Det verste med å la det gå lang tid mellom hva som helst (bloggoppdatering, backup av mobilbilder, trening, gjøre endringer i selvangivelsen…), er at det alltid blir så mye arbeid når man først somler seg til å sette i gang. Nå har jeg tatt backup av mobilbildene og ryddet i disse på den eksterne harddisken, og nå er det på tide å gjøre litt livreddende behandling på bloggen. Selvangivelsen leverte jeg heldigvis på papir i god tid før den forlenget fristen, og treningen har jeg omsider fått litt dreisen på etter all reisingen, sykdom og språkvask i det siste.

Før jeg dro til USA, var jeg veldig effektiv og flink til å rydde. Det ble en stor pose med stæsj som jeg bar til Sofienberg miljøstasjon. Siden forrige ryddeøkt har de fått seg en ny container på området, for ting som fremdeles er i brukbar stand og som folk kan forsyne seg av. Gjenbruk ftw! De hadde også bøker. Mange bøker. Tenk seg til, stabelen med bøker tilhøyre på bildet plukket jeg med meg fra gratis-biblioteket!

Forberedelser backstage i Ford-teateret.

Joe fikk ofte besøk av oss i Sjalusi-teamet. Veldig gode falafel, store og saftige!

En av tingene jeg hadde satt meg fore å gjennomføre mens jeg var i USA, var å bestille en haug nye t-skjorter fra Threadless. Billigere og raskere frakt, sjø. Dessuten var det på høy tid med noen nye plagg, nesten alle mine gamle t-skjorter begynner å bli hullete her og der. Jeg må innrømme det å pakke ut disse fantastiske t-skjortene gjorde meg litt rørt. De var jo så FINE, damnit!

Panoramafoto fra Griffith-observatoriet. Det var nesten umulig å se noen stjerner på grunn av alt lyset fra byen. Lurer på om LA noensinne har deltatt på Earth Hour?

Jeg fant en veldig hyggelig kafé en dag etter at jeg hadde danset litt hos Edge. De hadde noen anti-Starbucks-ting, som denne t-skjorta. Jeg er delvis enig, Starbucks er veldig oppskrytt (men den «iced caramel macchiato» deres er ganske forfriskende på varme dager), og jeg synes det er mer hyggelig med kafeer som har et personlig preg, god serivce og høy kvalitet.

Litt kult å tenke på at flere hundre kjørte forbi dette skiltet hver dag!

Turist på Hollywood Boulevard.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så jeg American Horror Story mens jeg lå til sengs med en lei forkjølelse. Jeg klarte å sluke de to første sesongene i løpet av en uke. Den siste dagen vår i LA, skulle Agata, Evelina og jeg til Santa Monica på dagstur før vi dro til flyplassen. Jeg fikk med meg dem på en kjapp pilegrimstur til huset fra sesong 1. Vi så ingen spøkelser.

Den første delen av hjemturen gikk veldig greit, jeg hadde litt overvekt i bagasjen, men klarte å trylle ting rundt slik at begge koffertene mine kom under grensen; jeg satt bak en filmstjerne; maten var grei (noen hadde krysset av for «vegan» for meg, så jeg måtte trygle flyvertinnen om å få sitronkake istedenfor tørket frukt). Den andre delen av hjemturen var veldig actionfylt. Flyet fra USA lander på en terminal og flyet videre til Norge på en annen terminal. Normalt bruker folk rundt 60 minutter på å komme seg mellom disse terminalene. Vi hadde under 30 minutter da vi endelig kunne gå ut av flyet. Jeg løp som om jeg hadde styggen sjøl  etter meg. Heldigvis rakk de fleste av oss flyet, mens fem stykker ble nødt til å vinke farvel og vente på neste fly.

Fremme på Gardermoen var det utrolig nok bare jeg som kunne plukke med meg all bagasjen og reise hjem. Deilig å ha oddsene på min side.

