[Smakebit på søndag – Kingdom of Strangers]

«She’s dead,» one of the RC responders replied.
«No one should touch her! Now get out of here.» Abu-Musa pushed the man aside. He wasn’t worried that someone might disrupt the evidence; he was watching out for virtue crimes, a man touching a woman’s body, defeating her honor even in death.

Forestill deg CSI der handlingen tar plass i Saudi-Arabia. Det krimtekniske er stort sett det samme, men kulturen en helt annen. Menn og kvinner kan ikke jobbe sammen, men har egne avdelinger; menn er i overlegen flertall; kvinner blir ignorert hvis de kommer med synspunkter om en drapssak; kvinner må dekke seg til; hvis en mann og en kvinne snakker med hverandre på tomannshånd, blir det ansett som svært umoralsk.

I Kingdom of Strangers av Zoë Ferraris blir nitten kvinnelik funnet i ørkenen utenfor byen Jidda, det «eldste» liket ble drept for ti år siden. Mye tyder på at en seriemorder står bak. Ibrahim blir sittende med ansvaret for etterforskningen, og panikken griper ham når hans elskerinne forsvinner sporløst, for han kan ikke melde henne savnet uten å bli avslørt som ekteskapsbryter, et lovbrudd som fører til dødsstraff i det strengt religiøse landet. Samtidig prøver Katya, en av de få kvinnene ved avdelingen, å komme seg opp og frem i sitt mål om å bli etterforsker til tross for at kvinner i Saudi-Arabia bare såvidt har lov til å ta seg jobb utenfor hjemmet.

Denne romanen er svært spennende og interessant, ikke bare på grunn av gåten med de 19 kvinnene, men også på grunn av kulturen i Saudi-Arabia. For en (nokså sint) feminist som meg kan det være nokså provoserende til tider hvordan kvinner blir sett på som et overseksuelt objekt som er fritt vilt for menn med mindre hun gjemmer seg bak en burka. De har til og med egne kjøpesentre kun for kvinner, og en kvinne har ikke lov til å kjøre selv, så den eneste måten hun kan komme seg fra A til B, er om ektemannen eller en mannlig slektning kjører henne. Kvinnekampen har langt igjen…

Flere litterære smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

PS: Forrige uke skrev jeg en oppsummering av leseåret 2012. Klikk hvis du liker bøker :)