Jeg er blitt inspirert av Skoboksen til å skrive ukeoppsummeringer. (Pst! Gå og følg henne, hun samler på giraffer og tok sølv i VM i karate!) Da jeg først begynte å skrive nettbasert dagbok, var det akkurat dét; en dagbok. Fordelen med en dagbok er at man husker bedre hva man har gjort opp gjennom årene. Og hvis du husker hva du har gjort, kan det bli litt lettere å finne et alibi hvis du noen gang er så uheldig at du kommer opp som mistenkt i en drapssak. «Hvor var jeg natt til 19. juni? Et øyeblikk, la meg sjekke dagboka mi. Skal vi se… Der, jeg var på Kvinnekvelden i Rockefeller med noen venner.» Just sayin’. Uansett, poenget mitt er at det er fint å ta vare på minner. Man trenger ikke ta vare på hvert eneste minne (du trenger virkelig ikke den kvitteringen for oljeskift fra bilverkstedet fra 90-tallet), men de viktigste. Jeg vet at folk fort ville blitt lei av meg hvis jeg hadde postet hverdagslige innlegg hver bidig dag, så da er ukeoppsummeringer bedre. Skoboksen har en liste med punkter som oppsummerer uken hennes på en fin og kjapp måte, så det kan hende at jeg etter hvert går over til noe liknende hvis jeg blir lei av å kverne ut statiske oppramsinger.

Uke 3
Den andre hverdagsuken. Ettersom jeg ikke bestemte meg før nå å skrive ukeoppsummeringer, sier det seg selv at jeg ikke husker alt jeg gjorde den uken. Jeg deltok på TRE – 3 – ballettklasser på Proda, og jeg klarte å gjennomføre alle klassene! Et tydelig tegn på at kroppen min endelig er på bedringens vei etter Året Med Stoffskifteproblemer Og Hyperaktivt Hjerte. Jeg løp på Bislett stadion tre ganger, og meldte meg spontant på Wings For Life World Run. Så i mai skal jeg altså til Stavanger for å løpe så langt jeg bare klarer simultant med tusenvis av andre løpere over hele verden. Jeg satser på rundt 10 kilometer. Bor du i Stavanger? Kom og hei på meg!

Det var skole og praksis, business as usual. Ble ferdig med en korrektur klokken 2 om natten, bare ti timer før jeg skulle levere på torsdag, og fikk med meg en ny korrektur, en ganske bra fantastisk ungdomsbok. (Ja, jeg skal gi dere beskjed når den kommer ut!)

Fredag kveld var jeg på impulsiv kinotur for å se den tredje The Hunger Games-filmen. Jeg husker ikke sist gang jeg var på kino, og så vant som jeg er blitt med Netflix, pauseknapp og brus, ble det til at jeg måtte smyge meg ut av raden og salen mot slutten av filmen for å kvitte meg med en halvliter brus, deretter smyge meg tilbake til plassen min. Til dere på rad 5 i sal 4 på Colosseum kino: Beklager forstyrrelsen. Jeg lover ved alt jeg holder hellig at jeg ikke skal drikke brus på kino igjen noensinne. (PS: Hva skjedde etter at Katniss løp ut av tilfluktsrommet for å finne Prim og katten?)

Lørdag ettermiddag/kveld var jeg på Kattehuset, og der fikk jeg hyggelig besøk av et nytt bekjentskap. Natt til lørdag satt jeg i sofaen med Game Boy og spillet Wario Land 4 og spilte til tommelen ble sår. Som dere skjønner, kan jeg virkelig dette med å prioritere hva jeg bruker tiden min til. Søndag ble en rolig dag med rydding, vasking av tøy og korrektur før jeg tok en indisk middag på New Anarkali med nevnte bekjentskap.

Uke 4, mandag
Ganske lang og trettende dag med hele sju timer på skolen, fire av dem forberedelse til praksis dagen etter. Det var veldig fristende å bare daffe i sofaen resten av dagen, men etter en kraftig middag og korrekturlesing kom jeg meg avgårde til Bislett for litt jogging.

Tirsdag
Rolig start med ballettklasse på Proda. Han som underviser i ballett denne (og forrige) uke er en av mine favoritter på Proda, for øvelsene hans er akkurat passe utfordrende og det er maksimal mestringsfølelse gjennom hele klassen. Helt perfekt opptrening etter en slapp høst!

