[Mandag i LA]

0

Hva jeg gjorde i dag:

Pådro meg blåmerke på hoften i jazzklassen med Joaquin Escamilla. Koreografien vi lærte i dag, var veldig fin, og vi ble filmet mens vi danset, så kanskje-kanskje videoen snart kommer ut på Fjesboka. Da skal jeg dele den med dere!

Ble forsøkt svindlet av noen som så min annonse på Craigslist om leie av rom i New York. Takk og pris for sunn fornuft og Google. Jeg prøver å finne et sted å bo i New York City, men foreløpig ser det ut til at de fleste henvendelser enten har for høy leie, adressen er langt uti gokk eller bare er svindel.

Tok bussen ut til Beverly Hills.

Beundret et prikkete verk (Hymn of Life: Tulips) av min favorittkunstner, Yayoi Kusama ♥

Spaserte på Rodeo Drive mens jeg beundret designerklær, rådyr bling og porselensfigurer. Dørvaktene i alle butikkene er flinke til å smile, men jeg må innrømme jeg fikk litt «Julia Roberts i Rodeo Drive-scenen fra ‘Pretty Woman'»-følelse. Det er liksom så veldig tydelig at jeg ikke er typen til å kle meg i Gucci, Prada eller slikt overpriset stæsj. (Men en passe stor Louis Vuitton-reisekoffert med initialene mine kan jeg godt tenke meg, altså.)

Fikk meksikansk middag av Hank. Jeg kunne nesten blitt værende i LA bare på grunn av den mannen, men jeg har så lyst til å dra til New York også! Håper, håper, håper jeg snart finner et sted å bo der…

[Livstegn fra Englenes By]

3

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering fra Englenes By. Jeg har egentlig ikke gjort stort annet enn å danse, danse og danse litt til. Jeg har tatt tre jazzklasser, tre ballettklasser, en steppeklasse, en teaterdansklasse og en cabaretklasse, og neste uke blir det 11 klasser til! Wohoo! Jeg merker at buksene begynner å bli litt vanskelige å få på seg. Ikke fordi jeg har fråtset i amerikansk søppelmat, men fordi dansemusklene mine har vokst seg store og sterke. Det har vært revolusjonært for meg som danser å komme til USA. I flere år har jeg bygget opp dårlige vaner fordi jeg ikke helt oppfattet hva lærerne mente når de kom med muntlige korreksjoner, men her i USA har jeg fått fysisk korreksjon, dvs. lærerne her «formet» bokstavelig talt kroppen min med hendene sine slik at jeg kommer inn i riktig stilling og bruker musklene riktig. Og ikke bare litt; de haler og drar og dytter til jeg nesten får krampe og da merker jeg forskjellen veldig tydelig. I begynnelsen var det selvfølgelig veldig slitsomt for kroppen min å tvinges inn i uvante former, men nå er jeg blitt sterkere der jeg skal være sterk og har bedre kontroll over hver bevegelse. Det er fremdeles langt igjen før disse nye formene er blitt «automatisert», så jeg kommer til å jobbe mye med dette fremover.

Livet ellers:

Jeg fant frem til Kat von Ds tatoveringsstudio! Ved studioet var det en butikk med alskens nips og bøker og klær som speiler Kats smak. Veldig kult sted.

I butikken ved studioet fant jeg de to selvbiografiene Kat von D har rukket å skrive. Jeg syntes den ene var interessant å lese, så jeg kjøpte den. Som dere ser i bildet over, er boka signert. Den var allerede signert på forhånd; jeg så dessverre ikke snurten av Kat da jeg var innom. Hmf.

Tirsdag kveld flyttet jeg fra North Hollywood til West Hollywood. Sofaverten min, Hank, ønsket meg velkommen med hele FIRE bokser Ben & Jerry’s-iskrem. Dessuten har jeg fått mitt eget rom og min egen nøkkel, så jeg kan komme og gå som jeg vil mens Hank er på jobb. Dette veier definitivt opp for den kjedelige opplevelsen med min sofavert i San Francisco!

En av dagene forrige uke tok jeg bussen til Americana on Brand. Selvfølgelig ikke uten å gå meg bort på veien. Americana er et shoppeområde med diverse klesbutikker, kafeer, restauranter og én bokbutikk. Neida, jeg kjøpte ingen bøker der. Flinke meg. Men jeg spanderte på meg en kirsebærmuffins som var veldig søt og god!

