Stikkord: Filmmania

I et forsøk på å få litt fortgang i 1001 filmer-prosjektet mitt har jeg reservert nesten alle Ingmar Bergman-filmene som er nevnt i listen, bortsett fra de tre jeg allerede har sett, og det er mange. Jeg hadde nemlig en teori om at det kanskje går raskere å se filmene regissør for regissør enn hulter til bulter. Det er verdt et forsøk.

Det fine med 1001 filmer er at jeg får sett filmer jeg kanskje ellers aldri ville ha tenkt på å se, og det er mange ukjente perler på den listen! Ulempen er de filmene som ikke er de flotteste perlene. Som Bergman-filmene. Filmatisk sett er selvfølgelig disse filmene flotte, det er jo ikke uten grunn at Bergman hylles opp i skyene. Personlig synes jeg de suger gråstein, spesielt Det sjuende inseglet. Da er det jo like greit å få dem unnagjort så fort som mulig, med en stor dose sjokolade.

Forresten, jeg kan gå med på at Smultronstället var litt fin. Litt.

Jeg elsker gamle filmer. Det er noe glamorøst over gamle filmer i svart-hvitt, med vakre kvinner og kjekke menn. Jeg har mange favorittskuespillere fra Hollywoods gullalder, blant andre Rita Hayworth, Vivien Leigh, Clark Gable, Humphrey Bogart og ikke minst Elizabeth Taylor. Det var derfor trist å lese at den siste av Hollywoods tidløse skuespillere ikke lenger er å finne andre steder enn på dvd, TV-skjermen eller på det hvite lerretet.

En av grunnene til at jeg er fascinert av Liz Taylor, er at hun var en strålende skuespiller som ga mye i sine forskjellige rolletolkninger. Jeg har ikke rukket å se så mange av filmene hun medvirket i, men mine to favoritter er Who’s Afraid of Virginia Wolf? og The Taming of the Shrew. I disse to filmene spiller hun henholdsvis en middelaldrende frue og en trassig ungpike. Intensiteten hun legger i disse rollene er utrolig å se på, og det er vanskelig å ikke la seg imponere over hvor lett hun skiftet fremtoning fra en moden kjerring i Virginia Wolf det ene året, til en yppig og frekk jomfru i filmatiseringen av Shakespeare-stykket det neste året.

Hvem er med på Liz-filmmaraton? Jeg fikser popkorn.

Jeg har allerede skrevet et innlegg om bøkene jeg leste ifjor, så tenkte jeg at jeg også burde inkludere et innlegg om min andre hobby: Film. Januar er knapt to dager gammel og jeg har allerede skrevet tre blogginnlegg, så hvorfor stoppe mens flyten er i gang? Jeg er veldig glad i å se film, og jeg har et pågående prosjekt om å se alle filmene som er nevnt i boken 1001 filmer du må se før du dør av Steven Jay Scneider. I fjor rakk jeg å se mer enn 170 filmer (ikke alle er nevnt i kulturlisten, jeg har bare tatt med filmene jeg ikke har sett før, ikke favorittfilmene som jeg ser omtrent hundre ganger hver hvert år), og mange av dem har rett og slett vært fantastiske!

(OBS: Misbruk av ord som «flott» og «fantastisk» kan oppstå. Større ordforråd ettersøkes, mottar tips med takk.)

Death of a Salesman
Filmatisering av teaterstykket skrevet av Arthur Miller. Dustin Hoffman, en av mine favorittskuespillere, har hovedrollen som salgsmannen som holder på å miste jobben sin og ikke klarer å betale regningene. Hans skildring av sitt liv og hans mange mislykket forsøk på å gjøre familien lykkelig er veldig rørende. John Malkovich (også en stor favoritt) spiller den ene sønnen hans, og kjemien mellom alle skuespillerne er flott å se.

An Angle At My Table
Basert på selvbiografien til den newzealandske forfatteren Janet Frame. Janet ble feildiagnosert med schizofreni og satt på mentalsykehus i åtte år. Gjennom hele oppveksten har hun vært annerledes enn de andre barna, både på utsiden og innsiden, og hun har alltid funnet stor glede i å skrive. Jeg leste selvbiografien etter at jeg så filmen, og anbefaler denne varmt!

Se7en
Thriller om to detektiver som jakter på en seriemorder som bruker de syv dødssynd som inspirasjon når han dreper. Grusomt spennende film og Morgan Freeman er med i denne. (til å være lesbisk har jeg uvanlig mange mannlige skuespillere på favorittlisten min. Men slapp av, damene kommer, damene kommer!)

