"Inner Rhythm: Dance Training for the Deaf", Naomi Benari (1995, Harwood Academic Publishers)

By learning to dance in silence, by becoming aware of Inner Rhythm, children learn to think about and explore movement, to become aware of its own pulse, meter, rhythm and breath. By learning to create movement sequences with attention to music – its tempi, meters, dynamics, melodic movements and moods – young people enrich their dance ability and creativity. They learn to hear with their bodies. Inner Rhythm can be for everyone.

Dagens smakebit kommer fra boken Inner Rhythm: Dance Training for the Deaf av Naomi Benari, som er en av bøkene jeg har plukket ut til å lese i forbindelse med eksamensoppgaven min. Jeg fant tilfeldigvis boken tidlig i høst og tenkte å bruke den som utgangspunkt for praksis på kulturskole ettersom jeg skulle undervise døve/tunghørte barn, men den ble liggende i hyllen frem til nå. På en måte var det bra at jeg ikke leste den tidligere, for nå som jeg har vært gjennom læringsteorier, Piaget, Vygotsky, samt de to siste praksisperiodene, er det mange ting i denne boken jeg kjenner igjen og kan relatere til på en annen måte enn da jeg først begynte på PPU (praktisk pedagogisk utdanning).

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Det er en ting jeg kan takke den blå-blå regjeringen for: Nå bruker jeg mer tid på å reflektere rundt hvordan mitt idealsamfunn ville sett ut. For å si det kort: Mitt idealsamfunn er blottet for maktsyke, grådige mennesker som kaster bort tiden på Segway istedenfor mer seriøse ting, og som lar seg kjøpe billig av mennesker som ønsker å skru tiden tilbake til pre-50-tallet hva gjelder kvinners rettigheter og livsynsnøytralitet. (Ok, greit, jeg vet ikke nok om norsk politikk til å kunne uttale meg nyansert, seriøst eller rasjonelt, så ta dette med en klype salt, men ærlig talt, denne regjeringen suger gråstein.)

Stikkordsversjonen av mitt drømmesamfunn:
★ Basert på humanistiske, sosialdemokratiske og grønne verdier.
★ Høye skatter, fordi poenget med skatt er at det skal komme samfunnet til gode innenfor helsetjenester, utdanning, eldreomsorg, kollektivtrafikk, for å nevne noen. Alle betaler skatt etter evne, altså de fattige betaler lite, de rike mer.
★ Ingen sosial dumping, eventuelt kan arbeidsgiver få noe skattelette jo flere fast ansatte det er på arbeidsplassen.
★ I skolen skal det undervises i blant annet filosofi og etikk, vitenskap og kritisk tenkning. Elevene skal lære om alle livssyn, uten at én religion fremheves mer enn andre.
★ Mer fokus på kreative fag, som dans, teater, musikk og kunst, og gjøre realfag mer kreative for å vekke elevenes interesse.
★ Elever skal få mulighet til å studere på det nivået som passer deres evne, istedenfor at alle i samme årskull befinner seg i samme klasse der noen henger etter eller kjeder seg.
★ Lærere skal slippe å bruke hundrevis av timer på skjemaer, vurderinger og PISA-ræl. De skal heller få fokusere på elevene og undervisningen.
★ Taktil læring, f.eks. at elever lærer seg å skrive ved å holde i en ordentlig blyant og skrive på papir, ikke knatre på tastatur og glor på en skjerm mens de sitter stille i timevis. Digital kompetanse er nødvendig, men med måte og rett intensjon.
★ Tegnspråk blir likestilt med bokmål, nynorsk og samisk. Elevene kan velge selv hvilket sidemål de ønsker.
★ Lærere, tegnspråktolker, sykepleiere og andre undervurderte arbeidere skal faktisk få den lønnen de har krav på.
★ Bedre kollektivtrafikk, mindre biltrafikk. Kanskje skattelette til folk som sykler eller driver samkjøring, og ekstra skatt til matpakkekjørere.
★ Miljøbevissthet: redusere forurensning og utslipp av CO2, jobbe med å bevare verdens regnskoger og så videre.
★ Alle kan gifte seg med hvem de vil og hvor pokker de vil, så lenge det er med et annet menneske og begge er over 18 år.
★ Veldig restriktive regler for røyking. Kun tillatt innenfor få, oppmerkede områder, absolutt ikke tillatt i private hjem der røykingen eller lukten kan være til bry for naboer.
★ Både barn og dyr har bedre rettigheter og rettsvern.
★ Far anses som en likeverdig omsorgsperson som mor.
★ Organdonasjon er standard, man må oppgi skriftlig reservasjon hvis man ikke ønsker å donere organer etter sin død.
★ Vaksinasjon skal være mest mulig obligatorisk, kun fritak på grunnlag av allergi eller kronisk svekket immunforsvar, ikke pseudovitenskap eller overtro.
★ Alle skal få mulighet til å komme ut i jobb. Enhver arbeidsgiver får støtte til å tilrettelegge for sine ansatte, uansett om de sitter i rullestol, er syns- eller hørselshemmet osv.
★ Obligatorisk å stemme i valg. Man kan velge å stemme blankt, men sofaslitere skal lette på ræva og komme seg til valgurnen.
★ Alle religions- og livssynsorganisasjoner må betale skatt av inntekter. Statsstøtte reduseres til fordel for medlemskontigent. På den måten må alle gjøre et bevisst valg om å melde seg inn. Ingen skal kunne tjene millioner eller snikinnmelde folk og slippe unna med det.