Fredag prøvde jeg å komme meg til Chinatown, men jeg somlet så mye før jeg dro hjemmefra at da jeg nesten var fremme, måtte jeg snu slik at jeg ville rekke å stikke innom Fountain Theatre for å hente nøkkel til Ipeks leilighet og deretter ta metroen til LAX for å plukke opp Ipeks foreldre. Senere fikk jeg vite at Chinatown i New York er mye bedre enn Chinatown her i LA, så da sparer jeg heller det til jeg kommer til NYC.

Etter at jeg hadde levert foreldrene i North Hollywood, tok jeg banen tilbake til sentrum. Mens jeg stod og ventet på bussen, dukket det plutselig opp flere politimenn på motorsykkel. Etter dem kom sikkert tusen syklister rullende nedover Hollywood Boulevard! Jeg rakk også å få meg en ny venn på bussholdeplassen, Jessica som aldri har vært noen sted og som ble veldig inspirert av at jeg hadde reist så mye.

Lørdag kveld var det duket for verdenspremieren på en helt ny versjon av Cyrano! Foreløpig kan jeg ikke si så mye om forestillingen her, ettersom jeg skal skrive anmeldelse for Døves Tidsskrift og jeg vil ikke bruke opp alle ordene. Men jeg skal poste anmeldelsen etter at bladet er publisert. Dere kan lese om stykket på teaterets nettside.

Stolt Ipek etter forestillingen, med blomster fra Teater Manu og ektemannen sin.

En av de andre skuespillerne i ensemblet, Martica. Hun var så snill at hun ga meg skyss hjem etter forestillingen.

[Dans, dans, dans (og noen bilder)]

4

I dag kom jeg meg til en av danseskolene her i Los Angeles, nærmere bestemt EDGE Performing Arts Center, og kjøpte meg klipp til 20 klasser, yay! Nokså stiv pris (men fortsatt svært billig i forhold til det norske danseskoler tar), så fremover blir det bare dansing og turistering, ikke shopping. Sikkert like greit, jeg skal jo fly til New York i begynnelsen av mai og da er det en fordel at bagasjen ikke veier for mye. Overleve i Det Store Eplet må jeg også! Dagens klasse ble jazz med Joaquin Escamilla, som var i Oslo for noen år siden som gjestelærer da jeg fremdeles studerte.

Den dagen jeg gikk meg vill, fant jeg faktisk Willy. Han var i Sunset Boulevard.

Søndag skulle liksom bli den store stranddagen, men værgudene ville noe annet. En av guttene som bor her, har tvillingbroren sin og «svigerinnen» på besøk. Vi hadde med oss en fotograf til Santa Monica, og han knipset en del bilder av guttene med et digert, gammelt Polaroid-kamera.

Les.

Episk fontene!

Ipek og Maleni på gratisbussen til Universal City/Studios.

Dette bildet er til ære for Con, ektemannen til Ipek.

Wonka ♥

I dag, altså mandag, dro vi i en bokbutikk. Jeg klarte faktisk å gå ut derfra en time senere UTEN å ha kjøpt noe som helst! Snart flyr griser. Jeg fant Mummitrollet ♥

Noen av de mange pene barnebøkene de solgte der vi var.

De hadde til og med en katt!

Kan vel ikke være i USA uten å spise burger på en 50-tallsdiner? Soyaburgeren var ganske god, men pommes fritesen var sørgelig smakløs. Jaja.

I morgen er det mer dansing og på kvelden skal jeg flytte nærmere sentrum til en leilighet der jeg får mitt eget rom ♥

[Kjapt fra Los Angeles]

0

Har dere sett en søtere tesil? Jeg fant den i Castro og bare måtte ha den ♥

Det tok meg ni og en halv time å komme frem til Studio City i Los Angeles. Gjett om jeg var glad for å endelig kunne kaste 30-dagers billetten min og legge Greyhound bak meg! Det var også veldig gledelig å se et kjent fjes fra Norge etter så lang tid med fremmede amerikanere. Foreløpig bor jeg hos Ipek, en venninne fra Norge, i en hyggelig leilighet hun deler med tre andre. Til uken flytter jeg kanskje nærmere Beverly Hills, til en sofavert som har leilighet med gjesterom der, men enn så lenge nyter jeg å kunne bruke norsk og amerikansk tengspråk om hverandre!

Fredag morgen startet med en liten treningsøkt på det lokale treningssenteret. Digg å kunne trimme ordentlig igjen! Etter en dusj tok jeg undergrunnen til Hollywood Boulevard for å se på stjerner og avtrykk av hender og føtter.

Donald Duck!

Selvfølgelig, hva er vel et blogginnlegg fra Los Angeles uten minst et bilde av det kjente Hollywood-skiltet? En dag skal jeg ta en tur opp  og se nærmere på skiltet.

[Museum, ballett, homobydel, yay!]