Det ble en hel fridag hjemme i gode, gamle, våte og veldig kalde Oslo før det var videre til Spania. Vi bodde på et hotell i Villajoyosa, med stranda rett utenfor døra. Yessss. Det ble et lite sjokk å skulle spille på norsk tegnspråk igjen, men vi kom oss gjennom det. Og jeg overlevde å besøke Spania uten å sulte i hjel, utvalget av vegetarmat i Villajoyosa var så dårlig at jeg vurderte å be om å få reise hjem en dag tidligere. Makan. Heldigvis fant jeg en indisk restaurant rett ved hotellet som hadde helt ok daal makhni, så da tilbrakte jeg lørdagskvelden med indisk og Eurovision. (Heia, Conchita! Føkk Putin!)

Mandagen etter Spania var jeg på opptaksprøve hos KHiO til ettårig praktisk pedagogisk utdanning for dans. Oooooog… JEG KOM INN! Veldig deilig å vite hva jeg skal gjøre til høst, og skikkelig digg å få lov til å være student hos en så flott skole som KHiO.

Forestillingene i Oslo gikk stort sett smerte- og sykdomsfritt, om enn litt redusert etter all reisingen og jobbingen de siste månedene.

Andre morsomme ting jeg har gjort:
- Vært statist i Lilyhammer. Episoden dukker opp en eller annen gang i sesong 3 til høst/vinter.
- Vært statist i Okkupert, den nye TV2-serien som er basert på en idé av Jo Nesbø. Jeg tror episoden kommer til vinter eller vår.
- Lest språkvask på en veldig, veldig hemmelig bok som blir utgitt over hele verden i oktober. Jeg måtte underskrive en avtale om hemmeligholdelse og greier.
- Vært i Sverige og harryhandlet. Jeg kjøpte meg noen flasker alkoholfritt på Systembolaget, fint å finne noen «voksne» alternativer til brus.
- Begynt å intensivere løpingen min. Jeg vil bli en bedre løper (jeg er ganske god på sprint, men suger på langdistanseløping), og jeg må jo rettferdiggjøre mitt innkjøp av joggesko til over 1000 kroner, så jeg har lastet ned Runkeeper og kommet meg ut av huset annenhver dag for å jogge litt. Jeg øsnker meg forresten denne klokken til bursdag: Timex Run Trainer 2.0
- Re-dyrket selleri. Disse greiene vokser lik fort som bambus!

Morsomme ting jeg skal gjøre fremover:
- Reise til London! Danse på Pineapple og møte Maeve!
- Se Alvin Ailey-kompaniet i Operaen.
- Øve inn et nummer til en forestilling på Scene 2 i Operaen.
- Øve inn en forestilling og show til en festival i sommer.
- Løpe mer.

Hva er verre enn å være forkjølet, mangle smakssans og energi? Å være forkjølet, mangle smakssans og energi i en by der det bugner av vegetarmat og danseklasser. Jeg hadde liksom tenkt å spise på meg de kiloene jeg spydde av meg i Trondheim, samt danse til føttene faller av, men så BAM! forkjølet. I det minste har jeg Netflix, og amerikanske Netflix har American Horror Story og et solid knippe lesbefilmer. Litt trøst skal man ha her man ligger i en kingsize-seng i englenes by med rennende nese og klamme føtter. Heldigvis er jeg på bedringens vei etter at jeg stakk innom Whole Foods i går og hamstret ting som ville vært reseptbelagt i Norge. God bless America.

Flyturen fra Gardermoen til LAX via Heathrow (hei, hei, Pret A Manger, jeg har savnet deg!) gikk knirkefritt, spesielt takket være underholdningen de hadde på flyet; The Butler og den andre Hobbit-filmen. Køen etter at vi gikk av flyet, varte bare et par århundrer, men vi alle slapp inn i landet etter at de tok fra meg en banan. Frukt er farlige greier.