Jeg kunne fortsatt i all evighet, men tenker det holder nå og kaster heller ballen til dere som leser: Hvordan ser ditt idealsamfunn ut?

25. mars i 365 Days of Writing Prompts.

Bragder:
★ Tok på strak arm oppfordringen om å snakke på vegne av min gruppe om hva vi kom frem til i vår vurdering av forskjellige tegnspråknivåer, på scenen i det store auditoriet på HiOA for folk som jobber med tegnspråk på veldig høyt akademisk nivå. Var bare litt skjelven etterpå.
★ Deltok bitte litt i debatten om cochlea-implantasjon på Litteraturhuset, som flerspråklig CI-bruker, fordi jeg mener at CI kan være et veldig bra hjelpemiddel, men at alle vinner på å la CI-barn (og andre barn med ulike grader av nedsatt hørsel) lære både tegnspråk og talespråk. Var også bitte litt skjelven etterpå, men fikk gode tilbakemeldinger i etterkant av debatten.
★ Klarte å lære førsteklassingene i praksisen å gjøre et sykt vanskelig, men sykt kult løft. Flinke elever! Andreklassingene var også veldig flinke, lagde to fine gruppekoreografier. Skulle ønske jeg hadde mer tid til å jobbe med dem, tiden har bare fløyet sin vei og jeg har så mye jeg vil gjøre!

Treningstid:
★ Litt over sju timer med dans! Og 17 minutter løping. Lover godt for 3. mai…

Opplevelser:
★ Deltok på Nasjonalt tegnspråknettverk i regi av HIOA med blant annet et veldig interessant foredrag om CERF (Common European Framework of Reference for languages) av en nederlandsk tegnspråktolk/-lærer.

★ Deltok på et møte i Litteraturhuset. Møtet handlet om cochlea-implantasjon, og det var et interessant innlegg om innføringen av CI i Norge av min egen CI-lege fra Rikshospitalet, samt sosialantropologiske funderinger rundt hvordan døve gjøres hørende ved Hilde Haualand. Sistnevnte var utrolig spennende. Hilde Haualand er herved mitt nye forbilde. (Se «Sitat» nederst, forresten!)