0

Så var det i gang med siste bloggoppdatering fra San Francisco. I morgen skal jeg reise med Greyhound for siste gang, denne gangen til Los Angeles (eller nærmere bestemt North Hollywood, som ligger nærmere det midlertidige sofamålet mitt.)

Tirsdag startet sløvt med tøyvask (jeg tørket klærne i trommel, men i skrivende stund er de utrolig nok fuktige fremdeles! Når jeg kommer til NYC, drar jeg på IKEA og kjøper tørkestativ.) Jeg somlet lenge og vel før jeg omsider kom meg ut og forvillet meg helt til Exploratorium. Kort nevnt er Exploratorium omtrent det samme som Tekniske Museum hjemme i Oslo, men større og mer awesome. En av reglene de har der er «Touch everything!»

Nytt bilde til samlingen «Anne-Line tar bilde av folk som tar bilde.» Eller i dette tilfellet: «Anne-Line tar bilde av Anne-Line som tar bilde av Anne-Line som…»

«Opportunity mends whole past. Waterfall weaves calm year.» Som hentet ut av en kinesisk lykkekake.

En av de kuleste tingene i Exploratorium er Tactile Dome. Det er en slags labyrint der man må klatre, skli, smyge seg fremover. I totalt mørke. Nedenfor ser dere en illustrasjon av hvordan det var inni Tactile Dome:

Til å begynne med var det selvfølgelig litt skummelt å måtte føle seg frem og ikke vite hva som ligger foran en, men for meg ble det nesten en slags meditativ tilstand, for følesansen ble skjerpet og jeg ble fokusert på å være til stede i mørket. Ok, jeg er sær. Men jeg gikk gjennom hele labyrinten tre ganger, den siste gangen med en jente fra Finland som ikke turde gå gjennom alene. Prøv å lede noen kun ved hjelp av stemmen når du ikke hører eller ser den du prøver å hjelpe, og å beskrive noe du ikke kan se.

Utenfor Exploratorium.

Neste punkt på listen for tirsdag var en tur til War Memorial Opera House for å se San Francisco Ballet i Program 7, en helaftens med tre av Balanchines verk (Divertimento No. 15; Scotch Symphony; The Four Temperaments). Forestillingen var veldig fin og veldig inspirerende!

Taket i foajeen.

Jeg satt på øverste balkong. Ikke lett å få med seg ansiktsuttrykkene til danserne (notat til selv: operakikkert), men det var moro å se på formasjonene de lagde på scenen. The Four Temperaments så jeg for noen år siden under Mesteraften i Nasjonalballetten i den gamle Operaen, men de to andre stykkene var nye for meg. Jeg likte godt Scotch Symphony, som er sterkt inspirert av Giselle og Balanchines Skottlandsopphold.

Onsdag startet med en ny ballettklasse, og igjen var jeg den eneste som kom! Heldigvis hadde jeg samlet litt muskler i beina etter forrige ballettklasse og sykkelturen, så dansingen gikk litt bedre. Etter en rask tur innom hostellet for å skifte klær tok jeg F-linjen (gamle trikkvogner ♥) til Castro.

Regnbueflagg OVERALT ♥

Jeg fant en bokbutikk på veien tilbake til hostellet, og selv om jeg har lovet meg selv at jeg ikke skulle kjøpe flere bøker før jeg er i New York, måtte jeg bare kjøpe Let’s pretend this never happened av bloggeren Jenny Lawson, også kjent som The Bloggess. Smakebit fra denne kommer sikkert på søndag!

Jeg nøt et hjemmelaget måltid (tortellini med selvlaget tomatsaus) på hostellet før det bar tilbake til danseskolen for en siste danseklasse. Stepp. Jeg har ikke steppet på over et år, så anklene var litt rustne. Men det ble en gøyal time og jeg klarte å få omtrentlig taket på koreografien vi lærte. Det blir nok flere steppetimer, om ikke i LA, så iallfall i NYC!

Nå er det leggetid.

[God natt fra San Francisco]

5

Klokka er langt over midnatt etter en lang og særdeles aktiv mandag, men jeg ofrer litt av nattsøvnen min for at dere skal få ferske bilder fra San Francisco!

Lørdag ble jeg med til Japantown for å ta en titt på Cherry Blossom Festival som holdes der. Det var nesten så vi kunne vært i Japan, så mange japans-amerikanere og japanske ting som det var rundt omkring! Etter en stund bestemte jeg meg for å spasere ned til balletthuset for å se om billettluka kanskje fremdeles var åpent. Gjett hvem som skal se San Francisco Ballet i morgen kveld?