Vi bor i et digert og fantastisk leilighetskompleks der man trenger kart og kompass for å finne frem. Senga mi og dyna er faktisk så digre at jeg nesten trenger kart og kompass her også. Første gang jeg skulle på tur alene, ble jeg først kjørt til Trader Joe’s. Jeg hadde gardert meg med GPS på mobilen og veianvisning fra TJ til «hjemme». Men etter at jeg var ferdig med å plyndre butikken, oppdaget jeg at det var en helt annen TJ jeg ble kjørt til. Litt Lars Monsen-øyeblikk der da jeg prøvde å lokalisere hvor jeg egentlig befant meg og hvordan jeg skulle komme meg hjem. Det ble til at jeg drasset med meg all maten via en diger omvei fra Universal Studios ned til Hollywood Boulevard for å ta buss oppover til Burham Boulevard. Tok meg bare litt over en time, den delen av hjemreisen. Så gikk jeg meg vill inne på komplekset. Heldigvis fant jeg to søte jenter som viste meg veien gjennom labyrinten!

Søndag gikk vi turistberserk. Vi startet dagen med frokost på Mel’s Diner, en herlig 50-talls restaurant. Så gikk vi tur langs Hollywood Boulevard. Jeg fant Backstreet Boys!

Det er ikke bare jeg som mangler retningssans, vi brukte en del tid på å finne frem til utsikten til Hollywood-skiltet. Selfies, seff. De fine brillene måtte jeg låne av den ene tolken vår, slik at jeg ikke skulle se så sint ut på bildet på grunn av sola, haha.

Til slutt reiste vi ut til Santa Monica og shoppet litt. Jeg fant en vegansk restaurant som hadde den beste jordbærmilkshaken jeg noensinne har smakt. Menyen gjorde øynene mine store og våte. Jeg kunne flyttet hit bare for maten. Og jentene. Jentene her er veldig pene, har jeg oppdaget etter å ha lekt meg litt med Tinder. Fin-fin app, dere!

Bildet over viser bare en brøkdel av det jeg drasset med meg fra Trader Joe’s. Jeg hjerte Trader Joe’s.

Jeg hjerte Whole Foods også. Dette er bare ett av mange kjøleskap proppet fullt med vegetariske produkter. Hvorfor har vi ikke Whole Foods i Norge, nærmere bestemt i mitt nabolag? Hmf.

Nå skal jeg se et par episoder av American Horror Story mens jeg snyter bort en middels stor regnskog (neida, dette tørkepapiret er laget av resirkulert papir) og forkjølelsespillen utretter mirakler.

Oppdatering 8. mai 2014, kl. 23.28: Denne saken med Jehovas vitner og tegnspråktolker som ifølge rykter skal ha brutt taushetsplikten for å gi sekten lister over døve de kan oppsøke, tok plutselig av da jeg tidligere i dag postet en etterlysning i en Facebook-gruppe for tegnspråkbrukere etter andres erfaring med Jehovas vitner. Tolketjenesten er i gang med undersøkelser for å avklare hvorvidt det er hold i disse ryktene eller ikke. Med tanke på at det er rykter det dreier seg om, er det positivt for alle parter, spesielt tegnspråktolkene, å få lagt ryktene død og uskylden gjenopprettet. Det er dog andre sider ved denne saken jeg ønsker å følge opp nærmere, blant annet ytringsfrihet og personvern. Enn så lenge vil jeg ha avklart at jeg ikke anklager enkeltpersoner eller ønsker å spre ryktet videre. Jeg har lagt til et par endringer i klammer nederst i dette innlegget da den originale beskjeden kan tolkes feil.

Jeg har fått idé til et dataspill.

Det store målet med spillet er å komme inn i Himmelen. Det er bare 144 000 sjeler som slipper inn gjennom perleporten, og konkurransen er hard. For å bli en av de heldige 144 000 gjelder det å omvende flest mulig mennesker som fotsoldat i Jesus Himmelske Hær. Poeng fordeles slik: 500 poeng per bibelsitat du lærer deg utenat, 2500 poeng per person du omvender, 5000 poeng per person som melder seg inn i sekten din etter omvendelse, opptil 1000 bonuspoeng for å motstå fristelser og utuktige handlinger eller antall bibler/pamfletter du klarer å dele ut. Med andre ord, jo flere mennesker du klarer å omvende og verve, jo større sjanse er det for at du kommer til Himmelen! Men hvis du ikke gjør det godt nok, havner du i Helvete.

