte meg: hver eneste vaksine i vaksinasjonsprogrammet og reisevaksinene jeg tok i 2007, var på plass!

En del vaksiner varer ganske lenge, noen skal ha livslang beskyttelse, men veldig mange mennesker er ikke klar over at det er noen vaksiner som må fornyes hvert 5–10 år. På grunn av denne uvitenheten hadde Norge i 2004 den høyeste forekomsten av kikhoste i Europa. To venner av meg pådro seg kikhoste for noen år siden og de ønsker begge at de hadde vært klar over dette tidligere, slik at de kunne unngått sykdommen. For voksne mennesker er kikhoste stort sett ufarlig, men fryktelig ubehagelig og med lang restitusjon. For noen barn kan kikhoste være livsfarlig. Hentet fra Store medisinske leksikon:

Anfallene består av en rekke hurtige, gjøende hosteanfall som hindrer pasienten i å trekke pusten. Hosteanfallene avbrytes derfor av lange, pipende innåndinger, og under disse innåndingene er stemmespalten nesten lukket. Huden kan bli blå (cyanotisk) på grunn av oksygenmangel, og det kan opptre mindre blødninger: Man kan blø neseblod, og kar kan briste i øyets bindevevshinne. Oppkast forekommer hyppig, og det lønner seg å gi barnet noe å spise rett etter at det har kastet opp. Hos spedbarn kan det inntre kramper og bevisstløshet. I alvorlige tilfeller kan det være opptil 40 anfall i døgnet, noe som kan føre til en livsfarlig utmattelsestilstand. Barn under ett år bør derfor legges inn på sykehus

Det høres virkelig ikke ut som noe man har lyst til å pådra seg! Kikhoste er blant de sykdommene man må revaksineres mot, og dette kan gjøres hos fastlegen for den nette summen av 250-ish kroner, og med på kjøpet får du også beskyttelse mot polio, difteri og stivkrampe! Det er en veldig lav pris å betale for å slippe å hoste seg blå og blodsprengt i trynet de neste 5–10 årene, men for at vaksinen skal ha best mulig effekt, er vi nødt til å ha minst 85–90% vaksinedekning i befolkningen. Noen mennesker har ikke mulighet til å vaksinere seg på grunn av nedsatt immunforsvar/kroniske lidelser, så det er nødvendig at vi som er friske, gjør vår moralske «borgerplikt» for at disse individene skal bli beskyttet mot smittsomme sykdommer. Her er en video som på en lettfattelig måte forklarer hvorfor vaksiner er nødvendige og hvordan det bidrar til at flokkeimmunitet virker:

Hva venter du på? Gjør som meg: ring fastlegen, bestill en dose Boostrix og bli dagens helt!

Bragder:
★ Underviste to forskjellige klasser med hørende danseelever på VGS i moderne! Og fikk god tilbakemelding på hvordan jeg gjennomførte dem. Gleder meg allerede til de neste seks klassene jeg skal ha med disse elevene!
★ Klarte å stå opp før klokka seks. Om morgenen. Det gjorde bare bitte litt vondt i sjela da jeg kom til skolen og fikk vite at jeg kunne ha sovet en time ekstra sist onsdag.
★ Dusj, inkludert barbering, til tross for akutt mangel på varmtvann. Det var en grøssende opplevelse.
★ Løp over seks kilometer på søndag, etter å ha vært ute på byen til langt på natta!

Treningstid:
★ Et par minutters høyst ufrivillig intensiv morgentrening da jeg måtte løpe fra plattform 10 til 11 fordi NSB bestemte seg i siste øyeblikk for å la toget gå fra den andre siden av sporene.
★ Nesten seks timer med dans, løping, styrke.

Opplevelser:
★ Undervise hørende ungdommer i dans! Med musikk og greier! Skikkelig motiverende!
★ Burlesk striptease med Kiki Chérie på Drama@Diplomaten. Jeg fikk klem av henne!

Besøk:
★ Hadde en døv gjest fra Slovakia i helgen, en veldig hyggelig fyr som er i Norge for å jobbe og som trengte et sted å bo.

Kos:
★ Tiramisu-rester søndag kveld, mandag kveld og tirsdag kveld. Denne kaka er herved min signaturkake.
★ Sitte på buss til Lillestrøm mens jeg hørte på musikk og så dagen gry. Litt digg med lang reisevei, egentlig.

Innkjøp:
★ Spill! Ark har 50% på alle spill frem til påske, så jeg kjøpte Cranium og Det burde man jo vite. Klar for spillekveld!