Søndag var den store «flytte på hostel»-dagen, men først tok jeg meg en tur til Oakland for å være med på jazzklasse med den døve danseren/koreografen Antoine Hunter. Det var en veldig gøyal klasse, selv om jeg er i latterlig dårlig form etter flere uker uten skikkelig danse- eller styrketrening. Antoine var veldig hyggelig, og han sa at jeg heller burde bli værende i San Francisco for å danse med kompaniet hans (yess!).

For å komme til Oakland måtte jeg ta BART-tog. Like ved der jeg satt, var det en jente med sykkel. Hun gikk av noen stopp før meg, og idet toget rullet ut fra stoppestedet, så jeg at hun hadde lagt igjen lommeboken sin. Jeg plukket den opp, sjekket innholdet for kontaktinfo, men fant bare navnet hennes, så jeg leverte lommeboken til en BART-ansatt da jeg kom frem til mitt stoppested. Senere googlet jeg navnet hennes (i beste stalkerstil) og fant tilfeldigvis bloggen hennes. Hun hadde visst litt av en morgen; ikke bare glemte hun lommeboken, men like etter satte en metalldings seg fast i sykkelen og punkterte bakdekket! «dear lord bb jesus, i would like to wake up again and start this day over. plzkthx.» Godt for henne at lommeboken snart er hjemme igjen.

Mandag begynte med en tidlig ballettklasse. Jeg var faktisk den eneste som møtte opp. Stilig å få en hel klasse alene med en «personlig ballett trener». Og igjen; jeg er i hysterisk dårlig form. Gurimalla, det er nesten flaut å si at jeg er danser når jeg nesten ikke har noe styrke i kroppen. Timen ble god og svett, og jeg gleder meg allerede til reprise på onsdag!

Litt senere på dagen ble jeg med Bar, en israelsk jente jeg deler rom med på hostellet, til Blazing Saddles. Vi fikk leie sykkel til halv pris siden vi bor på USA Hostels, og så var det duket for en spennende sykkeltur gjennom San Francisco. Sånn cirka var ruten vår: «… from Mason St along Market, almost to Castro and around Alamo Square. Then through Golden Gate Park to the beach. Back to Arguello Bld for a meal, then to Golden Gate Bridge and back to Mason via Crissy Fields and Fisherman’s Wharf. Phew!»

40 – FØRTI – kilometer syklet vi! Og som dere sikkert kjenner til, er det en del oppoverbakker i San Francisco. Jeg kommer antakelig til å være krøpling når jeg våkner i morgen.

Alamo Square. Mange fine, gamle bygninger. Huset dere ser i bildet over, står herved på ønskelisten min.

Shakespeare Garden. Her fotograferte jeg Bar som fotograferte meg. Veldig meta.

Ocean Beach. Stillehavet.

Sen lunsj på en kafé i Arguello Bouldevard. En søt liten pai fylt med linser som hadde en taco-lignende smak. Veldig godt!

Alle tar jo vidvinkelbilde av broen for å få med seg hele brospennet. Jeg går mot strømmen og fotograferer detaljer. Så kunstnerisk jeg er’a, lissom.

Fisherman’s Wharf. Mye interessant å se her, jeg hadde et par nestenulykker fordi jeg var mer opptatt av omgivelsene enn hvor jeg syklet.

Amen!

Sjøløver på Pier 39!

Så avslutter vi med et stemningsfullt bilde (med en altfor utblåst solnedgang). God natt fra San Francisco. (Eller «god morgen», som dere på den andre siden av Atlanteren sier i skrivende stund.)

[Fortapt og omtåket i San Francisco]

1

Etter en nokså søvnløs natt på bussen fra Seattle – det fulgte med en forskremt liten brite på bussen som var redd for å bli sittende ved en eller annen skummel raring, så jeg lot ham sitte ved meg. Jeg angret med en gang jeg prøvde å finne en behagelig sittestilling – kom jeg omsider frem til San Francisco og fikk vinket til meg en drosje omtrent med en gang jeg gikk ut av bussen. Et par bratte oppoverbakker senere og en god del kinesiske butikker senere kom vi frem til Tim, som er mitt vertskap her i Tåkebyen. Nåja, tåke og tåke, det har vært strålende sol hele dagen. La oss håpe det holder seg slik frem til jeg skal videre sørover.

Jeg tok en kjapp dusj og oppdaterte meg på bloggere og e-post og Fjesbok og alt det der før jeg gikk ut for å finne nærmeste danseskole. Det er på høy tid at den såre stumpen min kommer seg i form igjen (jeg tuller ikke, jeg har fått sittesår!), så jeg kjøpte klipp til fire danseklasser (jeg tenkte å kjøpe flere klipp, men de hadde bare fire voksenklasser på mitt nivå før jeg reiser til LA, men jeg skal jo også rekke å gjøre yoga og pilates og se byen jeg er i!)