Først blir du født, så må du manøvere deg gjennom Nivå 1: Barndom, der du må samle krusifikser, som fungerer som nøkler for å åpne opp bibler du finner plassert på forskjellige steder i hjemmet ditt. I disse biblene finner du viktige tekster. Disse tekstene må du pugge, for på slutten av nivået kommer det en quiz som du må bestå for å komme videre til neste nivå.

Nivå 2: Ungdomstid. På dette nivået kan du bevege deg rundt i ditt nabolag og oppsøke Menigheten, der du kan treffe andre spillere og utveksle spilletips, råd og bibelsitater. Alle spillerne kan også lære hverandre nyttige triks, som tungetale og håndpåleggelse. Overalt i nabolaget dukker det opp syndige følelser og fristelser. Lær deg å gjenkjenne disse og bekjemp dem ved å kaste pamfletter på dem, pow-pow! Hvis du går tom for pamfletter eller tappes for tro, kan du gå til Menigheten for å lade opp. Pass på at du ikke går helt tom for energi, for da dukker Satan opp og tar deg ned til evig pinsel i Helvete. Heldigvis kan du ta lagre spillet underveis i tilfelle dette skjer, slik at du slipper å begynne helt fra begynnelsen. Nivået er gjennomført når du har bekjempet 50 forskjellige følelser og fristelser, bonuspoeng hvis du klarer enda flere!

Nivå 3: Voksenliv. Verden åpner seg for deg, alt du har lært i Barndommen og Ungdomstiden kommer til stor nytte nå, og du er bevæpnet med både bibler og pamfletter når du skal omvende fortapte sjeler. På dette nivået dukker det opp flere spennende tidsutfordringer som du kan gjennomføre for å samle bonuspoeng, blant annet ringe på så mange dører eller dele ut så mange pamfletter som mulig på 90 sekunder. Du får også bryne deg på en stor utfordring som går ut på å omvende homoseksuelle ved hjelp av bønn, her kan du få opptil 8000 bonuspoeng for hver homoseksuell som blir helbredet! Husk å lagre spillet underveis og gå til Menigheten om energinivået blir lavt, slik at du unngår å bli overfalt og sodomittert og dermed sendt til Helvete.

Nivå 4: Døden. Gratulerer, du har nå levd et helt liv og kjempet tappert for å være en god fotsoldat for Jesus Himmelske Hær. Nå er det bare å ligge i graven til Dommedagen kommer og da blir det avgjort om du fortjener en plass i Himmelen. Beregn noe ventetid til denne ekspansjonspakken kommer, fra 10 år til 4 milliarder år, avhengig av hva som blir forutsagt av fremtidige profeter.

Dette kan bli den neste World of Warcraft!

PS: Kjære Jehovas vitner, dere synes kanskje verden er umoralsk men når en eller flere av deres medlemmer jobber som tegnspråktolker, så har de taushetsplikt. Det at disse tolkene, ifølge foruroligende mange rykter de siste årene, skal ha gitt sekten lister over hvor døve brukere bor slik [Disse ryktene er hverken bekreftet eller avkreftet pr. 8. mai 2014] at dere kan oppsøke adressene og spørre etter «den døve som bor her», er umoralsk og ulovlig. Slutt med den slags stalking, ellers er det gode sjanser for at dere havner i helvete sjæl. [Ikke ta denne trusselen  alvorlig, tross alt er jeg ateist og tror ikke på et helvete. Satire, sjø.]

Jeg som har klart meg fint uten TV i flere år og har et internett-fritt hjem. Så møtte jeg Netflix. Netflix var min beste venn da jeg lå medtatt på en hotellseng i Trondheim og spydde i timevis, og nå som jeg har oppdaget at jeg kan strømme Doctor Who, Buffy og Friends, er det så jeg vurdere å skaffe meg internett hjemme. Kanskje.

Siden sist:
– Vi bodde på Rock City-hotellet i Namsos. Rommet var flott og senga den beste jeg har ligget i på hele turneen. Og så badekar da.

– Etter Namsos hadde vi frihelg. Jeg tilbrakte den hos faren min i Lierne. Fikk endelig lest ut Anna Karenina og kost masse med både katt og hunder.

