[Bakt egg med vegetarbacon og spinat]

1) Jeg burde fotografere mer.
2) Jeg burde lage ordentlig mat oftere.
3) Jeg burde blogge oftere.

Hvorfor ikke slå tre fluer i en smekk? Lage mat, fotografere maten og blogge om maten! Jeg har alltid vært litt misunnelig på disse matfotograferne som alltid tar så fine, delikate bilder av ymse fristelser. Jeg har fremdeles en lang vei igjen før jeg kan vise frem skikkelig fine skrytebilder av kokekunsten min, men et sted må man begynne og man kommer ikke videre uten øvelse. Første skritt på veien: Bakt egg med vegetarbacon og spinat!

Tilfeldigvis var jeg småsulten og hadde alle ingrediensene i hus da jeg fant oppskriften på denne enkle retten mens jeg trykket i vei på Stumble, en fantastisk random-generator som lar deg stumble over mange interessante nettsider eller fine bilder eller kule videoer som du kanskje ellers aldri ville ha oppdaget.

Du trenger:
– 4 egg
– 1 kopp ferdigstekt vegetarbacon (Eller 3-4 skiver bacon hvis du liker å spise snille og søte dyr som er like intelligente som en tre år gammel menneskeunge.)
– 1 kopp løse spinatblad
– 2 tsk. matfløte
– 2 tsk. smeltet smør (Jeg gadd ikke smelte smøret på forhånd. Det smelter fort nok i ovnen.)
– Salt og pepper
– Timian

Forvarm ovnen til 190 grader.
Bruk en smurt, ildfast skål eller liten form. (Eller bare putt bakepapir oppi hvis du er like lat som meg.)
Ha fløte og smør i bunnen.
Legg i spinat og bacon.
Dryss over timian.
Knekk eggene over.
Smak til med salt og pepper. (Pass på saltet, vegetarbacon har ofte MYE salt fra før. Jeg droppet salt og det smakte helt perfekt.)
Bakes i 15-20 minutter, avhengig om du liker eggene dine løse eller harde.

Min dom:
Dette var veldig godt! Jeg halverte oppskriften ettersom den er beregnet for to personer og kolesterolnivået mitt ikke har godt av fire egg. Jeg pøste på med vegetarbacon, men neste gang kommer jeg til å holde meg til oppskriften, for de andre smakene druknet liksom i den salte baconsmaken. Dette mettet godt og lenge, og passer fint som lunsj eller lett middag.

Bildet? Tja. Det er rom for forbedring, vet dere. Det tok jeg egentlig på sparket da jeg i et uvanlig sterkt øyeblikk (til sultent matvrak å være) kom på at jeg kanskje skulle finne frem kameraet og knipse litt før jeg spiste opp «modellen».