Neste stopp ble bikramyoga-studioet hvor jeg fikk tak i timeplan og deretter bestemte jeg meg for å tusle litt. Litt. Jeg endte opp med å gå meg vill i parken ved Golden Gate (Presidio of San Francisco). Jeez, typisk meg. Hele fotturen ble på rundt 12 kilometer. Noen bilder ble det, dog. Og jeg så en kolibri!

Det gikk en sti litt opp og ned i haugene ved stranden. Gjett om det blåste. Og det var nesten ikke mulig å høre annet enn de kraftige bølgene som slo mot land. Inntil jeg kom frem til broen. Da var det uråd å høre naturen over støyen fra alle bilene som suste over broen.

Alcatraz.

Sentrum av San Francisco sett fra Crissy Overlook. (Gurimalla, jeg er mer omtåket enn jeg trodde. Jeg klarte å skrive «Sentrum av Seattle sett fra Crissy Overlook.»)

Jeg skal nå bruke kvelden på å utarbeide en plan for hva jeg skal gjøre mens jeg er her. Foreløpig ser planen min slik ut:
Lørdag: Bikramyoga, California Academy of Science, Golden Gate Park. (Med forbehold om flere ting å se/gjøre.)
Søndag: Bikramyoga eller ta bussen til Oakland for å ta danseklasse med Antoine Hunter, en døv koreograf. Golden Gate Bridge. Exploratorium. (Med forbehold om flere ting å se/gjøre.)
Mandag: Ballett, morgenklasse. [Fremdeles under planlegging.] Ballett, kveldsklasse.
Tirsdag: Bikramyoga. [Fremdeles under planlegging.] Pilates på kvelden?
Onsdag: Ballett, morgenklasse. [Fremdeles under planlegging.] Stepp, kveldsklasse.
Torsdag: Reise til LA.

[Oppdatering fra Smaragdbyen]

1

Hver eneste dag har jeg hatt mer enn nok tid til å oppdatere bloggen, men latskapen slo til og dermed hopet bilder og minner seg opp inntil nå, siste dag før jeg reiser til San Francisco. Jeg har hatt det veldig fint i Seattle sammen med Sunny Sue og Kirk, som er venner av min mor fra langt tilbake. Kirk var pilot og på den tiden var det ikke så mange som reiste, derfor fikk SAS-ansatte gratis flyreise hvor som helst så lenge de reiste fra København. En gang reiste altså den amerikanske familien til Norge hvor de traff min mor og hennes foreldre gjennom et «Meet the Norwegians»-program. De fikk beskjed på forhånd om at det ikke ville bli servert mat på møtet, så de spiste seg gode og mette før de skulle møte min familie. Og så hadde mormor, i beste «Alle skal fôres til de sprekker»-stil, forberedt et stort utvalg av retter til møtet med Sunny Sue, Kirk og sønnen Richard. Senere kom moren min på besøk til dem i Seattle 4–6 uker hvert år i 8–10 år.

Vel framme i huset til Sunny Sue og Kirk ble jeg møtt av en liten orkan med hvit pels, kalt Casper:

Tirsdag ble en rolig hjemmedag hvor jeg benyttet meg av sjansen til å vaske klær og komme meg etter bussturen. Onsdag begynte turisteringen. Først dro vi til Ballard sluse der jeg fikk se hvor stor forskjell det er på vannnivået i salt- og ferskvannet, samt hvordan båt blir sluset fra den ene siden til den andre.

Vi var også innom Nordic Heritag Museum. Interessant å lese om hvordan livet var for norske innvandrere i USA.

Valhalla i LEGO-format!

Det regnet en del de første dagene. Men det er jo sånn Seattle får sin grønne farge.

Torsdag var det først Pike Place Market, et veldig fargerikt sted med litt mange mennesker, og deretter SAM (Seattle Art Museum) for å se utstillingen Gauguin & Polynesia.

Nytt bilde til samlingen min av mennesker som fotograferer ting.

Sunny Sue og Kirk.

Fredag tok vi først en stopp ved Snoqualmie Falls og i landsbyen i nærheten.

Kirsebærpai! Like ved bakeriet der vi spiste, lå kafeen der etterforskeren i Twin Peaks spiste kirsebærpai.

Resten av fredagen ble tilbrakt på Bellevue Mall, et digert kjøpesenter som hadde LUSH ♥ Mye spennende å se i amerikanske kjøpesentre!