★ Var innom åpningen av fotoutstillingen til andreårsstudentene på Bilder Nordic School of Photography. Var der i tre timer mens jeg beundret bildene og skravlet med kveldens tegnspråktolk. (Utstillingen er åpen frem til 26. mars, løp til Lille Grensen 7 og ta en titt!)
★ Deltok på tre klasser med verdens beste Tony Stone i forbindelse med J.U.S.T. Dance. Jeg er egentlig ikke noen typisk hip hop-danser og det skal egentlig mye til for å få meg til å delta på hip hop-klasse, men hver gang Tony Stone er i byen, må jeg bare være med på klassene hans.

Besøk:
★ Deltidsromkamerat var innom.

Kos:
★ Vegetarkebabmiddag, Solo, sjokolade og Clue på Netflix. Veldig fredag.

Innkjøp:
★ Impulskjøp på Nille: en bitte liten glitterramme med glass og lighter i et forsøk på å lage DIY-solformørkelsesbriller på to minutter. Det tar visst adskillig lengre tid å sote en glassbit…
★ Fikk rabattkode fra Threadless fordi de savnet meg. Kjøpte denne t-skjorten. Yeah! Science, bitches!
★ Delvis impuls, delvis planlagt: Ny laptop. Min gamle laptop er ikke lenger i en mobil tilstand, og med tanke på at jeg har en eksamensoppgave å skrive, har jeg behov for å kunne ta med meg den hvis jeg skal ut og reise.

Nye oppskrifter/matopplevelser:
★ Mewkid la ut en oppskrift på vegetarkebab, og etter en rundtur i nabolaget uten hell tok jeg turen ut til Skullerud bare for å kjøpe vegetarkebab. Det var verdt det. Beste hjemmelaget kebaben noensinne.
★ Til kebab må man ha noe slags dressing, så jeg improviserte med gresk yoghurt, et par hvitløksfedd, chilipulver, tabasco og malt spisskummen. Hott och gott!
★ Jeg lagde aloo gobi selv. Svidde nesten hvitløken, deretter litt av maten nederst i gryta, men det ble godt, lell.

Outfit:
★ Det vanlige. Men til hip hop-klassene ble det hip hop-outfit: Converse, singlet i størrelse XXXL, småbaggy bukser og sports-BH.

TV-serie/Film:
★ Oppdaget ved en tilfeldighet at 3rd Rock from the Sun har dukket opp på Netflix. Det tyder dårlig for den eksamensoppgaven min… (Neida.)

Spill:
★ Spilte «Det burde man jo vite» med tegnspråkelevene mine. Veldig gøy!

Bok:
★ Ymse fagbøker i forbindelse med eksamensoppgaven min. Fordypet meg spesielt i temaet «læringsteorier» i Woolfolks Pedagogisk psykologi for å forberede meg på spørrerunden med læreren min i morgen.

Omgivelser:
★ Store auditorium på HiOA.
★ Amalie Skram-rommet på Litteraturhuset.
★ De ganske kule lokalene til Åpen Scene.

Sitat:

«Jeg synes at Litteraturhuset burde ansette fire–fem tegnspråktolker, slik at alle foredragene på huset kan tolkes!» – Jeg, etter den særdeles spennende kvelden med debatt om cochlea-implantat.

image

«The development of speech in these children is irrefutable, however, this study contributes a paradoxical element to the discussion; the bilingual group obtained better results in verbal fluency, hence these children should be able to evoke a greater number of words than those educated using just spoken language.» – Jiménez, Pino & Herruzo, 2009. (Bilde fra «Sosialantropologiske funderinger rundt hvordan døve gjøres hørende» ved Hilde Haualand.)

"Pedagogisk psykologi", Anita Woolfolk

Det er ingen kognitiv byrde å lære og å snakke to språk. Det er faktisk fordeler med det. Tospråklighet er forbundet med større kognitive evner når det gjelder begrepsdannelse, kreativitet og kognitiv fleksibilitet. I tilleg har disse elevene en mer avansert metaspråklig bevissthet; det er for eksempel mer sannsynlig at de vil oppdage grammatiske feil.