Jeg var innom fastlegen for en kjapp blodprøve før det bar avgårde til Vetland for praksis. Læreren vår var på observasjonsbesøk, og etterpå grillet hun oss litt i pedagogisk teori fra høsten. Konklusjon: Vi trenger å lese pensum på nytt. Damn you, juleferie og kortidshukommelse! Men det var en nyttig opplevelse, vi fikk mye positiv og konstruktiv tilbakemelding på undervisningen, opplegget og måten vi jobber på.

Onsdag
På grunn av sykdom ble dagens første forelesning avlyst, og hvor finner man Anne-Line da? På Proda! Åh, det er så deilig å danse masse igjen! Svett, støl og skjelven etter klassen skyndet jeg meg til sentrum for å levere korrekturen på den fantastiske ungdomsboken før det var undervisningslab på skolen. Dagens «lærer» var Ana, som lærte oss å danse to rumenske folkedans, Hora og Zorba, og sigøynerdans. Hver gang jeg har sett filmer som inneholdt scener fra jødiske eller greske bryllupsfester, har jeg alltid fått kjempelyst til å lære sånn dans. Nå kan jeg bare hive meg på hvis jeg blir invitert til et slikt bryllup en gang! Hopp-cha-cha-cha!

Planen var egentlig å dra rett til Bislett for en halvtimes intervall-løping, men jeg var såpass sliten og mør i ryggen at jeg bare måtte dra hjem for å slumre litt på spikermatta mi. Etter hvert våknet jeg og tilbrakte kvelden i hyggelig selskap på Kafé Liebling og i Mathallen. (Har dere noensinne smakt sitronmarengspaien fra Hello Good Pie? Ikke? Gå og kjøp en pai!  Den er nydelig.)

Torsdag
Dagen startet med det sedvanlige «Grmf, det er for tidlig for forelesninger» på vei til skolen. Vi studentene satt og skravlet til langt over ni før vi tenkte at det var noe muffens. Det endte med at timen ble avlyst, sånn plutselig. Jeg benyttet meg av muligheten til å svippe innom Bislett for å ta igjen gårsdagens løping, deretter Fitness24seven for en kjapp styrkeøkt. Dere aner ikke hvor deilig det er å endelig finne tilbake til treningsgleden og føle at kroppen blir mer utholdende, sterkere. Fortsetter dette i samme spor utover våren, er det bare å kjøre på med dansekompani i England. (Håper jeg!)

Etter lunsj var det fagdidaktikk i moderne. Jeg hadde forberedt en kort oppvarmingssekvens som vi analyserte bit for bit. Litt flisespikkeri, men også utrolig lærerikt og nyttig. Jeg fikk mange ideer til hva jeg vil bruke til undervisningen når jeg skal ha praksis i VGS etter vinterferien. Gleder meg!

Fredag
Jeg forsov meg nesten til ballettklassen da jeg bare skulle slumre litt til etter å ha slått av alt av alarmer. Våknet såpass sent at jeg ble liggende et øyeblikk og vurdere frem og tilbake med kroppen og hjernen om jeg skulle gjøre et forsøk på å hive i meg frokost og rekke klassen. Til slutt ble vi enige om at det var verdt et forsøk, spesielt siden jeg ikke vet når jeg får sjansen til å danse neste gang. Så jeg kom meg på Proda og danset til beina ble litt gelé.

I lunsjen stakk jeg innom biblioteket og hentet fem bøker, tre av dem fant jeg tilfeldigvis da jeg prøvde å finne bøker som passer til kriteriene i denne 52 Books Reading Challenge, så jeg er spent på å lese dem!

Vi skulle egentlig ha undervisningslab på skolen, men isteden fikk vi tre timer med vitenskapsteori og danning. Vi merket alle at det nærmet seg helg, men kom oss gjennom med noen nye knagger. Det fristet veldig å dra rett hjem, men jeg inngikk et kompromiss med kroppen og tok en løpetur på tredemølle på skolen istedenfor å dra til Bislett stadion. Jeg har et løpeskjema å følge nå for tiden, men når jeg har fullført det, skal jeg redusere løpingen til 2–3 ganger i uken. I hvert fall så lenge jeg har skole hver dag. Det var uansett ekstra deilig å kunne legge seg nydusjet ned på sofaen da jeg kom hjem, og kose meg med en etterlengtet snacks!

image

Da jeg var i LA sist vår, ble jeg introdusert for Trader Joe’s veldig spesielle nori-snack. Det er ristet sjøgress, sånn type som brukes i sushi. Smaken er litt sær, men jeg liker den veldig godt. Så gleden var stor da jeg tilfeldigvis fant nori-snack i butikkhylla her i lille Oslo!