Lørdag startet med en tur til Panama Hotel, kjent fra Hotellet på hjørnet av bitter og søt. Tilfeldigvis var selve eieren, Jan Johnson i kafeen under hotellet, og hun tilbød oss en omvisning på hotellet etter at vi hadde drukket te. For et flott hotell! Gammeldags, med søte, knøttsmå rom og bad som man deler med de andre gjestene.

Bildet over og under er tatt i kafeen, hvor de har «utsiktshull» ned til et av rommene der de japansk-amerikanske innbyggerne etterlot seg eiendelene sine da de ble deportert under annen verdenskrig.

Etter hotellturen ble jeg kjørt til Broadway hvor jeg fant disse dansetrinnene i gata. Artig påfunn ♥ Jeg spaserte litt frem og tilbake en stund før jeg gikk til Starbucks før å være sosial med tegnspråkbrukere der. Tegnspråket mitt har rustnet litt siden jeg kom til USA, så til å begynne med forstod jeg overhodet ingenting av det som ble sagt til meg. Det gikk litt bedre etterhvert, men jeg trenger masse øvelse hvis jeg skal greie å bli noenlunde flytende.

Søndag var familiedagen. Den yngste sønnen til Sunny Sue og Kirk, samt hans kone og sønnen på 18 måneder, spiste brunsj med oss. En annen av S og Ks barn, Kathy, kom også innom med mannen sin. Morsomt å møte noen av de samme menneskene som moren min kjente som liten.

Mandag ble det dagstur til Skagit Valley for å se på tulipaner. Dessverre var det fortsatt for tidlig til at tulipanene åpnet seg, men det var masse påskeliljer der også, så en fargerik tur ble det uansett! I bakgrunnen i bildet over kan dere se Mount Baker (hvit fjelltopp på venstre side), som er en stratovulkan.

Hehe, «wrong bus» ;)

Vi tok en kort pause for å kjøpe iskrem. Her serveres iskremkule på størrelse med hodet ditt. Nesten. På veien hjem stoppet vi på et «outlet»-kjøpesenter hvor jeg endte opp med å kjøpe tre par sko til latterlig lav pris. Det blir spennende å se om vekten av kofferten min blir godkjent av Greyhound når jeg skal videre.

Kurv med sjokolade! Amerikanerne har visst kurv istedenfor egg av papp, men det er selvfølgelig innholdet som teller. Sjokoladeeee…

Tirsdag dro vi til Space Needle.

Seattle sentrum sett fra Space Needle.

Space Needle. Hvis jeg syntes heisen opp til Stratosphere i Las Vegas var skummel, så var det før jeg tok heisen opp Space Needle. Kun en vegg av glass som skiller oss fra utsiden.

Jeg ble sluppet av ved Seattle Central Library slik at jeg kunne beundre arkitekturen (og bøkene) før jeg vandret rundt i byen på egen hånd. Biblioteket er på 11 etasjer (toppetasjen er kontor, men resten er åpent for publikum), og arkitekturen var veldig stilig. Dette må vi ha i Oslo, altså!

Fra 6 til 10 etasje kan man gå i en spiral oppover gjennom offentlige dokumenter, avisarkiv og faglitteratur, hele tiden med flott utsikt til bygningene rundt biblioteket.

Tredje etasje sett fra tiende etasje. Jeg kunne nesten flyttet til Seattle bare på grunn av biblioteket.

Jeg var innom en vintage-butikk som ble styrt av en veldig kresen katt kalt Vincent. Det var ikke hvem som helst som fikk lov til å få hans oppmerksomhet. En jente som kom inn like etter meg, prøvde å lokke Vincent til seg, men han ignorerte henne glatt og mjauet masse til meg. Da jeg satte meg ned i en sofa, hoppet han opp i fanget mitt og purret som et sagbruk. Katten har god smak ♥

Apropos katt, se hva som skal settes opp i Seattle om en uke (lenge etter at jeg har forlatt byen)? Dette er hva jeg kaller megadårlig timing. Min favorittmusikal, joooo! Åååh…

Nå er det på tide å få på seg klær, pakke kofferten og ta en tur ned til postkontoret for å sende ting og tang og bøker hjem.

[Adjø, Las Vegas. Hallo, Seattle!]

2

Et knippe bilder fra Las Vegas, som vanlig litt etter skjema for jeg er nå i Seattle etter å ha overnattet på buss to netter på rad:

Et kunstnerisk bilde fra motellrommet mitt. Jeg liker linjene og enkelheten i dette. Legg merke til «boksen» inni speilet.