– På veien til Trondheim etter frihelgen begynte magen å gjøre opprør. Det endte med at jeg lå til sengs og spydde hele mandag. Tirsdag dyttet jeg i meg næring så best som jeg kunne slik at jeg skulle komme meg gjennom kveldens forestilling i Olavshallen uten å besvime. Mission: Complete. Så var det bare å sjekke inn på nattoget til Oslo (sovekupé! ♥♥♥). Jeg sov så godt at konduktøren måtte vekke meg, et kvarter etter at vi ankom Oslo. Heretter skal jeg alltid ha sovekupé hvis jeg skal reise med nattog.

– Mitt første ordentlige måltid siden mandag morgen inntok jeg hos Godt Brød. Cirka det beste jeg har spist noensinne. Matvrak som jeg er synes jeg det er helt tragisk at jeg var i Trondheim i hele to dager uten å ha appetitt til å stikke innom Persilleriet, Sjokoladebutikken eller frokostsalen på hotellet… Meh.

– Jeg var i Operaen og så Alveberg på drømt hav. Fantastisk forestilling!

– Etter forestillingen i Larvik fant jeg en kebabsjappe som hadde vegetarkebab. Det viste seg å være pitabrød fylt med hundre opphakket kinakål, toppet med et par skiver agurk, en tomat i båt, mais og et tjukt lag majones. Vurderer å sende dem noen falafel-oppskrifter.

– Denne uken har jeg vært hjemme i gode, gamle Oslo, og jobbet med å oversette Sjalusi til amerikansk tegnspråk og gjort klar til avreise. Forhåpentlig skuffer ikke LA oss værmessig, jeg er veldig klar for sommertemperatur og sol!

– Jeg har endelig lært meg hvordan jeg fikser dette med skatt for enkeltpersonforetak. Litt, i hvert fall. Nok til å døyve den verste skjemaskrekken og komme meg over min barndomsangst for voksenlivet.

Det var en gang ei byjente som var i rockebyen ganske langt nord i Norge. Hun hadde sittet mange timer på buss og reist lengre enn langt vestafor sola og østafor månen. Hun hadde altså et stort behov for å ta strekke litt på beina, stramme opp den lekre baken og gå av seg litt kink i ryggen. Like inntil rockebyen lå det et fjell som raget hele 114 meter over havet, nemlig Klompen. Byjenta anså dette fjellet som en passe enkel utfordring og la i vei, iført byklær og et par Converse siden det tross alt var veldig solrikt og varmt i rockebyen, med tørre gater så langt øynene rekker.

De tørre gatene rakk bare frem til bommen som skilte sivilisasjonen fra villmarka. I villmarka var det fremdeles mye snø.

Siden byjenta allerede var nesten halvveis til toppen og hun ikke er av typen som gir opp så lett, fortsatte hun ferden oppover mens hun krysset fingrene for å komme tørrskodd fra eventyret.

Mission complete. Og siden det er så trendy med selfies og yoga og sånn, tok byjenta  selvportrett i en yogastilling. Strike a natarajasana, liksom.

Selfie #2.

Det rocka hotellet i rockebyen. Hvis dere ser nøye etter, kan dere se at dette faktisk er selfie #3! Turnébussen med tapetsert med byjentas tryne befinner seg cirka midt i bildet. Meta-selfie.

Conversene holdt seg tørre og varme hele veien opp og ned.

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Her er forresten et par bilder fra da byjenta var på tur i Bergen og litt mer fornuftig kledd siden været i Bergen var så schizofrent.

Jeg har bare vært i Bergen noen få timer nå, men kan allerede avlegge rapport:

- Jeg er glad dette hotellet bare har noen få etasjer. Hotellheisen var nemlig ganske humørsyk når det gjaldt å lese av nøkkelkortet. I det minste kan jeg tråkke opp de få trappene opp til min etasje, og få litt gratis trim på kjøpet. Det hadde vært verre hvis dette skjedde på hotellet i Stavanger og jeg bodde i 20. etasje.

