[Vårlig kvitring]

I går så jeg et veldig sikkert vårtegn: Årets første rødruss. Og da jeg gikk til skolen i dag, fikk jeg gleden av å tråkke på nyvaskede fortauer (som faktisk duftet friskt av sitrus!) mens solen sendte deilige, ultrafiolette stråler mot meg. Strålene var så varmende at jeg endte med å ta av meg jakka lenge før jeg kom til skolen, ellers hadde jeg svettet i hjel deodoranten på veien. Jeg hadde på meg en knallblå topp med «kantet» leopardmønster, kjøpt i Sydney, men ikke brukt før idag, så det gjorde ingenting at jeg fikk vist frem den litt ekstra. Jeg tar meg bedre ut i den enn jeg trodde, så den kommer nok til å bli brukt ofte i sommer.

Nå har jeg vært medlem på Twitter i nesten en uke. Det skjer egentlig ikke så mye der, men jeg synes likevel det er litt moro å kvitre i vei om ting bare for å… kvitre. I tillegg har Yoko Ono begynt å følge med på meg, så jeg kvitrer mer enn gjerne for henne. Riktignok følger hun med på godt over tjuefemtusen andre kvitrende sjeler også, men slike detaljer bryr vi oss ikke om. Det er Yoko «Multimedia-kunstner a.k.a Enken etter John Lennon» Ono, og hun sendte meg en direktemelding, og det er selvfølgelig stas. Og jeg får brukt engelsken min litt oftere. Hurra.

God natt.