Stikkord: Personlig

«Blir du med ned?» spurte hun.
«Nei,» svarte jeg. «Jeg drikker ikke.»
«Men du trenger ikke drikke,» sa hun. «Bare være sosial.»
«Jeg tror jeg står over. Jeg er litt trøtt.»

Sannheten var at jeg ikke orker være sosial med folk som drikker i kveld. Før eller siden vil noen spørre meg om jeg ikke drikker. Svaret mitt på dette fører alltid til et nytt spørsmål: «Hvorfor ikke?» Plutselig befinner jeg meg i et tredjegradsforhør. Hvordan er det mulig å ikke drikke når man er på fest? Er ikke det kjedelig? Er jeg helt sikker på at jeg ikke vil ha en øl? Vi spanderer!

Jeg orker ikke forsvare mitt valg om et rusfritt tilværelse. Hver gang folk spør «Hvorfor ikke?», vurderer jeg å svare at det er fordi jeg er alkoholiker. Det er ikke sannheten, men det er tydeligvis den eneste «gyldige» unnskyldningen man kan ha for å ikke drikke alkohol i 2008. Sosiale sammenkomst er synonymt med alkohol. Jo mer alkohol folk venner seg til, jo vanskeligere blir det for dem å fungere i sosiale sammenheng uten Kong Alkohol.

Drikkepress er noe som forbindes med fjortiser og fest uten foreldretilsyn. Men selv folk mellom tjue og femti er veldig flinke til å bedrive drikkepress, riktignok mer diskré enn fjortisene. Først forhører de seg om mine alkoholvaner (eller mangel på sådan), deretter vil de spandere noe å drikke på meg og til sist utbryter «Nei, herregud, ‘a!» når jeg spør pent om en Solo eller vann. Bevisst eller ubevisst fra deres side, dette oppleves som drikkepress for meg.

Jeg driver ikke med avholdsmisjonering når jeg er med folk som drikker, for jeg tror på gjensidig respekt. Jeg respekterer at folk velger å drikke, og jeg forventer respekt for at jeg ikke drikker. Men dessverre er repsekten sjelden gjensidig. Folk bedriver ren alkoholmisjonering overfor meg. Det er jo så godt med et par øl. Du slapper av. Ikke vær så kjip.

Hvorfor kan jeg ikke bare få ha Soloen min i fred uten å måtte argumentere for hvorfor jeg ikke drikker?
Jeg har det mer gøy uten alkohol og sånn er det med den saken.

Hvorfor er det ingen som tror meg når jeg sier at jeg ikke er interessert i noe forhold for tiden, at jeg heller vil fokusere på venner og familien? Jeg vet at det høres ut som en klisjé, men det er sant. Jeg føler at det ikke er noe vits i å få meg en kjæreste nå. Jeg føler bare ikke for det. Det ville ikke vært riktig for meg.

Hvis det er meningen at det skal skje noe, så skjer det. Ellers følger jeg magefølelsen og går til aksjon hvis jeg føler at det kan bli verdt det. Da må jeg være 100% sikker. Jeg orker ikke å slites i stykker innvendig på grunn av tvil.

Det viktigste for meg nå er å ha det bra. Og at jeg får jordbæris snarest mulig.

Idag har Linda en merkedag: To år uten alkohol. Gratulerer til henne!

Mens jeg skrev en kommentar til innlegget hennes, oppdaget jeg at jeg hadde litt ekstra på hjertet rundt dette temaet. Jeg er selv semi-avholds. Det betyr at jeg smaker på nye ting, men det blir som regel med den ene slurken. Jeg er ikke alkoholiker. Jeg er ikke religiøs. Jeg er ikke gravid (gudinnen forby!). Jeg går ikke på antibiotika. Men jeg drikker ikke.

Øl og de fleste alkoholholdige drikkene smaker ikke godt, synes jeg. Jeg ser ikke poenget med å kjøpe og drikke noe jeg ikke kan utstå smaken av. Det ville vært som å kjøpe og spise muggent brød. Eller bare kaste pengene ut av vinduet. Og selv om jeg hadde funnet noe som smaker godt, så vil jeg ikke begynne å drikke for det. Jeg liker å ha kontroll over meg selv og jeg liker å kunne huske hva jeg gjorde kvelden før. (Her har jeg lært mye av å observere andre.)

Jeg vanker i et ungt og festglad miljø, et miljø der flesteparten av deltakerne er lesbiske. Og det er ingen hemmelighet at lesber er veldig glad i øl (og snus). Men hver gang noen får vite at jeg ikke drikker, sier de ikke: «Kom an, ikke vær så treig’a!» Derimot sier de: «Så bra at du ikke drikker.» Selv de som har tittet ekstra dypt i glasset den kvelden, gir meg et bredt glis og tommel opp når de skjønner at jeg ikke drikker. Jeg har til og med hørt: «Skulle ønske jeg var like flink som deg!» et par ganger. Drikkepress, hva er det?

Til tross for min edruelig tilstand er det som regel jeg som er først ute på dansegulvet og sist til å forlate dansegulvet. Jeg klarer alltid å ha det så gøy at en skulle tro det var siste gang jeg hadde lov til å feste. Å sitte stille mens høy dunkende musikk strømmer ut av høytalerne er definitivt ikke noe for meg. Jeg har aldri følt at jeg trenger alkohol for å kunne feste skikkelig. Adrenalin og endorfiner er mer enn nok for meg.

Fortsatt god påske.

Jeg har veldig glatt hår. Håret mitt er så glatt at Lena spurte meg om jeg bruker rettetang for å få det så glatt. Jeg kan legge meg med vått hår og våkne med helt glatt hår. De fleste frisørene jeg har vært hos har nesten blitt smågærne av håret mitt fordi det alltid glir ut av klemmene når de klipper meg. «Floke» er et fremmedord. Selv ikke tupering har noe effekt.

Vi var hos mormor og spiste middag idag. Jeg spiste like mye som jeg alltid gjør (les: som en hest), men likevel syntes mormor at jeg spiste altfor lite. «Jeg blir så bekymret for deg!» sier hun hver gang.