Herlighet, jeg glemte faktisk helt at det var søndag i dag! Merker at formen og hodet ikke er helt på topp, jeg brygger visst på noe og i tillegg er jeg pumpa etter helgens tre hip hop-klasser med min favorittlærer. Så dere får servert en smakebit fra skolepensum. Heldigvis er Pedagogisk psykologi av Anita Woolfolk en av de mest interessante bøkene på litteraturlisten (det er forresten godt mulig det er andre bøker som er enda mer interessante, men jeg har ikke rukket å pløye meg gjennom alle 2500-ish sidene ennå…). Jeg driver og forbereder meg til å bli spurt ut om læringsteorier, den didaktiske relasjonsmodellen, den didaktiske praksistrekant og så videre på tirsdag.

Smakebiten valgte jeg fordi jeg synes den er veldig relevant for meg som CI-bruker og for barn som får CI (cochlea-implantasjon), fordi det har eksistert en myte om at fagpersonell aktivt fraråder å la CI-barn lære tegnspråk fordi det visstnok skal være skadelig for talespråk. I søppelbøtten med den myten; det oppfordres til så mye audiovisuell stimulering som mulig for å sikre en best mulig utvikling av barns evne til å oppfatte lyder med CI, men det betyr ikke at man ikke kan lære dem tegnspråk. Selv vokste jeg opp som tospråklig (skoleundervisning på tegnspråk og individuell oppfølging av audiopedagog og logoped for talespråket), og for meg har det ført til at jeg kan kommunisere med både døve/tegnspråklige og med hørende som ikke er tegnspråklige. Jeg sier som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler!»

Mens jeg likevel er inne på temaet: dere vet disse videoene som viser barn, ungdom og voksne som får satt på lyden for første gang etter en CI-operasjon? Det er jævlig mye «Hallelujah»-stemning i kommentarfeltet. «Nå kan de høre igjen! Det er et mirakel!» Nei. Det er ikke et mirakel. Det er vitenskap, bitches. Og nei, de kan ikke høre. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg avskyr slike videoer for deres bidrag til illusjonen om at døve kan gjøres hørende igjen bare de får en bitte liten operasjon. Så enkelt er det ikke. CI-brukere er fremdeles døve som en stokk, spesielt hvis de tar av det ytre apparatet. CI er ikke det samme som normal hørsel, og det kreves årevis med lyttetrening for at CI skal fungere. I beste fall kan en CI-bruker regnes som lettere tunghørt, i verste fall har CI overhodet ingen nytte.

For de uinnvidde: Cochlea-implantasjon er en operasjon som går ut på å plassere et implantat under huden bak øret og en kabel med elektroder i det indre øret. Et ytre apparat oppfatter lydbølger og omformer dem til elektriske signaler som går inn i det indre øret via elektrodene, som stimulerer hørselsnerven. Dette oppfattes av hjernen som lyd. Men det er fortsatt ikke det samme som normal hørsel. Mange beskriver lydene de hører med CI som «metalliske» og «ubehagelige». Hvis det er mange lydkilder/mye støy, oppfattes det hele som en eneste kakofonisk grøt. Lyttetrening hos audiopedagog kan trene opp evnen til å gjenkjenne forskjellige lyder, og oppfatte tale, men som sagt er dette noe som krever mye tid, energi og konsentrasjon over flere år.

Dette ble plutselig et veldig langt innlegg! Jaja. Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

Alice laughed. «There’s no use trying,» she said. «One can’t believe impossible things.»
«I dare say you haven’t had much practice,» said the queen. «When I was your age, I always did it for half an hour a day. Why, sometimes I’ve believed as many as six impossible things before breakfast.»
Alice in Wonderland.