Lørdag var det duket for litt ordentlig sightseeing på Stripen. Jeg tok monorail fra MGM Grand til den andre enden for å stikke innom Stratosphere først. Heisen opp til utsikten ristet så veldig at jeg nesten begynte å angre på at jeg i det hele tatt tenkte på å komme meg opp til topps. Jeg som blir svimmel av å stå på en stol, liksom.

Hvis dere ser nærmere i øverst venstre hjørne på bildet over, kan dere se Luxor-hotellet. Jeg GIKK hele veien fra Stratosphere til Luxor og deretter til motellet. Fem kilometer i stekende sol. Med Converse. Ajaj. Og samme kveld var Sam, en britisk jente jeg traff på bussen til Flagstaff, og jeg på nattklubb og danset. Neste dag hadde jeg vondt i hofteleddene, merkelig nok.

Forestill dere den bomben det hadde blitt om man hoppet i bassenget fra toppen av Stratosphere. Eller, glem det. Svimmel nå.

Det var mulig å gå ut og trekke litt frisk luft. Jeg holdt meg på god avstand fra kanten mens jeg tenkte «Gale mennesker» om disse som tok denne attraksjonen, en vogn som liksom «faller» fremover og rykker opp igjen i siste øyeblikk. Man kan også hoppe ned til bakken iført seler. Gale mennesker.

Hotell med sirkustema. Velkommen til Las Vegas.

Fra første etasje i The Venetian. En eventyrlig hage pyntet med digre blomsterballer.

Fra annen etasje i The Venetian. En mini-Venezia komplett med gondoler og syngende gondolførere. Viva Las Vegas.

Det er faktisk en fyr som fotograferer brudeparet i dette bildet. Han står gjemt bak den skallede fyren på høyre side. Nytt bilde til samlingen «Anne-Line knipser bilde av folk som knipser bilde av ting/folk». Neida.

Etter fem kilometer til fots og en hyggelig samtale med restauranten om de overflødige transaksjonene (de skulle slette disse, og dessuten syntes de jeg var den beste kunden de har hatt på lenge ♥), ramlet jeg endelig inn på motellrommet mitt. Hva passet vel bedre enn å fylle badekaret og putte i en LUSH-badebombe? Mhm. Big Blue. Jeg måtte riktignok vaske badekaret rent for sjøgress etterpå, men ah, så deilig det var å ligge i vannet…

På kvelden gikk jeg altså ut igjen med Sam. Vi fant veien til Krave Lounge, visstnok USAs beste homoklubb. De hadde dansere i undertøy. Sam falt pladask for en meget heit danserinne som var veldig populær blant publikum; jenta endte opp med masse sedler oppi trusa. Høres ut som et bra yrke, spør du meg, å danse på homoklubb.

Søndag ryddet jeg i en fei før jeg sjekket ut, plasserte bagasjen ved resepsjonen og gikk ut for å slå i hjel tiden. Første stopp ble New York New York for å teste ut berg- og dalbanen. Wow. Bare… Wow. Deretter spaserte jeg litt rundt, ble lurt til å ta trikk fra A til B og brukte lengre tid enn om jeg hadde spasert samme strekning, fant veien til Urban Outfitters hvor jeg kjøpte to bøker (D!irty Sign Language og en bok om hvordan man får til forskjellige retrofrisyrer) og fant butikken Bettie Page, hvor de selger herlige 50-tallskjoler som selvfølgelig koster litt mer enn hva jeg bør bruke for øyeblikket. Men jeg gikk ikke tomhendt derfra; med meg hadde jeg en bok med makeup-tips for forskjellige retrostiler. Sikkert nyttig å ha i tilfelle fremtidige danseoppdrag som krever retrohår og -sminke.

Deretter dro jeg innom motellet for å hente bagasjen og praiet en taxi til Greyhound hvor jeg gjorde meg klar for et par netter på veien. Erfaringen fra nattbussen mellom Flagstaff og Las Vegas fikk meg til å kjøpe teppe og pute. De to nettene jeg tilbrakte på buss, ble veldig behagelige i forhold til tidligere. Husk å notere dette, barn, hvis dere skal reise nattetid med buss, er det lurt å ha teppe og pute. Og fiberrike kjeks, grønnsaksjuice, tørket frukt, nøttemiks og banan til å fylle opp magen med hvis du foretrekker å holde deg unna fettglinsende dyrekadaver fra McDonalds.

Nam, nam.

Et eller annet sted i Montana (jeg reiste gjennom Nevada, Idaho, Montana, Idaho igjen og Washington før jeg kom til Seattle) stoppet vi ved en kafé. Servitrisen der var den stereotypiske servitrisen vi kjenner fra film: Eldre kvinne med trange klær, mye sminke, høyt hår og øyevipper på lengde med lillefingeren din. Gurimalla… Og nesten alle mannfolkene manglet intet mindre enn fire–fem tenner i kjeften.