Nye matopplevelser/oppskrifter:
★ Vegetarpizza fra Peppes, med rødløk, artisjokk, tomat og aromasopp. Nå må dere forresten ikke tro at jeg spiser Peppes i hytt og vær, jeg har hatt veldig lyst på pizza derfra helt siden desember, men det måtte et besøk til for at jeg kunne finne en unnskyldning anledning til å bestille fra Peppes.
★ Belgisk sjokolade fylt med praline, som jeg fikk i gave.

Outfit:
★ Det vanlige. Olabukser og t-skjorte, eller treningstøy.

TV-serie/Film:
★ Ble ferdig med sjette sesong av Doctor Who. Den beste av alle. Begynte selvfølgelig straks med sjuende sesong.
★ En film som heter Zeitgeist, som Pernille tipset meg om. Den første delen var veldig interessant, om at myten om Jesus egentlig er plagiat av andre soldyrkende religioner, en teori som dessverre viste seg å ikke være helt vanntett, selv om den var veldig overbevisende… Den andre delen handlet om konspirasjonsteorier knyttet til 11/9, og den tredje delen skal visstnok handle om hvordan bankene konstruerer katastrofer i verden. Kanskje jeg ser ferdig denne filmen en dag. Med en solid klype salt.

Bok:
Metro 2033, en ganske spennende bok om livet i de russiske undergrunnstunnelene i år 2033 og hva slags farer som lurer i mørket mellom stasjonene.

Omgivelser:
★ Dansesal i Lillestrøm.
★ Tog på vei til/fra Lillestrøm.
★ Café Sør (nå begynner det å bli en vane å gå dit hver uke!)
★ Drama! på Diplomaten. Litt få jenter og litt lav musikk, men Monica og jeg okkuperte dansegulvet for det.

Sang/Video/Bilde:
★ «Starálfur» av Sigur Rós, brukte denne til plié-sekvensen i undervisningen min.

Sitat:

«I find television very educational. Every time someone switches it on I go into another room and read a good book.» – Groucho Marx

På Instagram følger jeg @bestvacations, som poster bilder som får det til å rykke i sjela og gi meg 40 i reisefeber. Så her følger et knippe bilder av steder jeg har innmari lyst til å reise til:

Hvor i verden ville du reist hvis du kunne reise hvor som helst?

2. mars i 365 Days of Writing Prompts.

"Digital demens", Manfred Spitzer (Forsidebilde hentet fra Pantagruel Forlag.)

Undersøkelsene som faktisk foreligger om virkningen av skjermmedier har i årevis talt med stadig økende tydelighet om de negative konsekvensene. Den som har ansvar for de minste og svakeste medlemmene av samfunnet (eller kjenner noen som har det), må altså ha det klart for seg at en skjerm ikke er noen god barnevakt – og i hvert fall ikke noen god lærer!

For et par uker siden lot jeg meg oppsluke av boken Digital demens, som på en måte var mer skremmende enn hundre Stephen King-historier, og som nesten ga meg lyst til å hive mobilen og datamaskinen ut av vinduet. Det har vært debatt i Norge i forbindelse med utgivelsen av denne boken, og jeg regner med at det har vært debatt flere steder om hvorvidt bruken av skjermmedier er skadelig for oss, både psykisk og fysisk. Jeg synes at Spitzer legger frem veldig gode argumenter og han viser til forskjellige forskninger som blant annet har tatt for seg hvordan barn, ungdom, voksne og eldre bruker og reagerer på digitale medier. Det er ikke til å nekte at verden er veldig annerledes i dagens teknologiinfiserte samfunn enn for bare 30–40 år siden, og det er mye bra i all denne teknologien, men hva er egentlig langtidsvirkningen av å la mobilen/datamaskinen overta alt tankearbeid for deg? Kanskje det viser seg at Spitzer har rett i sine spådommer om at vi blir tjukkere og dummere, eller kanskje det er et bomskudd, men uansett tenker jeg at vi alle har godt av å legge fra oss mobilen litt oftere og se våre medmennesker i øynene når vi snakker med dem.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg liker dikt, og jeg er en stor fan av «Dikt underveis» på Stortinget t-banestasjon. Det diktet jeg husker best fra denne pustepausen opp gjennom årene er dette av Annie Riis:

Da vi lette etter hunden
fant vi den ikke
hverken ute eller inne.
Da vi lette etter lykken
fant vi hunden
under trappen.

