Måned: august 2014

[Hyper, hyper, hyper… Mageplask]

1

I forrige innlegg nevnte jeg at jeg taklet sommervarmen dårlig, mistet mye vekt og var sliten og trøtt mesteparten av tiden. Jeg tenkte at det sikkert bare ville gå over av seg selv, men da jeg var på ballettklasse forrige mandag, var jeg svimmel hele tiden og hadde bare så vidt energi til å holde meg stående. «Jeg mangler sikkert bare et eller annet superviktig vitamin,» tenkte jeg, «best jeg bestiller en legetime for å få sjekket det.»

Torsdag var jeg hos legen, forklarte problemet, og først fikk jeg i svar at jeg må spise mer og helst mat med mye energi. Så tok jeg en blodprøve og regnet med at jeg kanskje kom til å få vite etter et par uker at jeg trenger en vitaminsprøyte eller to.

Dagen etter kom en sms fra legen: «Du har høyt stoffskifte [hypertyreose]. Kom deg til apoteket og hent medisin, og gi oss beskjed om du opplever hjertebank eller uro, så vi kan skrive ut medisin for det også. Du har fått ny time, vi må undersøke dette så vi kan gi deg riktig behandling.»

Jaja, skjoldbruskkjertelen, et organ jeg aldri har skjenket en tanke i løpet av de 29 årene jeg har levd med det, har tydeligvis slått seg vrang og fått kroppen til å jobbe på firdobbel gir. Ikke rart jeg har rast ned i vekt, fått en hvilepuls på over 100 slag i minuttet (det vanlige ligger mellom 60–70 eller under 60 hvis man er godt trent) og har konstant skjelving i kroppen.

Det føles selvfølgelig veldig greit å få vite hvorfor jeg har vært i så elendig form de siste månedene (det var mange «Aha, det forklarer alt!»-øyeblikk da jeg googlet «høyt stoffskifte symptomer»), men samtidig er det litt sånn: «Hva hvis jeg får hjertesvikt? Hva hvis jeg må behandles med radioaktiv jod? Hva hvis jeg får utestående øyne eller struma? Hva hvis det skyldes svulst?» Takk, Google. Jeg foretrekker en vitaminsprøyte i rompa hvilken dag som helst, fremfor dette:

Eller dette:

En annen ting er at jeg helst ikke skal trene. Og jeg som trodde jeg ble ferdig med treningsforbud etter kyssesyken i 2007. Nå har jeg selvfølgelig lyst til å trene til OL i alle gren. Sukk. Enda bra at PPU Dans på Kunsthøgskolen består av mer teori enn dansing.

[På’n igjen]

1

Da jeg skaffet meg internett hjemme, var jeg overbevist om at det ville hjelpe meg med å blogge oftere. Hahaha. Haha. Haaa… Hittil har jeg brukt min abonnement hos Get til å dyrke vår tids nye gud: Netflix. Veldig fin gud å ha når man ligger utslått og kraftløs på sofaen etter å ha jobbet seg halvt i hjel i denne hetebølgen som er alt annet enn en typisk norsk sommer. Jeg er vanligvis den siste som klager på varme, jeg som forguder sommer og hater snø, men denne sommeren fikk meg til å vurdere å ta en ferie i Antarktis. Det var bare prislappen på 94.000 kr som overbeviste meg om å holde utvarmen. (Den turen skal jeg ta når jeg vinner i Lotto.)

Trofaste lesere husker kanskje at jeg skrev at jeg skulle løpe masse? Jeg rakk å delta i Oslo Pride Run (3.3 km på 21 minutter, hurra for meg.) og jeg fikk en medalje. Men så begynte kiloene å renne av meg og energinivået sank til det nesten traff bunnen. Uken etter Jafnadhr klarte jeg ikke gjøre annet enn å ligge på sofaen. Så det sier seg selv at jeg ikke har fått løpt så mye i sommer. Litt kjipt, siden jeg faktisk nesten begynte å like løpingen. Men det får foreløpig ligge, inntil jeg gifter meg med en superflink kokk som kan fete opp meg med god mat.

Jeg rakk å ta et par danseklasser da det var Oslo Dance Seminar, for det går ikke an å gå glipp av muligheten til å danse litt i Operaen! Dette var heldigvis før energinivået sank.

En annen ting jeg også fikk gjennomført, var å koreografere til en kortfilm. Filmen har premiere neste år, og jeg er veldig spent på å se resultatet.

Deler av koreografien inneholdt en del løft. På slutten av innspillingsdagen hadde jeg blåmerker på armene.

Dagen blir alltid litt bedre når man får reise med gammeldags trikk.

Det har blitt mye juice og smoothie i det siste. Faktisk så mye at blenderen min begynte å smelte.

Heldigvis gjaldt garantien fortsatt, så jeg byttet Phillips-kjøkkenstæsjet mot Kenwood-kjøkkenstæsj. Forhåpentlig varer Kenwood lenger enn to år.

Jeg var på Jafnadhr, som alltid. Men i år ble det mer jobbing enn sosialisering, for Teater Jafnahdr hadde hele to forskjellige forestillinger å vise frem i løpet av den lille uken festivalen varer. I tillegg var det sinnssykt varmt. Ikke rart jeg nesten var utbrent da ferien min endelig begynte. Heldigvis var siste forestilling på torsdag, så jeg fikk to fine og ganske avslappende dager ved havet med de andre deltakerne.

En dag da energinivået mitt var ganske bra, tok jeg meg en tur til Frognerseteren og gikk til Sognsvann. Det var så deilig å komme vekk fra den kvelende varmen i Oslogryta og opp til frisk luft.

Jeg fant blåbær, masse blåbær, på gåturen. Tenk at vi betaler masse for kjipe, bleke blåbær i butikken når skogen er full av ordentlige blåbær som er helt gratis.

«Del en Cola med» gjelder ikke hvis det er mitt navn på flasken. Min cola, min!

Ok, ferdig med den «kjappe» oppdateringen. Forhåpentlig blir det ikke så lenge til neste blogginnlegg.