Her i Seattle bor jeg hos Sunny Sue og Kirk, som moren min har kjent i mange år. For flere år siden kom de på besøk til oss, nå er det omsider min tur til å besøke dem. Veldig koselig å se dem igjen, og stedet de bor på ligger veldig landlig til. Jeg tok meg en løpetur etter frokost for å riste av meg overskuddsenergi etter bussturen. Jeg så en kanin! Mye skog og frisk luft ♥ Nå er det middag, hejdå!

[Anne-Line i Wonderland]

7

Etter to dager i Las Vegas kan jeg trygt si at noen ganger føles det som om jeg har falt gjennom et kaninhull og havnet på et småabsurd sted der de fleste er litt… spesielle. Hvor ellers kan man vel se følgende ting i løpet av en halv time:
1) Supermann, Batman, Elvis, mini-Elvis, stormtrooper, et par Transformers.
2) Frihetsstatuen, Empire State Building, Eiffeltårnet, Kheopspyramiden.
3) Hud, mye hud.

Jeg har allerede rukket å gå meg vill inni et par–tre hoteller (som hvert er på størrelse med en middels stor landsby), sett ting jeg aldri i min villeste fantasi kunne forestille meg (Mikke og Minni Mus på flatfylla), og enda har jeg ikke sett en brøkdel av det som finnes her.

Torsdag morgen ankom jeg Las Vegas etter en nokså kjølig natt på bussen (Notat til selv: Kjøp teppe før reisen til Seattle), og heldigvis fikk jeg sjekket inn på motellet med en gang jeg kom dit. Etter en kjapp oppfiffing (les: jeg stod så lenge i dusjen at varmtvannet nesten ble brukt opp) kom jeg meg ut for å titte rundt. Noe av det første jeg oppdaget, var dette:

David Copperfield på nabohotellet! Jeg var kjempefan av ham da jeg var liten, så alt med ham som ble sendt på TV og fikk sjansen til å se ham live i Oslo Spektrum i 1997. Da jeg fant ut at man kan få billett til nedsatt pris på alle showene i byen hos Tix 4 Tonight, kjøpte jeg like godt en billett til Copperfield. Sparkepiker i glitrende kostymer kan jeg se hos Radio City Hall i New York senere.

Fonteneshow utenfor Bellagio Hotel. Høy WOW-faktor.

Det var egentlig ikke så mye nytt i kveldens show; de fleste triksene hadde jeg sett hundrevis av ganger før på TV, og Copperfield er selvfølgelig blitt eldre siden sist, men det er jo likevel litt forskjell på å se barndomshelten din på TV og live. Dessuten var blikket og smilet fortsatt det samme, og jeg lot meg trollbinde av at han forsvant på scenen og dukket opp bortenfor raden jeg satt på. Åh, nostalgia.

En butikk som selger overlevelsesutstyr i tilfelle zombieinvasjon og apokalypse. «Better safe than sorry.»

Fredag var det opp og hopp tidlig på morgenkvisten for å bli plukket opp utenfor motellet og kjørt langt ute på landet for å ri.

Det var en veldig fin ridetur, men frokosten vi fikk, var ikke noe særlig å skryte av.

Da jeg kom tilbake fra rideturen, somlet jeg passe lenge og dusjet av meg stallparfymen før jeg gikk ut for å lete etter LUSH. Jeg gikk meg vill inni to hoteller på rad før jeg fant frem til Mandalay Bay, hvor målet mitt befant seg. Der kjøpte jeg en badebombe og en tinnboks til å ha såpe oppi. Motellrommet mitt har badekar, så lørdag kveld blir det badings!

Etter handlerunden (jeg motsto fristelsen til å kjøpe unyttige småting hos Urban Outfitters. Bonsai-tre, f.eks.) gikk jeg på Rice&Company for å nyte en meget velsmakende middag (bortsett fra det ulidelige lange øyeblikket da jeg kjempet mot tårene fordi jeg dyppet vårrullen min i noe jeg trodde var uskyldig «honeymustard», men som var krydret med MYE wasabi). Det ble en litt kjedelig situasjon etterpå da kortet mitt visstnok ble avvist og jeg måtte løpe til to forskjellige minibank fordi den første avviste meg før jeg fikk betale kontant. Nå viser nettbanken at transaksjon for en mislykket minibankuttak og hele tre forsøk på å betale for måltidet venter på behandling. Forhåpentlig ordner det seg, ellers blir det et dyrt måltid.

New York, New York.