I min tid hos Enjoydiary postet jeg dikt titt og ofte, så det er egentlig litt merkelig at jeg ikke fortsatte med denne vanen da jeg flyttet til Blogspot og deretter hit. Kanskje jeg skulle ta opp tråden igjen? Må jo nesten det, nå som jeg følger @renpoesi på Instagram.

«Do Not Go Gentle Into That Good Night» er et av mine absolutte favoritter, og jeg snublet tilfeldigvis over en video med ASL-oversettelsen av dette diktet:

Det finnes flere norske oversettelser av dette diktet, jeg har ikke rukket å lese alle versjonene, men liker ganske godt denne versjonen ved Harald Sverdrup (som jeg forresten vurderer å kanskje, kanskje, oversette til norsk tegnspråk):

Gå ikke from av fred til ditt god natt
Vær, gamle, solberuset, ikke nattens bror.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

Skjønt vise menn tror mørket har en skatt
– for lynet slo aldri ned i deres ord –
går ingen from av fred til sitt god natt.

De gode menn på siste sjø blir som besatt.
De skulle danset bukten hvit ifjor.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

De gale menn som fanget sol tok sangen fatt
og vet forsent å angre lysets spor.
Gå ikke from av fred til ditt god natt.

Selv gravalvorets blinde menn vet at
mot blindhet stuper mangen meteor.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

Og du, min far, som sitter der forlatt,
forbann, velsign meg, favn meg eller klor.
Gå ikke from av fred til ditt god natt.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

Nå som jeg likevel er så godt i gang, slenger jeg inn et engelskspråklig dikt av Charles Lamb:

Smiling river, smiling river,
On thy bosom sun-beams play;
Though they’re fleeting, and retreating,
Thou hast more deceit than they.

In thy channel, in thy channel,
Choak’d with ooze and grav’lly stones,
Deep immersed, and unhearsed,
Lies young Edward’s corse: his bones

Ever whitening, ever whitening,
As thy waves against them dash;
What thy torrent, in the current,
Swallow’d, now it helps to wash.

As if senseless, as if senseless
Things had feeling in this case;
What so blindly, and unkindly,
It destroy’d, it now does grace.

Apropos poesi, visste dere at jeg deltok i en diktkonkurranse en gang, og vant? Jeg fikk gavekort fra bokbutikk i premie, overrakt av ingen mindre enn Bertrand Besigye. (Gå og sjekk ut diktet hans «Og du dør så langsomt at du tror du lever», også et av mine favoritter!) Her kan dere lese diktet jeg skrev (og ha i hu at jeg skrev dette da jeg var 16-ish): – Lille bok –

Da jeg var i Los Angeles i 2012, bodde jeg hos verdens beste Couchsurfing-vert. En gang i måneden har han spillekveld med to–tre nære venner og takeaway, og jeg var så heldig at jeg fikk være med på en spillekveld mens jeg bodde hos ham. Den siste tiden har jeg fundert på at dette er noe jeg veldig gjerne kunne tenke meg å starte med. Finne to–fire venner jeg kan invitere hjem til meg hver måned for litt god mat og gøyal spilling! I skrivende stund har jeg bare det sinnsykt livsfarlige spillet Jungle Speed her (se denne videoen, så skjønner du hvorfor spillet er farlig), samt en liten plastboks med Trivial Pursuit-kort liggende i en eller annen kasse oppe på loftet hos mormor, så det sier seg selv at jeg trenger flere spill! Dette er spill jeg kunne tenke meg å gå til innkjøp av:

Trivial Pursuit Master Edition
Cards Against Humanity
Norsk galskap
Kokkelimonke Dobbel
Fantasi
Kortskalle
Terapi
Voksenpoeng
Idiotkunnskap
Jentekveld
Kortslutning
Det burde man jo vite!
Barbarossa

Har du noen brett- eller kortspill du vil anbefale?

Bragder:
★ Kom i gang med treningen igjen allerede mandag morgen! Det var bare bitte litt fristende å bli liggende i senga, men jeg ignorerte potetsekken og kalte frem treningsnarkisen.
★ Klarte å holde det gående med treningen gjennom hele uken. Riktignok ble det ikke så mye løping som planlagt, men jeg var pokker meg aktiv i minst 30 minutter hver dag hele uken!
★ Reddet en bie da jeg var innom polet på jakt etter litt marsalavin til tiramisu. (Det er forresten litt ironisk at kjærligheten de deler ut på polet når du viser leg uoppfordret, ikke er vegetarisk. Redd en bie, føkk cochenillelusene, liksom.)
★ Ble ferdig med å skrive praksisdokument for videregående skole med et litt mindre kraftig nødskrik enn rapporten sist uke.
★ La til Wings For Life i Stavanger til Runkeepers oversikt over kommende løp, og tok meg i tillegg tid til å gidde å plotte inn løperuten på kart, med bare rundt en kilometers feilmargin fordi kartet insisterte på at deler av løperuten enten skulle gå via en sti eller en diger omvei. Til alle som skal løpe i Stavanger 3. mai: Værsågod.