Lørdag
Rolig morgen med rydding og pusling, 50 minutters gå-/miniløpetur på Bislett stadion (så jeg kan bruke morgendagen på å ikke gjøre noe nyttig), en liten treningsrunde. Nå skal jeg straks begynne å lage vegetarsushi med avokado, egg og mango, så er det besøk og film!

Søndag
Denne dagen har ikke vært ennå, men søndagene mine ser stort sett slik ut: våkne av meg selv, lage ordentlig frokost, slappe av, middag hos moren min, rolig kveld.

God helg!

Dere vet den følelsen av at hvis man bare har ditt eller datt, så blir livet mye bedre? Som vi kunne slå fast i innlegget om å ha så mange ting at de eier en, tror jeg ikke på å fylle tomrom i livet med materielle ting. Men jeg må innrømme at det er veldig gøy og motiverende å ha en treningsklokke. Da jeg begynte å løpe – eller i det minste gjorde et forsøk på å starte en karriere som løpende mosjonist – en gang i fjor vår, gikk jeg til innkjøp av en Timex Ironman Run Trainer. Den er en dugelig klokke, både til løping og annen trening, men føltes ikke 100% perfekt for meg.

I desember gjorde jeg et nytt forsøk på å komme i gang med litt seriøs løping, og jeg merket etter hvert at klokken jeg hadde ikke fungerte for meg. Så jeg begynte å google, lese, sammenligne, vurdere, alt det man gjør når man vil gjøre et godt kjøp. Til slutt fant jeg det, treningsklokkeverdens hellige gral: TomTom Multisport Cardio.

Jeg har brukt denne klokken i en uke nå, både til løping, litt styrketrening og dansing. Jeg blir bare mer og mer glad i denne tingesten. Det jeg liker med klokken, er at den har innebygd pulsmåler. Tidligere brukte jeg pulsbelte, noe jeg mislikte like dypt og intenst som de damene som brant BH-ene sine på 70-tallet mislikte BH-ene sine. For meg er det veldig nyttig å kunne følge med på pulsen, ettersom pulsen min fort går opp til 200 slag per minutt på grunn av stoffskiftet og det er belastende for hjertet å arbeide så unødvendig hardt over tid. Klokka har GPS, men kan også brukes til innendørs løping ved hjelp av akselerometer, så jeg slipper å telle hvor mange runder jeg har løpt. Klokka kan brukes til all slags trening, og man kan sette seg tids- eller lengdemål, løpe intervaller og så videre og så videre. Men det beste av alt: Klokkealarmen har slumrefunksjon! It’s a match made in Heaven.

Det eneste aberet jeg har, er at det burde vært mulig å slå av GPS-funksjonen i Freestyle-modus. Jeg trenger ikke GPS når jeg danser, for eksempel (Jeg danser forresten mellom 3 og 4 kilometer hver gang jeg er på Proda), eller når jeg trener styrke. Enn så lenge bruker jeg Treadmill istedenfor Freestyle i danseklassen eller styrkerommet.

Dette innlegget er ikke sponset på noe vis. TomTom-klokken ble kjøpt for mine egne sparepenger. Men hvis noen fra TomTom kommer over dette innlegget og vil takke meg for mine fagre ord, så ønsker jeg meg denne klokkereimen i mørk rosa. Kthxbai.

I et forsøk på å holde liv i bloggen prøver jeg poste oftere enn tidligere. Skrivelysten har tatt seg opp den siste måneden, så det er ingen fare for at bloggen skal krepere som følge av skrivetørke, men noen dager skofter det kanskje på ideer eller det passer med noe mer lettvint, som lister. Hvem liker ikke lister? Lister er genialt å ha, uansett om det er handleliste, to-do liste eller liste over ting fra A til Å. Jeg fant en liste over potensielle lister (meta-lister?) hos Art Journalist, og brukte Random til å generere en rekke med tilfeldig tall fra 1 til 100 som jeg bruker til å plukke ut den neste listen jeg skal skrive. Tadaa, 102 potensielle blogginnlegg!

Dagens liste er: «Ting jeg er redd for»:

★ Edderkopper. Hvorfor kan ikke edderkopper se ut som mikroskopiske kattunger med bløt kattepels og åtte mikroskopiske kattebein?
★ Å bli så fysisk ufør at jeg ikke kan ta vare på meg selv eller bo for meg selv. Eller danse.
★ Å bli dement og havne på pleiehjem. Jeg skal tilbringe mine gylne år på et luksuriøst verdenscruise.
★ Menneskeheten. Vi er i stand til så mye fantastisk, men gjør så mye jævlig mot hverandre, mot dyrene og mot Moder Jord.
★ A4-livet med hus i forstadsstrøk, stakittgjerde, 1,88 barn, og Volvo i garasjen.
★ Fødsel. Takk og pris for at jeg aldri skal gjøre det. Jeg ville heller flyttet inn i et hus fullt av edderkopper som ikke ser ut som mikroskopiske kattunger.