Dette er listen over seks umulige ting jeg tror på:
★ Verdensfred. I løpet av de siste 3400 årene har vi hatt fullstendig fred i bare 268 år, 8% av hele menneskehetens nedtegnet historie.
★ Et rasjonelt, sekulært, demokratisk, globalt samfunn basert på humanistiske og grønne verdier, respekt for alt liv, toleranse og vitenskap.
★ At stamcelleforskning skal føre til vitenskapelige mirakler.
★ Sigarettens utryddelse.
★ Utenomjordisk liv.
★ En gal mann i en blå telefonboks.

Skal åpne en fil.
Trenger spesielt program.
Laster ned og installerer spesielt program.
Prøver å åpne filen.
Datamaskinen nekter å åpne programmet pga. ukjent utvikler.
Overstyrer sikkerhetsinnstillingene så programmet kan åpnes.
Prøver å åpne filen.
Programmet nekter å åpne pga. mangel på gammel versjon av Java 6.
Laster ned og installerer gammel versjon av Java 6.
Åpner programmet og prøver å åpne filen.
Programmet klarer ikke åpne filen pga. en feil/skade på filen.
Overfører filen til laptopen.
Prøver å åpne filen.
Programmet klarer ikke åpne filen pga. en feil/skade på filen.
Går til nettversjonen av det spesielle programmet.
Registrerer og aktiverer ny bruker.
Laster opp filen til nettet.
Prøver å åpne filen, for n’te gang.
Gir opp.
Sender melding til avsender og ber ham klippe og kopiere innholdet i filen og lagre i .docx eller .pdf.

Går og gjør research til eksamensoppgaven i mellomtiden.

Bragder:
★ Overlevde nesten en hel uke med kreative/rare matkombinasjoner pga. forsinket lønn. Gikk sikkert ned ti kilo fordi jeg ikke kunne fråtse som vanlig.
★ Klarte å unngå å overføre penger fra sparekonto hele uken. Sparepenger er til krise/kos, og pengene på regningkontoen skal under ingen omstendigheter brukes til noe annet enn husleie og regninger. Min største frykt (nest etter å delta i Fangene på fortet og bli fanget i edderkopprommet) er å ende opp som deltaker i Luksusfellen.
★ Med en gang jeg omsider fikk inn studielånet, flyttet jeg penger inn på regningkontoen, og begynte å studere kundeavisen fra diverse matbutikker for å finne de beste tilbudene slik at jeg kunne bruke litt tid på å fylle opp kjøleskapet og skapene med matvarer, så jeg er bedre forberedt neste gang det blir smalhans. Puh!
★ Satt i gang med min egen «Marshmallow-test»: på grunn av mitt nye mål om å unngå å bruke for mye av studielånet mitt i løpet av måneden, fylte jeg opp kjøleskapet med tikroners sjokolade fra ICA. Vanligvis spiser jeg opp smitt og smule av alt sjokoladeaktig jeg har i huset, men nå skal jeg faktisk prøve å la godsakene få ligge i fred helt til neste helg.

Treningstid:
★ Nesten seks timer, fikk med meg to ballettklasser, og ellers løpt rundt på Bislett og pumpet jern.

Opplevelser:
★ Fikk gleden av å få personlig innføring i ordtaket «for godt til å være sant». Bare med en lettere omskrivning: «Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det sannsynligvis oksebæsj.» Heldigvis tapte jeg bare ni kroner og en liten bit av stoltheten min på det.

Besøk:
★ Fotografstudent som var innom med bildet av meg så jeg kunne skrive en kort tekst og signere. Bildet kan dere se på utstillingen LIMBO – Identities in transition fra 19. mars!
★ Det var jobbhelg for min nye deltidsromkamerat, så det ble noen dagers besøk og skravling innimellom slagene.

Kos:
★ Vegetarpizza og film da jeg oppdaget at studielånet hadde kommet en dag tidligere enn ventet. Det var SÅ GODT!
★ Sitronmarengspai fra Hello Good Pie på selveste Pi-dagen, spist mens vi nøt sola.
★ Kafé med et nytt bekjentskap.