★ Den fjerde blodprøven på under to måneder. Det er nesten så jeg begynner å glede meg til å bli blodgiver.
★ Kom omsider i gang med løpingen igjen også, etter nesten to ukers «løpeferie». På høy tid, for når dette innlegget postes, er det bare 68 dager igjen til Wings For Life!

Treningstid:
★ Litt under 11 timer: tre ballettklasser á 90 minutter, tre spaserturer på rundt 30 minutter hver, en løpeøkt, en lang og fem superkorte styrkeøkter.

Opplevelser:
★ En helt fantastisk ballettklasse med Marit på onsdag, piruettene var bedre, spotten var veldig god, grand jetés var i full spagat, jeg ga full guffe gjennom hele timen. Maksimal mestringsfølelse!
★ Skuffelsen da jeg klokken ti om kvelden så at utleieren hadde sendt en melding i 21-tiden om at hun trengte noen til å slippe inn politiet i gården så de kunne undersøke tipset de fikk om cannabislukt. Det var den actionfylte kvelden.

Besøk:
★ Fikk besøk av en veldig hyggelig fotostudent fra Bilder Nordic, som har et prosjekt der hun intervjuer barnfrie mennesker (OBS! barnfri = folk som hverken har eller ønsker barn, barnløs = folk som ønsker barn, men ikke kan få barn) og fotograferer dem. Portrettene skal stilles ut på studentutstillingen Limbo – Identities in Transition i Oslo i løpet av mars. Gleder meg til å se resultatet, og de andre bildene i dette og de øvrige studentprosjektene!

Kos:
★ Sosialisere med folk på SAFT.
★ Indisk med Isabella mens vi snakket om hvor lyst vi har til å reise masse og andre ting.

Innkjøp:
★ En flaske marsalavin fordi jeg skulle lage tiramisu.
★ Fly- og togbilletter til jeg skal besøke faren min i Lierne.

Nye matopplevelser/oppskrifter:
Tiramisu! Den ble nesten helt perfekt, utrolig god smak! Kanskje jeg har gener etter en eller annen italiensk Mama i meg? Jeg har jo tydeligvis talent for italiensk kokekunst. Neste gang kan jeg med fordel bruke litt mindre sukker og droppe sukker når kremfløten skal piskes, samt bruke sterkere kaffe og litt mer sprit.
★ Da jeg lagde tiramisu på lørdag, endte jeg opp med eggehvite fra seks egg (egentlig skulle jeg bare ha fire plommer, men to sprakk). Ettersom jeg fremdeles følte meg litt kvalm etter den digre Pavlova’en jeg spiste i juleferien, ble det til at jeg prøvde meg på eggehviteomelett til søndagsfrokosten. Litt spesielt å spise omelett laget med bare eggehvite, smaken blir ganske metallisk, men med brød og smør går det ned!

Outfit:
★ I ballettklassene: shorts, stilongs, joggebukser, trenings-BH og den første t-skjorten jeg fisket ut av kommoden hver morgen.
★ Hjemme: ullstrømpebukser og overdimensjonert cardigan.

TV-serie/Film:
★ Den derre Doktoren, som vanlig. Elsk, altså.
★ Big Fish da jeg så at Netflix hadde lagt ut den.

Spill:
★ Spilte ingen spill denne uken, men kommer til å poste et innlegg på onsdag om brettspill jeg ønsker meg.

Bok:
★ Leser fortsatt de samme bøkene som sist, og leselisten min vokser som en hyperaktiv struma, men det er spesielt en bok jeg kunne tenke meg å lese; Waking up av Sam Harris, som handler om ateisme og åndelighet. Ateister kan faktisk ha spirituelle opplevelser, og i boken peker forfatteren, som er en ateist med doktorgrad i nevrovitenskap, på hvordan spirituelle opplevelser ikke er bevis for en høyere eksistens, men heller den menneskelige bevissthetens kapasitet. It’s all in your head, med andre ord. Så ja, det høres ut som en veldig interessant bok å lese!