Hva er du redd for?

Nå er det nesten et år siden sist jeg deltok i Smakebit på søndag! Dere som har vært innom bloggen min tidligere, vil kanskje legge merke til at det er gjort noen bitte små forandringer her. Blant annet har jeg fått noen fænsi knapper i sidemenyen med link til profilen min på cirka alt av sosiale medier (den splitter nye Fjesbok-siden til bloggen min, Twitter, Instagram, og så videre). Kanskje litt skamløs egenreklame, men jeg håper dere vil stikke innom noen av disse og kanskje trykke «Like» eller «Follow». På Fjesbok-siden for bloggen har jeg lovt at den 100. personen som liker siden, får en sjokoladekake. Vanlig, vegansk, glutenfri, «vinneren» bestemmer. Eller bløtkake, hvis det er det du liker.

Tilbake til smakebiten min! Dagens smakebit er fra romanen Vil ikke reise, kan ikke bli av Helene Guåker, utgitt i fjor. Romanen handler om en ung kvinne som prøver å komme seg over sitt tidligere forhold med en psykopat (den moderne, politisk korrekte termen er «person med dyssosial personlighetsforstyrrelse»). Begynnelsen og slutten av boken er i nåtid, mens midtdelen ser tilbake på årene hun var sammen med K.

"Vil ikke reise, kan ikke bli", Helene Guåker. (Omslagsbilde: Cappelen Damm)

Da jeg sier at hasjen er vekk, reiser han seg fortumla fra senga og går bort til kommoden, drar ut skuffen og prøver å late som han ikke leiter febrilsk. Veit ikke hva som er verst. At han ikke har slutta med hasj, eller at han slo. Han hadde lovt aldri mer å røre hasj. Han hadde sagt at han forsto at jeg kom til å gå fra han hvis han ikke slutta. Han hadde aldri lovt meg at han ikke skulle slå. Det skulle man ikke behøve.

Boken gir oss en liten innsikt i hvordan det er å være i et destruktivt forhold med en person som ikke har empati, og hvorfor offeret bruker så lang tid på å bryte ut av «fengselet». Jeg har heldigvis aldri opplevd å stå i direkte relasjon med noen som har så alvorlige personlighetsforstyrrelser, og jeg håper jeg aldri kommer til å oppleve det, men jeg har hatt en bekjent som insisterte på at den voldelige kjæresten fortsatt elsker henne, og noen jeg har familiær bånd til, har vært gjennom en lang kamp med en person som er fullstendig blottet for selvinnsikt, omsorgsevne og moral. Dessverre er det veldig vanskelig å  få mennesker med dyssosial personlighetsforstyrrelse til å innse at deres atferd er destruktiv og fullstendig uakseptabel, for de har en tendens til å lyve seg ut av enhver situasjon og legge skylden på andre når de blir konfrontert.

Vil ikke reise, kan ikke bli er følelsesmessig oppslukende, jeg merket at jeg ofte ble så sint mens jeg leste hvordan K behandlet Emma, og frustrert over hvordan hun kunne være så blind av kjærlighet til å se hvordan K brøt henne ned til hun er helt ødelagt og full av selvforakt.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

En liste over mine favorittblader:
★ Illustrert Vitenskap, ingen over, ingen ved siden. Obligatorisk reiselektyre, jeg kan rett og slett ikke sette meg i et tog eller fly uten å ha vært innom en kiosk for å kjøpe siste nummer av dette magasinet. Hvis jeg ikke gjør det, kommer toget til å spore av eller flyet krasjlande. Neida.
★ Historie, nesten like bra som overnevnte. Burde egentlig vært på førsteplassen fordi de ikke bruker like mange bilder av edderkopper som overnevnte.
★ A-magasinet.
★ BLIKK, så jeg holder meg oppdatert på homonytt.
★ Fri tanke, Human-Etisk Forbunds medlemsmagasin.
★ BAKE, kakeporno.
★ Donald Duck. I hvert fall hvis det er en Don Rosa-historie i bladet.
★ Nemi.