Innkjøp:
Drama og rytmikk for døve, en bok jeg tenkte vil være nyttig i forbindelse med eksamensoppgaven min.
★ MAT! Maaaat! Mat, fantastiske mat! Jeg har aldri vært så glad for å kunne fylle opp kjøleskapet før, bortsett fra når jeg var i USA og gikk amok hos Trader Joe’s.

Nye matopplevelser/oppskrifter:
★ Lagde frokost, lunsj, middag og kveldsmat med bare det jeg fant i kjøkkenskapene/kjøleskapet/fryseren. Det ble mye grøt, noen rare kombinasjoner (rosiner, svisker og veldig blaut sprøstekt løk), risotto med bare buljong og litt gammel parmesan, svampaktige soyaballer med ymse krydderi, bananiskrem og semi-sunne vafler.
★ Moren min lagde aloo gobi til søndagsmiddag, veldig godt!

Outfit:
★ Bomullsjakke istedenfor altfor varm og klumpete boblekåpe! Våååår!

TV-serie/Film:
★ Fant endelig ut hvordan Media Hint i Chrome fungerer, så jeg fikk sett min all-time favoritt heksefilm på amerikanske Netflix; The Craft.
★ En ettermiddag hadde jeg lyst på noe veldig lettbeint komedie, noe som førte til White Chicks. Noen ganger er prompevitser det beste som finnes.
★ Martin, min deltidsromkamerat, og jeg så en sinnsykt morsom film lørdag kveld, Rat Race.

Bok:
★ Ble ferdig med Metro 2033, som var litt «o-shit-o-shit-o-shit»-spennende.

Omgivelser:
★ For det meste leiligheten. Vi som har praksis på Lillestrøm, hadde «fri» denne uken, så tiden ble brukt til å lese ferdig bøker og begynne research til eksamen.

Sang/Video/Bilde:
★ Supermassive Black Hole, mikset og trikset med av den fabelaktige Jens.

Sitat:

"Metro 2033", Dmitry Glukhovsky

‘It’s the voices of the dead,’ Khan said quietly after Artyom had competed his narrative.
‘What?’ Artyom asked, surprised.
‘You heard the voices of the dead. You were saying that at the beginning it sounded like a whisper or a rustle? Yes, that’s then.’
‘Which dead?’ Artyom didn’t quite understand.

Denne boken lenket meg fast til sofaen de siste 250-ish sidene, og hadde det ikke vært for at jeg er nødt til å gjøre research til eksamensoppgaven min de neste ukene, så hadde jeg begynt rett på oppfølgeren! De neste ukene kan det hende jeg kommer til å poste smakebiter fra faglitteratur istedenfor skjønnlitteratur, men jeg skal gjøre mitt beste for å finne interessante smakebiter fra litteraturlisten min.

Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

Forestill dere følgende SMS-samtaler:

Jeg: «Hei, pappa! Jeg trenger å gå i matbutikken for å handle litt. Det tar ikke mer enn en halvtime.»
Pappa: «Hei. Som du vet, bor jeg en flytur, en togtur og en veldig lang taxitur fra Oslo, så jeg kan dessverre ikke følge deg til butikken. Spør broren din om han kan gjøre det.»
Jeg: «Men seriøst, butikken er bare rett over gata!»
Pappa: «Du vet du ikke kan gå i butikken, eller andre steder for den saks skyld, alene. Ingen ærbar kvinne gjør det.»
Jeg: «Ti minutter? Jeg har handleliste, så det er bare å løpe inn og ut.»
Pappa: «Spør broren din. End of discussion.»

***

Jeg: «Hei, lillebror! Gidder du komme hit og følge meg til matbutikken? Jeg trenger å handle.»
Lillebror: «Kan ikke, er på vei til Kristiansand med et flyttelass. Tilbake om ørten timer. Kan kanskje komme innom i morgen, hvis jeg får tid.»
Jeg: «Ok, flott…»

***

Føler du at dette var veldig absurd lesing? Dette er hverdagen til kvinner i blant annet Saudi-Arabia og Afghanistan, de har ikke lov til å ta et eneste skritt utenfor hjemmet uten å være i følge med en mannlig familiemedlem.