- Da jeg så ut av hotellvinduet mitt, tenkte jeg at jeg måtte få tak i et kjempedigert regnbueflagg. For på den andre siden av gata lyste ordet «Exodus» i neonblått. Min eneste assosiasjon til det ordet er Exodus International, som vår kjære pastor Torp tidligere var styremedlem i, en organisasjon som har som mål å «kurere» homofili. Takk og pris for Google, som kunne opplyse meg om at det heller var snakk om Bergens eldste utested. Jeg trenger altså ikke regnbueflagget likevel, og kan heller glede meg over at jeg ikke hører, så jeg slipper å ligge våken natten lang på grunn av fulle tjueåringer soon-to-be-russ-ungdommer i gata utenfor.

- Bergen viste seg fra sin velkjente side. Vertikalt regn. Jeg har sett flere vrengte paraply enn jeg kan telle på to hender og to føtter. Selv holdt jeg på å blåse bort på veien tilbake til hotellet, men jeg klarte å unngå de verste vannpyttene. Converserne mine ble bare litt fuktige. Det kaller jeg en bragd.

- Jeg googlet vegetarmat og fant frem til Pygmalion, som har vegetarburger. Det var cirka den beste vegetarburgeren jeg har smakt på lenge. (Dette er ikke en betalt reklame, jeg kjøpte maten min selv.)

- Frokost er veldig viktig, nærmest hellig, for meg. Derfor måtte jeg finne ut hvor spisesalen ligger, slik at jeg ikke trenger kaste bort verdifull tid på å lete i morgen. På veien fant jeg dette skiltet:


«Bibliotek?! Dette hotellet ble plutselig nummer 1 i boka mi!» tenkte jeg.

Jeg fulgte skiltene og ventet på at underet skulle åpenbare seg.

Skuffelse åpenbarte seg. «Dette ser ikke ut som et bibliotek…» Et veldig stort rom som for det meste er fylt opp med atomer. På høyre side var det et par bord med kaffe- og tevannautomat, men ingen bøker var å se.

Så snudde jeg meg. Der var bøkene, gjemt bak et digert skilt. Hyllen var ikke engang halvfull. Bibliotek, liksom. Der falt hotellet ned fra førsteplassen. Ettersom hotellrommet mitt har badekar, får stedet foreløpig klamre seg fast til en andreplass inntil jeg finner ut hvordan kvaliteten på frokosten er.

Nå skal jeg gå og plaske litt i badekaret. God natt.

Jeg har fått idé til en sci fi-film.

En religiøs gruppe finner opp en tidsmaskin og reiser tilbake til 1959 for å hente politikere og bringe dem til nåtiden. Disse politikerne blir i all hemmelighet inkludert i samfunnet og opp gjennom årene jobber de mot målet om verdensherredømme. Intetanende innbyggere stemmer på denne gruppen og de får makten i landet. Den religiøse gruppen som fant opp tidsmaskinen, slår til med sin skjulte agenda; å få full kontroll over innbyggernes liv gjennom de politiske marionettene de hentet fra 1959.
Når abortloven og andre rettigheter som ble innført i samfunnet siden 60-tallet, blir saga blott, tvinges de kvinnelige innbyggerne til å bli fødemaskiner (de som nekter å bli fødemaskiner, blir ført til menneskegård der de puttes i koma à la Matrix), slik at den religiøse gruppen kan bygge opp verdens største hær av hjernevaskede individer.

Men så kommer noen jævlig forbanna feminister og setter en stopper for planene, velter regjeringen og sprenger tidsmaskinen i fillebiter. Politikerne fra 1959 får et lynkurs i «Hvordan leve likestilt i 2014,» de religiøse fanatikerne blir tvangsforvist til Svalbard for all evighet, og alle lever lykkelig og likestilt sine dager til ende.

Dette kan bli Oscar-materiale!

PS: Kjære helseminister Høie, Høyre og KrF, kan dere vennligst gå i skammekroken og bli der de neste 3,5 årene? Så kan Stoltenberg passe på landet for dere i mellomtiden.

For øyeblikket ligger jeg i en hotellseng et sted i Stavanger (slapp av, kjære siddiser, jeg skal ut og tusle rundt i den pene byen deres når jeg er ferdig med dette innlegget) og lader opp batteriene etter min første ordentlig treningsøkt siden forrige tirsdag. Å, så mye jeg har vært gjennom siden kvinnedagen.