En liste over blader jeg leser når jeg sitter på venteværelset hos tannlegen:
★ Hjemmet
★ Det Nye
★ Interiørmagasiner
★ iForm

En liste over blader jeg ikke ville rørt i med ildtang:
★ Se&Hør, Her&Nå og andre blader som lever av å lufte C-kjendisers skittentøy i bytte mot en Sydentur.
★ Cosmopolitan og andre lite kvinnevennlige blader som mener at HANS nytelse er viktigere enn HENNES.
★ Bryllupsmagasiner og andre blader om hvordan svi av masse penger på noe som bare ender med skilsmisse.
★ Foreldre & Barn og andre blader om hvordan man overlever 18 års søvnløshet forårsaket av drittunger.
★ JEGER og andre blader for friluftsliv og slakt av forsvarsløse dyr som aldri har gjort deg noe vondt.
★ Vi Menn og andre blader med lettkledde «Linda Jeanette (19)» fra Hemsedal og rånere ved navn Kåre Ronny.
★ Dine Penger og andre blader om økonomi og… økonomi.
★ Vakttårnet.

Min mormor gikk bort i høst, 83 år gammel. Som de fleste på hennes alder som har tilbrakt mesteparten av alderdommen boende hjemme i egen leilighet, etterlot hun seg ting. Mange ting. Veldig mange ting. Dette er bare en brøkdel av hva vi har gravd frem hittil, mange av disse har broren min og jeg aldri sett, og moren min ikke sett på flere år:

★ En boks rødbeter som gikk ut på dato i 2006
★ Diverse matvarer og tørrvarer som gikk ut på dato en eller annen gang de siste 20 årene
★ Sminke og parfyme fra 70- og 80-tallet, ubrukt og i originalemballasjen
★ Et stearinlys formet som en diger iskremdessert, fra 50-tallet
★ Røde stearinlys formet som krepser
★ Bærbar platespiller fra 60-tallet
★ Utallige LP-er med gresk musikk fra 50- og 60-tallet
★ Diverse kassetter, plater og ubrukte VHS-kassetter
★ En søppelsekk full av kongler, antakelig før 90-tallet
★ Hete kioskromaner, 70–90-tallet, nok til å fylle to banankasser
★ Kvitteringer for alt mulig, fra de siste tiårene
★ Ubrukte videokassetter
★ To souvenir-dukker, «Calypso Queens», i originalemballasje, fra 60-tallet
★ Utallige sett med sengetøy, gardiner og stoff
★ Klær fra 80- og 90-tallet, fremdeles med prislappen på
★ Souvenirskjeer fra hvert krik og krok i hele verden, til og med fra Irak
★ Påskeegg fra 80-tallet eller tidligere, fremdeles fylt med godteri (forhåpentlig «bare» fra 90-tallet)

På en måte er mormor til inspirasjon for meg nå. Når jeg ser på mengden av unyttige ting som ble kjøpt en eller annen gang fordi det kanskje kunne komme til nytte, men som endte opp bortgjemt i skap og skuffer i tiår, blir jeg inspirert til å være mer bevisst på ting jeg allerede har og hvordan jeg forholder meg til ting jeg får lyst på. Det er veldig fort gjort å gi etter for impulskjøp, man er i klesbutikken, en søt butikk, TGR, og man ser en ting som bare er sååå søt/kul/fin, eller kanskje det er noe som inspirerer en der og da, kaller frem tanker om at dette kan jeg bruke til noe en dag. Dagens samfunn er veldig materialistisk. De fleste av oss har nok penger til å dekke alle de grunnleggende behovene våre og mer til, og det er som om pengene brenner hull i lommene på oss. Hele tiden blir det lansert nytt ditt eller datt (*host*APPLE*host*) og vi tanketomme forbrukere blir overbevist om at akkurat DETTE er livsnødvendig. Til slutt har vi så mange ting at det ikke lenger er vi som eier tingene, det er tingene som eier oss.

Jeg har flyttet noen ganger i livet mitt, og selv om det er innmari gørr å pakke inn alt i avispapir og bære kasser etter kasser opp og ned, så har flyttingen gitt meg mulighet til å få en oversikt over alle mine eiendeler og rydde vekk det jeg ikke trenger. Ingenting får meg til å grøsse mer enn tanken på å ha så mange ting at jeg ikke vet hva jeg har, og å ha ting som ikke har noe annen funksjon enn å stå på en hylle og samle støv mens de ser pene ut. En venninne av meg jobber i utlandet og endte opp med å kvitte seg med alt hun eier. På den måten er hun fri til å flytte når som helst og hvor som helst (den ene dagen bor hun i Paris, neste dag i Berlin og neste måned i Tokyo), for hun har ikke et digert flyttelass å organisere. Høres ikke det utrolig deilig ut?