When leaving the house, Saudi women need to be accompanied by a ‘mahram’ who is usually a male relative. Such practices are rooted in «conservative traditions and religious views that hold giving freedom of movement to women would make them vulnerable to sins,» according to The Guardian.

In one extreme case, a teenager reported that she had been gang-raped, but because she was not with a mahram when it occurred, she was punished by the court. The victim, known as «the Girl of Qatif’ was given more lashes than one of her alleged rapists received, the Washington Post reports.
(Hentet fra The Week: «Eleven things women in Saudi-Arabia can’t do».)

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å ha så begrenset bevegelsesfrihet, eller at de finner seg i det. Det er slik kultur som dette som er grunnen til at vi trenger feminisme.

Dagens oppgave fra 365 Days of Writing Prompts lyder slik:

You have the choice to erase one incident from your past, as though it never happened. What would you erase and why?

Dette er antakelig et innlegg som kan virke støtende for enkelte Døve/tegnspråkbrukere, men jeg kjører på likevel. Tross alt er dette min blogg, og situasjonen som beskrives overfor, er uansett så usannsynlig at det bare er å fundere i vei.

Hvis det var én hendelse i livet mitt jeg kunne slettet, ville jeg slettet den dagen jeg fikk hjernehinnebetennelse og mistet hørselen. Jeg skal ikke nekte for at livet ville vært helt annerledes om jeg ikke hadde mistet hørselen, og at det er veldig mange mennesker jeg aldri ville ha truffet eller blitt kjent med på grunn av dette. Kanskje jeg ikke engang hadde lært meg tegnspråk i det hele tatt, kanskje jeg hadde blitt operasanger istedenfor danser, kanskje vi hadde blitt boende i gudsforlatte, nikkelforpestete Kirkenes i flere år. Det er det interessante med små eller store hendelser i livet, hver av dem kan virke så ubetydelig, men kan gi store omveltninger på resten av livet. De som har lest Kate Atkinsons Liv etter liv eller sett filmen The Butterfly Effect skjønner hva jeg mener.

Grunnen til at jeg valgte akkurat denne hendelsen, er fordi jeg alltid har følt meg som en hørende, selv om jeg gikk i barnehage og på skole for døve og hørselshemmede barn, og er flytende i tegnspråk. Jeg identifiserer meg som en hørende og mitt morsmål er bokmål. Jeg blir tatt for å være hørende av tegnspråklige som møter meg for første gang. Jeg husker ikke hvordan det var å kunne høre, likevel savner jeg det. (Kanskje bortsett fra når jeg sitter på trikken og en hel barnehageklasse kommer stormende om bord.) Ifølge audiopedagogen min har jeg veldig godt språkøre når det gjelder fransk uttale, et språk jeg aldri har hørt «live». Jeg savner å slippe å være avhengig av tegnspråktolker for å få meg en utdanning, eller på et øyeblikks varsel delta på interessante foredrag, kurs, workshops. Sånn som systemet er nå, er man nødt til å bestille tolk i veldig god tid i forveien, og man må «jukse» med bestilling for å i det hele tatt få tolk på kveldstid og i helgene, det er kjipt å ikke kunne være så impulsiv som man selv vil! Jeg savner å kunne kommunisere spontant og utvunget med hvem som helst, slik som moren min gjør, og slippe å anstrenge meg for å oppfatte i hvert fall 40% av detaljene i munnavlesningen, for ikke å snakke om å kunne slå av en prat med noen som ikke snakker norsk, men engelsk, fransk, tysk, italiensk. Jeg savner å kunne danse til musikk, høre absolutt alle nyansene i en sang og kunne skille det ene instrumentet fra det andre. Jeg savner å kunne lytte til min brors tanker og meninger. Jeg savner å kunne forstå hva niesen min sier til meg.

12. mars i 365 Days of Writing Prompts.