Omgivelser:
★ Proda! ♥ ♥ ♥!
★ YouTube-trim i stua.

★ Det deilige synet av solskinn som hilste meg god morgen gjennom vinduet i oppgangen.

Sitat:
★ Jeg fant et sitat som oppsummerer perfekt mine tanker og følelser rundt relasjoner, både vennskapelige og romantiske, den siste tiden:

«I no longer have the energy for meaningless friendships, forced interactions or unnecessary conversations. If we don’t vibrate on the same frequency there’s just no reason for us to waste our time. I’d rather have no one and wait for substance than to not feel someone and fake the funk.» – Joquesse Eugenia.

Saaremaa har eit hjarte av stein, vårflaumen og regnet flår snøgt landet, og kvitgrøn kalkstein kjem til syne, som var jorda skamfaren heilt inn til beinet. Det er ryggraden åt Saaremaa.
Det er mange soger frå farne tider på Saaremaa, men ikkje ei einaste so rettvis som soga åt naturen. Naturen på Saaremaa skriv soga om sju hundre års trældom.
Heile landskapet er nedtrykt og medgjerleg, som om det i lange tider var trakka på av ein jarnskodd hæl. Det er trælen sitt magre, klagande andlet som syner seg allstad i det hardturka, skrinne beitelandet – for den som har augo å sjå med.

Dagens smakebit kommer fra novellesamlingen Det kvite skipet og andre noveller av den finske forfatteren Aino Kallas, oversatt til nynorsk av Liv Hatle. Det er ikke ofte jeg leser på nynorsk, men språket i denne novellesamlingen er poetisk. Jeg begynte med novellesamlingen for nesten en måned siden og det går sakte fremover med lesingen, men dette er en bok jeg vil komme meg gjennom, for jeg liker hvordan Kallas skildrer naturen, følelser og mennesker på.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg elsker dager der jeg kan våkne akkurat passe tidlig, nyte en rolig frokost med en god bok, delta på en danseklasse på Proda, trene litt styrke, ta en dusj, og resten av dagen kan jeg gjøre hva pokker jeg vil; jobbe med forskjellige prosjekter, lese et par bøker, skrive, rydde, tusle rundt, treffe venner. Det er slike dager jeg savner mest ved frilanstilværelsen, noe jeg blir minnet på nå som jeg har vinterferie og et lite avbrekk fra skolehverdagen. Bare fire måneder igjen til jeg er uteksaminert!

Jeg har ikke ofte mareritt, heldigvis. Jeg har stort sett bare veldig livaktige drømmer om sommeren, mindre livaktige om vinteren, og det hender at de kan inneholde smågufne elementer, men det hender ytterst sjeldent at jeg våkner panikkslagen. Det marerittet som gjorde aller mest inntrykk på meg, var et jeg hadde da jeg var 14 år. Jeg drømte at jeg var fanget i en labyrint og noe var etter meg. Plutselig våknet jeg, ikke liggende i senga, men stående ved døra til rommet mitt, mens jeg i halvblinde prøvde å finne lysbryteren. Første og siste gang jeg gikk i søvne.

Mitt siste mareritt var for en ukes tid siden, jeg var på et veldig merkelig sted med masse kriker og kroker, rom, tunneler og så videre. Jeg tror jeg prøvde å unnslippe noe, og prøvde å krype gjennom en veldig lang og mørk rør som var fylt av tjæresvart væske, greiner, masse søppel. Røret ble trangere og trangere helt til jeg nesten satt fast. Det neste jeg husket, var at en vennine av meg hadde fått et barn. Barnet hadde Downs. Plutselig er jeg barnet, og jeg prøver å komme i kontakt med en jente jeg nylig møtte, men jeg har hverken språk eller koordinasjon til å skrive en melding.

Det nest-siste marerittet jeg hadde, og egentlig det mest ekle, var for rundt en måned siden. Jeg drømte at jeg satt hos fastlegen og fikk vite at verdiene mine fremdeles var altfor høye. Deretter sa hun: «Og hvis du ikke slutter å trene og danse, kommer du til å dø.» Jeg var såpass påvirket av den drømmen at da jeg våknet, måtte jeg google «Can you die from Graves’ disease?» Svaret var faktisk ja, MEN bare hvis det ikke behandles. Jeg går på medisiner og føler meg tusen ganger bedre enn det vraket som såvidt hanglet seg gjennom sommeren 2014, så det er ingen grunn til bekymring. Puh.

19. februar i 365 Days of Writing Prompts.