[Reisebrev fra Key West]

I forbindelse med min tur USA rundt, kommer jeg stort sett til å sofasurfe for å holde boutgifter nede. Med unntak av litt sofasurfing i Australia, hos en jeg kjente fra før, har jeg ingen erfaring med det å skulle bo hos en fullstendig fremmed person. Så langt synes jeg det går veldig flott å sofasurfe hos Lori på Key West. I går var vi rundt omkring i sentrum, og jeg opplevde og så mer i løpet av denne første dagen som sofasurfer enn jeg noen gang har gjort på en uke som vanlig hotellgjest.

Lori er også veldig hjelpsom, hun har kjørt meg rundt slik at jeg kan få ordnet ting og tang, f.eks. skaffe et amerikansk sim-kort, gi meg kart og busstabell, latt meg møte familien hennes, som tok imot meg med åpne armer og gitt meg mer mat enn magesekken egentlig har plass til, og så videre. En veldig hyggelig førstegangsopplevelse som sofasurfer!

Nå følger et knippe bilder og beretninger om min første dag i Conch Republikken!

Etter frokost dro Lori og jeg hjem til moren hennes og fikk eplekake. Lori hadde biologiklasse, så moren hennes tok med meg på kajakktur i nabolaget. Hun og mannen er nemlig så heldige at de har kanal i bakgården! Så utrolig digg, det er bare å hoppe uti eller ta seg en rotur. På kajakkturen så jeg iguanaer og et par eksotiske fugler. Jeg vurderer nå å kjøpe meg et hus i nabolaget den dagen jeg vinner i Lotto.

Jeg fikk også gleden av å hilse på nesten hele Loris familie, inkludert bestemoren og onkelen. Både Eloise og Henry syntes det var veldig gøy å snakke norsk med meg, siden bestemoren opprinnelig er fra Norge.

Awesome bil! Denne så vi på veien til AT&T hvor jeg fikk tak i amerikansk sim-kort. Mobiloperatører i USA er nemlig så teit anlagt at de overhodet ikke kan motta tekstmeldinger fra utenlandske/europeiske numrer. Ettersom jeg skal være i USA såpass lenge og dessuten trenger å ha kontakt med dem jeg skal bo hos, er det mest praktisk.

Det var haner og høner og kyllinger overalt, også i handelsgaten Duval Street.

Flere dyreeiere på Key West har funnet en lettvint måte å tjene til livets opphold på; kle ut kjæledyret og krev penger for fotografering.

Utsikt fra Key Wests høyeste bygning, La Concha Hotel, en seks etasjer høy bygning fra 1920-tallet. Nå kan jeg forøvrig skryte av at jeg har stått på nøyaktig samme flekk som president Harry Truman.
Byen er full av søte trehus, så øynene mine har nok å gjøre med å beundre arkitekturen mens jeg spaserer rundt.

Lori på taket av La Concha.

Se, så tindrende turkis hav! (Ok, det var faktisk ikke så tindrende turkis i virkeligheten, men det ser mer misunnelsesvekkende ut med litt fargejustering, ikke sant?)

Jeg bestilte en medium lemonade. Og fikk dette. I Norge kaller vi denne størrelsen ekstra stor. Jeg brukte et par timer på å drikke opp alt, selv med hjelp av Lori.

Vurderer å kjøpe dette i gave til Nicolai og Linea. Jeg er en kul tante.

Fra en hengekøyebutikk i Duval Street. De elsker firfisler her.

Vi stakk innom sommerfuglkonservatoriet og fotograferte sommerfugler.

Her skulle jeg definitivt hatt full pin up-outfit. Poseringen er det iallfall ingenting å si noe på.

USAs sørligste punkt.

Lori og jeg poserer i beste «turister på tur»-stil.

Denne Mustangen står utenfor huset til Loris foreldre. Det er hva jeg kaller en bil med stil.

Roxie, den skjønne bokseren som Loris foreldre eier.

På kvelden gikk vi til Mallory Square for å se på Sunset Celebration. Hver kveld samles forskjellige utøvere eller selgere seg på plassen og underholder folk eller selger ting. Her så vi en veldig morsom fyr komme seg løs fra en haug lenker og tvangstrøye, og to sjonglerende sjonglører (de kalte seg The Juggling Jugglers. Lenge leve smør på flesk.)

Her er Lori og jeg på Café, en vegetarisk restaurant med mye interessant på menyen. Bakgrunnen i bildet ser kanskje ikke allverdens ut, men det er i ventehjørnet. Resten av restauranten var veldig koselig!

I dag, tirsdag, ble en relativt rolig dag. Jeg våknet med litt sår hals og halvtett nese (jeg har ikke godt av trykket og hermetisk luft ombord i et fly), så Lori og jeg var bare innom AT&T (igjen! Jeg klarte nemlig å låse sim-kortet mitt, og måtte ha hjelp til å finne ut av PUK-koden. Teite meg), spiste lunsj med moren hennes (sju timer senere er jeg fremdeles stappmett), og vært i sangtime på Loris college.