Jeg var på Backstreet boys-konsert i Oslo Spektrum forrige søndag. Det var skikkelig stas. Jeg kjøpte til og med en ny t-skjorte, som det står «I still <3 BSB» på. Helt ironisk ment, altså. Litt.

Tirsdag var fridag for oss skuespillere. Jeg brukte dagen på å chille, ordne noen ærender, trene litt og avsluttet det hele med film og overnatting. Litt søvnløs overnatting, det er ikke lett å sove med to middels store vofser oppå seg. Men de er så veldig søte da at det får gå.

Onsdag pakket jeg kofferten og gjorde meg klar for et par uker på veien. Utenfor Teater Manu stod turnébussen vår med flunkende nytt utseende: To DIGRE plakater for Sjalusi! Vet dere hvor kult det er å ha trynet sitt tapetsert på en buss? Jeg føler meg som Carrie Bradshaw. Litt sjøldigging måtte til:

Onsdag kveld tilbrakte vi med mini-spa hos Romett i. Det var så deilig å bli vartet opp med massasje, smoothie, ost og kjeks.

Torsdag våknet jeg med en lei forkjølelse. Gah. Bra timing, immunforsvaret. Heldigvis hadde hotellet en fantastisk frokostbuffé med masse grønnsaker og frukt, så jeg gomlet grapefrukt og blomkål til den store gullmedaljen for å hjelpe immunforsvaret med å gi viruset juling. (Det fungerte, nå er jeg helt frisk igjen, på rekordtid!)

Generalprøven på torsdag var litt meh, men det er visstnok alltid et godt tegn i teaterverden. Heldigvis, for premieren på fredag gikk som smurt! Publikum lo mye og gjennom hele forestillingen. Etterpå var det bare å klappe oss selv på skuldrene, trekke på oss finstas og feire. Jeg dollet meg opp ekstra med kjole, høye hæler, sminke (takk til Hanna for sminkehjelp, hun utretter mirakler!) og helt ny leppestift, siden jeg hadde besøk fra Oslo. Det ble en veldig lang, men veldig hyggelig kveld, og neste dag kunne vi bare koble av med en hel fridag.

Søndag reiste vi videre i den fine turnébussen til Stavanger. For meg som er lesehest er det veldig deilig å være på turné; bare sitte i en buss i timevis og lese en bok eller ti. Det har blitt litt dårlig med lesing i det siste, blant annet på grunn av jobb, trening og mange avtaler, men de neste ukene kan jeg stort sett bare koble av og lese. Forhåpentligvis kommer jeg meg gjennom Anna Karenina før turneen er over.

Turnébussen vår sett fra det veldig høye hotellet vårt.

Nå skal jeg ta meg en tur til Stavanger sentrum og finne meg noe mat. I morgen er det forestilling igjen, i Rogaland Teater! Løp og kjøp billett, siddiser!

I anledning kvinnedagen hadde jeg på meg røde strømper da jeg dro på teateret i dag.

Kunne nesten gått sånn hele dagen, hadde det ikke vært for at det dumme skjørtet oppfører seg som en slibrig mannsgris, slik som det kryper oppover beina mine hele tiden. Så nå har jeg på meg langbukser som oppfører seg mer eksemplariske.

Til tross for at jeg var veldig klar over hvilken dato det er i dag da jeg stod opp, klarte jeg likevel følgende kunststykke i løpet av dagen: Jeg var i butikken i lunsj for å kjøpe litt mat, og hadde lyst på juice. Jeg tok ned en flaske tropisk juice og sjekket holdbarhetsdatoen. «Oj, den er allerede utgått på dato! Kanskje jeg får denne flasken gratis? Så digg!» Jeg gikk til kassen for å betale for varene mine og pekte på datoen; «30.03.2014″. Det var da det demret for meg at det ikke er 3. april ennå. Facepalm, liksom.

Jeg skulle egentlig kåre vinneren av bloggkonkurransen i går kveld, men jeg ble plutselig litt opptatt. Og jeg fikk plutselig lyst til å prøve meg på video-blogging, for aller første gang! Det er jo sååå trendy med vlogging, liksom.