Jeg skjønner at det ikke er bare-bare å gi slipp på alt man eier og har sånn med en gang, men det er mange tiltak man kan gjøre for å redusere unødvendige ting. For eksempel: Låne bøker på bibliotek eller gå til innkjøp av en Kindle. Da har man tilgang til milliarder av bøker uten at stuen blir en labyrint av bokstabler. Med tanke på at jeg har noen lesere som er sanne bokelskere, i likhet med meg, så er det litt blasfemisk å si at man skal kvitte seg med papirbøker. Man kan heller beholde de bøkene man virkelig ELSKER og ikke kan leve uten, og gi bort alle de mindre diggbare bøkene. (Og bare så dere vet det: det er turn off hvis jeg blir med en date hjem og hun ikke har en eneste bok i leiligheten sin.) Eller dvder. I vår høyteknologiske samfunn har vi tilgang til millioner av filmtitler med bare et tastetrykk. Så lenge man har Netflix (og MediaHint), trenger man ikke fysiske filmer.

Jeg er forelsket. Her om dagen snublet jeg over YouTube-kanalen til det som antakelig er verdens snilleste, søteste, positivest (ja, det er et norsk ord, jeg sjekket ordboka!) og morsomste person i verden: Tyler Oakley. Bare se på dette:

Vanligvis når jeg er betatt av noen, vil jeg ha personen for meg selv. Men nå er jeg bare nødt til å dele med dere. This must be love.

Denne fyren er ikke bare YouTubes søteste homo, han jobber med flere prosjekter for LGBT-ungdom i USA og engasjerer seg i andre samfunnsnyttige formål. Alt dette ga ham en invitasjon til Det hvite hus. Her forteller han om opplevelsen:

Hvis jeg hadde trodd på en gud eller julenissen, ville jeg bedt om å få Tyler som min nye bestevenn. Får vel heller ønske meg en projektor, så jeg kan arrangere Tyler Oakley-kvelder der gjestene mine og jeg ser alle videoene hans i kronologisk rekkefølge mens vi ler oss tvekroket eller griner en skvett. Uansett, det er veldig inspirerende å se videoene hans.

En annen ting, bloggen min har hatt undertittelen «Hverdagen sett fra et skeivt synspunkt i konstant bevegelse» i hundre år, og jeg har et stikkord som heter Skeiv & skakk. Og så skriver jeg om skeive ting bare cirka én gang i året! I fjor skrev jeg ikke en gang ett ord om det, bortsett fra et kort avsnitt om Jafnadhr i august. Så fremover skal jeg prøve å bli litt flinkere til å ta opp skeive ting. Tross alt har jeg jo vært på seminar for skeive bloggere hos Helseutvalget i… 2011. Med tanke på hvordan ståa er i det østlige nabolaget her i Europa når det kommer til LGBT-temaet og menneskerettigheter, så er det et stort behov for mennesker som skriver om LGBT-tematikken og støtter opp om LGBT-miljøet. At lille, lesbiske meg skriver noen innlegg om dette, er kanskje bare en dråpe i havet, men med mange nok dråper blir det et helt hav. Oj, så dyp jeg er.

Hvis du kunne lese en bok som inneholder alt som har skjedd og kommer til å skje i livet ditt, ville du lest den? Hvis du velger å lese den, er du nødt til å lese den fra perm til perm.

Det første jeg tenker på når jeg leser skriveøvelsen over, er dette:

Hentet fra nettsiden http://www.quickmeme.com

Hentet fra nettsiden quickmeme.com. Bilde opprinnelig fra Doctor Who.

Jeg vet allerede hva som har skjedd i livet mitt, og jeg har en slags oversikt over hvordan jeg har lyst til at livet mitt skal se ut de neste årene. Det hadde vært litt spennende å vite om ting går som planlagt, eller om noe fullstendig uventede skjer som snur fremtiden min opp ned. Men samtidig; hvor er moroa i å vite på forhånd hva som kommer til å skje? Det er noe i det å bli overrasket når alt plutselig tar en ny vending, kanskje ryster litt eller mye i grunnvollene, og etterlater deg bitte litt forandret. Dessuten, det å ha en bok som forteller deg alt som har med livet ditt å gjøre, blir som å si at alt allerede er fastlagt av skjebnen og ikke kan endres. Jeg tror ikke på skjebnen, jeg tror på fri vilje og at fremtiden er som en vei som blir til mens vi går.