Diving bell and the Butterfly
En sann historie om en fransk forfatter som får slag og blir fullstendig lukket inn i sin egen kropp. Ved å kommunisere med alfabet og sitt venstre øye, klarer han å skrive en bok. Veldig sterkt å se hvordan Jean-Dominiques frustrasjon og sinne kommer frem.

Thoroughly Modern Millie
Julie Andrews er utrolig festlig og sjarmerende som Millie i dette musikalet om det moderne 20-tallet. Hver gang jeg går inn i en heis, får jeg lyst til å steppe. Jeg skylder på denne filmen.

Little Britain USA
Ok, ikke film, men tv-serie. En hysterisk morsom tv-serie. Hvis du likte Little Britain, kommer du til å like denne også! Matt Lucas og David Walliams er et fantastisk par!

Empire of the sun
En purung og talentfull Christian Bale fikk sitt gjennombrudd i denne filmen der han spiller en britisk gutt som må kjempe for overlevelse under den japanske okkupasjonen i Kina under 2. verdenskrig.

The Lovely Bones
Jeg leste boken i 2009 og elsket den, og da jeg så at Peter Jackson skulle regissere filmatiseringen, visste jeg at jeg måtte se denne. Jeg var på besøk hos Heidi/Hvit skygge da vi på impuls bestemte oss for å gå på kino og det ble tilfeldigvis denne filmen. Gurimalla. For en vakker film. Bildene, musikken og bruken av lyd. Jeg tror jeg gråt meg gjennom mesteparten av filmen, og alle i salen holdt pusten i den lange scenen hvor søsteren til Susie prøvde å unngå å bli oppdaget.

12 Angry Men
Hele filmen foregår i det samme rommet, og hver eneste skuespiller spilte hver sin rolle veldig bra. 12 jurymedlemmer skal drøfte om en ung gutt er skyldig i drap eller ikke. Alle stemmer «skyldig», unntatt én, og i løpet av filmen plukkes drapssaken fra hverandre for å bevise ungguttens uskyld.

King’s Singers: From Byrd to Beatles
Disse karene KAN synge! Dette er et opptak fra en konsert der de fremfører alt fra gamle madrigals til spirituals fra 20-tallet til Beatles til poplåter.

Interstella 5555: The 5tory of the 5ecret 5tar 5ystem
Daft Punks album Discovery kombinert med japansk animasjon. Kunst.

A Cry In The Dark
Meryl Streep, en av mine favorittskuespillerinner, i en film basert på en sann historie om ekteparet som i flere år ble mistenkt for drapet på deres nyfødte datter etter at datteren ble tatt av dingoer da familien var på ferie i Australias ødemark. Meryl spiller Linda Chamberlaine, en rolle hun trakterte ypperlig og ble nominert til en Oscar for.

A Single Man
Denne filmen er den første filmen fra Tom Ford, som er mer bevandret i moteverden som designer, men med denne filmen viste han andre talenter. Colin Firth har hovedrollen som den deprimerte George som sørger over tapet av sin livspartner. Colin Firth ga en flott og sår skildring av George. Selve filmen er også et kunstverk i seg selv, med vakker bruk av dybdeskarphet og farger (kalde farger når George er alene og trist, varme farger når han dveler ved unge, tiltrekkende menn som prøver å få kontakt med ham).

The Runaways
Glem Spice Girls, hvis du vil ha seriøs feminist-rock og jenteband, så sjekk ut The Runaways. Denne filmen er basert på jentebandet som hadde sin storhetstid på 70-tallet. Joan Jett og et par venner danner et band, Cherie Currie blir vokalisten etter at manageren oppdager henne, de spiller inn låter, blir berømte, mingler med stoffer som man ikke bør mingle med, bandet oppløses og alle blir uvenner. Kristen Stewart spiller Joan Jett og Dakota Fanning spiller Cherie Currie, og deres forhold er noe av det som blir skildret i filmen (blant annet ved en utrolig hått scene. Dump Edward and marry me, Kristen, rawr!) En av låtene The Runaways er mest kjent for er Cherry Bomb: Hello world I’m your wild girl/I’m your ch ch ch ch ch cherry bomb

Children of a Lesser God
Den døve skuespillerinnen Marlee Maitlins Hollywood-debut ga henne en velfortjent Oscar. Se denne filmen, så skjønner du hvorfor.

The Color Purple
Whoopi Goldberg som den tause Celie, Oprah Winfrey som den høyrøstet Sofia, Danny Glover som den voldelige Albert og mange andre skuespillere i andre roller. Celie vokser opp med en far som misbruker henne, og når Albert kommer for å fri til Celies lillesøster, bestemmer faren seg for å gifte bort Celie til Albert i stedet. Albert behandler Celie som en slave og nekter henne å ha kontakt med søsteren sin. Historien om denne afro-amerikanske spruven med det store smilet og det enda større hjertet er vakkert skildret av Steven Spielberg. Boka, som er skrevet av Alice Walker, er enda bedre.

