Så var det igjen dags for et blogginnlegg. Mye har skjedd siden sist. Det viktigste var at mormor døde. Det var egentlig ikke overraskende, men samtidig var det likevel plutselig.
Fremover blir det en del rydding i leiligheten hennes. Mange gamle mennesker er veldig flinke til å ta vare på ting, uansett hvor unyttig eller ubrukelig, for «man skal ikke kaste ting, det kan komme til nytte en dag». Mormor var intet unntak. På den ene siden er det kjedelig at det er så mye å rydde og få oversikt over, men på den andre siden viste det seg smått at det er rene skattekammeret for kitsch-elskere hos henne. Bare se på disse lysene!
Forrige gang jeg postet her, var før Døves Kulturdager i Bergen. Det ble en veldig gøy helg, med altfor lite søvn. Danseworkshopen gikk veldig bra, det var veldig gøy å undervise i dans og se folk danse koreografiene mine!
Som vanlig var kulturdagene en kavalkade av venner og bekjente fra barnehagen, skolen og andre tegnspråk-relaterte steder. Fredag kveld var det standup med John Smith, lørdagen bestod workshop, forskjellige oppvisninger, Teater Manus festmeny, middag på Pygmalion med Pernille, Signe, Adam og Leszek, så ute på byen natten lang. Søndagen var veldig slakk, med lunsj/middag på Pastasentralen og avkobling på hotellet hele dagen til jeg skulle reise hjem.
Stort sett har det vært skole, skole og skole dagen lang i det siste. Men innimellom dukker det opp gøyale ting, som å være lysstatist på Operaen! Ok, det er ikke sååå gøy å stå stille på en scene i flere timer om gangen, men jeg liker å være i Operaen. De to neste bildene er fra lysprøvene til Peer Gynt.
Litt av kulissene sett fra innsiden av en kaninmaske.
Jeg fikk med meg generalprøven til Peer Gynt. Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva jeg synes om innholdet. Scenografien, kostymene og iscenesettingen generelt var veldig stilig, og alle sang pent. Men jeg føler at teksten var veldig tilfeldig og ulogisk mye av tiden. I tillegg satt jeg så langt bak i salen under første akt at jeg ikke klarte se hvem som sang når, så hele første akt ble bare ertesuppe for denne nærsynte muldvarpen. Andre akt satt jeg nærmere scenen, og da fikk jeg med meg mer. Spesielt den delen i slakterhuset der doktoren synger om jenta som hadde alt, men likevel ville dø. Den delen syntes jeg var fin.
Som dere ser, gikk jeg omsider lei av de lange lokkene mine. Det var veldig deilig å få klippet av så mye hår!
Ellers har jeg omsider latt meg lokke inn på Instagram: ithildancer, selv om jeg egentlig vurderer digital detox fordi jeg er tytende døtte lei sosiale medier og Fjesbok. Det hadde egentlig passet bra med litt detox, siden laptopen min ble litt most her en dag:
Takk og pris for forsikring og reserve-datamaskin, for jeg har en mappeoppgave å skrive. Jeg får heller kjøre på med digital detox når oppgaven er levert.
Så trist at du har mistet din mormor. Jeg føler med deg, og jeg håper du har gode minner fra tiden dere fikk sammen som du kan ta med deg videre på ferden.
Det med opprydding og ting høres kjent ut. Jeg tror nok ikke alt er sortert helt ferdig siden min bestemor døde for en del år siden, i noen familier går dette «kjekt å ha»-genet i arv.
Takk for kondolasjonen. Sånt er livet, og ja, minnene blir tatt med videre.
Vi har ryddet litt mer siden begravelsen, og finner fortsatt mye rart! Hun har tydeligvis tatt vare på nesten alt hun har fått, uansett om det er klær, sminke, medlemskort eller drosjekvitteringer.