Hva med deg; ville du lest boken om ditt liv eller la livet overraske deg underveis?

11. januar i 365 Days of Writing Prompts.

Så har jeg overlevd den første skoleuken etter tre uker med døgnrytme fra Bakvendtland. Jeg må innrømme at jeg søndag kveld merket at jeg ikke ville hatt noe imot en ekstra ferieuke, men jo før vårsemester kommer i gang, jo før er skoleåret over. Jeg er liksom skikkelig gira på å komme meg ut i verden og undervise i dans. Og å komme tilbake til en trygg og økonomisk levelig frilanstilværelse. Uansett er det jo vinter- og påskeferie om bare noen få uker. Sånn var uken min:

Mandag
Klarte ikke sove før i 2-tiden, noe som førte til en temmelig groggy morgen. Skoledagen startet med en tretimers introduksjon til vitenskapsteorier før Iselin og jeg diskuterte og satte sammen en plan for praksisen på Vetland dagen etter. Deretter dro jeg til Bislett stadion for å løpe litt. Ifølge løpeplanen min skulle jeg gå/jogge i 45 minutter, og plutselig hadde jeg tilbakelagt over 5 kilometer nesten helt uten sting i siden! Men med litt under 200 i puls stort sett hele tiden. Akk, hyperaktive hjerte, ro deg ned litt. Da jeg var ferdig, dro jeg tilbake til skolen, hvor en av mine faste skoletolker hjalp meg med å sette en koreografi til musikk. Det ble litt finpussing før ryggen og musklene takket for seg og jeg dro hjem til risotto og et par episoder av Doctor Who. Episodene «The Time of Angels» og «Flesh and Stone», som fikk meg til å se slik ut:

Jeg. Hater. De. Fordømte. Englene.

Tirsdag
På skolen har vi et fag som kalles Undervisningslaboratorium. Det går ut på at hver student får 60 minutter til å undervise de andre studentene i hva som helst, alt fra ungarsk folkedans til dukketeater. Etterpå får «læreren» tilbakemelding fra medstudentene på hvordan hin gjennomførte undervisningen, hva som var bra, hva som kan forbedres og så videre. Denne tirsdagen var det min tur i ilden og jeg var fryktelig spent på hvordan timen kom til å bli. Første halvdel av timen bestod av oppvarming gjennom improvisasjon og gulvarbeid. I andre del lærte jeg bort denne koreografien. Det ble en morsom og lærerik opplevelse, og tilbakemeldingen var nyttig med tanke på praksis fremover og undervisning når jeg er ferdig på KHiO. Det var også en opplevelse å se min egen koreografi utført av andre!

Lunsjen tilbrakte jeg på Godt Brød med litt notater og en ebok på mobilen. Så dro Iselin og jeg til Vetland for å ha praksis med en nesten helt ny gruppe barn. Barna var så flinke at vi ikke kunne annet enn å glede oss til de neste fem gangene vi skal undervise dem. Ettermiddagen ble avsluttet med at jeg dro innom Cappelen Damm for å plukke opp en bitte liten hastekorrektur (431 sider på 10 dager), så dro jeg den såre og støle kroppen hjemover for en dusj og rolig kveldslesning.

Onsdag
Morgenen startet med at jeg lå og døste i senga, med en avslått vekkerklokke i hånda, en avslått vekkerklokke på hyllen og en lysende soloppgangslampe med vekkingfunksjonen avslått. Disse tre tingene tydet på at jeg på et eller annet tidspunkt dukket opp fra søvnen lenge nok til å trykke på noen knapper før jeg synket tilbake, men det var ingen spor av denne handlingen i hukommelsen. Et blikk på klokka, som viste 08.45, var nok til å få meg til å sprette ut av senga i full fart og hive på meg klær mens jeg knotet en tekstmelding til en av tolkene mine. «Våknet nå nettopp, kommer til skolen så fort jeg kan!» Da jeg kom meg ut på fortauet, med frokost og tannbørste i sekken, sjekket jeg mobilen: «Men begynner du ikke kl. 10.30 i dag?» Notat til selv: Alltid sjekk timeplanen kvelden før.

Skoledagen bestod av halvannen times fagdidaktikk, der vi (spesielt de med fordypning i klassisk ballett) ble grillet i terminologi og to timer undervisningslab som ble ledet av Hanna. Vi gjorde noen improvisasjonsøvelser og avsluttet med et sykt bra improvisert dansestykke som burde blitt filmet.