Whip it
Denne filmen er smekkfull av tøffe jenter som driver med en sport som ikke er så kjent i Norge: Roller derby. Ellen Page har hovedrollen som outsideren i en knøttliten by i Texas, som får en uventet lidenskap for roller derby, en sport som går ut på at to lag konkurrerer mot hverandre på rulleskøyter. Ingen midler skys for å sanke poeng, og disse jentene har kallenavn som Maggie Mayhem, Iron Maven, Bloody Holly og Eve Destruction. Drew Barrymore har regien og en mindre rolle i filmen. Den fabelaktige Juliette Lewis er også med.

Memento
Her får vi vite handlingen i baklengs rekkefølge, og vi overraskes stadig. Hovedpersonen, spilt av Guy Pearce, lider av manglende kortidshukummelse og han bruker tatoveringer og polaroidbilder for å nøste seg frem til personen som drepte kona hans.

Nights of Cabiria
Hvorfor du bør se denne filmen: Giulietta Masina har hovedrollen som den smånaive prostituert Cabiria, og hun er veldig fascinerende skuespillerinne! Spesielt hennes sinna-monolog etter at hun skjønte at «beileren» hennes prøvde å drukne henne. Italienere kan dette med å uttrykke seg.

La Vie en Rose
Dette er filmen om livet til La Môme Piaf, den franske sangerinnen vi kjenner bedre som Edith Piaf. Denne spruven har hatt et altfor kort og tragisk, men spennende liv, og Marion Cotillard gjorde en så imponerende rolletolkning at hun BLE Edith Piaf i filmen.

Watchmen
Først av alt må du se denne filmen på grunn av den flotte introen som viser starten og slutten av de originale Watchmen akkompagnert av Bob Dylans The Times They Are a-Changin’. For det andre, denne filmen er søren klype meg innmari kul.

Devil
Kort fortalt: Fem personer blir sittende fast i en heis og uforklarlige ting skjer. Etterhvert viser det seg at en av dem er Djevelen, som vil ta sjelene fra synderne.

Kirschblüten
En mann mister uventet sin kone og innser at han egentlig ikke kjente henne. Hennes høyeste ønske var å reise til Japan for å danse butoh (en moderne dansestil i Japan, også kjent som «dance of the dark soul») og se Fuji-fjellet, men hun døde før ønsket ble oppfylt. Derfor reiser mannen til Japan for å hedre hennes minne og lære henne å kjenne.

Dangerous Liaisons
Endelig fikk jeg sett denne filmen! Den er en av filmene fra 1001-listen jeg har hatt mest lyst til å se, men den har vært nesten umulig å få tak i. Til slutt klarte biblioteket å finne frem et eksemplar på DVD. Ett ord om kjemien mellom Glenn Close (elsk) og John Malkovich (elsk): Intenst. Det var spesielt en scene som var like opphissende som god porno, men de er begge påkledd og snakker bare. Det var bra prestasjon. Historisk drama med fine klær og flinke skuespillere, yay!

Mar Adentro
Basert på den sanne historien om Ramón Sampedro som kjempet i nesten 30 år for sin rett til å dø ved hjelp av assistert selvmord (eutanasi). Etter en stupeulykke der han brakk nakken, ble han lam fra hals og ned. For ham var det å være lenket til rullestol og avhengig av andre mennesker ikke noe verdig liv, og den eneste friheten han ønsket, var døden.

The Fifth Element
Denne filmen blåste meg av stolen, så bra var den. Vittige replikker, hysteriske figurer og bra historie. Jeg likte spesielt Gary Oldmans prestasjon som den slemme Zorg som vil utslette verden.

Og selvfølgelig, et knippe av de filmene jeg synes var bob bob:
Get Carter (1971) Kjeeedelig.
Boudu sauvé des eaux Kjeeedelig.
Salò o le 120 giornate di Sodoma Ikke for å dømme noen å, men… Pasolini, du er skrudd. Spise avføring?!
Shutter Island Veldig oppskrytt, jeg hadde store forventninger til filmen, men ble skuffet.
Pom Poko Japanske vaskebjørner som har baller (les: testikler) de kan forvandle til diverse ting? Japanerne er… spesielle.
What Just Happened? Well, nothing. At all.
Ariel Finsk film. Ganske kjedelig. Og jeg ble noe forstyrret av at hovedpersonen ser ut som faren min. (Omtrent som med Vincent D’Onofrio som lignet på lillebroren min i Full Metal Jacket. Rollefiguren hans endte opp med å skyte seg selv i hodet. Forstyrrende.)
The Blair Witch Project Kjeeedelig. Og epilepsifremkallende.