Etter skoletiden dro jeg til Bislett stadion for en liten løpetur på 3,2 km. Jeg vet ikke hvordan Runkeeper-appen fungerer, men jeg elsker at den gratulerer meg med ørten nye rekorder hver gang jeg loggfører en treningsøkt. Motivasjon, FTW. Og hva er bedre enn en solid middag på Agave etter løping? Moren min tok med meg på middag dit og ga meg en hals som hun har strikket de siste ukene. Deilig, varm og trafikksikker.

Da vi var gode og mette, dro vi inn til sentrum for å finne treningsmatte til mamma (hun har funnet fitness-kanalen på YouTube, så nå er det to i familien som hopper og spretter oss svette i hver vår stue), og jeg snuste litt på et par treningsklokker. Det ble til at jeg bestilte denne klokken fra Löplabbet da jeg kom hjem, den perfekte treningsklokken for meg. Den har alt jeg trenger, fra innebygd pulsklokke (nå kan jeg brenne det irriterende pulsbeltet!), akselerometer til innendørs løping, vanlig tidstaker og intervaller, vibrering, osv. Den er visst også i stand til å passe på at pulsen er optimal, så jeg ikke overbelaster hjertet. Gleder meg til å ta den i bruk!

I dagens post lå det en pakke fra Amazon, en interessant bok som heter The Creative License. Den skal liksom inspirere meg til å tegne mer. Foreløpig er jeg ikke helt sikker på om jeg liker den eller ikke. Teksten er litt vanskelig å lese, nokså tettskrevet og rotete, men noen av øvelsene ser kule ut, så vi får se om det blir en strøm av kreativitet i løpet av året.

Torsdag
Morgenen ble nesten en gjentakelse av dagen før, jeg våknet såpass sent at det ikke ble noe kose-frokost, bare «dytt i deg maten på under ti minutter og skyll ned med te, så kommer vi oss ut»-frokost. På skolen fortsatte vi med vitenskapsteorier. Siste del av skolen var fagdidaktikk i moderne. Mye prat, men interessant prat og læreren hadde med seg en haug bøker vi kunne få låne.

Jeg hadde egentlig planer om å dra hjem, spise middag, lese korrektur og ta en runde med styrketrening denne kvelden, men det ble til at jeg brukte et par timer på å skrive en svarkommentar på Fjesbok om hvorfor jeg er ateist, og så sovnet jeg på sofaen. Effektiv. Da jeg omsider våknet, leste jeg korrektur i noen timer før jeg fikk det for meg at jeg skulle tegne noe. Egentlig ville jeg tegne med fargeblyanter, men fant etter hvert ut at jeg trenger mer øving for å få til det, så jeg byttet til et par bløte skisseblyanter isteden. Det ble en ørn og en kolibri:

Fredag
Fridag! Dagens plan var å stå opp tidlig, spise en solid frokost og så gå til Proda for å være med på en ballettklasse med Ellen Kjellberg. Den gang ei… Det ble en like komatøs og groggy morgen som onsdagen, og klokka var noen minutter over 10 da jeg kom til bevissthet. Litt kjedelig å gå glipp av ballettklasser man har gledet seg til hele uken fordi man satt til langt på natten med tegnesaker. I det minste var det ikke helt bortkastet tid. Og det ble trening denne dagen også, etter noen timers korrekturjobbing: en løpetur inne på Bislett stadion og en kjapp styrkeøkt. Så var det helg!

Lørdag

Opprinnelig fra Doctor Who.

Opprinnelig fra Doctor Who.

Jeg fikk akkurat melding fra en av mine faste lesere, Karolinsk/Akima Montgomery, om at hun har hatt problem med å kommentere her på bloggen min i det siste, og det er en annen ny leser som også opplevde det som knotete å skulle legge igjen kommentar.

Først tenkte jeg at det er fordi de ikke har JavaScript slått på, men så fikk jeg e-post fra en tredje leser som ikke fikk til å kommentere selv om JavaScript var på. Det later til at problemet kommer av en utvidelse som jeg aktiverte for en ukes tid siden for å stoppe spamkommentarer. Etter at jeg aktiverte den, har jeg ikke fått en eneste spamkommentar, men heller ikke en eneste vanlig kommentar! Det er jo veldig synd om folk ikke har lagt igjen kommentarer her inne på grunn av dette, så herved deaktiverer jeg utvidelsen. Det er heldigvis ikke krise om det dukker opp hundrevis av spamkommentarer av den grunn, WordPress har en veldig effektiv filter som automatisk sorterer bort useriøse kommentarer fra spambots.

Legg gjerne igjen en kommentar så jeg vet om det fungerer for deg å kommentere nå! :)